Planprogram Kommuneplan 2019 2030 Rådmannens forslag til planprogram 09.01.2017
1. Innledning Som det framgår av planstrategien (vedtatt 26.9.2016) skal både samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen rulleres i kommunestyreperioden. Dette planprogrammet er felles for både samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet er en plan for planarbeidet. Planprogrammet skal etter plan- og bygningsloven 4-1 gjøre rede for formål, rammer og premisser i planarbeidet, samt vise til behovet for utredninger og til planarbeidets framdrift, medvirkning og organisering. Det som allerede er omtalt i planstrategien blir ikke gjentatt her, men det vil vises til planstrategien der det er mer utfyllende omtale av relevante problemstillinger. 2. Formål, rammer og premisser for kommuneplanarbeidet 2.1. Formålet med planarbeidet Formålet med kommuneplanen er å være et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på kort og lang sikt som kan gi rammer for kommunens planlegging og utvikling framover, og gi retning for utvikling både for arealbruk og samfunnsutvikling, samt for kommunen som tjenesteyter. Formålet med planarbeidet er å revidere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel sett opp mot de utfordringer som er utpekt i planstrategien. Det er kommet nye statlige planretningslinjer siden forrige rullering, og det er vedtatt en regional plan for areal- og transport som legger rammer for kommunenes kommuneplaner. Det er nye klimamål som skal oppfylles, og vi har en sterk befolkningsvekst og næringsutvikling i kommunen som fordrer revidering av kommuneplanen. Videre vil klimatilpasninger, folkehelse, integrering og eldrebølge være viktige temaer. 2.2. Rammer og premisser Planstrategien peker på hva som er behovet for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Premissene for planarbeidet legges gjennom de overordnede styringsdokumenter som er beskrevet under planstrategien, og de temaområder som er løftet fram som de viktigste utfordringen der. Utviklingen i Vestby har vært stor de senere årene, og forventes å være stor i årene framover. Det er utbygd både boligområder og næringsarealer, og vi står foran en storstilt utbygging av sentrum som i regional plan for areal og transport er utpekt som en lokal by langs jernbanen i Osloregionen. I tillegg til en formidabel befolkningsvekst, har vi også hatt en enda større vekst i arbeidsplassdekningen, og næringsutvikling skal fortsatt være et fokusområde for Vestby kommune, både i forbindelse med sentrumsutviklingen og i tilknytning til Vestby næringspark øst, Dehli skog og Verpet. 2.2.1. Befolkningsutvikling Fra 1987 til 1994 hadde Vestby kommunen en stabil gjennomsnittlig vekst på under 1 % gjennom perioden. Fra 1995 til 1999 økte befolkningsveksten til ca. 2,6 % for perioden. Fra og med år 2000 har det derimot vært en sterk befolkningsvekst på 38 % fram til i dag, fra 11 815 innbyggere ved inngangen til 2000 til 16 732 innbyggere ved inngangen til 2016, hvor den årlige veksten har variert mellom 1,9 % til 3 %. Veksten i 2015 var på 2,6 %. For de tre første kvartalene i 2016 har befolkningsveksten vært på 1,89 %, 316 personer. Med det ligger vi an til en samlet vekst i 2016 på rundt 2,5 % dersom veksten blir den samme i fjerde kvartal. Prognosen viser imidlertid en forventet vekst på 2 % i 2016. 2
