SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 07.03.2012 kl. 12:00 i møterom Borras Alta Helsesenter v/kantina Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Orienteringer: Utredning sykehjemsstruktur Kreftkoordinator Vaktmester Langfjorden Dag og arbeidssenteret Regnskap Januar 2012 Nytt tiltak i bistand (unn.off ) Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/12 12/802 FINNMARKSKOLLEKTIVET I LANGFJORDBOTN VALG AV REPRESENTANTER FRA ALTA KOMMUNE TIL STYRET 18/12 12/1005 VIRKSOMHETSPLAN 2012 - HELSE OG SOSIALSEKTOREN 19/12 12/1071 EVALUERING AV VIKARTJENESTEN 2011 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 30 20/12 12/1055 FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE 21/12 12/1057 KOMMUNALE TILTAK INNEN PSYKISK HELSEARBEID RAPPORTERING FOR 2011 22/12 12/219 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING 2012 23/12 12/850 ÅRSRAPPORT FOR AV SALG OG SKJENKESTEDER 2011 24/12 12/1099 HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT 25/12 12/448 HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Alta, 01.03.2012 Ivan Olsen Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 17/12 FINNMARKSKOLLEKTIVET I LANGFJORDBOTN VALG AV REPRESENTANTER FRA ALTA KOMMUNE TIL STYRET Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: H45 &15 Arkivsaksnr.: 12/802 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Vedtekter for stiftelsen Finnmarkskollektivet Bakgrunn: I hht. vedtektene for Stiftelsen Finnmarkskollektivet har Alta kommune som vertskommune 2 medlemmer i styret. For øvrig vises til vedlagte vedtekter. I henhold til kommunens delegasjonsreglement har hovedutvalget for helse og sosial oppnevnt Alta kommunes styrerepresentanter. Liss Bruer og Johan Arnt Solstad ble valgt som kommunens representanter i styret for Finnmarkskollektivet fra 2008 2011. Kommunalleder for helse og sosial ber hovedutvalget velge 2 medlemmer med varamedlemmer til styret for Finnmarkskollektivet for perioden 2012 2016. Side 3 av 30
Sak 18/12 VIRKSOMHETSPLAN 2012 - HELSE OG SOSIALSEKTOREN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 12/1005 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar helse- og sosialsektorens virksomhetsplan for 2012 til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Helse- og sosialsektorens virksomhetsplan for 2012 Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommuneplanens Samfunnsdel 2004 2015, Alta Vil, har 6 hovedmål definert: Arbeid og entreprenørskap Miljø og bærekraftig utvikling Livskvalitet og velferd Kunnskap og kompetanse Nettverk og naboskap En endringsvillig organisasjon Disse hovedmål danner grunnlaget for fokusområder med konkrete tiltak i Kommuneplanens handlingsdel for økonomiplanperioden. Fokusområdene for perioden 2012 2015 ble vedtatt sammen med Budsjett 2012 i kommunestyret 12.desember 2011. Virksomhetsplan 2012 for Alta kommune ble tatt til orientering i Formannskapet 15.februar 2012. Med utgangspunkt i fokusområdene for perioden 2012 2015 og overordnet virksomhetsplan for Alta kommune, utarbeider helse- og sosialsektoren virksomhetsplan 2012 for sektoren. Side 4 av 30
Sak 18/12 Vurdering: Virksomhetsplan 2012 for helse- og sosialsektoren innlemmes i overordnet virksomhetsplan for Alta kommune. Dokumentet er et viktig styringsverktøy for sektoren, og bidrar til å synliggjøre sektorens prioriterte oppgaver for 2012. Side 5 av 30
Sak 19/12 EVALUERING AV VIKARTJENESTEN 2011 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 416 Arkivsaksnr.: 12/1071 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 19/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar evalueringen av vikartjenesten til orientering. Kommunestyret vedtar å videreføre driften av vikartjenesten på dagens nivå. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Evaluering av vikartjenesten i Alta kommune, februar 2012. Andre saksdok.: K-sak 120/08 Etablering av kommunal vikarpool. K-sak 92/10 - Evaluering av Vikartjenesten Bakgrunn: Kommunestyresak 21/08 (31.03.08) inneholdt i tillegg til budsjett-detaljeringen for 2008 en rekke kutt og utgiftsreduserende tiltak. Vedtakets punkt 12 lyder: Det etableres en vikarpool i helse og sosialsektoren. Saken ble utredet, og en prosjektbeskrivelse med positiv innstilling ble lagt fram for kommunestyret 22.09.08 (sak 120/08). Kommunestyret vedtok å opprette tjenesten og gav en del føringer for omfang, innhold og organisering. Vikartjenesten er organisert som egen virksomhet under omsorgsavdelingen, og er vesentlig rettet mot vikarbehovene i denne avdelingen. Side 6 av 30
Sak 19/12 Hovedformålet med etableringen var reduserte kostnader. Viktige delmål var bedre koordinering av vikarbruken, økt stabilitet, økt kvalitet, bedre arbeidsmiljø, redusert antall små deltidsstillinger, mindre administrasjon i virksomhetene og redusert sykefravær. Vikartjenesten ble etablert i løpet av vinteren/våren 2009, og var i full drift fra 01.09.09. I budsjettvedtaket for 2010 sak 108/09 (14.12.09) ba kommunestyret om at vikartjenesten skulle evalueres før budsjettbehandlinga for 2011. Kommunestyret fattet følgende vedtak i k- sak 92/10: Kommunestyret tar evalueringen av vikartjenesten til orientering. Kommunestyret vedtar å videreføre driften av vikartjenesten på dagens nivå, og ber om en fornyet evaluering høsten 2011. Leder av vikartjenestens anbefalinger for den videre drift av vikartjenesten innarbeides snarest. Kommunestyret ønsker at vikartjenesten skal være en formidlingssentral for ansatte med deltidsstillinger og virksomheter med vikarbehov. Metode Vedlagte evaluering er basert på tilbakemeldinger fra virksomhetsledere, stedsfortredere og annet nøkkelpersonell i helse- og omsorgsavdelinga, og på tilgjengelig statistikk og regnskapsdata. Hovedfunn i evalueringen Innsparingseffekten er vanskelig å måle. Utgiftene til eksternt vikarbyrå er merkbart redusert fra 2009 til 2011, mens overtidsbruken i samme periode har vært