MØTEINNKALLING Eldrerådet

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, 239 Møtedato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/15 11/2543 Eldrerådet , Valg av leder og nestleder 7/15 15/504 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for høring 8/15 15/184 Åpen post - Eldrerådet Klæbu, Einar Skei leder

2 Sak 6/15 Eldrerådet , Valg av leder og nestleder Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/15 Eldrerådet Rådmannens innstilling Eldrerådet velger følgende leder og nestleder blant oppnevnte fra pensjonistforeningen Leder: Nestleder: SAKSUTREDNING I følge lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, har pensjonistforeninger rett til å foreslå medlemmer til eldreråd. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant alderspensjonistene. Pensjonistforeningen har meldt inn følgende medlemmer og vara til eldrerådet: - Sissel Nordseth, med vara: Lillian Krokum - Sturla Sæter, med vara: Asgeir Gunnes - Einar Skei, med vara: Ove Lysklett Utvalg for omsorg valgte følgende medlem og vara: - Randi Villmo, med vara: Terje Ekle Formannskapet valgte følgende medlem og vara: - Ole Horgøien, med vara: Efia Marie Damba. Saken legges fram uten innstilling. Side 2 av 4

3 Sak 7/15 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for høring Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/15 Eldrerådet Rådmannens innstilling Eldrerådet tar fremlagte budsjettdokumenter til orientering og avgir følgende høringsuttalelse: SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Rådmannens forslag til betalingsregulativ Formannskapets vedtak saksprotokoll fra møte ettersendes Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til budsjett for formannskapet den Formannskapet sender budsjettet ut på høring 26.november 2015, med høringsfrist tirsdag Saken legges fram for eldrerådet til behandling. Side 3 av 4

4 Sak 8/15 Åpen post - Eldrerådet Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling Saker/Tema 1. Høring - forslag til reguleringsplan for Fv 704, Røddekrysset-Tanem se vedlegg 1. Alle dokumenter ligger på kommunens hjemmeside på følgende adresse: Roddekrysset--forslag-til-reguleringsplan/ 2. Eldrerådskurs invitasjon og program se vedlegg Varsel om planoppstart, Haugamyra, Klæbu kommune se vedlegg Eldrerådets møteplan for 2016 Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Eldrerådet , Valg av leder og nestleder Rådmannens innstilling Eldrerådet velger følgende leder og nestleder blant oppnevnte fra pensjonistforeningen Leder: Nestleder: SAKSUTREDNING I følge lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, har pensjonistforeninger rett til å foreslå medlemmer til eldreråd. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant alderspensjonistene. Pensjonistforeningen har meldt inn følgende medlemmer og vara til eldrerådet: - Sissel Nordseth, med vara: Lillian Krokum - Sturla Sæter, med vara: Asgeir Gunnes - Einar Skei, med vara: Ove Lysklett Utvalg for omsorg valgte følgende medlem og vara: - Randi Villmo, med vara: Terje Ekle Formannskapet valgte følgende medlem og vara: - Ole Horgøien, med vara: Efia Marie Damba. Saken legges fram uten innstilling.

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for høring Rådmannens innstilling Eldrerådet tar fremlagte budsjettdokumenter til orientering og avgir følgende høringsuttalelse: SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Rådmannens forslag til betalingsregulativ Formannskapets vedtak saksprotokoll fra møte ettersendes Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til budsjett for formannskapet den Formannskapet sender budsjettet ut på høring 26.november 2015, med høringsfrist tirsdag Saken legges fram for eldrerådet til behandling.

7 1 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2016 Rådmannens forslag - revidert

8 2 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:... 6 Del II Hovedmål:... 6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III Budsjettsammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Viktige temaer i denne planen Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester... 42

9 3 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Kjøkken og kantine Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu Del VII Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk Stab plan, eiendom og kommunalteknikk Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost Samfunnssikkerhet... 62

