Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Like dokumenter
Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

- hva har vi lært så langt?

Sats på VITENSENTRENE

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

5E-modellen og utforskende undervisning

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Den naturlige skolesekken

Forskning om digitalisering - en innledning

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen Sigurd Nielsen Ringve Museum

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Starter med forsøk: Egg i flaske

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Studentpraksis i den tredje verden

Skole og museum bør samarbeide bedre

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

UB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Slipp kunnskapen løs!

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

Spørreskjema til elever med 2BI

Budding Science and Literacy

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Vær sett med barns øyne

Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland

MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

De regionale vitensentrene

Rapport og evaluering

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Spørsmålsbank for emneevaluering

super:bit Arendal, mai 2019

VilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Klasserommet utenfor. Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Forord av Anne Davies

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN ( )

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier Vitensenterprogrammet

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Språk og skriveferdigheter

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

QUT Digital Repository:

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014

Slipp kunnskapen løs!

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener

dyktige realister og teknologer.

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Transkript:

Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Vi mener at: Vitensentres betydningen er STOR tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell sammenheng gir ikke svaret med engang, men lar publikum erfare det engasjerer og involverer publikum er tilgjengelig både i skole og fritid (foreldre betyr mye for barn og unges valg og læring) fokuserer på lek Lek er kongeveien til læring F. Frøbel, 1826

Er meninger = funn? Argumentene om vitensentre og rekruttering om vitensentre og formidling Innfrir vitensentrene?

Rekruttering - utfordring Unge velger bort naturfagene De tror på vitenskapen Er interessert i vitenskap MEN det er ikke noe for dem som yrke Sjøberg og Schreiner (2008): Young people, science and Technology. Attitudes, values, interests and possible recruitment. Selected results from recent research

Meninger om rekrutteringsproblematikken Ross, Lakin and Callaghan (2004): Teaching secondary science.

Vitensentre viktige for skolen Behov for ny læreplan i naturfag: mer fokus på prosessene rundt vitenskapen hvordan forskere arbeider og hvordan kunnskap blir til. Naturfagundervisningen må bli mer autentisk Bruk av arena utenfor skolen koble skolekunnskap og virkelig liv mer autentiske erfaringer = K06? KONKLUSJON: Vitensentre har en sentral rolle å spille Braund, M og Reiss, M (2006): Towards a more Authentic Science Curriculum: The contribution of out-of-school learning. International. Journal of Science Education, V28, N12, 1373-1388

Vitensentre - viktig læringsteoretisk Fakta og erfaring lagres ulike steder i hjernen Skolen gir oss fakta og teorier løsrevet fra sammenheng eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Det er den erfaringsbaserte kunnskapen vi bruker til daglig Den erfaringsbaserte kunnskapen er ofte styrt av følelser og motivasjon Utfordring til skolen er å koble eksplisitt og implisitt erfaring KONKLUSJON: Vitensentre setter naturvitenskapelige tema i sammenheng Bjørklund, 2008: Från novis till Expert... Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet

Jærmuseet: implisitt kunnskap

Funn viser at: Læring skjer på vitensenter Generelle funn: Helt klart et læringspotensialet Det kan være forskjell på type lek og utbytte Barn i 3-7 års alderen oppnådde høyere kognitive nivå når utstillingene inviterer til utforskning sammenlignet med utstillinger som inviterer til utenatlæring, fantasi og late som lek etc Rennie, L. (2007): Learning science outside of school. Abell, S.K. og Lederman, N.G. (red): Handbook of Research on Science Learning.

Funn viser at: Skolen bruker vitensenterne Tilbud til skolene Tar i mot skoleklasser. Reiser ut til skoler (eks: Vilvite og NordNorsk vitensenter) Utvikler læremateriell. Gjennomfører kurs for lærere. Undersøkelser viser at lærere oppfatter vitensentre som deres filosofiske hjem og at de lar seg inspirere til: å bruke mer hands on å fokusere mer på studentens behov å fokuserer mer på oppgaver som er undersøkende (Honeyman 1998).