noenlunde konstant. Virksomhetene som benytter Vikartjenesten rapporterer om redusert bruk av overtid. Totale utgifter til vikarer i Omsorgsavdelingen har hatt en merkbar reduksjon fra 2010 til 2011 med ca 2,7 millioner kroner. Bruken av Vikartjenesten har variert fra virksomhet til virksomhet bl.a. ut fra ønsket om å prioritere egne ansatte i brøkstillinger for å beholde disse. Dekningsgraden har vært på ca 97 % av tilgjengelig kapasitet. Kapasiteten i tjenesten har kun dekket ca. 54 % av registrert etterspørsel i 2010 og ca 41 % i 2011. Leveringsdyktigheten av det full kapasitet tilsier har kun vært på ca. 75 % i 2010 på grunn av ulike fravær og 63 % i 2011 pga ulike fravær og ubesatte stillinger. Behov for økt sykepleierkapasitet Økt tilgjengelighet til fagkompetanse, kvaliteten i den samla tjenesten er blitt bedre. Stabiliteten i den samla tjenesten er blitt bedre. Reduserer sårbarhet i virksomhetene, særlig i prosjektene. Lederressursen er redusert fra 100 % til 50 % fra høsten 2010. Side 7 av 30
Sak 19/12 Videre foreslås det noen anbefalinger for videre drift. Andelen sykepleiere foreslås økt fra 6 til 9. I tillegg foreslås det at Vikartjenesten overtar all korttidsinnleie i 2 av virksomhetene i Omsorgsavdelingen, der de deltidsansatte tildeles ekstravakter gjennom Vikartjenesten. Hvis man lykkes med dette kan flere virksomheter knyttes ordningen etter hvert. Økonomiske konsekvenser: Dette er redegjort for i rapporten. Samlet vikarforbruk i omsorgsavdelinga viser en liten økning fra 2009 til 2011, men med en merkbar reduksjon fra 2010 til 2011. Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisvekst i perioden. Overtidsbruken er noenlunde konstant, mens bruk av eksternt vikarbyrå er redusert betydelig. I ettertid må man si at det i prosjektet ble lagt for liten vekt på metoder for å måle økonomiske resultat av tjenesten. Eventuelle innsparinger er marginale, og budsjettforutsetningen om reduserte nettoutgifter på 1 mill.kr. er ikke realisert. Prisen på vikartjenesten er justert til noenlunde samme nivå som prisen på eksternt vikarbyrå. Problemet med eksterne vikarbyrå er imidlertid leveringsdyktigheten. Vurdering: I evalueringsrapportens konklusjon anbefales videre drift av Vikartjenesten. Målsetningen om innsparinger er vanskelig å dokumentere. Tjenesten har muligens hatt en viss innsparings- og kostnadsdempende effekt. Hovedargumentet for videre drift er kompetanse og tilgjengelighet, vesentlige faktorer som får økt betydning nå når Samhandlingsreformen er trådt i kraft. Reformen legger opp til at flere oppgaver overføres til kommunene, blant annet ved tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus og at tjenester flyttes nærmere der folk bor. Dette vil kreve økt helsefaglig kompetanse i kommunen, og her vil Vikartjenesten være en viktig bidragsyter for å sikre god kvalitet ved de ulike virksomhetene ved sykefravær, ferier osv. Det anbefales at videre drift av Vikartjenesten vedtas på permanent basis, uten årlige evalueringer om fortsatt drift. Erfaringene fra 2011 viser at årlige evalueringer skaper utrygghet hos de ansatte i Vikartjenesten og hos brukerne av Vikartjenesten, og det har vist seg å være svært utfordrende i rekrutteringssammenheng. Side 8 av 30
Sak 20/12 FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/1055 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar til orientering administrasjonens redegjørelse om forvaltning av tilskudd til feriereiser for Bistandsavdelingens brukere. Søknader må vurderes individuelt etter skjønn grunnet mange ulike problemstillinger og behov. Hovedutvalget vil ved den årlige budsjett detaljeringen avsette midler til feriereiser (ledsagertilskudd og døgngodtgjørelse). SAKSUTREDNING: Andre saksdok.: Saksmappe: Retningslinjer for søknad om økonomisk støtte til ferier og reiser til ulike arrangement, 11.12.1996 HUHS-sak 07/97, 10.02. 1997 og sak 10/97, 10.03. 1997. Tilskudd til ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede HUHS-sak 38/98, 23.06.1998. Tilskudd til ferier og reiser for mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske lidelser HUHS-sak 07/99, 01.02.1999. Evaluering av tilskuddsordning for ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede Bakgrunn: Den som til daglig har behov for praktisk bistand og opplæring i hjemmet og i andre situasjoner, har som regel behov for bistand også på feriereiser. Når noen er med som bistandsytere i forbindelse med ferieopphold, medfører dette utgifter til lønn, reise og opphold. Reise- og oppholdsutgiftene påløper som følge av at tjenestene ikke ytes på ordinært sted. Side 9 av 30
Sak 20/12 Historikk I 1997 vedtok hovedutvalget for helse og sosial retningslinjer for tildeling av tilskudd til ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede. I 1998 ble gruppen som skulle bevilges tilskudd til feriereiser, utvidet til også å gjelde mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske lidelser. Ordningen skulle bakes inn i det ordinære årsbudsjettet. Som grunnlag for å utarbeide disse retningslinjene tok man utgangspunkt i Lov om sosiale tjenester, 1-1: Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap og med andre. Videre ut fra merknader til lov om sosiale tjenester, 4.3.3: Hjelpetilbudet vil måtte avgjøres ut fra de konkrete behov og kommunens økonomiske og personellmessige ressurser (..). Til sist ble retningslinjer fra Kommunenes sentralforbund (KS) av 19.12.95 vedrørende følge av pasient og arbeidstid ved ferieopphold lagt til grunn for retningslinjene. Evaluering I 1999 ble det gjort en evaluering av tilskuddsordningen for ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede. Evalueringen gjaldt for perioden 1997-1998, det vil si for den perioden det var fordelt tilskudd etter de vedtatte retningslinjene: - Tilskudd inntil 4000,- til ferier og reiser innvilges etter individuell søknad. - Tilskuddet gis til dekning av lønnsutgifter til ledsager, evt. til reise- og oppholdsutgifter for ledsager. - I særskilte tilfeller, der bruker har særskilte store bistandsbehov, kan søker innvilges mer enn 4000,-. Reise og ferietilskudd har vært tildelt etter individuelle søknader. Måten tilskuddet ble fordelt på, viste seg å føre til store individuelle forskjeller for brukerne, avhengig av hvor mange timer miljøarbeid den enkelte i utgangspunktet hadde fast. Eksempelvis ville de som bodde i bolig med heldøgns tilbud, ha behov for mindre lønnsmidler enn de som bodde hjemme, fordi de allerede hadde mange timer med miljøarbeid knyttet til seg. For de som bodde hjemme, ville ikke tilskuddet strekke til mange dager med lønn for personalet. Vedtaket i HUHS-sak 07/99 etter evalueringen gikk derfor ut på følgende: Side 10 av 30
