Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en god organisasjonskultur. Thomas Mo 2
Om skolen Blå Kors 160 elever 3 ulike inntaksgrunnlag Alternativt grunnskoletilbud 6 avdelinger 90 elever har dokumentert ulike utfordringer 3 barnehager Familiesenter
5 spørsmål. 1. Har personalet på Aglo et felles verdigrunnlag? 2. Hva vet vi, og hva vet vi ikke om skolen vår? 3. Hvordan er forholdet mellom kollektiv og individuell autonomi som en del av ansatte sin yrkesprofesjon? 4. Har lærerne på Aglo et profesjonelt og organisatorisk commitment til vår egenart 5. Hvilken betydning har ledelse for utvikling av en god organisasjonskultur?
Startet jakten på organisasjonskultur, som var noe jeg følte på, men ikke hadde språk om.
Definisjon av organisasjonskultur. Edgar Schein: Schein definerer organisasjonskultur som et mønster av grunnleggende antakelser skapt, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon og som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant, og til at det læres bort til nye medlemmer som den rette måten å oppfatte, tenke og føle på til disse problemene. (Schein 1998 s.7).
Organisasjonskultur uttrykkes gjennom grunnleggende antagelser. Ekstern tilpasning Intern integrasjon Misjon og strategi. Mål Midler Evaluering Forbedring. Felles språk og begrepsapparat Gruppens grenser Makt og status Nærhet og vennskap Belønning og straff 7
1. Verdigrunnlag Organisasjonskultur, kommer til uttrykk som» grunnleggende antagelser».(schein 1998) Grunnleggende antagelser er verdier Er verdier som tas for gitt. Sånn gjør vi det her. Er taus kunnskap.
Visjon Grunnleggende antagelser og verdier kan uttrykkes gjennom en visjon.
«Ved bryggeriets drift skal det være det stadige formaal uden hensyn til den øjeblikkelige fordel, at udvikle fabrikationen til den størst mulige fuldkommenhed, saaledes at dette bryggeri og dets produkter altid kunne staa som et mønster og ved deres exempel virke til at ølbryggeriet her i landet holdes paa et højt og hæderligt standpunkt.» Et mål for alle, alle i mål.
Aglo vil på grunnlag av kristne verdier hjelpe mennesker til nye muligheter for personlig vekst, trivsel, skolegang og arbeid i et trygt fellesskap.
Verdigrunnlag og resultat.
Skoler med felles etos, et felles sett med verdier og normer gir som utslag «fellesskap, enhet og konsekvens», og kan se ut til å kjennetegne de beste skolene (Rutter i Irgens 2009).
Stortingsmelding nr.31. (2007 2008) Skoler som har spesielt gode resultater, kjennetegnes av en felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål, og der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene. For å kunne lede skolen i riktig retning, må rektor ha innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet. Rektor må kjenne til pedagogiske metoder og hva som kjennetegner effektiv undervisning av ulike elevgrupper, ha kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering og evne til å etablere og følge opp regler for orden og oppførsel.
I en rapport fra «Trøndelag forskning og utvikling» om Aglo står det: «Det synes å være en klar sammenheng mellom visjon, mål og handlinger hos ledelse og ansatte i retning av å legge til rette for, følge opp og skape god praksis overfor både elever og ansatte. ««Elevene oppfatter dette.»
2.Hva vet vi og hva vet vi ikke om skolen? Nasjonale prøver Elevundersøkelser Kartleggingsprøver Eksamensresultat Gjennomstrømning Vedtak om spesialundervisning Inntaksgrunnlag elever
Organisering Læreplaner Mål Prosjekt Tilsettinger, stabilitet i personalgruppe Tilgang på fagpersonale Antall elevsøknader Studentoppgaver, semesteroppgaver, masteroppgaver Fravær ansatte og elever Budsjett
Ekstern tilpasning (Schein) er det vi vet om organisasjonen: måten en organisasjon tilpasser seg de ytre omgivelsene. det er skolen slik den står fram med sine ytre fakta. Det som vi og andre vet. slik omverden kan lese organisasjonen både i forhold til krav og misjon, definert av myndighetene og lokale mål.
Schein snakker om: Misjon Middel økonomi og organisering. Lokale mål. Evaluering vi må bruke informasjonen vi har om oss selv og vi må putte det inn i vårt eget verdigrunnlag og lokale mål.
Hva vet vi ikke? Organisasjonskulturen, følelsen av fellesskap og tilhørighet? Motivasjon og engasjement hos ansatte? Fører trivsel hos elever og ansatte til gode resultat? Har felles språk og begrepsbruk betydning for følelsen av tilhørighet?