10 4 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt budsjettforslag for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål, handlingsprogram for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2016 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Rådmannens vurdering er at dette bidrar til å tydeliggjøre sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og er i henhold til kommunens vedtatte planstrategi ikke til revidering i siste kommunestyreperiode. Rådmannen vil i løpet av 2016 legge frem forslag til planstrategi for det nye kommunestyret. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4-års perspektiv, og revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Budsjettet for 2016 er behandlet som en integrert del for planperioden Dette for å illustrere konsekvensene for alle foreslåtte tiltak med en kostnadsberegning for økonomiplanperioden. Det er imidlertid kun budsjettvedtakene for 2016 som er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av de investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil ha betydning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlefrihet er utfordrende. En positiv virkning er at lånerentene er på et svært lavt nivå. På den andre siden illustrerer dette sårbarheten i Klæbu kommunes økonomi, en økning av lånerentene vil bidra til å øke presset på kommunekassen og redusere fleksibiliteten til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester. Det lave rentenivået medfører videre at myndighetene har redusert beregningsrenten for pensjonsselskapene til 2%. Dette medfører at selskapene må ta en større andel av de midler de trenger for å sikre pensjonsutbetalingene i form av premie, og ikke kan beregne at finansavkastningen skal finansiere pensjoner utover beregningsrenten på 2 %. For Klæbu kommune medfører har dette medført økte pensjonskostnader, som nå er innarbeidet i budsjettforslaget. Det er rådmannens oppfatning at kommunen, med inntektsforutsetningene for 2016, har en krevende økonomisk situasjon hvor handlingsrommet er begrenset. Endrede forutsetninger eller uforutsette hendelser kan utfordre foreslåtte budsjettforutsetningene. Den stramme driftssituasjonen er dels en følge av et relativt offensivt investeringsbudsjett., noe som videreføres i økonomiplanperioden. Det er bygget 7 kommunale leiligheter i Åsveien, ny Brannåsen barnehage, Tanemhallen er sluttført i 2015., 22 omsorgsleiligheter er under oppføring og oppgradering av kulturhuset er under arbeid. Rådmannen mener dette er forsvarlige investeringer, men Klæbu har gått fra å være en kommune med lav gjeld til å få en lånebelastning på samme nivå som snittet av øvrige kommuner i Sør-Trøndelag. Kommunens kostnader til renter og avdrag øker betydelig i økonomiperioden.

11 5 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Utvidelse med påbygg på Sørborgen barneskole med oppstart i 2015, er vedtatt. Det er videre vedtatt å etablere nytt vann og avløpssystem i samarbeid med Trondheim kommune. Det er også behov for å øke kapasiteten betydelig tilknyttet institusjonsbasert eldreomsorg, dette vil innebære å utvide eksisterende sykehjem, eller bygge nytt sykehjem. Disse investeringene er foreslått forskjøvet med et år i økonomiplanperioden. En utsettelse av disse investeringsprosjektene er nødvendig inntil vi kjenner de økonomiske forutsetningene i et lengre perspektiv. Regjeringen har signalisert at de vil legge frem en kommuneøkonomiproposisjon i løpet av nær fremtid, noe som vil kunne bidra til å skape større grad av forutsigbarhet. Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer var en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne gjennomføre sine investeringsplaner. Rådmannen velger ikke å foreslå en økning i satsene for eiendomsskatt, men dette kan være et virkemiddel for å skape et større handlingsrom. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har signalisert at kommunene må være forberedt på å ta imot flere flyktninger. I budsjettet for 2016 er det kalkulert med 21 både på inntekt- og kostnadssiden. Et ønske om at Klæbu kommune skal ta imot flere flytninger, vil kunne påvirke de økonomiske forutsetningene i budsjettforslag og økonomiplan. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet, selv om rammene oppleves å være trange. Det er viktig å benytte energien på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor eksisterende rammer. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende hverdag, for å gi innbyggerne et godt tilbud innenfor et presset handlingsrom. Resultatet av brukerundersøkelser viser at det gjøres en god jobb. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak den 17. desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr. Klæbu Kjetil Mjøsund Rådmann

12 6 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

13 7 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

14 8 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

15 9 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

16 10 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune

17 11 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) med middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra inngangen av 2016 til inngangen av 2019 vil vokse med 329 innbyggere innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr Dette er 107 mindre enn ved forrige budsjettframleggelse. En middelprognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Med bakgrunn i de siste års utviklingstall kan det se ut som om veksttallene i Klæbu er i ferd med å komme under middelprognosens vekst tall, selv om det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Det er viktig å legge merke til at selv en middelprognose betinger en årlig befolkningsvekst på om lag 80 personer. I Norge var det 2,1 personer i gjennomsnitt i hver privatbolig i 2014.