Sak 20/12 Tilskudd til ferier og reiser kan søkes av mennesker med psykisk utviklingshemming som er hjemmeboende og av mennesker som er tilknyttet boliger med heldøgnstilbud og som har tilsyn, men ikke eget miljøpersonell. I evalueringen kom det også fram at midlene satt av til dette formålet ikke strakk til. Antall brukere som kunne søke på midler økte, samtidig som praksis med avlønning skapte misnøye hos ledsagerne. Nytt vedtak (HUHS 07/99) etter evalueringen, resulterte i at tilskuddet økte fra 4000,- til 10.000,-, med mulighet for høyere tilskudd der bistandsbehovet var ekstra stort. Ledsagerne skulle også lønnes for faktisk arbeid. Dagens praksis Praksis i Bistandsavdelingen har vært at hver søknad om å dra på ferie med ekstra personalressurser er blitt vurdert individuelt. De senere årene har avdelingen gradvis strammet inn på tilskudd og ekstra personalressurser på reiser, med bakgrunn i kommunens økonomi og fordi dette ikke er en lovhjemlet ytelse. Med bakgrunn i Alta kommunes anstrengte økonomi, ble det i 2011 gjort en ytterligere innstramming i forhold til praksis. Det betydde at brukerne i større grad måtte ta alle kostnadene selv ved en slik reise. Noen brukere betalte da selv personalet for å være ledsagere på reiser. Vurdering: Hovedutvalget har tidligere (1997/1998) vedtatt retningslinjer for tildeling av tilskudd til feriereiser, hvor ferietilskuddet hjemles i Lov om sosial tjenester. Dette er likevel ikke noe som anses som en lovpålagt tjeneste, jmfr juridisk kompetanse og KS (kommunenes sentralforbund). Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester (2012) viderefører gjeldende praksis. I forarbeidene og kommentarene til loven (den gamle), finner en ingenting spesifikt om rettigheter til tilskudd til feriereiser. Stortingsmelding nr. 40 Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer, berører dette temaet, og det er også gitt høringsuttalelser til denne meldingen, blant annet fra NFU (Norsk forening for utviklingshemmede). Der påpekes mangelen på statlige ordninger for å bedre funksjonshemmedes muligheter til å reise på ferie. Det vises også til at det er muligheter for funksjonshemmede å søke ideelle organisasjoner om støtte til reiser, at man kan kreve fradrag på skatten dersom særlige behov eller sykdom/skade og lignende gir økte utgifter ved avvikling av ferie, og at folketrygden har ordninger for forhøyet hjelpestønad for de som har særskilte behov og kostnader. Det kan søkes økonomisk bistand fra NAV dersom en ikke har økonomi til selv å dekke ekstra utgifter ved en ferietur. Når det gjelder ytelser til feriereiser, er dette et område hvor kommunene har svært ulik praksis i og med at dette ikke er en lovhjemlet ytelse. Dette er et område som heller ikke KS (kommunenes sentralforbund) har hatt fokus på med hensyn til å sette klare retningslinjer. Noen kommuner gir ikke ekstra ressurser utover det som allerede ligger i budsjettrammen, mens andre har et budsjett for å kunne bidra (noe) til at utviklingshemmede, som trenger ekstra personale på ferie, også skal kunne reise på ferie. De fleste kommuner har en eller annen ordning, men kommunenes praksis er forskjellig. Noen gir mer enn Alta kommune, noen mindre mens andre har lagt seg på omtrent samme linje. Felles for mange er en innstramning i praksis i løpet av de siste årene. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene lager ordninger slik at psykisk utviklingshemmede får dra på ferie, anslagsvis annen hvert år. Side 11 av 30
Sak 20/12 Bistandsavdelingen erfarer at retningslinjene som tidligere ble vedtatt på slutten av 90-tallet er vanskelig å håndtere i praksis, fordi bevilgningen til tiltaket ligger langt unna de reelle kostnadene. Det har i tillegg utviklet seg en praksis der brukere søker flere ganger i året om tilskudd til ulike reiser. En del ledsagertilskudd er tildelt. I tillegg har beboere i boliger med heldøgns omsorg reist på ferie, da det kun har vært snakk om få ekstra timer i tillegg. Administrasjonen mener at det må legges til rette for at utviklingshemmede/funksjonshemmede har mulighet til å dra på feriereiser. Dette må likevel ses opp mot kostnadene det medfører for kommunen. Derfor vil det i veiledende retningslinjer (se under) ligge inne begrensninger i grunnlaget for å kunne søke på tilskudd til feriereiser. Tilskuddet er ment å bidra til utgiftsdekning på feriereiser. Det er derfor en del typer arrangementer som ikke kommer inn under ordningen, som sommer-/vinterlekene i Svanvik, helsesportsuka i Porsanger, dansegalla i Tromsø, for å nevne noe. Bistandsavdelingen (Kongleveien) arrangerer aktivitetsdager to ganger i året som avdelingens brukerne kan være med på. Dette som erstatning for andre aktivitetsdager som arrangeres andre steder i fylket/landet som brukerne ikke har anledning å reise på. Det er to typer tilskudd til feriereiser det dreier seg om, se under veiledende retningslinjer. Det ene er at kommunen utbetaler et ledsagertilskudd direkte til brukeren mot bilag på utgifter som brukeren har fordi hun/han ikke kan reise alene. Den andre typen tilskudd dreier seg om døgngodtgjørelse som kommunen betaler til ansatte som reiser med beboere på ferie. Oppsummering Veiledende retningslinjer, tilskudd til feriereiser (ledsagertilskudd og døgngodtgjørelse). 