MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 02.03.2016 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/16 16/150 Gjennomgang Handlingsplan 2016-2019 8/16 16/150 Endring kommunens styrerepr. Sørborgen kunstgressbane AS 9/16 16/7 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 02.03.2016 Sak: Bosetting av flyktninger (ettersendes på mandag den 29.2.) Middag kl. 16.00 Klæbu, 24.02.2016 utvalgsleder

Sak 7/16 Gjennomgang Handlingsplan 2016-2019 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: 02.03.2016 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 02.03.2016 Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar gjennomgangen til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Handlingsplan 2016-2019 Utvalget vedtok 27.jan: Utvalg for oppvekst ber ra dmannen planlegge en fortløpende orientering om aktuelle planer. Utvalget ønsker a grundig spesielt a prioritere følgende planer: Handlingsprogram 2015-2018 Tjenesteområde Kultur og oppvekst, er samlet på s. 34 41. Gjennomgang av aktuelle avsnitt for kultur, barnehage og skole Side 2 av 5

Sak 8/16 Endring kommunens styrerepr. Sørborgen kunstgressbane AS Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: 02.03.2016 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 02.03.2016 Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst oppnevner ny styrerepresentant og vara til Sørborgen kunstgressbane AS til valg på neste generalforsamling SAKSUTREDNING Nåværende representant for Klæbu kommune og medlem av styret: enhetsleder for kultur, Kjersti Utne. Vara: enhetsleder drift og vedlikehold: Tor Loraas. Med bakgrunn i Kjersti sin stilling som enhetsleder for kultur og dermed selvskreven saksbehandler for saker vedrørende idrettsanlegg, er hennes habilitet kompromittert både som styremedlem og som saksbehandler. Til en viss grad kan samme forhold anføres for vararepr. Tor Loraas. Denne situasjonen ønskes endret gjennom oppnevning av nye styrerepr. Vedlegg Vedtekter Sørborgen kunstgressbane AS Saksopplysninger Om Sørborgen kunstgressbane AS jfr. vedtektene (utvalg): Selskapets aksjekapital er kr.100.000,- fordelt på 100 aksjer à kr.1.000,- lydende på: - Klæbu kommune - 33 aksjer - Klæbu Sparebank - 33 aksjer - Klæbu idrettslag - 34 aksjer 5. Selskapets styre Selskapets styre består av 5 medlemmer, som velges for 2 år av gangen. Ved konstituerende generalforsamling velges dog to av medlemmene for 1 år. Inntil halvparten av styrets medlemmer skal utpekes av Klæbu idrettslag og Klæbu kommune. Minst halvparten av styrets medlemmer skal i henhold til aksjeloven velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal behandle: Side 3 av 5

Sak 8/16 3. Valg av styremedlemmer, og valg av styrets leder blant disse. Vurdering Det foreslås oppnevnt politisk valgt representant og vara på forestående generalforsamling. Utvalg for oppvekst foretar oppnevning. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 4 av 5

Sak 9/16 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 02.03.2016 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: 02.03.2016 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 02.03.2016 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering fremdriftsplan prosess fremtidig ungdomsklubb 2. Orientering fremdriftsplan nye Idrettens hus, Sørborgen 3. Ekstra ungdomsskoleklasse fra aug 16 4. Fremdrift utbygging Sørborgen skole 5. justeringer kultur og oppvekst 2016 / sak til formannskap 10.mars 6. Status om mobbing Side 5 av 5

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 16/150-2 Gjennomgang Handlingsplan 2016-2019 Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar gjennomgangen til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Handlingsplan 2016-2019 Utvalget vedtok 27.jan: Utvalg for oppvekst ber ra dmannen planlegge en fortløpende orientering om aktuelle planer. Utvalget ønsker a grundig spesielt a prioritere følgende planer: Handlingsprogram 2015-2018 Tjenesteområde Kultur og oppvekst, er samlet på s. 34 41. Gjennomgang av aktuelle avsnitt for kultur, barnehage og skole

1 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016-19, ØKONOMIPLAN 2016-19 OG BUDSJETT 2016 Vedtatt kommunestyret 17.12.2015 sak 92/15