18 12 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Utviklingen vises i denne grafen: Befolkningsutvikling Endring Totalt Grafen viser langs den venstre aksen kommunens veksttall og langs den høyre hvor stort befolkningsantallet er i de respektive år i tidsperioden. Hvis man går inn i tallene og ser på hvordan veksten kommunen har hatt har kommet ser man følgende utvikling: Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) igjen er negativ. Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn i kommunen. Kommunen har et relativt stabilt fødselsoverskudd, antall fødte minus antall døde, men har utfordringer knyttet til at folk flytter ut av kommunen. For å drive god kommunalplanlegging er det nyttig å se på befolkningsutviklingen i et lengre utvikling perspektiv. Kommunal byggeaktivitet og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen.

19 13 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 For Klæbu kommune ser man at det i dette lengre perspektivet er størst økning blant de voksne aldersgruppene. Dermed er det planlegging av eldreomsorg som vil være det viktigste strategiske området for kommunen. En vekst på 89 elever i grunnskolen utgjør 3,2 nye skoleklasser fram mot år En økning på 314 personer i aldersgruppen 80+ vil medføre et anslått behov for 94 nye plasser med heldøgns omsorg (sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester) i 2040, under forutsetning av at 10 plasser i den nye fløya ved Vikingveien 10 (sengeposten) og 8 ved Vikingveien 18 (demensavdelinga) beholdes Oppvekst fram til år 6-15 år år Oppvekstområdene har lav vekst både i planperioden og i det lengre bildet. Veksten i planperioden er ikke større enn at det burde være kapasitet til å håndtere den innenfor eksisterende bygningsmasse. Barnehagene holder en bygningsstandard fra meget god til akseptabel. Noen lokale relaterte tilpasninger ifht. mindre forskyvninger av aldersgruppene, må gjennomføres i planperioden.

20 14 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Tanem barneskole og ungdomsskolen er kapasitetsmessig tilfredsstillende tilpasset etterspørselen i planperioden. På Sørborgen skole har langvarig bruk av midlertidig bygg/lokale (paviljong) ført til kommunestyrevedtak i 2015 om utredning av utbygging. Beslutning om anbudsinnhenting forventes gjennomført ifbm. budsjettbehandlingen for I det langsiktige bildet vil kommunen kunne ha kapasitetsmessige utfordringer fra 2022 og utover når det kommer en større vekst i gruppen barnehagebarn. Etter som barna blir eldre vises dette som vekst i elever i grunnskolen fra Kulturtilbudet for barn og unge viser en jevn positiv utvikling hva angår oppslutning og tilbud. Nye Tanemshallen har gitt etterlengtet kapasitetsøkning og vil sannsynligvis øke aktivitetsnivå blant barn og unge. Øvrig aktivitet utnytter kreativt, om ikke ideelle flerbruksarealer på skole- og kulturhus. I planperioden må det forventes en teknisk utfordring hva angår muligheten for fortsatt drift av den gamle svømmehallen. Forventet økt press på kommunens generelle økonomi antas også å presse det ikke-lovpålagte kulturtilbudet kommunen vil makte å tilby. Økt mobilisering og samhandling mellom kommunen og frivilligheten vil også innen kultur måtte bli et nødvendig svar på økende velferdsutfordringer Omsorg fram til år 90+ år år Omsorgsområdene er en gruppe i vekst i kommunen. Allerede i 2017 vil den varslede veksten komme. Da starter veksten i gruppen år og utover i det lengre bildet ser vi denne veksten komme igjen i de andre grupperingene. Vekst i denne gruppen utfordrer kapasiteten i kommunens tjenester og bygningsmasse. Gruppen vokser med 95,8% ut 2040, mens gruppen 80+ vokser med 51,8%. Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten

21 15 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og driftsutgifter til pleie og omsorg. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en kommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2015, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2016, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen fått tildelt kr. i rammetilskudd og skatteinntekt for budsjettåret Tidligere var regelen for god økonomiskstyring var å sette av 3% av brutto driftsinntekter til disposisjonsfond. Dette måltallet er nå endret til 1,75%. Klæbu kommunen vil ikke kunne sette av dette nivået med henvisning til aktivitetsnivået for 2015 og de endringer som foreligger for For Klæbu kommune betyr 1,75%-målet en årlig avsetning på 7,1 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes fordi det tar høyde for flere informasjonskilder enn regnskap og befolkningsutvikling. I tillegg ser vi at kvaliteten på tallene har økt de senere årene og økt validiteten til verktøyet. Alle grafene som er framstilt tilknyttet verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ).