1. Ledsagertilskudd: Alta kommune tildeler hvert år inntil 15 ledsagertilskudd på inntil kr. 7.000 til feriereiser for psykisk utviklingshemmede/fysisk funksjonshemmede som ikke kan reise alene. Tilskuddet kan søkes av brukere som har tjenester i Bistandsavdelingen, men som ikke deltar på organiserte turer i avdelingens regi. Tilskudd tildeles etter individuell søknad og vurdering og skal dekke utgifter til ledsager. Dokumentasjon kreves etter avviklet ferie. Ved stor søknad på tilskudd vil man ved tildeling prioritere søkere som ikke søkte eller ikke fikk innvilget tilskudd ved forrige tildeling. 2. Døgngodtgjørelse: Boliger med heldøgns omsorg til utviklingshemmede/funksjonshemmede har anledning til å arrangere ferieturer for beboerne annet hvert år. Kostnadene til lønn tas i hovedsak innenfor budsjettrammen i hver enkelt bolig. Beboerne betaler reise og opphold for personalet. Reisene skal være basert på frivillighet fra de ansatte. Ledsagere på feriereiser lønnes i henhold til Side 12 av 30
Sak 20/12 gjeldende avtaleverk. I forkant gjøres det avtaler om egne turnuser for arbeidstid under oppholdet slik at en unngår overtid. Kommunen betaler døgngodtgjørelse til personalet som reiser med. Boligen som arrangerer ferieturen har anledning til å ta med andre brukere enn de som bor i boligen. Beboerne har også anledning til selv å betale ansatte godtgjøring for å ledsage dem på turer der lønnskostnadene vil gå utover budsjettrammen. Ansatte som leies inn av bruker/pårørende og som tar imot godtgjøring, må innberette dette. Det forutsettes at godtgjøringen kun dekker opp for det mellomlegget som ledsager ikke får betalt for fra kommunen. Når beboer betaler personale, kan kommunen betale den ansatte i første omgang og senere sende refusjon til beboer. Dette vil være ryddigst med hensyn til hvem som er arbeidsgiver under feriereisen, spesielt når både kommunen og beboer er inne og betaler lønn på samme reise. Økonomiske konsekvenser: Tilskuddsordningen finnes i Bistandsavdelingens budsjettramme allerede. Videreføres innenfor en kostnadsramme på 100.000 200.000 kr. Side 13 av 30
Sak 21/12 KOMMUNALE TILTAK INNEN PSYKISK HELSEARBEID RAPPORTERING FOR 2011 Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 12/1057 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 06.03.2012 21/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Rapporteringen for 2011 om kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid tas til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Vedlegg: Kopi av utfylt rapporteringsskjema Andre saksdok.: Saksmapper 08/4069 og 10/27 Helsedirektoratets rundskriv IS-24/2011 Plan for psykisk helsevern i Alta kommune 2007-2010 Bakgrunn: Alta kommune har tidligere år fått følgende tilskudd over opptrappingsplanen for psykisk helse: År Økning Tilskudd 2003 5.018.000 2004 833.000 5.851.000 2005 1.489.000 7.340.000 Side 14 av 30
Sak 21/12 2006 1.713.000 9.053.000 2007 1.693.000 10.745.000 2008 2.171.000 12.916.000 Tidligere år har kommunene rapportert på bruk av opptrappingsmidlene foregående år og planlagt bruk inneværende år. Det ble kun rapportert på tiltak finansiert av de særskilte opptrappingsmidlene. Fra 2008, som var siste året av opptrappingsperioden, har direktoratet lagt om rapporteringsskjema 2 til også å inneholde tiltak finansiert med kommunale midler. Dette for å kunne følge utviklingen i det kommunale psykiske helsearbeidet etter opptrappingsplanens avslutning. Innrapporteringen for 2011 er det tredje året med rapportering etter at opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet. Rapporteringskravene er spesifisert i Helsedirektoratets rundskriv IS-24/2011, som bygger på tidligere skjema brukt i forbindelse med innrapportering av opptrappingsmidlene. Skjemaet for rapporteringsåret 2011 er endret noe sammenliknet med 2010. Det er stilt flere åpne spørsmål, der kommunene i større grad enn tidligere år, gis rom til å beskrive tjenestene i psykisk helsearbeid. Disponering av opptrappingsmidlene Fram til 2004 ble opptrappingsmidlene brukt til å styrke psykiatritjenesten (Psykiatrisk enhet) med tre årsverk. I tillegg ble driften ved Betania Bo- og Dagsenter styrket med til sammen 3,6 mill. kr. Fra 2005 ble opptrappingsmidlene blant annet brukt til å finansiere en saksbehandlerstilling, støttekontakttjenesten ble styrket, likeså dagaktiviteter (Gnisten) og miljøarbeidet i boliger. I 2008 åpnet man et nytt heldøgns miljøterapeutisk botilbud (6 leiligheter) for brukere innenfor psykiatri-/rusomsorgen (fra 2011 en bolig kun for psykiatri). I Barn og unge tjenesten ble opptrappingsmidlene blant annet brukt til å styrke tiltaksbasen i Sandfallveien. Tiltaksbasen gir tilbud til barn og unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Dette er et døgntilbud, men gis også i form av et fritidstilbud på ettermiddag, i stedet for støttekontakt i henhold til en forsvarlighetsvurdering. I tillegg ble opptrappingsmidlene brukt til ungdommens helsestasjon, støttekontakttjenesten ble styrket og tjenesten ble tilført en stilling. Vurdering: Det var en sentral målsetting at minst 20% av opptrappingsmidlene skulle brukes på tiltak rettet mot barn og unge. Alta kommune hadde fram til 2004 kun brukt midlene til tiltak rettet mot voksne. Av den grunn ble tiltak rettet mot barn og unge særlig fokusert i psykiatriplanen 2004-2008. Regnskapet viser følgende utvikling: År Regnskap Andel til barn og unge Side 15 av 30