2 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016-19, ØKONOMIPLAN 2016-19 OG BUDSJETT 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 4 LANGSIKTIG DEL 2010-2021... 6 Del I Visjon:... 6 Del II Hovedmål:... 6 HANDLINGSPROGRAM 2016-2019, ØKONOMIPLAN 2016-2019, BUDSJETT 2016... 11 Del III sammendrag... 11 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer... 11 3.2 Driftsbudsjettet... 15 Viktige temaer i denne planen... 18 3.3 Investeringsbudsjettet... 20 Del IV Rammebetingelser, fellesformål... 25 4.1 Felles mål og tiltak 2016-2019... 25 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v.... 25 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter... 26 4.4 Arbeidsgiverpolitikk... 28 4.5 Rådmann og fellesutgifter... 29 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst... 34 5.1 Kultur, idrett og fritid... 34 5.2 Barnehage... 37 5.3 Skole... 38 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg... 42 6.1 Omsorgstjenester... 42

3 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 6.2 Kjøkken... 47 6.3 Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu... 48 Del VII Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk... 51 7.1 Stab plan, eiendom og kommunalteknikk... 51 7.2 Drift og vedlikehold... 54 7.3 Eiendomskontoret... 55 7.4 Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost... 57 7.5 Samfunnssikkerhet... 62 Vedtak... 63

4 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden 2016-2019, inkludert økonomiplan for samme periode, samt budsjettforslag for 2016. Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål, handlingsprogram for perioden 2016-2019. Økonomiplan for 2016-2019 og budsjett for 2016 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Rådmannens vurdering er at dette bidrar til å tydeliggjøre sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og er i henhold til kommunens vedtatte planstrategi ikke til revidering i siste kommunestyreperiode. Rådmannen vil i løpet av 2016 legge frem forslag til planstrategi for det nye kommunestyret. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4-års perspektiv, og revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. et for 2016 er behandlet som en integrert del for planperioden 2016-2019. Dette for å illustrere konsekvensene for alle foreslåtte tiltak med en kostnadsberegning for økonomiplanperioden. Det er imidlertid kun budsjettvedtakene for 2016 som er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av de investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil ha betydning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlefrihet er utfordrende. En positiv virkning er at lånerentene er på et svært lavt nivå. På den andre siden illustrerer dette sårbarheten i Klæbu kommunes økonomi, en økning av lånerentene vil bidra til å øke presset på kommunekassen og redusere fleksibiliteten til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester. Det lave rentenivået medfører videre at myndighetene har redusert beregningsrenten for pensjonsselskapene til 2%. Dette medfører at selskapene må ta en større andel av de midler de trenger for å sikre pensjonsutbetalingene i form av premie, og ikke kan beregne at finansavkastningen skal finansiere pensjoner utover beregningsrenten på 2 %. For Klæbu kommune medfører har dette medført økte pensjonskostnader, som nå er innarbeidet i budsjettforslaget. Det er rådmannens oppfatning at kommunen, med inntektsforutsetningene for 2016, har en krevende økonomisk situasjon hvor handlingsrommet er begrenset. Endrede forutsetninger eller uforutsette hendelser kan utfordre foreslåtte budsjettforutsetningene. Den stramme driftssituasjonen er dels en følge av et relativt offensivt investeringsbudsjett., noe som videreføres i økonomiplanperioden. Det er bygget 7 kommunale leiligheter i Åsveien, ny Brannåsen barnehage, Tanemhallen er sluttført i 2015., 22 omsorgsleiligheter er under oppføring og oppgradering av kulturhuset er under arbeid. Rådmannen mener dette er forsvarlige investeringer, men Klæbu har gått fra å være en kommune med lav gjeld til å få en lånebelastning på samme nivå som snittet av øvrige kommuner i Sør-Trøndelag. Kommunens kostnader til renter og avdrag øker betydelig i økonomiperioden.

5 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Utvidelse med påbygg på Sørborgen barneskole med oppstart i 2016, er vedtatt. Det er videre vedtatt å etablere nytt vann og avløpssystem i samarbeid med Trondheim kommune. Det er også behov for å øke kapasiteten betydelig tilknyttet institusjonsbasert eldreomsorg, dette vil innebære å utvide eksisterende sykehjem, eller bygge nytt sykehjem. Disse investeringene er foreslått forskjøvet med et år i økonomiplanperioden. En utsettelse av disse investeringsprosjektene er nødvendig inntil vi kjenner de økonomiske forutsetningene i et lengre perspektiv. Regjeringen har signalisert at de vil legge frem en kommuneøkonomiproposisjon i løpet av nær fremtid, noe som vil kunne bidra til å skape større grad av forutsigbarhet. Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer var en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne gjennomføre sine investeringsplaner. Rådmannen velger ikke å foreslå en økning i satsene for eiendomsskatt, men dette kan være et virkemiddel for å skape et større handlingsrom. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har signalisert at kommunene må være forberedt på å ta imot flere flyktninger. I budsjettet for 2016 er det kalkulert med 25 både på inntekt- og kostnadssiden. Et ønske om at Klæbu kommune skal ta imot flere flytninger, vil kunne påvirke de økonomiske forutsetningene i budsjettforslag og økonomiplan. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet, selv om rammene oppleves å være trange. Det er viktig å benytte energien på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor eksisterende rammer. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende hverdag, for å gi innbyggerne et godt tilbud innenfor et presset handlingsrom. Resultatet av brukerundersøkelser viser at det gjøres en god jobb. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak den 17. desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr. Klæbu 29.10.2015 Kjetil Mjøsund Rådmann

