Om den nye reguleringsmodellen

Like dokumenter
Om den nye reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Reguleringsmodell 2012

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan virker reguleringsmodellen

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Hvordan virker reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan virker reguleringsmodellen

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Presentasjon av Masterutredningen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF

Kurs i NVE-rapportering

Nettregulering - rammebetingelser

Forslag til endringer i forskrift nr. 302

Nettregulering - rammebetingelser

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Småkraft og nettregulering

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Nettregulering - rammebetingelser

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Prosjekt Finansiering av investeringer og betydningen av skjevheter i normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Ny nettregulering - rammebetingelser

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Nettleien Oppdatert august 2016

Anleggsbidrag Nettregulering

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

SNF-rapport nr. 38/06

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Rapport Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Klager på enkeltvedtak om inntektsrammer for 2007

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Framtidige endringer i nettreguleringen

Ny KILE-ordning fra 2009

Modell for fastsettelse av kostnadsnorm

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Eierskap til nettvirksomhet

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

Anleggsbidrag Nettregulering

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Utfordringer ved fellesmåling

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter.

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v.

Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten fra 2007

SNF-rapport nr. 14/07. Analyser og simuleringer i inntektsrammereguleringsmodellen for nettbransjen fra 2007

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Nettregulering i en nordisk kontekst Anders Holm Foosnæs

Endring i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Masteroppgave i økonomi og administrasjon Studieretning bedriftsøkonomi (30 stp.)

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Transkript:

Om den nye reguleringsmodellen Trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innhold Kort om regulering og reguleringsmodellen Kort om effektivitetsmåling Kort om status for NVEs arbeid

Nettregulering og evige sannheter Et naturlig monopol tilsier irreversible investeringer med lang levetid Regulator må tilby den som investerer en mulighet til å få tilbake avskrivninger og en tilfredsstillende avkastning Regulator vil imidlertid alltid være på utkikk etter måter å unngå monopolprofitt

Reguleringen sett fra en eiers ståsted Vil det være en belønning for å investere? Investor vil investere i nett dersom det er en rimelig sannsynlighet for å få tilbake pengene inklusiv kapitalkostnadene Hvordan bør linken mellom kostnader og inntekter være? Vil det være mulig å prestere bedre enn det reguleringen legger opp til?

Effektivitetsmålingen To sentrale forhold der det oppstår uenighet: Bruken Sette en effektiviseringsfaktor for bransje eller selskap? Lage normkostnad for selskapene? Kvaliteten Det vil alltid være uenighet om kvaliteten på målingen!! Kan vi få et godt grunnlag for effektivitetsmålingen? Hva innebærer det dersom vi ikke kan få til det?

To viktige mål for bransjen Høyest mulig sum inntektsramme Referanserente Kostnadsdekning på bransjenivå? Kapitalbase (nyverdi, gjenskaffelsesverdi, bokførte verdier, etc.) Gode og forståelige insentiver i modellen Effektivitetsmålingen og bruken av den er viktig (forståelighet, logiske sammenhenger og bidrag til riktige investeringsinsentiver og beslutninger) Behandlingen av kvalitetsordninger i effektivitetsmålingen og reguleringsmodellen er viktig

Reguleringsmodellen KILE fullt integrert IR IR t = Inntektsrammen i år t ( K + fq ) + 0,6K JP t = 0,4 t 2 t 2 * + K t-2 = Egne kostnader i år t-2, men prisjustert til år t f = vektor av KILE-satser der de forskjellige kundegruppene inngår q t-2 = vektor av mengden ILE i år t-2 K t* = Kostnadsnorm, basert på effektivitetsanalyser år t-2. Er ikke forskriftsfestet K t og K t* inneholder også avkastning på investert kapital JP = Justering for investeringer Nåverditap

Beregning av normkostnad - prinsippskisse t -2 t -1 t DV AVS AKG*r NVE NT KILE K t-2 K t K t * DEA K * t = K (bransje) t (bransje) Kalibrert K t * Tidsforsinkelse Rentetap JP

Selskapenes fastsettelse av tariffer TI = IR + (KO+E) - fq Tillatte inntekter ved salg av nettjenester er: Summen av årlig inntektsramme for nettvirksomheten og kostnader som kan dekkes inn som et tillegg, fratrukket årets KILE-beløp. KILE-beløp som omfattes av særskilte avtaler om direkte utbetaling, skal ikke trekkes ut, da dette er en direkte kostnad i resultatregnskapet. Det samme gjelder kostnader som følge av svært langvarige avbrudd. TI : Tillatt inntekt IR : Årets inntektsramme KO: Kostnad fra overliggende nett E : Eiendomsskatt fq : Årets KILE-kostnad

KILE integrert i reguleringsmodellen merinntekt mindreinntekt Prognose KILE Faktisk KILE Faktisk KILE Inntektsramme inkl. KILEkostnader Tariffgrunnlag Tillatt Inntekt når faktisk KILE > prognose Tillatt Inntekt når faktisk KILE < prognose