Sak 21/12 2003 2004 7,9 % 2005 20,7 % 2006 25,2 % 2007 3.154.000 29,2 % 2008 3.763.000 29,1 % Sentralt i tallene innenfor barn og unge ligger utviklingen av tiltaksbasen og ungdommens helsestasjon. Etter 2008: Generelt : Også etter opptrappingsperioden har Alta kommune hatt vekst i tjenestene til psykisk helsearbeid. Dette grunnet økende behov; flere brukere, økt tidlig utskriving fra andrelinje tjenesten, økt antall med kombinasjonsdiagnose psykiatri og rus, blant annet. Kostnadsdekningen til dette har skjedd ved interne økonomiske omprioriteringer og frie midler. Barn og unge: Etter 2008, som var siste året med opptrappingsmidler, har det skjedd en økning på over 60% i antall barn som er tildelt støttekontakt. I 2009 var det 23 barn som fikk denne tjenesten. I 2011 har antallet økt til 38 barn. Barn og unge har i 2011 fått styrket ressursene med en psykologspesialist i 100% stilling og en helsesøster i 50% stilling i videregående skole. Voksne: I tiltak rettet mot voksne har det vært en økning på ca. 5 årsverk etter 2008 grunnet opprettelsen av psykiatribolig. I tillegg gjorde kommunen i 2010 en avtale med Helse Finnmark (godkjent av Formannskapet 18.08.2010) om bruk av to årsverk i forbindelse med utskrivning av to pasienter fra Jansnes. Avtalen er videreført i 2012. Støttekontakttjenesten for voksne har i perioden 2009-2011 økt med i underkant av 20% (2009: 60, 2011: 71). I kommunestyret 12.12.2011 ble det vedtatt å igangsette et prosjekt med målsetting om å styrke psykiatri- og rustjenesten. Det vil derfor komme en utredning om hvordan kommunen skal utvikle de framtidige tjenestene innenfor området psykiatri/rus. Side 16 av 30
Sak 22/12 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING 2012 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 12/219 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Planutvalget 23/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 06.03.2012 27/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø 06.03.2012 22/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14, jfr. 11-4 vedtar planutvalget å legge forslag til revidering av Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, datert 23.02.12, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2024. Datert 23.02.12 2. Temakart: Idrett og grønnstruktur Andre saksdok.: Andre dokumenter i mappe 12/219 Bakgrunn: Det er et krav fra kulturdepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommundelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idrett-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Hele planen revideres hvert 4. år, handlingsdelen rulleres hvert år. En viktig intensjon med planen er å synliggjøre behov for bygging og rehabilitering av idrettog friluftsanlegg og samordne kommunen innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Tidsplan: Oppstart oktober 2011 Vedtak om oppstart i planutvalget 09.11.11. Lag og foreninger ble tilskrevet 02.12.11, med frist til 15. januar 2012 Annonse i Altaposten 08.12.11, kommunens hjemmeside 02.12.11 Første gangs politisk behandling i mars 2012 Offentlig ettersyn i seks uker Sluttbehandling i kommunestyret juni 2012 Side 17 av 30
Sak 22/12 Høring/merknader: Alta idrettsråd er representert i arbeidsgruppen. Alle berørte parter vil bli tilskrevet i utleggingsperioden. Økonomiske konsekvenser: I handlingsprogram for fysisk aktivitet er tiltakene beregnet innenfor eksisterende budsjett og ekstern finansiering. I prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet har vi mange anlegg. 57 ulike anleggsenheter står nå på listen. I 2012 hadde vi totalt 31 spillemiddelsøknader fra Alta. 6 søknader var kommunal. Det at vi har mange lag/foreninger som bygger anlegg er meget positivt for Altasamfunnet, det er bra for folkehelsen og for bolysten. De økonomiske konsekvensene for Alta kommune er at det blir stor søknad til 15 % kommunalt tilskudd. Alta kommune gir 15 % tilskudd til lag/foreninger som bygger idrettsanlegg, inntil kr. 375.000,- pr. anlegg. Det settes av kr. 470.000,- på kultur- og landbrukssektorens budsjett til ordningen. Det er nå ventetid for å få utbetalt midler, minimum over et år. Jo flere anlegg, som det er mulighet til å søke om spillemidler til, jo større søknad på 15 % tilskuddet. Det er ventetid for å få utbetalt spillemidler også, helt opp til 7 år. Dette skaper store vansker for søkerne som får kostnader til mellomfinansiering. Vurdering: Idrettsanleggene er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til: 1. Ferdig 2. Påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Anlegget er forhåndsgodkjent Anlegget er ikke ferdig før sluttregnskapet er godkjent. Hvis et anlegg er tatt i bruk, men sluttregnskapet ikke er godkjent, regnes anlegget som påbegynt. Anleggene må stå på prioritert liste for å kunne søke om forhåndsgodkjenning og dermed starte bygging. Etter hvert som anleggene får forhåndsgodkjenning, søkt om spillemidler, påbegynt eller ferdig vil de bli flyttet opp over i lista. De anleggene som det ikke skjer noe med kan flyttes til langsiktige behov. Side 18 av 30
Sak 23/12 ÅRSRAPPORT FOR AV SALG OG SKJENKESTEDER 2011 Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &58 Arkivsaksnr.: 12/850 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar årsrapporten for salgs- og skjenkebevillinger for 2011 til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Kontrollrapport fra Nordfjeldske Kontroll, datert 24.01.12 Tabell over utførte kontroller for 2011 Bakgrunn: Innledende bemerkninger I henhold til alkoholforskriften 9-7 skal hvert salgs- og skjenkested kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst tre ganger årlig. Bevertningssteder med skjenkebevilling som har fått tillatelse til utvidet skjenketid, skal kontrolleres minst seks ganger pr. år i henhold til lokale forskrifter. Av pkt. 9 i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan følger det at hovedutvalget for helse og sosial er tillagt funksjon som kontrollutvalg og at kontrollordningen skal vektlegges med hyppige kontroller og oppfølging av bevillingshaver. Fra 2011 har vi også kontroll med regelverket for røykeloven. Administrative forhold Alta kommune har ved utgangen av året 2011 20 salgssteder og 27 skjenkesteder. Kontrollvirksomheten har blitt gjennomført med mål å oppfylle kravene til kvalitet og kvantitet som angitt i overnevnte regelverk og kommunens retningslinjer. Det er også kjørt tre ekstra kontroller ved tre store arrangement hvor det er tildelt skjenkebevilling for enkelt anledning, Alta Soul og Bluesfestival, Alta Event og Teltutleie, og ved et motorsykkeltreff. Fra og med 01.01.11 har kontrollen av skjenke- og salgsbevillingene i Alta kommune vært gjennomført av Nordfjeldske Kontroll som en fast ordning. Det er inngått en to års kontrakt som varer fram til 31.12.2012. Side 19 av 30