6 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 LANGSIKTIG DEL 2010-2021 Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

7 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv 704 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot 2020. Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

8 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan 2014-35 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

9 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

10 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune

11 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016-2019, ØKONOMIPLAN 2016-2019, BUDSJETT 2016 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) med middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra inngangen av 2016 til inngangen av 2019 vil vokse med 329 innbyggere innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr 01.07.2015. Dette er 107 mindre enn ved forrige budsjettframleggelse. En middelprognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Med bakgrunn i de siste års utviklingstall kan det se ut som om veksttallene i Klæbu er i ferd med å komme under middelprognosens vekst tall, selv om det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Det er viktig å legge merke til at selv en middelprognose betinger en årlig befolkningsvekst på om lag 80 personer. I Norge var det 2,1 personer i gjennomsnitt i hver privatbolig i 2014.

12 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Utviklingen vises i denne grafen: Befolkningsutvikling 120 100 80 60 40 20 0 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 10000 8000 6000 4000 2000 0 Endring Totalt Grafen viser langs den venstre aksen kommunens veksttall og langs den høyre hvor stort befolkningsantallet er i de respektive år i tidsperioden. Hvis man går inn i tallene og ser på hvordan veksten kommunen har hatt har kommet ser man følgende utvikling: 200 150 100 50 0-50 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-100 Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) igjen er negativ. Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn i kommunen. Kommunen har et relativt stabilt fødselsoverskudd, antall fødte minus antall døde, men har utfordringer knyttet til at folk flytter ut av kommunen. For å drive god kommunalplanlegging er det nyttig å se på befolkningsutviklingen i et lengre utvikling perspektiv. Kommunal byggeaktivitet og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen.

13 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Klæbu kommene er en kommune som er i ferd med å ende i kategorien lav-vekst kommune. Dermed ønsker kommunestyret at rådmannen utreder tiltak for hvordan man kan arbeide med å øke veksten av antall innbyggere og næringsliv. For Klæbu kommune ser man at det i dette lengre perspektivet er størst økning blant de voksne aldersgruppene. Dermed er det planlegging av eldreomsorg som vil være det viktigste strategiske området for kommunen. En vekst på 89 elever i grunnskolen utgjør 3,2 nye skoleklasser fram mot år 2040. En økning på 314 personer i aldersgruppen 80+ vil medføre et anslått behov for 94 nye plasser med heldøgns omsorg (sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester) i 2040, under forutsetning av at 10 plasser i den nye fløya ved Vikingveien 10 (sengeposten) og 8 ved Vikingveien 18 (demensavdelinga) beholdes. 1200 1000 800 600 400 200 Oppvekst fram til 2040 0 2040 2039 2038 2037 2036 2035 2034 2033 2032 2031 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 0-5 år 6-15 år 16-19 år