Kommunens befolkningsframskrivinger er for første gang laget for en periode på 30 år, mot tidligere 12 år. Usikkerheten vil være svært stor så langt fram, og tallene må leses med denne usikkerheten i mente, men behovet for planlegging av sosial infrastruktur tidlig nok, særlig med tanke på eldrebølgen som vi står foran, har vært utslagsgivende. Veksten vil være så stor at man må være tidlig nok ute til å få gjennomført både planprosesser og byggeprosesser for å ha det nødvendige tilbudet på plass når behovet er der. Det samme gjelder tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft særlig innen eldreomsorgen. Framskrivingene viser at befolkningen i Vestby forventes å økte fra dagens 16 732 innbyggere ved inngangen til 2016 til nesten 25 000 ved inngangen til 2046, det vil si en økning på godt over 8 000 innbyggere, og en prosentvis økning på nesten 49 % i perioden. Størstedelen av veksten vil komme i forbindelse med utbyggingen av Vestby sentrum, og det er derfor viktig at framtidig arealbehov vurderes ut fra hvor behovet er i forbindelse med kommuneplanrulleringen. Dette er også i tråd med den regionale planen som peker ut Vestby sentrum som prioritert vekstområde, og utviklingen av et kompakt og levende sentrum med minst mulig transportbehov med personbil vil være avgjørende for å lykkes. Sett opp mot at en bedring i frekvensen på togtilbudet ikke vil komme før både Follotunellen og stasjonsutbyggingen i Ski og Moss er ferdig, i tillegg til dobbeltsporutbyggingen i Moss og Rygge, med en forventet byggetid fram til 2021 for Follotunellen og Ski, og 2024 i Moss/Rygge, vil det ikke være kapasitet til at så mange flere kan pendle med tog nordover fra Vestby før den tid, med mindre det kompenseres med et forbedret busstilbud. Det er viktig at Vestby fortsetter å legge til rette for arbeidsplassvekst, og legge til rette for både det eksisterende næringslivet og for nyetableringer i kommunen. Det må være et mål å sørge for at vi også kan tilby et bredt spekter av arbeidsplasser her i regionen, det vil ikke være bærekraftig at store deler av arbeidsstyrken på Østlandet skal måtte pendle til Oslo for å få relevant arbeid. Vi trenger dessuten betydelig arbeidskraft for å løse de oppgavene som vi står foran i kommunen og i regionen, både innenfor offentlig og privat sektor. 2.2.2. Kommuneplanens samfunnsdel På bakgrunn av den nye regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, samt den store befolkningsveksten, satsing på næringsliv og det grønne skiftet, vil det være behov for en gjennomgang av kommuneplanens samfunnsdel. Kommunereformen medfører antagelig at kommunen må forholde seg til endringer i interkommunalt samarbeid og interkommunale selskaper, og det må vurderes hvilken betydning det kan få for de tjenestene Vestby leverer til sine innbyggere gjennom slike selskaper og gjennom interkommunalt samarbeid. Målet må være å opprettholde et godt og hensiktsmessig samarbeid med våre nabokommuner uavhengig av størrelsen på våre nabokommuner og hvordan kommunegrensene ser ut i årene framover. Framtidige kommunale tjenestetilbud bør legges i sentrum, og man må derfor se på nye måter å løse arealbehov på i den forbindelse. Større tetthet krever samlokalisering og flerbruk. Folkehelse og barn og unges oppvekstsvilkår er også tverrfaglige temaer som må ivaretas av alle resultatområder innenfor sine ansvarsområder i tillegg til at man må samarbeide på tvers av ansvarsområdene der det er nødvendig. Det vil gi merverdi i form av kompetanseheving og muligheter for nye løsninger. Befolkningsveksten, og ikke minst den særlig store økningen av de eldste eldre, vil kreve en gjennomgang av både mål og strategier innenfor alle de ulike resultatområdene sett opp mot prognosene for forventet befolkningsvekst. 3