22 16 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser at vi fra 2010 ( ca 275 ) og fram til i dag ( 177 ) har hatt en bedring i plassering. Fra 2011 og fram til 2015 har det vært en nedgang i plassering, fra 34 til 177. Endringen fra 2014 til 2015 kommer som følge av at barometeres målevariabel for skole, barnehage og sosialtjenester har utviklet seg negativt. Samtidig har variabelen for kostnadsnivå blitt bedre som trekker i positive retning. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Rammetilskudd og skatteinntekt utgjør 73% av inntektene til kommunen. Det er en klar sammenheng mellom rammetilskudd, skatt og befolkningsutvikling. Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2015 og 2016 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolkningsframskrivning. Slik satsene er lagt for 2016 vil hver innbygger bidra til nesten kr mer i tilskudd for kommunen.

23 17 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2016 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er høyere i 2016 enn 2015 grunnet at kommunen har et økende antall eldre som vurderes som mer kostnadskrevende og dermed kompenseres. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Det er varslet at inntektsmodellen skal revideres i 2017 som forhåpentligvis kommer på høring allerede mot slutten av Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 4. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten ser grunnlag for å kompenseres for. Hovedformålet med skjønnstildelingen er å utligne forskjeller mellom kommunene slik at kommunene kan yte et mest mulig likt tjenestetilbud. 5. Inntektsutjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skatteinngang til kommuner som Klæbu. I Klæbu har det vært en trend med økning i skatteinntekten til befolkningen. Dermed synker denne posten i tildelingen. 6. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskatningen.

24 18 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Regjeringen har i statsbudsjettet signalisert at de har til hensikt å gjøre fordelingen mellom skatt og rammetilskudd til 40/60. For Klæbu er fordelingen 48/52. Endringen fra 2015 til 2016, +/- 1%, utrykker at Klæbu kommune fortsatt er en skatteintensiv kommune hvor nesten halvparten av befolkningen er i gruppen som har skattbar inntekt. Videre er det gitt signaler fra statlig side om at inntektssystemet skal endres i 2017 og da i retning av at skatteandelen blir 40% noe som vil kunne gi en negativ effekt for en skatteintensiv kommune som Klæbu. Det er varslet at selskapsskatten revideres, slik at det er hvor arbeidsplassene er lokalisert som gir grunnlag for skatteinntekt og ikke hovedsetet til firmaet som er avgjørende. Viktige temaer i denne planen 1. Investeringsnivået Økonomiplanperioden legger opp til et tungt investeringsnivå med utvidelse av Sørborgen, sluttføring av omsorgsboliger, nytt eller utvidet sykehjem og vann-og avløpsledning til Trondheim. Investeringsplanen er foreslått å inneholde 42 prosjekter med stort og smått og et økonomisk volum på 396 mill. kr. i perioden. Av dette investeringsvolumet er 290 mill kr. lånefinansiert. De store prosjektene foreslåes i økonomiplanperioden. Det vil si nytt sykehjem og opprusting av Sørborgen skole. Et annet større prosjekt som er foreslått forskjøvet i planen for en grundigere kvalitetssikring er vann og avløp mot Trondheim. Dette vil rådmannen komme tilbake til i en egen sak når tallgrunnlaget for kapasitet er kvalitetssikret. 2. Eiendomsskatt Det ble innført eiendomsskatt i kommunen i 2015, for å bidra til finansiering av investeringene som både er gjennomført og skal gjennomføres. Det ble vedtatt at skatteinntekten skulle utgjøre kr pr år. En inntekt på kr hvert år finansierer investeringer på omlag kr. Så langt har den nye inntekten finansiert Brannåsen barnehage, Tanemhallen, rehabilitering av kulturhuset, miljøgata, flyktningeboliger og omsorgsboligene. Disse prosjektene utgjør et netto lånevolum på kr. I tillegg vil Sørborgen skole og nytt sykehjem utgjøre 219 mill. kr i planperioden.

25 19 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Mottak av flyktninger Det er signalisert at kommunen skal motta 21 flyktninger i Disse kommer i tillegg til de vi har tatt imot i 2014 og I budsjettet er det kalkulert med det antall som IMDI har foreslått både på inntekt- og kostnadssiden. Flyktningestrømmen som vi har sett vil forsterke seg I årene som kommer og vil utfordre kommunen både organisatorisk og økonomisk. Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2018: Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør som et minimum være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet har vært positiv og fondet har vokst jevnt fra 2008 til KS anbefaler at fondet fortsetter å vokse med 1,75% av brutto driftsinntekter årlig, ca 7,1 mill. Kr. Dette er det ikke tatt høyde for i planperioden. Fra 2017 og ut planperioden er det budsjettert med bruk av fondet. Grafen viser at disposisjonsfondet ikke tar igjen premieavviket og at kommunen i planperioden ikke, med denne innretningen, har reell sparing.