Kalibrering av forventet avkastning og referanserenta NVE legger til grunn at den vektede avkastningen i bransjen over tid skal være på nivå med referanserenten Dette er en vesentlig endring i forhold til reguleringen fram til 2007 I 2006: 100 % effektive selskaper kan forvente en avkastning lik referanserenten Fra 2007: Det gjennomsnittseffektive selskapet kan forvente en avkastning lik referanserenten Innebærer at samlet inntektsramme for bransjen er lik bransjens faktiske kostnader, men fordelingen vil være avhengig av effektiviteten i selskapene Bransjen sikres dermed normalavkastning på alle eksisterende anlegg, alle reinvesteringer og alle nyinvesteringer Risikopremien øker med om lag 1 % 5 års rente kan være mer stabil enn 3 års rente

Reguleringsmodellen

Generelt om effektivitetsmåling Når er det aktuelt å måle effektivitet? Bransjer der vi ikke har velfungerende markeder (priser) for produkter og/eller innsatsfaktorer F.eks. sykehus, sykehjem, fengsler, trygdekontorer, distribusjon av elektrisk kraft, kollektivtransport Hvordan måle effektivitet? Parametriske metoder måler effektivitet i forhold til en matematisk beskrivelse av produksjonsvirksomheten (En må ta stilling til denne sammenhengen) Ikke-parametriske metoder lar dataene tale for seg selv Data Envelopment Analysis (DEA)

Hva skal en måle? Totaleffektivitet (kapital og drift) Driftseffektivitet En kan måle effektivitet for eksempel i forhold til måling og avregning, drift og vedlikehold, etc.

Noen metoder for å måle effektivitet Ikke-parametrisk DEA (stiller store krav til datakvalitet) Totalfaktor produktivitet (TFP) (aggregert produksjon i forhold til aggregerte innsatsfaktorer) (brukes i USA) Parametrisk Minste kvadratsmetode (OLS) Regresjonsanalyse Måler mot best practice Korrigert/modifisert minste kvadratsmetode (COLS/MOLS) Stokastisk frontanalyse (SFA) (skiller ut støy mindre krav til datakvalitet enn DEA Er i bruk i noen land. NVE bruker det ifm geografiparametre) Det finnes et uttall varianter av hver kategori

Avveining mellom ulike modeller (kilde Sumicsid) SFA Noise separation COLS RISK O F SPECIFICATION ERROR SDEA Flexible Mean structure DEA RISK OF DATA ERROR

Tekniske normmodeller/oppgavebaserte modeller Tekniske normmodeller ingeniør-modeller For eksempel den Svenske : nett-nytte-modellen Nettet konfigureres basert på div. forutsetninger Tekniske modeller fra Chile og Spania Et beregningsprogram beregner en form for referansenett Kan brukes til å sette et effektivitetskrav til selskapene Lage en målestokk Oppgavebaserte modeller har vært foreslått i Norge Plusser og minuser med alle metoder Spesifisering av modellen er sentralt Datafangst, datakvalitet og kostnadskataloger er også viktig

Hva benyttes DEA benyttes av flere Tekniske modeller benyttes Enkelte (for eksempel Østerrike) benytter flere metoder for å måle effektivitet og vekter resultatene

NVEs vurderinger på kort sikt (NVE 12.09.07) Justering og presiseringer av dagens regulering Håndtering av fusjoner Avsluttet. Vedtaksprosedyrer Konklusjoner er trukket - formidling gjenstår. Kalibrering og Justeringsparameter Hovedkonklusjoner er trukket, men detaljene gjenstår. Slakk og vektrestriksjoner Prosjekt pågår. Informasjonspremie/Supereffektivitet Vurderingene pågår. Investeringer Vurderinger pågår, presentasjon på Energidagene. Kostnader knyttet til utredningsansvaret Korrigeringer for IR 2008? Øyer Nye beregninger vil bli gjort i løpet av høsten. Småkraft Ikke data på kort sikt Naturlig del av den langsiktige analysen. Håndtering av anleggsoverdragelser Utarbeidelse av praksis pågår. Må vurdere hva som er mulig/hensiktsmessig å endre fra og med varsel og vedtaket om IR for 2008

NVEs videre arbeid - potensielle endringer på lengre sikt (NVE 12.09.07) Videreutvikling av normkostnadsmodellen for distribusjonsnettet Erstatte endogene output-variable i oppgavebeskrivelsen som for eksempel linjer, nettstasjoner osv., med et eksogent mål basert på virtuelt nett. Vurdering av normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett Vurdere muligheten for å utvikle dagens DEA-modell med 5 uavhengige outputvariable i oppgavebeskrivelsen til en oppgavebasert modell der de ulike oppgavene ses i forhold til hverandre og veies sammen.

Eksogene oppgavevariable i DEAmodellen for distribusjonsnettet (NVE 12.09.07) Behov for digitalt stedfestet geografisk informasjon Avklares (sammen med arbeidsgruppen) hva som er realistisk tidsforløp for å få tilgang til data. Pålegg må vurderes - databehovet vil kanskje være sammenfallende med en oppgavebasert modell. Pilot på nettnyttemodellen Avklare juridiske forhold knyttet til eierskap med den svenske energimyndigheten. Resultatene fra piloten presenteres og drøftes med bransjen gjennom arbeidsgrupper med EBL, FSN og KS-Bedrift.

Nyere prosjekter i regi av NVE Starter prosjekt om insentiver til kostnadsallokering og investeringer ved bruk av ulike benchmarkingmodeller i regional- og sentralnettet (ECON) Prosjekt om vurdering av vektene benyttet ved fastsettelsen av størrelsen på oppgaven i regional- og sentralnettet (Energidata)

Takk for oppmerksomheten!