14 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Oppvekstområdene har lav vekst både i planperioden og i det lengre bildet. Veksten i planperioden er ikke større enn at det burde være kapasitet til å håndtere den innenfor eksisterende bygningsmasse. Barnehagene holder en bygningsstandard fra meget god til akseptabel. Noen lokale relaterte tilpasninger ifht. mindre forskyvninger av aldersgruppene, må gjennomføres i planperioden. Tanem barneskole og ungdomsskolen er kapasitetsmessig tilfredsstillende tilpasset etterspørselen i planperioden. På Sørborgen skole har langvarig bruk av midlertidig bygg/lokale (paviljong) ført til kommunestyrevedtak i 2015 om utredning av utbygging. Beslutning om anbudsinnhenting er gjennomført ifbm. budsjettbehandlingen for 2016. I det langsiktige bildet vil kommunen kunne ha kapasitetsmessige utfordringer fra 2022 og utover når det kommer en større vekst i gruppen barnehagebarn. Etter som barna blir eldre vises dette som vekst i elever i grunnskolen fra 2027. Kulturtilbudet for barn og unge viser en jevn positiv utvikling hva angår oppslutning og tilbud. Nye Tanemshallen har gitt etterlengtet kapasitetsøkning og vil sannsynligvis øke aktivitetsnivå blant barn og unge. Øvrig aktivitet utnytter kreativt, om ikke ideelle flerbruksarealer på skole- og kulturhus. I planperioden må det forventes en teknisk utfordring hva angår muligheten for fortsatt drift av den gamle svømmehallen. Forventet økt press på kommunens generelle økonomi antas også å presse det ikke-lovpålagte kulturtilbudet kommunen vil makte å tilby. Økt mobilisering og samhandling mellom kommunen og frivilligheten vil også innen kultur måtte bli et nødvendig svar på økende velferdsutfordringer. 1200 1000 800 600 400 200 Omsorg fram til 2040 0 2040 2039 2038 2037 2036 2035 2034 2033 2032 2031 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 80-89 år 90+ år 67-79 år Omsorgsområdene er en gruppe i vekst i kommunen. Allerede i 2017 vil den varslede veksten komme. Da starter veksten i gruppen 67-79 år og utover i det lengre bildet ser vi denne

15 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 veksten komme igjen i de andre grupperingene. Vekst i denne gruppen utfordrer kapasiteten i kommunens tjenester og bygningsmasse. Gruppen 67-79 vokser med 95,8% ut 2040, mens gruppen 80+ vokser med 51,8%. Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og driftsutgifter til pleie og omsorg. 3.2 Driftsbudsjettet 3.2.1 Økonomisk balanse økt handlefrihet Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en kommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2015, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2016, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen fått tildelt 299 983 000 kr. i rammetilskudd og skatteinntekt for budsjettåret 2016. Tidligere var regelen for god økonomiskstyring var å sette av 3% av brutto driftsinntekter til disposisjonsfond. Dette måltallet er nå endret til 1,75%. Klæbu kommunen vil ikke kunne sette av dette nivået med henvisning til aktivitetsnivået for 2015 og de endringer som foreligger for 2016. For Klæbu kommune betyr 1,75%-målet en årlig avsetning på 7,1 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes fordi det tar høyde for flere informasjonskilder enn regnskap og befolkningsutvikling. I tillegg ser vi at kvaliteten på tallene har økt de senere årene og økt validiteten til verktøyet. Alle grafene som er framstilt tilknyttet verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ).

16 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Samlet plassering 300 250 200 150 100 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser at vi fra 2010 ( ca 275 ) og fram til i dag ( 177 ) har hatt en bedring i plassering. Fra 2011 og fram til 2015 har det vært en nedgang i plassering, fra 34 til 177. Endringen fra 2014 til 2015 kommer som følge av at barometeres målevariabel for skole, barnehage og sosialtjenester har utviklet seg negativt. Samtidig har variabelen for kostnadsnivå blitt bedre som trekker i positive retning. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Rammetilskudd og skatteinntekt utgjør 73% av inntektene til kommunen. Det er en klar sammenheng mellom rammetilskudd, skatt og befolkningsutvikling. Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2015 og 2016 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolkningsframskrivning. Slik satsene er lagt for 2016 vil hver innbygger bidra til nesten 26 000 kr mer i tilskudd for kommunen.

17 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2016 er dette tilskuddet 22 670 kr pr innbygger. 2. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er høyere i 2016 enn 2015 grunnet at kommunen har et økende antall eldre som vurderes som mer kostnadskrevende og dermed kompenseres. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i 2009. Det er varslet at inntektsmodellen skal revideres i 2017 som forhåpentligvis kommer på høring allerede mot slutten av 2015. Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 4. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten ser grunnlag for å kompenseres for. Hovedformålet med skjønnstildelingen er å utligne forskjeller mellom kommunene slik at kommunene kan yte et mest mulig likt tjenestetilbud. 5. Inntektsutjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skatteinngang til kommuner som Klæbu. I Klæbu har det vært en trend med økning i skatteinntekten til befolkningen. Dermed synker denne posten i tildelingen. 6. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskatningen.