26 20 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode, ekslusive tidligere vedtatte investeringer, er på 396 mill. kr, hvorav 290 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette pådrar renter og avdrag kommunen kapitalkostnader. Disse kostnadene må sees på som endel av de totale driftskostnadene kommunen har på lik linje med lønn og kjøp av varer og tjenester. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker derfor igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader i økonomiplanperioden. Budsjett Vedtatt Rente Avdrag Totalt Endring %-vis endring 11,92 % 11,01 % 28,97 % 24,85 % I planperioden er rentebanen, den rente vi forventer at vi i gjennomsnitt betaler for våre lån, lagt slik: ,5% 2,5% 2,5% 3,0% Norges Banks styringsrentebane i samme periode tilsier en rente som varierer mellom 0,75% og opp til 1% i plan perioden, jf. Pengepolitisk rapport 3/15. I tillegg til styringsrenten må kommunen betale en kredittmargin, bankens risikogevinst, på ca 1%. Den siste halve prosenten knytter seg til at kommunen har bundet rentene på omtrent 50% av lånene på et tidspunkt der rentene var høyere enn de er i dag. Hvis rente nivået i Norge skulle endre seg annerledes enn det som er forespeilet av Norges bank vil dette påvirke rentekostnadene til kommunen på følgende måte: Rente +1% Rente -1% Rentekostnadsendring årlig Rentekostnadsendring akkumulert Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Gjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2019 på kr, en økning på 104,6%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse.

27 21 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Netto lånegjeld pr innbygger Lån pr innbygger Norge 2014 Sør-Trøndelag Grafen viser at kommunens netto lånegjeld fram til nå har vært godt under gjennomsnittet av norske kommuner. I planperioden endrer dette seg, og i 2019 kommer vi godt over både Norge og Sør-Trøndelag slik investeringsplanen foreligger. Investeringsplanen er tuftet på vedtak og signaler gitt av kommunestyret og formannskapet igjennom 2015 og tiltak vedtatt i økonomiplan Rehabiliteringen av Kulturhuset er startet opp i 2015 og fullføres i 2016 med nytt inngangsparti og ny fasade. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 58 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av konsulentfirma og politisk vedtatt investeringsbesluttning. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum, nå som NVE planlegger kvikkleiresikring gjennom nedplanering av Hallsetplatået. Kommunen har søkt om tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av disse enhetene, noes om vil utgjøre 45% av kostnadene, inntil 26 mill. kr. som tas inn som finansiering av prosjektet i Mot slutten av planen blir Sørborgen skole rehabiliteringen fullført. Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 planlegges bygd i planperioden, for å møte behovet for sykehjemsplasser som er økende og 2017 er planlagt brukt til planlegging mens

28 22 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 byggestart først skjer i 2018 med fullføring i Drift av helsesenteret vil komme første i budsjettet for Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for inkl. tidligere vedtatte budsjett for enkelte av prosjektene. Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene.

29 23 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 TABELL 1 : Investeringsbudsjett Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Områd e Prosjekt Total sum Tidligere bevilget Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsj ett Momskomp Tilsk./ Fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Finans Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP Ikt IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Oppvek st Sørborgen skole Tanemshallen Rehabilitering Kulturhus Helse Omsorgsboliger/avlastningsboliger Klæbu helseesenter, byggetrinn Vei Miljøgate sentrum Asfalteringsprogram inkl. Mindre TS tiltak Prestegårdskrysset Trafikksikkerhetstiltak Vann Hovedvannledning Haugdalen - Husbytrøa Revisjon hovedplan vannforsyning Hovedledning Hallset sør - Haugdalen Saneringstiltak eksisterende ledningsnett Beredskapsplan / klausering vannforsyning Reservevannsløsning Trondheim Flåttådalen del vann Vannledning til Tanemsåsen FV Avløp