Intern integrasjon (Schein), det vi ofte ikke vet om organisasjonen: handler om hvordan organisasjonen utvikler samhørighet og hvilke følelser tilpasningen til de ytre omgivelsene gir. Felles språk og begrepsapparat Gruppens grenser Makt og status Nærhet og vennskap (trivsel) Belønning og straff
Et kjennetegn på god organisasjonskultur er at samtidig som man lykkes/mislykkes med sin eksterne tilpasning, gir det følelse av samhørighet, fellesskap intern integrasjon!
3. Forståelse av egen yrkesprofesjon - yrkeskultur Mitt spørsmål: hvordan er forholdet mellom kollektiv og individuell autonomi som del av ansatte sin yrkesprofesjon. Handler om ekstern tilpasning. For eksempel organisering. Handler om intern integrasjon gjennom felles språk og begrepsbruk
Vi ønsker en kollektiv kultur En kollektiv skolekultur kan blant annet kjennetegnes av felles begreps og språkbruk knyttet til forståelse av yrkesprofesjon.
Kollektiv autonomi er uttrykk for en yrkesforståelse og egenart som den ansatte har i en avdeling eller et team i skolen. Yrkesforståelsen innebærer ansvar for utvikling på avdelingen, og ønske om deltagelse og samarbeid innenfor sitt team. Sånn gjør vi det på avdelingen vår. Vi vil samarbeide, vi vil få fram vår egenart innenfor skolens grunnleggende antagelser
Individuell autonomi er muligheten til jobbe selvstendig og innenfor rammen av det kollektiv man selv er en del av. Sånn gjør jeg det : sånn kan jeg løse oppgaven som vi har blitt enige om på teamet.
Uten felles språk og begrepsapparat om kollektiv og individuell autonomi kan resultatene være: At samarbeid kan oppleves som påtvungen kollegialitet. Individualisme som kan være egenrådighet og motstand mot alt som ikke passer egen yrkesforståelse. Balkanisering, subkulturer med egen agenda kan være resultat viss ikke ansatte er enig om at samarbeid er viktig, viss en ikke føler en får brukt sin egen yrkesidentitet.
I tilsettingsarbeid viktig å bruke egen forståelse av felles språk og begrepsapparat til verdisyn Begrunnelse for organisering lettere, og lettere å unngå balkanisering, individualisme,balkanisering.
Kollektiv autonomi og individuell autonomi er uttrykk for en profesjonsforståelse innenfor vårt verdigrunnlag Kollektiv autonomi og individuell autonomi kan knyttes til forskjellene på kollektivt orienterte skoler og individuelt orienterte skoler. «Det kollektive understøtter det individuelle på en slik måte at det fikk positive resultat for eleven. Både den enkelte læreren og den enkelte elev utførte sine oppgaver bedre når det kollektive fungerte» (Irgens 2009)
4.Har lærerne på Aglo et profesjonelt og organisatorisk commitment til vår egenart? Handler om intern integrasjon følelsen av tilhørighet. Profesjonelt og organisatorisk commitment handler om forpliktelse og motivasjon hos de ansatte,og gir trivsel og yrkesstolthet. Organisatorisk commitent handler om forpliktelse og motivasjon til organisasjonens mål og verdisyn. Profesjonelt commitment handler om forpliktelse og motivasjon til egen yrkesprofesjon.
Man får en sterk lojalitet og et sterkt engasjement når ansattes forståelse og utøvelse av sin egen yrkesprofesjon stemmer med organisasjonens mål og verdier. Konsekvenser for trivsel og vilje til sammen å løse organisasjonens mål. Konsekvenser for fravær og lojalitet Irgens
Viktig informasjon for å kunne si noe om intern integrasjon viktig for å si noe om tilhørighet, trivsel.
4. Hvilken betydning har ledelse for utvikling av en god organisasjonskultur? Lederens oppgave er å «ta kulturen på alvor». (Schein 1998) Ledere i kollektivt orienterte skoler vil«være mer opptatt av felleskapet og relasjonene, den enkelte, helheten og deltagelse enn byråkratisk struktur, kontroll og ledelse som administrasjon» (Moos 2003). Skoler med felles etos, et felles sett med verdier og normer gir som utslag «fellesskap, enhet og konsekvens», og kan se ut til å kjennetegne de beste skolene.(rutter i Irgens 2009)
God skoleledelse ser ut til å bedre elevenes skoleresultater, «lederskapets innflytelse er imidlertid indirekte fordi den formidles gjennom variabler som skolens visjon og mål, læreplan og undervisningspraksis». (Leithwood og Riehl).
Hovedkilder Edgar Schein: Organisasjonskultur og ledelse. Er kulturendring mulig? Eirik J. Irgens. Profesjon og organisasjon. Andy Hargreaves. Lærerarbeid og skolekultur. Andreassen, Irgens, Skaalvik. Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Andreassen, Irgens, Skaalvik. Kompetent skoleledelse.