Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Like dokumenter
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Relasjonsorientert klasseledelse

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Vurdering i musikkfaget

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

for at elevene skal lære

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Mal for vurderingsbidrag

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

VLS Plan for VLS/VFL

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Individvurdering i skolen

Mal for vurderingsbidrag

Handlingsplan for grunnskolen

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

Skoleåret 2015/2016 1

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

v/ Line Tyrdal

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

v/ Line Tyrdal

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

Mal for vurderingsbidrag

Satsingen Vurdering for læring

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Skoleåret 2017/2018 1

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vestfoldstandard vurdering

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Planlegge for læring

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

God læring for alle!

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Ny giv v/ Line Tyrdal

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Prosjekt til fordyping

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Vurdering for læring - en praksisreise

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Skoleåret 2016/2017 1

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1

Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging av et undervisningsforløp Fra kompetansemål til delmål Å formulere delmål Fra delmål til kjennetegn Å formulere kjennetegn Gjennomføring av et undervisningsforløp Eleven bruker kjennetegnene Lærer bruker kjennetegnene Avslutning av et undervisningsforløp Vurdering Tilbakemelding Dokumentasjon 2

Planlegging Eksempel: Velge et tema Knytte temaet opp mot et eller flere kompetansemål Analysere kompetansemålet/målene og bryter dem ned til delmål Finne ut hvordan delmålene skal vurderes Formulere kjennetegn for måloppnåelse Bestemme læringsaktiviteter 3

Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. 4

Fra delmål til kjennetegn Språket Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk 5

Fra delmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter. 6

Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst 7

Å gjennomføre et undervisningsforløp Bruk av kjennetegnene til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering 8

Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet Kjennetegnene hjelper elevene til å forstå hva de skal lære arbeide mot målet justere mål underveis se hva de kan gjøre for å lære mer vurdere eget arbeid underveis 9

Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å finne ut om elevene henger med gi spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med veilede dem i det videre arbeidet. stille spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding som har størst påvirkning på elevenes læring. (William 2008) 10

Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis: Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? Har du klart for deg hva du skal lære kan du si noe om det? Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette hva da? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet? 11

Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon (forts.) Forslag til spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis, forts: Hvor er du i læringsprosessen nå? Hva er neste trinn i prosessen? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå læringsmålet? 12

Å avslutte et undervisningsforløp Tilbakemeldinger (forts.) Når vi gir tilbakemeldinger, benytter vi et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan, eleven mestrer, eleven behersker 13

Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon 14

Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen 15

Alt dreier seg om elevenes læring (forts.) Når vi benytter kjennetegn og lykkes med å gi gode spesifikke tilbakemeldinger, har vi også tilrettelagt for en tilpasset opplæring som fremmer læring. 16

Alt dreier seg om elevenes læring (forts.) Den viktigste holdning som kan skapes, er ønsket om å fortsette å lære. Dewey 17

Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis 18