Strategien om at 80 % av veksten skal skje i sentrum av Vestby som prioritert vekstområde, og 20 % i eksisterende tettsteder med god kollektivdekning, videreføres og forsterkes. Eneste unntaket fra denne strategien er lokalisering av lager-, logistikk- og større næringsvirksomheter som i all hovedsak lokaliseres til Vestby Næringspark Øst. Dette er næringsvirksomhet som ikke hører hjemme i sentrum, og som ikke er publikumsrettet. Dette næringsområdet har en regional funksjon og bør videreutvikles som en klynge. 2.2.3. Kommuneplanens arealdel Nå som kommuneplanbestemmelsene har fått lov til å virke en tid, er det behov for å se på om det er justeringer av bestemmelsene som bør gjøres for at bestemmelsene skal bli mest mulig tydelig og forståelig. Det vil også være behov for å se på om det skal legges inn bestemmelse om innhold i utbyggingsavtaler, for eksempel kommunal forkjøpsrett for en andel av boliger i nye prosjekt i sentrum. I tillegg er det grunn til å se på plankartet på nytt. På bakgrunn av den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus og gjeldende kommuneplan, er vi fortsatt et stykke fra å oppnå målsetningen om 80/20-fordeling av nybygging. Videre er det behov for å vurdere langsiktig grønn grense mot bebyggelsen, og derigjennom langsiktig utbyggingsgrense for tettstedutvikling i kommunen. Arealer til offentlig infrastruktur må utredes og avsettes for å møte befolkningsveksten. Arealer til ny brannstasjon og eventuelt utvidelse av arealet til Søndre Follo Renseanlegg må også vurderes. Etter en periode med liten ny aktivitet på grunn av finanskrisen har aktiviteten tatt seg opp, og salget av næringstomter har økt betydelig. Det er derfor behov for å se på en utvidelse av næringsparken i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Utvidelsen bør antagelig skje østover, men utredningene bør avklare hvor det er mest egnet å utvide. Det bør utredes nye arealer også andre steder i Vestby nord, fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende næringsområder der. Videre er det behov for å avklare deponiområder, på bakgrunn av regional plan for masseforvaltning som blir vedtatt tidlig i perioden. Det bør også vurderes om det er elementer fra nylig vedtatte kommunedelplaner som bør innarbeides i kommuneplanen. Det vil blant annet være behov for å ta inn bestemmelser om kulturminner fra kommunedelplan for kulturminner. 3. Planprosess og medvirkning Rådmannens ledergruppe har blitt involvert og fått anledning til å komme med sine innspill i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet, og vil bli involvert igjen underveis i prosessen med utarbeidelse av planforslaget. Varsel om planoppstart av kommuneplanarbeidet skjer samtidig med at forslag til planprogram legges ut på høring. Varsel om oppstart og planprogram til formannskapet 23.01.2017 og legges ut på høring med høringsfrist på minst 6 uker, jf. Plan- og bygningsloven 11-13. Høringsfristen settes til 10.3.2017, som vil gi en høringsfrist på 6 uker. 4
Høringsforslaget vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside og Facebookside, og annonseres i minst en lokalavis. Høringsforslaget vil også være tilgjengelig i papirutgave for gjennomlesing på rådhuset i kommunens servicekontor. Høringsforslaget vil i tillegg bli sendt digitalt til regionale og statlige myndigheter og særskilt berørte interessegrupper. I høringsperioden gjennomføres følgende medvirkningsmøter: Åpent møte, Regionalt planforum, Arbeidsmiljøutvalget, Barn- og unges kommunestyre, Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Plan- og miljøutvalget, Skole-, oppvekst- og kulturutvalget, Helse- og omsorgsutvalget og Havnestyret. Innspillene gjennomgås og vurderes, og planprogrammet skal deretter opp til politisk behandling i formannskapet og kommunestyret for å fastsettes i løpet av mai 2017, og senest innen 10 uker etter høringsfristen. Konsekvensutredninger og utarbeidelse av planforslag vil skje fra juni 2017 til februar 2018. 