30 24 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Avløp generelt inkl saneringstiltak Avløp Trondheim Revisjon hovedplan avløp Avløp Målsjøen Hovedaløpsledning Haugdalen Husbytrøa Omlegging Haugdalen - Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon Haugdalen Flåttådelen del avløp Bromstadtrøa RA Ny avløpspumpestatsjon Svebakken Avløpstilknyttning Tanemsåsen FV Omlegging SPV/OV-ledning langs ny FV Avløpstilknyttning Skjæla og Nideng FV Seminarplassen Hallset - sanering Tomter / div x Std. Heving helse og omsorg x Std. Heving kultur og oppvekst x Std. Heving Teknisk x Std.Hevning Bygg x Kvikkleire Litjugla x Kvikkleire Sentrum Totalt

31 23 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres Prioritere kompetanseheving innen skole- og barnehage for å sikre høy kvalitet på faglig oppvekstkompetanse Økt samhandling mellom det kommunale og frivillige kulturlivet 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 2,7 % fra 2015 til Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 2,7 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som for 2016 betyr at maks satsen forblir kr for fulltidsplass, og at prisene for deltidsplasser justeres. Ordningen med redusert pris til de som av økonomiske årsaker trenger dette videreføres. Begge deler i tråd med føringer i statsbudsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Gebyrene knyttet til vann og avløp vil utledes av selvkostregnskapet for områdene. Avløp vil vektes noe tyngre enn vann grunnet investeringene som kommer i de nærmeste årene.

32 26 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Kommunens felles inntekter og utgifter Økonomi Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Grafen titulert som Økonomi viser at utviklingen har vært positiv fra 2010 til Endringen i 2014 skyldes at det i 2013 ble foretatt små investeringer og at 2014 ble et år hvor kommunene fikk bokført regnskapsførte investeringer for både 2013 og Enhetskostnadene falt i 2014 grunnet kostnadene knyttet til brukere i pleie og omsorg ble lavere pr bruker i Fortsatt er det slik at kommunen har kostnader omtrent på nasjonaltsnitt. Basert på tallene er potensialet for utvikling er fortsatt størst innen pleie og omsorg. Regnskap 2014 Vedtatt 2015 Budsjett 2016 Økonomiplan perioden Budsjett Budsjett Budsjett 2019 Endring %-vis endring Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Vertskommunetilskudd (16 600) (16 200) (15 500) (15 500) (15 500) (15 500) (700) -4 % Eiendomsskatt næring (8 542) (8 564) (12 022) (12 022) (12 022) (12 022) % Eiendomskatt alle eiendommer - (8 500) (11 020) (11 520) (11 520) (11 520) % Konsesjonskraft (2 330) (4 000) (2 600) (2 600) (2 600) (2 600) (1 400) -35 % Kompensasjonstilskudd (1 943) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) - 0 % Flyktningetilskudd (2 250) (2 406) (8 782) (8 782) (8 782) (8 782) % Øremerkede statstilskudd (8 900) (10 200) (11 600) (11 600) (11 600) (11 600) % Effekt avskrivninger internt (14 570) (279) (1 052) (1 052) (1 052) (1 052) % Premieavvik pensjon (4 585) (4 382) (1 382) (1 382) (1 382) (1 382) (3 000) -68 % Netto renteutgifter (1 370) 14 % Avdragsutgifter (1 246) 12 % Avsatt lønnsoppgjør (2 500) 50 % Avsatt disposisjonsfond % Bruk av disposisjonsfondet (3 951) (9 253) (20 524) Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) %

33 27 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Videre er dette korrigert for de lokale forhold som påvirker kommunens inntekter og kostnader. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Dette er forsøkt fanget opp i planen. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10, uendret fra forrige handlingsplan. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er i forslaget lagt opp til en økning i inntektene i tråd med retaksteringen som foretatt i Eiendomsskatteinntekten knyttet til øvrige eiendommer er i forlaget holdt på 2 promille med et bunnfradrag på kr. Inntekten det er budsjettert med her er lagt på bakgrunn av taksteringen gjort i 2015, korrigert for taksteringskostnadene budsjettert i Det er trukket ut en kostnad på kr for å finansiere kostnadene knyttet til forvaltning og drift av ordningen. Denne kostnaden skal etter budsjettkorrigeres ut på berørte enhetene. Sviktende kraftmarked gjør at konsesjonskraftsinntektene synker. I tillegg har kommunen bestemt at endel av kraften skal benyttes til å forsørge kommunale bygg med strøm, da konsesjonskraftsprisene er lavere enn strøm kjøpt i det åpne markedet. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ). Det vil bli søkt kompensasjonstilskudd for alle investeringsprosjekter som dette ytes for. I planperioden gjelder dette omsorgs- og avlastningsboliger og utbedring av Sørborgen skole. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i innstillingen til IMDI om bosetting av 21 nye flyktninger i Men antallet for 2015 er avhengig av behovet og hvor raskt mottaket kan gjennomføres. Det er lagt inn 5 mill. kr. til tiltaket. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 80% av netto lønnsutgifter. Dermed har den kommunale egenandelen økt mer enn deflator på 2,7%. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 150 mill. kr. av dette er bundet opp i fastrente og rentebytte avtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. De lange rentene hos Norges Bank er stabilt lave i planperioden og vi har sikringsavtaler som gjør at kommunen ikke er betydelig grad eksponert for økte renter i starten av budsjettperioden, men dette tiltar utover i planperioden. For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Rente og avdragskostnadene stiger i takt med gjennomføring av investeringsplanen og er en vesentlig kostnad for kommunen ved periodens slutt. Budsjettforslaget gir ikke rom for en avsetning av 1,75 % av driftsinntektene til disposisjonsfondet i noen av budsjettårene. Det vil settes av penger til disposisjonsfondet i år 2016, mens det i 2017 til 2019 vil bli benyttet midler fra disposisjonfondet.