Sak 23/12 Omsetning av alkohol Etter Forskrift om omsetning av alkohol kap.6 skal alle salg og skjenkesteder sende inn oppgave over omsatt mengde alkoholholdig drikk pr. år. Ut fra dette beregnes bevillingsgebyr til kommunen. Frist for innsending 2011er satt til 01.03.12 Omsetning salg og skjenking av alkohol i liter i løpet av en 5 års periode. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 1 Skjenk. Øl skjenk. Vin skjenk. Bren Salg ØL Gruppe 1 Salg Rusbrus Totalt Sluttavregning 2005 139 796 12 469 8 218 668 961 29 094 858 538 Sluttavregning 2006 140 269 15 026 6 397 679 974 841 666 Sluttavregning 2007 135 520 18 388 6 394 734 919 11 074 906 295 Sluttavregning 2008 131 227 20 356 6 865 746 189 8 985 913 622 Sluttavregning 2009 130 867 18 501 6 129 726 972 9 184 891 653 Sluttavregning 2010 122 400 19 080 5 450 772 452 6 952 926 334 Gruppe 2 Gruppe3 Vinmonopolet 2010 salg 249 964 73707 For å få en liten formening om hvor mye alkohol vi konsumerer i Alta kommunene pr. person kan vi ta utgangspunkt i tall fra 2010 og fordeler dette på antall liter alkohol. Det er i 2010 ca 14500 personer i Alta kommune som er over 15 år. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Alta kommune 61,7 18,55 5,46 Landsgjennomsnitt 66,3 18,35 3,36 Tilreisende, turister og lignende er ikke tatt med i denne beregningen, kun personer bosatt i kommunen. Økonomiske forhold I 2011 ble det regnskapsført en total inntekt på konto for salg og skjenking på kr. 286.000,-. Side 20 av 30
Sak 23/12 Av dette utgjør årsavgift for salg og skjenking for 2010 kr. 248.000-, denne blir innrapportert i januar året etter. Alta kommune har behandlet 92 søknader om ambulerende skjenkebevilling som utgjør kr. 23.000,-. 52 stk har gjennomført Etablererprøven og kunnskapsprøve for salg og skjenking i 2011, som gir inntekt på kr. 15.600,-. Når det gjelder årsavgiften for 2011 har salg og skjenkestedene frist til 01.03.12 å sende inn sluttoppgave. Denne er ferdig beregnet i løpet av mai 2012. Den administrative oppfølgingen av alkohol- og serveringsloven, samt gjennomføring av prøver har økt kraftig de siste årene og utgjør i dag over ½ årsverk. Vi har betalt Nordfjeldske Kontroll kr. 122.758,-, for utførsel av kontrollene i 2011. Status per 31.12.10 Antall kontroller Det ble i 2011 gjennomført totalt 155 kontroller av faste bevillinger. Det ble også utført 3 stk. ekstra kontroller ved Alta Soul og Blues festival, Bunker MC treff og Høstsprell. De faste kontrollene har fordelt seg slik: Salgssteder: Antall salgssteder: 20 (19 2010) Totalt antall kontroller: 79 (58 2010) Skjenkesteder: Antall skjenkesteder: 26 (29-2010) Antall kontroller: 76 (95-2010) Overtredelser Anmerkninger: 52 - (16 stk. -2010) Antall advarsler: 1 Antall stegninger: 0 Anmerkningene gjelder i all hovedsak manglende dokumentasjon i Internkontrollperm og at de ansatte ikke vet hvor den er plassert. I løpet av 2011 er kommet til et nytt salgssted og ingen nye skjenkesteder Side 21 av 30
Sak 23/12 Ansvarlig Vertskap: Alta kommune deltar i programmet Ansvarlig Vertskap. Det er et nasjonalt program for å forebygge overskjenking og skjenking til mindreårige og minske rusrelatert vold i tilknytning til skjenking og salg. Kursene går ut på å bevisstgjøre de som jobber i bransjen om lover og regler samt ansvaret de har ved salg og skjenking av alkohol. Det ble ikke kjørt noen kurs i 2011, men vi tar sikte på å kjøre kurs i løpet av våren 2012 da det er etterspurt fra bransjen. Vurdering: Administrasjonens inntrykk er, på bakgrunn av utførte kontroller, samt tilbakemelding fra kontrollørene at bransjen er på vakt overfor overtredelser og tar regelverket alvorlig. Behovet for kontroller både salg og skjenking er ikke så stort ute i distriktene. Med bakgrunn i dette har administrasjonen overført en del kontroller til i sentral Alta. Side 22 av 30
Sak 24/12 HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT Saksbehandler: Frode Øvrejord Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 12/1099 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 24/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar høringsuttalelse til ny fastelgeforskrift som kommer fram i saksfremmlegget. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Høringsbrev fra Helse og omsorgsdepartementet datert 22.12.11 Andre saksdok.: Bakgrunn: Fastlegeordningen er grunnpilaren i dagens helsevesen. I nasjonale brukerundersøkelser scorer fastlegeordningen høyt på omdømme i befolkningen. Alta kommune mener tross dette at ordningen har et forbedringspotensiale. Tiltak som vil være viktige er utvikling av gode IKTsystemer for aksen pasient fastlege omsorgstjeneste - spesialisttjeneste, reduksjon i listestørrelse og betydelig økning i antall fastleger, etablering av utdanningsstillinger og muligheter for delelister mellom yngre kolleger for å bedre rekrutteringen, krav om spesialisering for å kunne drive egen fastlegevirksomhet, tilrettelegging for fagutvikling og kompetanseheving. Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) la 22.12.11 ut forslag til fastlegeforskrift til høring. Kommunen er bekymret for at det ensidige fokuset på forskriften som virkemiddel for styring og måloppnåelse gjør at den organisatoriske konteksten for fastlegenes arbeid og prioriteringer tapes av synet. Det fokuseres på og stilles krav om bl.a. økt møtevirksomhet med eksterne aktører, brukermedvirkning, oversikt over listepasienter, sykebesøk, forebyggende tiltak og rapportering, samtidig som kravene til tilgjengelighet skjerpes betydelig. Hver for seg høres kravene greie ut, men sett i sammenheng er kravene innbyrdes uforenlige for fastlegene, som fremdeles bare evner å være til stede en plass om gangen. Side 23 av 30