Innlandet vitensenter: lærere blir inspirert

Funn viser at: Usynlige elever blir synlige Når fram til de tause elevene Eks fra Gjøvik Flere dokumenterer at de usynlige elevene blir synlige når klasser beveger seg ut av klasserommet Jorde, A. (2003): Lutvann-undersøkelsen. En case-studie om uteskolens didaktikk. Delrapport 2: En undersøkelse av innhold og metoder i uteskolen på Lutvann skole

Funn viser at: Ungdom liker vitensentre Unge har registrert vitensentre som et viktig tiltak (Sjøberg og Schreiner, 2008) Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener unge at Vitensentre mest morsomme nr. 5 når det gjelder læringsutbytte. (Braund og Reiss, 2006) De unge får aha-opplevelser fra utstillinger om kropp, dramatisk fysikk og vitenskapens grenseland (Quistgaard 2006)

Vi vet at: Vitensentre er et tilbud i fritiden Gir et variert tilbud Fint eksempel fra Teknisk Museum Forskerfabrikken i Grenland

Ser det bare lyst ut? 1. Skjer det alltid læring? 2. Er vitensenterbesøk sentrale for skolen? 3. Klarer vitensentrene å formidle et autentisk bilde av naturvitenskapen? 4. Er vitensentrene viktige for unges valg?

1. Funn viser Læring - Ingen automatikk Flere undersøkelser viser at: Det skjer ikke alltid Noen ganger lærer publikum andre ting enn det de ansatte hadde tenkt Noen ganger tar det tid før læring skjer - læringsutbytte modnes med tiden Rennie, L. (2007): Learning science outside of school. In Abell, S.K. and Lederman, N.G. (eds): Handbook of Research on Science Learning, p 125 167.

2. Funn viser: hva et godt samarbeid med skole er Følgende gir et bra læringsutbytte Bruker oppgaver eller aktiviteter som bare kan gjennomføres på vitensenteret. Oppgaver som løses sammen med andre elever. Undervisning på vitensenteret kobles tett til skoleundervisningen. Kvaliteten på undervisningsoppleggene: Ikke valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgaver Helt valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgaver fungerer best Bamberger, Y. og Tal, T. (2007): Learning in a personal-context: levels og choice in a freechoice learning environment in science and natural history museums. Science Education 91(1): 75-95.

Funn viser at: Dette skjer sjelden Lærere tar seg sjelden tid til å forberede og bearbeide besøket Pedagogene på vitensentrene kjenner læreplanen, men lite til skolen, sjelden evaluering Pedagogene Bruker mye guiding og/eller foredrag Stiller ofte spørsmål som utfordrer på et lavt kognitivt nivå Svarer ofte på spørsmålene selv Bruker mange faguttrykk som sjelden eller aldri blir definert Eller slipper elevene løs helt valgfri oppgaver Frøyland og Langholm (2009), Bamberger og Tal (2006), Sørensen og Kofod (2003), Andersen med flere (2000), Griffin og Symington (1997), Rennie og McClafferty (1995)

Tiltak: Adopter en skole Adopter en skole i lokalmiljøet: lær dem å kjenne utvikle opplegg sammen Å kunne læreplanen er ikke nok: skolekulturene, elevene og lærerne er like viktig Dette har vi prøvd med støtte fra ABMutvikling: Skole og vitensentre samarbeidet tett Gjorde aktiviteter i klasserom og på vitensenteret Flere besøk Vitensenterpedagog besøkte skolen Evaluerte underveis En sluttpresentasjon elevene laget en utstilling, holdt omvisning el Frøyland og Langholm (in prep)

3. Funn viser at Vitensentre hyller vitenskapen Vi mener Vitensentre formidle prosesser framfor produkter Funn viser at: Kommunisere prinsipper/produkter ikke prosesser Fokusere på konklusjonene og ikke veien fram til konklusjonene Setter ikke vitenskap og teknologi inn i en kontekst (Bradburne et. al, 2000) Vi mener vitensentre setter naturvitenskapen inn i samfunnsaktuelle tema Funn viser at: Presentere naturvitenskapen som lett og uproblematisk (Champagne, 1974) Publikum tror at naturvitenskap er ufeilbarlig og kan løse alle problem etter et besøk på vitensenter (Rennie og Williams, 2002 og 2006)