34 28 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune har innført røyke-fri kommune sommeren fra Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

35 29 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Administrasjonskostnader Plass nasjonalt Grafen viser kostnadene i kommunen sett opp mot nasjonaltnivå for administrasjonskostnader. Denne grafen er ny for dette budsjettheftet og viser kun sammenligningen med nasjonalt nivå da det ikke er laget tabell for hverken fylket eller kommunegruppen. Den viser at kommunen driver en effektiv administrasjon som er i øvre ¼ av norskekommuner. Økonomisk perspektiv: Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 25,30 22,60 22,40-0,20-1 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannens stab. Overordnet planlegging og miljøvern ble flyttet til Tjenesteområde for Plan, eiendom og kommunalteknikk f.o.m Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom bedret outsourcing av EDB-drift og help-desk Økt fokus på å redusere papirbruk og automatisere papirbaserte oppgaver Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse

36 30 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst Lønns-/ bemanningsendring Tiltak Budsjettreduksjon stab -558 Budsjettreduksjon Politiskvirksomhet -138 Budsjettreduksjon Fellesområde Helse -277 Budsjettreduksjon Fellesområde Teknisk ( Miljø ) -290 Økt godtgjøring politisk virksomhet 214 Valg Styrkning Frivilligheten rettet mot flyktninger 80 Kostnad kommunikasjonsavtaler 455 Kostnad drift øvrige IKT avtaler Konsulentbistand ny hovedbankavtale Overføring til statlig kemnerfunksjon -530 Korrigering av driftskostnader Stabsområdet -73 Utrekk av lærlingeordningen -450 Redusert kostnad Feier -21 Redusere utgifter til andre kommuner -400 Styrkning tilskudd private barnehager 429 Flyktningekonsulent stilling 600 Driftsutgifter Flyktninger 45 Korrigering av utgifter til kjøp av tjenester flyktninger -430 Driftsutgifter Flyktninger 600 Kjøp av tjenester tolk og helsetjenester 350 Økt tilskudd Flyktninger Aktivisering flyktninger 200 Skyss og styrking skole/ bhg flyktninger 405 Hverdagsrehabilitering flyttet til HFT og sykehjemmet Innlemming av øremerkettilskudd kommunale akuttplasser 735 Økning i antall kommunale akutte døgnplasser 440 Korrigering avtale Klæbu Industrier AS -64 Menn i Helse 40 Miljørettet Helsevern avtale 58 Kutt ØP Helse -40 Avtale om flyktningearbeid Kirka 200 Reduksjon av kirkas bidrag knyttet til flyktninger -100 Brannsikringstiltak kirka -140 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Budsjettreduksjonene som skal gjøres i stabsområdet må vurderes nøye og det må prøves å løse disse uten å berøre årsverk. I 2016 vil det kjøres en prosess for å kartlegge av oppgavene til kommunensstab, støtte og servicefunksjoner.