Sak 24/12 Når HOD ikke tar høyde for dette i form av reduksjon i listestørrelser og økt antall fastleger, blir resultatet et redusert tilbud til pasientene og en betydelig svekkelse av dagens godt fungerende fastlegeordning. Summen av de utfordringer som stilles i forskriftsforslaget vil medføre en radikal endring i fastlegevirksomheten i Norge om det vedtas uten vesentlige endringer. Kommunen er redd for at det vil bli vanskelig å rekruttere unge leger til fastlegeyrket, og man risikerer et frafall av dagens fastleger til andre former for legevirksomhet. For leger som velger å fortsette som almennleger er kommunen redd for at det vil være nærliggende å tre ut av fastlegeordningen og gå over til en helprivat virksomhet, et scenario kommunen ser på med stor bekymring. Dette vil medføre at kommunen tappes for legekompetanse til viktige offentlige legeoppgaver, kompetanse som er en basal forutsetning for at samhandlingsreformen skal lykkes. Det vil også ramme legevaktsvirksomheten, som er en meget sentral del av de offentlige kommunale legeoppgaver, og som er blitt enda viktigere for kommunen etter innføring av samhandlingsreformen. Fastlegene i Alta er selvstendig næringsdrivende og alle har i tillegg kommunale bistillinger. Innenfor offentlig regulerte rammer ivaretar de pasientkonsultasjoner, offentlige kommunale legeoppgaver, samt daglegevakt og legevakt. Alta er i en særstilling med en befolkning på ca. 20.000 mennesker, lang avstand til nærmeste sykehus (145 km) og perioder med store klimatiske utfordringer. Drift av sykestue og høy vaktberedskap 24 timer i døgnet medfører stort behov for fastlegers engasjement utenom egen praksis. Avstand til sykehus medfører også at fastlegene må ta og tar i dag et større ansvar for kronisk syke pasienter enn det som er vanlig og nødvendig i sentrale strøk. Derfor er gjennomsnittlig listestørrelse i Alta i dag på omlag 1000. Fastlegene i Alta har tatt stort ansvar for helsetjenestene i en større kommune langt fra sykehus. Utstrakt bruk av fastlege- og primærhelsetjeneste slik den utføres i Alta og mange andre distriktspregede områder av landet, er i stor grad svarene til intensjonene i samhandlingsreformen. Erfaringene fra både Alta og andre distriktskommuner er at legene klarer å betjene lister i størrelsesorden 900-1000 pasienter på 4 kurative dager pr uke. Det er derfor viktig at myndighetene legger til rette for at Samhandlingsreformen kan tas på alvor, og normert pasienttall pr kurative fastlegedag reduseres i tråd med dette. Av hensyn til pasientene, fastlegene og ikke minst kommunene må de økonomiske rammebetingelsene for fastlegeordningen kompenseres tilsvarende. Alta kommune har vist at det går an å gi befolkningen et helsetilbud av høy kvalitet disse utfordringer til tross, pga gode transporttjenester og et kompetent og dedikert fastlegekorps. God dialog mellom fastleger og kommunen er meget viktig for en god og helhetlig allmennlegetjeneste i kommunen. Godt samarbeid mellom allmennlegene og kommunen skjer ved aktiv og gjensidig informasjon via allmennlegeutvalget og lokalt samarbeidsutvalg. I forbindelse med samhandlingsreformen har myndighetene gjentatte ganger pekt på helsetjenesten i Alta som et eksempel til etterfølgelse. Alta kommune mener at forskriften som nå er foreslått kan medføre en alvorlig svekkelse av helsetjenesten, inkludert den akuttmedisinske beredskapen, og det vil vanskeliggjøre gjennomføringen av samhandlingsreformen, i vår kommune. Side 24 av 30
Sak 24/12 Konklusjon; Alta kommune ber om at kritikken mot forskriftsforslaget tas til følge og at Helse og Omsorgsdepartementet går i dialog med Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen om hva som er hensiktmessig å regulere i ny forskrift, og hva som hører hjemme i et nytt avtaleverk. Kommunen ber at forskriftsforslaget endres med tanke på å gi et bedret tilbud til pasientene og bedre tilrettelegging av fastlegenes arbeidshverdag samtidig som det ivaretar og gir kommunene de nødvendige styringsredskaper. Side 25 av 30
Sak 25/12 HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Kristin Tørum Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 12/448 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 28/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø 06.03.2012 29/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 06.03.2012 25/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2012 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar høringsuttalelse til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) som fremkommer i vurderingsdelen av saksfremlegget SAKSUTREDNING: Vedlegg: Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 21.12.11 Høringsnotat forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 21.12.11 sendt ut forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) på høring. Folkehelseforskriften er en oppfølging av folkehelseloven som ble igangsatt 1. januar 2012, og som ble fremmet for Stortinget som en del av samhandlingsreformen. Informasjon om folkehelseloven I folkehelseloven er kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid samlet i en lov. Det er nytt at det er kommunen som har ansvar for folkehelse, og ikke kommunens helsetjeneste som i tidligere kommunehelsetjenestelov. I folkehelseloven er det fokus på helse i alt vi gjør, det legges opp til tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid. Folkehelseloven har til formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet Side 26 av 30