18 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Regjeringen har i statsbudsjettet signalisert at de har til hensikt å gjøre fordelingen mellom skatt og rammetilskudd til 40/60. For Klæbu er fordelingen 48/52. Endringen fra 2015 til 2016, +/- 1%, utrykker at Klæbu kommune fortsatt er en skatteintensiv kommune hvor nesten halvparten av befolkningen er i gruppen som har skattbar inntekt. Videre er det gitt signaler fra statlig side om at inntektssystemet skal endres i 2017 og da i retning av at skatteandelen blir 40% noe som vil kunne gi en negativ effekt for en skatteintensiv kommune som Klæbu. Det er varslet at selskapsskatten revideres, slik at det er hvor arbeidsplassene er lokalisert som gir grunnlag for skatteinntekt og ikke hovedsetet til firmaet som er avgjørende. Viktige temaer i denne planen 1. Investeringsnivået Økonomiplanperioden legger opp til et tungt investeringsnivå med utvidelse av Sørborgen, sluttføring av omsorgsboliger, nytt eller utvidet sykehjem og vann-og avløpsledning til Trondheim. Investeringsplanen er foreslått å inneholde 42 prosjekter med stort og smått og et økonomisk volum på 396 mill. kr. i perioden. Av dette investeringsvolumet er 290 mill kr. lånefinansiert. De store prosjektene foreslåes i økonomiplanperioden. Det vil si nytt sykehjem og opprusting av Sørborgen skole. Et annet større prosjekt som er foreslått forskjøvet i planen for en grundigere kvalitetssikring er vann og avløp mot Trondheim. Dette vil rådmannen komme tilbake til i en egen sak når tallgrunnlaget for kapasitet er kvalitetssikret. 2. Eiendomsskatt Det ble innført eiendomsskatt i kommunen i 2015, for å bidra til finansiering av investeringene som både er gjennomført og skal gjennomføres. Det ble vedtatt at skatteinntekten skulle utgjøre 10 000 000 kr pr år. En inntekt på 10 000 000 kr hvert år finansierer investeringer på omlag 150 000 000 kr. Så langt har den nye inntekten finansiert Brannåsen barnehage, Tanemhallen, rehabilitering av kulturhuset, miljøgata, flyktningeboliger og omsorgsboligene. Disse prosjektene utgjør et netto lånevolum på 124 000 000 kr. I tillegg vil Sørborgen skole og nytt sykehjem utgjøre 219 mill. kr i planperioden.

19 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 3. Bosetting av flyktninger Det er besluttet at kommunen skal bosette 25 flyktninger i 2016. Disse kommer i tillegg til de vi har tatt imot i 2014 og 2015. I budsjettet er det kalkulert med det antall som IMDI har foreslått både på inntekt- og kostnadssiden. Flyktningestrømmen som vi har sett vil forsterke seg I årene som kommer og vil utfordre kommunen både organisatorisk og økonomisk. Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2018: 80000 70000 60000 50000 40000 30000 Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik 20000 10000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket 2006-2017. 2007-2013 er faktiske regnskapstall, 2014-2017 er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør som et minimum være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet har vært positiv og fondet har vokst jevnt fra 2008 til 2016. KS anbefaler at fondet fortsetter å vokse med 1,75% av brutto driftsinntekter årlig, ca 7,1 mill. Kr. Dette er det ikke tatt høyde for i planperioden. Fra 2017 og ut planperioden er det budsjettert med bruk av fondet. Grafen viser at disposisjonsfondet ikke tar igjen premieavviket og at kommunen i planperioden ikke, med denne innretningen, har reell sparing.

20 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 De kommunale økonomiske utfordringene gjør at man i 2016 ikke vil kunne sette av så mye som ønsket til disposisjonsfondet. 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode, ekslusive tidligere vedtatte investeringer, er på 396 mill. kr, hvorav 290 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette pådrar renter og avdrag kommunen kapitalkostnader. Disse kostnadene må sees på som endel av de totale driftskostnadene kommunen har på lik linje med lønn og kjøp av varer og tjenester. Gjennom stram budsjettdisiplin og gode prosjekteringsprosesser vil kommunen kunne fullføre prosjektene i planperioden. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker derfor igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader i økonomiplanperioden. Vedtatt 15 2016 2017 2 018 2 019 Rente 11 575 12 945 13 707 16 183 18 855 Avdrag 10 377 11 623 13 566 18 992 25 061 Totalt 21 952 24 568 27 273 35 175 43 916 Endring 2 616 2 705 7 902 8 741 %-vis endring 11,92 % 11,01 % 28,97 % 24,85 % I planperioden er rentebanen, den rente vi forventer at vi i gjennomsnitt betaler for våre lån, lagt slik: 2016 2017 2018 2019 2,5% 2,5% 2,5% 3,0% Norges Banks styringsrentebane i samme periode tilsier en rente som varierer mellom 0,75% og opp til 1% i plan perioden, jf. Pengepolitisk rapport 3/15. I tillegg til styringsrenten må kommunen betale en kredittmargin, bankens risikogevinst, på ca 1%. Den siste halve prosenten knytter seg til at kommunen har bundet rentene på omtrent 50% av lånene på et tidspunkt der rentene var høyere enn de er i dag. Hvis rente nivået i Norge skulle endre seg annerledes enn det som er forespeilet av Norges bank vil dette påvirke rentekostnadene til kommunen på følgende måte: Rente +1% Rente -1% 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 Rentekostnadsendring årlig 552 58 996 1017-552 -58-996 -1017 Rentekostnadsendring akkumulert 552 610 1606 2623-552 -610-1606 -2623