Funn viser at Det er mulig men vanskelig å problematisere Ansatte på nordiske vitensentre ønsker å ta opp: Kontroversielle tema Samfunnsverdier Ikke-vestlig vitenskap Vitenskapelige prosesser Men utstillingene deres viser: Den fantastiske naturvitenskapen Produktene framfor prosess Naturvitenskapen som uproblematisk De som problematiserer naturvitenskapelige emner oppnår læring fordi publikum: Relaterer dette til seg selv Blir følelsesmessig engasjert Stimulerer til dialog mellom publikum Skaper refleksjon hos de besøkende Pedretti 1999, 2000, 2001, 2003 og 2004 Davidsson og Jakobsson (2007): Different Images of Science at Nordic Science Centre. International Journal of Science Education Vol. 29, No. 10, pp 1229-1244

Tiltak Lag utstillinger som involverer og tar hensyn til publikums erfaringer, meninger og kunnskaper Museumsprosjektet BRUDD

4. Funn viser at Vitensentre når ikke helt fram til de unge Ungdommer på vitensenter syntes noen utstillinger var morsomme, men selve læringsutbytte var ikke stort Unge savnet utstillinger: som har flere svar som tar deres meninger på alvor som skal løses sammen med andre Quistgaard, N. (2006): Oplevelse og udbyttet af skolebesøkg på teknik- og naturvitenskapscenter. MONA N1, 23-40 Fors, V. (2006): The Missing Link in Learning in Science Centres. Doktoravhandling ved Luleå Universitet

Tvilsomt at vitensentre bidrar til rekruttering Imaget til faget er viktig for unges valg Vitensentre klarer sjelden å skape et annerledes image rundt naturvitenskapen sammenlignet med skolen Vitensentre skaper sjelden det image unge identifiserer seg med

Tørk støv av Oppenheimers visjon Hans mål var at science centrene skulle demonstrere og involvere folk i vitenskapelige prosesser og støtte seg på Dewey som sa learning by doing. I ettertid har ansatte på vitensentre forenklet dette til enkeltstående hands on oppgaver (Vaike 2006) Vi må tilbake til Dr. Frank Oppenheimer s visjon først da kan vi: bidra til å gi et annet bilde av naturvitenskapen motivere de unge bygge opp elevers implisitte kunnskap

Årsak?: De ansatte kan lite om læring Hva vet ansatte om publikums læring? De fleste refererte til egen personlige erfaringer og lite til observasjoner av publikum eller vitenskapelige undersøkelser 11 av 17 påpekte helt konkret at de manglet vitenskapelig kunnskap om publikums utbytte selv om de var ansvarlige for å lage utstillinger De kan vitenskapen om naturen, men ikke vitenskapen om publikum og læring!! MEN når det kom til den vitenskapelige kunnskapen refererte de til vitenskapelige arbeider og forskeres kunnskap Davisson og Jakobsson (2009): Staff Members Ideas about Visitors Learning at Science and Technology Centres. International Journal of Science Education. V31, N1, 129-146.

Tiltak 1: Kollokviegrupper Start kollokvier Bli kjent med litteraturen Utdann hverandre gjennom foreningen

Tiltak 2: Bli kjent med publikumet ditt! Publikumsundersøkelser kan hjelpe deg til å bli kjent med ditt publikum potensialet på ditt vitensenter Det nytter ikke å spørre læreren når det er elevenes meninger dere er ute etter

Refleksjon 1: Hva styrer deres valg? Hva kan du om læringsteorier? Hvilke læringsteorier preger din praksis? Hva vet du om publikums læring?

Refleksjon 2: Hvilke spor setter dere? Hva tar publikum med seg? Hvilket image skaper dere av naturvitenskapen?