1.gangs behandling av planforslag vil skje i mars 2018. Planforslaget sendes deretter ut på høring og til offentlig ettersyn, med høringsfrist for innspill 22.5.2018. I høringsperioden gjennomføres følgende medvirkningsmøter: Åpent møte, Regionalt planforum, Arbeidsmiljøutvalget, Barn- og unges kommunestyre, Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Plan- og miljøutvalget, Skole-, oppvekst- og kulturutvalget, Helse- og omsorgsutvalget og Havnestyret. Innkomne innspill gjennomgås og innarbeides, og bearbeidet planforslag vil deretter lagt fram for 2.gangsbehandling i formannskapet i februar 2019 og forventet endelig vedtak i kommunestyret vil da bli i mars 2019. Eventuell mekling vil kunne påvirke framdriften av sluttbehandlingen, men det bør være lagt inn tilstrekkelig tid til at mekling kan skje uten nevneverdig forsinkelse i sluttbehandlingen. 5
Skjematisk oversikt over planprosess og medvirkning: 2016 2017 2018 2019 Utarbeidelse av planprogram oktober desember 2016 o Medvirkning: Rådmannens ledergruppe 1.gangs behandling planprogram formannskapet 23.1.2017 Varsel om oppstart og høring og offentlig ettersyn av planprogram, frist for innspill 10.3.2017. o Medvirkningsmøter: Regionalt planforum, åpent møte, AMU, BUK, eldrerådet, RFF, PLM, HOM, SOK, havnestyret Innarbeiding av innspill. 2.gangs behandling formannskapet og fastsetting av planprogram kommunestyret mai 2017 Utredninger og utarbeidelse av planforslag juni 2017 februar 2018 1.gangs behandling planforslag formannskapet primo mars 2018 Høring og offentlig ettersyn av planforslag mars - mai, frist for innspill 22.5.2018 o Medvirkningsmøter: Regionalt planforum, åpent møte, AMU, BUK, eldrerådet, RFF, PLM, HOM, SOK, havnestyret Vurdering av innspill og bearbeidelse av planforslag juni 2018 januar 2019 2.gangs behandling planforslag formannskapet februar 2019. Eventuell mekling. Vedtak kommuneplan i kommunestyret mars 2019. 6
4. Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger 4.1. Som klimatilpasningstiltak er det behov for å vurdere om det skal innføres byggegrense over havet langs sjø og vassdrag vurdert opp mot økt risiko som følge av havnivåstigning, flom, skred og ekstremvær. 4.2. Dersom Søndre Follo Renseanlegg utvides til 150 000 PE eller større, vil det kreve konsekvensutredning. Dersom utvidelsen ikke medfører at anlegget blir så stort, men at utvidelsen vil kreve arealer som i dag ligger som LNF i kommuneplanen, må dette konsekvensutredes. 4.3. Arealer til barnehager og en barneskole i Vestby sentrum/vestby nord må utredes. 4.4. Ikke regulerte og ikke utbygde boligområder avsatt i kommuneplanen som ikke er plassert i samsvar med regional plan for areal og transport må vurderes tatt ut. Konsekvenser for miljø og samfunn må utredes. 4.5. Vurdering av en langsiktig grønn grense krever utredning av konsekvenser for miljø og samfunn. 4.6. Konsekvenser for miljø og samfunn som følge av eventuell flytting av deler av småbåthavna i Son må utredes. 4.7. Areal for ny brannstasjon må utredes. Movar utarbeider konseptplan for nye brannstasjoner i regionen. 4.8. Utvidelse av næringsarealet for Vestby Næringspark Øst må utredes. Nye næringsarealer i Vestby nord, fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende næringsområder, utredes i tillegg. 4.9. Private arealinnspill som må konsekvensutredes: 4.9.1. Næringsareal på Sletta, gnr 136 bnr 1 og gnr 136 bnr 2 (også konsekvensutredet ved forrige rullering) 4.9.2. Arealer på Solåsen ønskes spilt inn endring til endret formål. Området ble også spilt inn under høring av planforslaget ved forrige rullering av kommuneplanen, men var ikke konsekvensutredet og var ikke med i planforslaget som var ute på høring. 7