21 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på 39 038 kr. Gjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2019 på 79 861 kr, en økning på 104,6%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. 90000 80000 70000 60000 Netto lånegjeld pr innbygger 50000 40000 30000 Lån pr innbygger Norge 2014 Sør-Trøndelag 2014 20000 10000 0 311214 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Grafen viser at kommunens netto lånegjeld fram til nå har vært godt under gjennomsnittet av norske kommuner. I planperioden endrer dette seg, og i 2019 kommer vi godt over både Norge og Sør-Trøndelag slik investeringsplanen foreligger. Investeringsplanen er tuftet på vedtak og signaler gitt av kommunestyret og formannskapet igjennom 2015 og tiltak vedtatt i økonomiplan 2015-18. Rehabiliteringen av Kulturhuset er startet opp i 2015 og fullføres i 2016 med nytt inngangsparti og ny fasade. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 58 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av konsulentfirma og politisk vedtatt investeringsbesluttning. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum, nå som NVE planlegger kvikkleiresikring gjennom nedplanering av Hallsetplatået. Kommunen har søkt om tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av disse enhetene, noes om vil utgjøre 45% av kostnadene, inntil 26 mill. kr. som tas inn som finansiering av prosjektet i 2017.

22 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Mot slutten av planen blir Sørborgen skole rehabiliteringen fullført. Sørborgen skole vil uten ubegrunnet opphold prosjekteres i 2016 med planlagt byggestart så snart prosjekteringen er sluttført. Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 planlegges bygd i planperioden, for å møte behovet for sykehjemsplasser som er økende. 2016 og 2017 er planlagt brukt til planlegging mens byggestart først skjer i 2018 med fullføring i 2019. Drift av helsesenteret vil komme første i budsjettet for 2020. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for 2016-2019 inkl. tidligere vedtatte budsjett for enkelte av prosjektene. Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene.

23 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 TABELL 1 : Investeringsbudsjett 2016-2019 Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering 2016 2017 2018 2019 Områd e Prosjekt Total sum Tidligere bevilget Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsj ett Momskomp Tilsk./ Fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Finans Startlån 24 000 5 000 5 000 5 000 5 000 7 000 7 000 7 000 7 000 Egenkapitalinnskudd KLP 3 000 750 50 700 750 50 700 750 50 700 750 50 700 Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP 6 032 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 Ikt - - - - IKT/EDB (felles) 5 200 3 200 640 2 560 1 000 200 800 1 000 200 800 - - IKT barnehage/skole 1 210 320 64 256 320 64 256 320 64 256 250 50 200 Oppvek st - - 200 40 160 - - - - Sørborgen skole 50 500 20 000 - - 30 500 6 100 24 400 - - - - - Tanemshallen 34 700 10 000 10 000-10 000 Rehabilitering Kulturhus 12 200 6 000 6 000 1 200 4 800 200 40 160 - - - - Helse - - 200 40 160 - - - - Omsorgsboliger/avlastningsboliger 58 200 25 800 32 200 6 200 26 000 200 40 26 000-26 000 - - - - Klæbu helseesenter, byggetrinn 3 227 000 1 000 2 000 400 1 600 - - 112 000 22 400 89 600 112 000 22 400 89 600 Vei - - - - - - - - Miljøgate sentrum 11 600 5 600 - - 6 000 1 200 4 800 - - - - Asfalteringsprogram inkl. Mindre TS tiltak 6 000 1 200 1 200 240 960 1 200 240 960 1 200 240 960 1 200 240 960 Prestegårdskrysset 1 600 800 800 160 640 - - - - Trafikksikkerhetstiltak 600-150 30 120 150 30 120 150 30 120 150 30 120 Vann - - - - - - - - Hovedvannledning Haugdalen - Husbytrøa 4 700 900 - - - - - 200 40 160 3 600 720 2 880 Revisjon hovedplan vannforsyning 200 200 40 160 - - Hovedledning Hallset sør - Haugdalen 3 600 100 200 40 160 3 300 660 2 640 - - - - Saneringstiltak eksisterende ledningsnett 4 000 800 800 160 640 800 160 640 800 160 640 800 160 640 Beredskapsplan / klausering vannforsyning 1 000 500 500 100 400 - - - - - - Reservevannsløsning Trondheim 4 500 2 500 2 000 400 1 600 - - - - - - Flåttådalen del vann 600 200 400 80 320 - - - - - - Vannledning til Tanemsåsen FV704 1 000-100 20 80 900 180 720 - - - - Avløp - - - - - - - -