Sak 25/12 på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelseloven stiller følgende krav til kommunene: 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6. Mål og planlegging 7. Folkehelsetiltak 8-19. Miljørettet helsevern 26. Samarbeid mellom kommuner 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse 28. Beredskap 30. Internkontroll Kommunens oppgave med å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er i folkehelseloven regulert i 5. Kravet gjengis her: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. Informasjon om forslag til folkehelseforskrift Forslag til folkehelseforskrift inneholder følgende krav: 1. Formål 2. Virkeområde 3. Kommunens arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4. Fylkeskommunenes arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 5. Opplysninger fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt 6. Informasjon til befolkningen 7. Ikrafttredelse I forskriften fremkommer det følgende krav til kommunene: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å ivareta sitt ansvar etter folkehelseloven 4, 6, 7, 9 og 28 Side 27 av 30
Sak 25/12 Oversikten skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, oppvekst og levekår som for eksempel økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Kommunens oversikt skal både gi grunnlag for det løpende og for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Det løpende oversiktsarbeidet skal dokumenteres på hensiktsmessig måte. Som en del av det langsiktige oversiktsarbeidet skal kommunen hvert fjerde år utarbeide et dokument. Dokumentet skal gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk skal vurdere om det er spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkningen. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1. Dokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med dokumentet Kommunens oversiktsdokument og folkehelseprofiler fra Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være allment tilgjengelig slik at frivillig sektor og befolkningen får kunnskap som grunnlag for å påvirke beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Vurdering: Det vises til mottatt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 21.12.11. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften): Det anses som positivt at det er initiert en egen lov om folkehelse og en folkehelseforskrift som skal bidra til å beskrive kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer I høringsbrevet gis det informasjon om at folkehelseforskriften er en konkretisering av folkehelselovens 5. I folkehelseforskriften står det i 3 kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å ivareta sitt ansvar etter folkehelseloven 4, 6, 7, 9 og 28. Vi mener at det også må henvises til folkehelselovens 5 i folkehelseforskriften. Folkehelseloven 5 stiller krav om at kommunens oversikt skal blant annet baseres på følgende: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og Side 28 av 30
Sak 25/12 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på Vi savner en konkretisering av de tre ulike områdene, og en mer tydelig føring for hva kommunens oversikt skal inneholde. Folkehelseforskriftens 3 inneholder per nå krav om oversikten skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, oppvekst og levekår som for eksempel økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. I merknadene til folkehelselovens 5 står det en mer konkretisering av de ulike kravene, mens folkehelseforskriften ikke inneholder noe særlig konkretisering. For kommunene vil det være viktig at man er mest mulig konkret i en forskriftstekst, vi anbefaler derfor at dette tydeliggjøres i mye større grad enn per nå. Den informasjonen som fremkommer av merknader til folkehelseloven 5 samt den oversikten som ligger i høringsdokumentet (kap 6) kan med fordel benyttes. Det må i tillegg stilles mer konkrete krav til positive og negative påvirkningsfaktorer jfr. folkehelseforskriftens 2. I forskriftens 3 står det at det løpende oversiktsarbeidet skal dokumenteres på hensiktsmessig måte. I høringsnotatet beskrives det løpende oversiktarbeidet som alt fra beredskapsmessige forhold til løpende vurdering om det skjer endringer i lokalsamfunn og helsetilstand hos befolkningen. Det vises videre til eksempler som o nedleggelse av en lokal hjørnesteinsbedrift som vil skape ringvirkninger for lokalsamfunnet som kommunen må håndtere når det skjer, og slike virkninger kan få konsekvenser for lokale folkehelseutfordringer o forsvarlig ivaretakelse av kommunens oppgave med å føre tilsyn på miljørettet helsevernområdet o vurdering av om de årlige folkehelseprofilene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt gir grunnlag for endring av de faglige vurderinger i dokumentet som utarbeides hvert fjerde år. For å sikre at kommunene ivaretar det løpende oversiktsarbeidet mener vi det må stilles krav om minimumsdokumentasjon. Eksempel her kan være virksomhetsregister for kommunenes tilsyn innen miljørettet helsevern. I høringsdokumentet gis det informasjon om at forslaget til forskrift ikke gir nye eller utvidede krav til kommunen som medfører økonomiske eller administrative konsekvenser. Vi vil gi våre kommentarer til dette: o Både folkehelseloven og folkehelseforskriften legger opp til et bredt tverrfaglig samarbeid i kommunen. Dette anser vi som et viktig utgangspunkt for arbeidet med folkehelseutfordringer i kommunen. Selv om det nye lovverket ikke gir utvidede krav til kommunene, så vil det ta tid å finne løsninger for hvordan man skal jobbe lokalt med både kartlegging av folkehelseutfordringer, analyse og fastsettelse av folkehelsetiltak. I den sammenheng trenger kommunene hjelp til Side 29 av 30
Sak 25/12 hvordan man best kan løse dette. Det er behov for både veiledning og kompetanseheving på dette området. o Dersom folkehelseforskriften skal få den tyngde som er ønskelig fra departementet, mener vi at det må være fokus både på markedsføring av de nye kravene, samt at det øremerkes økonomiske midler til kommunens oppfølging av folkehelseloven og folkehelseforskriften. Side 30 av 30