24 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Avløp generelt inkl saneringstiltak 4 000 1 000 1 000 200 800 1 000 200 800 1 000 200 800 - - Avløp Trondheim 7 000 5 000 2 000 400 1 600 - - - - - - Revisjon hovedplan avløp 200 200 40 160 - - - - - - Avløp Målsjøen 3 000 - - - - 200 40 160 2 800 560 2 240 Hovedaløpsledning Haugdalen Husbytrøa 4 000 - - - - 200 40 160 3 800 760 3 040 Omlegging Haugdalen - Flåttådalen 4 200 100 4 100 820 3 280 - - - - - - Ny avløpspumpestasjon Haugdalen 2 500 100 2 400 480 1 920 - - - - - - Flåttådelen del avløp 600 600 120 480 - - - - - - Bromstadtrøa RA 2 200 - - - - - - 2 200 440 1 760 Ny avløpspumpestatsjon Svebakken 2 200 - - - - 200 40 160 2 000 400 1 600 Avløpstilknyttning Tanemsåsen FV704 2 800 - - 200 40 160 2 600 520 2 080 - - Omlegging SPV/OV-ledning langs ny FV704 2 000 200 40 160 1 800 360 1 440 - - - - Avløpstilknyttning Skjæla og Nideng FV704 3 000 - - - - 200 40 160 2 800 560 2 240 Seminarplassen Hallset - sanering 700 - - - - 700 140 560 - - - - - - - - Tomter / div - - - - - - - - x Std. Heving helse og omsorg 300 300 60 240 - - - - - - x Std. Heving kultur og oppvekst 300 300 60 240 - - - - - - x Std. Heving Teknisk 100 100 20 80 - - - - - - x Std.Hevning Bygg 2 000 2 000 400 1 600 - - - - - - x Kvikkleire Litjugla 2 000 2 000 400 1 600 - - - - - - x Kvikkleire Sentrum 8 000 2 000 400 1 000 600 3 000 600 1 000 1 400 3 000 600 1 000 1 400-1 000-1 000 Totalt 465 142 106 300 74 528 13 214 1 050 60 264 48 228 10 194 37 050 10 824 132 328 24 614 1 050 106 664 141 558 26 460 1 050 114 048

23 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak 2016-2019 Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres Prioritere kompetanseheving innen skole- og barnehage for å sikre høy kvalitet på faglig oppvekstkompetanse Økt samhandling mellom det kommunale og frivillige kulturlivet 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 2,7 % fra 2015 til 2016. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 2,7 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som for 2016 betyr at maks satsen forblir 2 655 kr for fulltidsplass, og at prisene for deltidsplasser justeres. Ordningen med redusert pris til de som av økonomiske årsaker trenger dette videreføres. Begge deler i tråd med føringer i statsbudsjett 2016. Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Gebyrene knyttet til vann og avløp vil utledes av selvkostregnskapet for områdene. Avløp vil vektes noe tyngre enn vann grunnet investeringene som kommer i de nærmeste årene.

26 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter Økonomi Enhetskostnader 500 400 300 200 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 350 300 250 200 150 100 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden 2010. Grafen titulert som Økonomi viser at utviklingen har vært positiv fra 2010 til 2014. Endringen i 2014 skyldes at det i 2013 ble foretatt små investeringer og at 2014 ble et år hvor kommunene fikk bokført regnskapsførte investeringer for både 2013 og 2014. Enhetskostnadene falt i 2014 grunnet kostnadene knyttet til brukere i pleie og omsorg ble lavere pr bruker i 2014. Fortsatt er det slik at kommunen har kostnader omtrent på nasjonaltsnitt. Basert på tallene er potensialet for utvikling er fortsatt størst innen pleie og omsorg. Regnskap 2014 Vedtatt 2015 2016 Økonomiplan perioden 2017 2018 2019 Endring 15-16 %-vis endring Rammetilskudd (154 932) (151 925) (158 151) (158 151) (158 151) (158 151) 6 226 4 % Skatt (128 833) (136 632) (142 799) (142 799) (142 799) (142 799) 6 167 5 % Vertskommunetilskudd (16 600) (16 200) (15 500) (15 500) (15 500) (15 500) (700) -4 % Eiendomsskatt næring (8 542) (8 564) (12 022) (12 022) (12 022) (12 022) 3 458 40 % Eiendomskatt alle eiendommer - (8 500) (11 020) (11 520) (11 520) (11 520) 2 520 100 % Konsesjonskraft (2 330) (4 000) (2 600) (2 600) (2 600) (2 600) (1 400) -35 % Kompensasjonstilskudd (1 943) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) - 0 % Flyktningetilskudd (2 250) (2 406) (8 782) (8 782) (8 782) (8 782) 6 376 265 % Øremerkede statstilskudd (8 900) (10 200) (11 600) (11 600) (11 600) (11 600) 1 400 14 % Effekt avskrivninger internt (14 570) (279) (1 052) (1 052) (1 052) (1 052) 773 277 % Premieavvik pensjon (4 585) (4 382) (1 382) (1 382) (1 382) (1 382) (3 000) -68 % Netto renteutgifter 8 580 10 010 11 380 12 081 14 557 17 229 (1 370) 14 % Avdragsutgifter 10 173 10 377 11 623 13 566 18 992 25 061 (1 246) 12 % Avsatt lønnsoppgjør - 5 000 7 500 7 500 5 000 7 500 (2 500) 50 % Avsatt disposisjonsfond 6 470 8 124 1 226 - - - 6 898-85 % Bruk av disposisjonsfondet - - - (3 951) (9 253) (20 524) Til disposisjon i tjenesteprod (311 527) (335 129) (338 162) (338 062) (338 092) 23 602 8 %

27 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Videre er dette korrigert for de lokale forhold som påvirker kommunens inntekter og kostnader. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Dette er forsøkt fanget opp i planen. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10, uendret fra forrige handlingsplan. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er i forslaget lagt opp til en økning i inntektene i tråd med retaksteringen som foretatt i 2015.. Eiendomsskatteinntekten knyttet til øvrige eiendommer er i forlaget holdt på 2 promille med et bunnfradrag på 100 000 kr. Inntekten det er budsjettert med her er lagt på bakgrunn av taksteringen gjort i 2015, korrigert for taksteringskostnadene budsjettert i 2015. Det er trukket ut en kostnad på 500 000 kr for å finansiere kostnadene knyttet til forvaltning og drift av ordningen. Denne kostnaden skal etter budsjettkorrigeres ut på berørte enhetene. Sviktende kraftmarked gjør at konsesjonskraftsinntektene synker. I tillegg har kommunen bestemt at endel av kraften skal benyttes til å forsørge kommunale bygg med strøm, da konsesjonskraftsprisene er lavere enn strøm kjøpt i det åpne markedet. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ). Det vil bli søkt kompensasjonstilskudd for alle investeringsprosjekter som dette ytes for. I planperioden gjelder dette omsorgs- og avlastningsboliger og utbedring av Sørborgen skole. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i innstillingen til IMDI om bosetting av 21 nye flyktninger i 2016. Men antallet for 2015 er avhengig av behovet og hvor raskt mottaket kan gjennomføres. Det er lagt inn 5 mill. kr. til tiltaket. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på 1 081 000 kroner per bruker får kommunene kompensert 80% av netto lønnsutgifter. Dermed har den kommunale egenandelen økt mer enn deflator på 2,7%. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 150 mill. kr. av dette er bundet opp i fastrente og rentebytte avtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. De lange rentene hos Norges Bank er stabilt lave i planperioden og vi har sikringsavtaler som gjør at kommunen ikke er betydelig grad eksponert for økte renter i starten av budsjettperioden, men dette tiltar utover i planperioden. For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Rente og avdragskostnadene stiger i takt med gjennomføring av investeringsplanen og er en vesentlig kostnad for kommunen ved periodens slutt.

28 Handlingsprogram 2016-19, Økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016 forslaget gir ikke rom for en avsetning av 1,75 % av driftsinntektene til disposisjonsfondet i noen av budsjettårene. Det vil settes av penger til disposisjonsfondet i år 2016, mens det i 2017 til 2019 vil bli benyttet midler fra disposisjonfondet. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune har innført røyke-fri kommune sommeren fra 2014. Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.