37 31 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Underbudsjetteringen av outsourcingsavtaler og interkommunale avtaler er ryddet opp i. Spesielt knyttes dette til IKT avtaler og avtalen om legevakt. Det vil innenfor alle områder bli foretatt vurderinger med fokus på å få ned de samlede kostnaden knyttet til avtalene i Endringen knyttet til det reglementet om godgjøring til politikerne og opprettelsen av et nytt utvalg, utløser ekstrakostnader for kommunen som nå er tatt inn i budsjettet for Kommunene har en utgått hovedbankavtale og ønsker å inngå ny hovedbankavtale i Det er ikke forventet at denne vil gi noe særlig økonomisk gevinst da marginene som blir gitt i bankene er minimale. Det vil således være mest å hente igjennom å få bidrag til å utvikle kommunens bruk av banktjenester. Ordningen knyttet til Kommunale Akutte døgnplasser er for budsjettåret 2016 endret. Tidligere har denne ordningen være basert på øremerket tilskudd gitt utenom tildelingen i statsbudsjettet. Denne har i sin helhet har finansiert de 10 plassene kommunene har disponert. Fra 2016 bakes dette inn i rammetilskuddet samtidig som det er krav om at man øker fra 10 til 25 plasser. En økning i antallet flyktninger i kommunen vil kreve økt kompetanse og kapasitet. Kapasitetsøkningen vil matte bygges i takt med at flyktningene kommer til kommunen. Økningen i antall flytkninger utfordrer kommunen innenfor flere. Fortsatt er det vanskelig å ha detaljkontroll på tilskuddet til private barnehager. Dette skyldes at telletidspunkt for barn er i endring og at beregningsmetoden for tilskudd pr barn er endret. Basert på regnskapet så langt i 2015 ser vi at vi har noe underbudsjettering på området som det er forsøkt justert for Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Den vesentligste delen av ikt / EDB investeringene for 2016 vil knyttes til ny hjemmeside og utskiftning av mange pc er som har nådd en alder, våre serviceleverandører ikke lenger stiller garantier for driften. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

38 32 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd.. Prosjekt 2 Egenkapital innskudd KLP Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms 0 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitaltilskudd KLP Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler. Prosjekt 3 Egenkapitaltilskudd Fellesordningen Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms 0 Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

39 33 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Standardhevning maskiner, løsøre og fast inventar tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene også i Prosjekt 37 Std. Hevning bygg Helse og omsorg Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 38 Std. Hevning bygg kultur og oppvekst Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 39 Std. Heving bygg teknisk Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

40 34 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Kultur Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Det er andelen av budsjettet som går til kulturaktivitet som er den faktoren som sterkest påvirker Klæbu kommunens plassering. Grafen viser at vi driver en rimelig kulturaktivitet sammenlignet med både øvrige kommuner i gruppen og i fylket. Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 10,65 10,65 11,45 0,80 8 % Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Klæbu kommune arbeider sammen med frivillige lag og organisasjoner etter vedtatt frivillighetspolitikk

41 35 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 68 Lønns-/ bemanningsendring 168 Tiltak: Reduksjon åpen ungdomsklubb fra 2 til en gang pr uke -175 Drift Tanem hallen 150 Salg av seminarplassen 1 og % reduksjon Kulturskolen -320 Fjerne alle aktivitetstilbud til lag og organisasjoner -885 Stenge biblioteket lørdager -120 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Viktigheten av å kunne tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud i Klæbu er en politisk intensjon. Blant annet for å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger. Det økonomiske presset på kommuneøkonomien setter et konsekvent lys på lovpålagteog ikke-lovpålagte oppgaver. For virksomhetsområdet «Kultur- og oppvekst» innebærer dette en sammenligning med ulike premisser i forholdet mellom kultur på den ene siden, og oppvekst på den andre. Kommunen er lovpålagt å ha et kulturtilbud, men ikke dimensjoneringen av dette. Dermed har ikke rådmannen noe annet alternativ enn å rette blikket i uforholdsmessig stort omfang mot kommunens kulturtilbud, og foreslå uønskede reduksjoner. Kulturbudsjettet for 2016 fremlegges med en svært krevende reduksjon på 1,6 mill.kr, tilsvarende en reduksjon på knapt 15%. Siden dette inngrepet er så krevende, velges det å presentere utvalgte tiltak på et mer detaljert nivå. Tiltakene som er lagt inn: Redusere åpen ungdomsklubb til 1dag/uken i fra januar Salg av Seminarplass 1 & 2, og dermed innsparing av driftsutgifter 20% reduksjon av Kulturskoletilbudet fra august Helt bortfall av all aktivitetstilskudd til frivillige organisasjoner Stengt bibliotek på lørdager Nytt av året er at Tanemshallen står ferdig til bruk. Driftskostnader pålydende er lagt inn i budsjettet. Som kompenserende tiltak for et sterkt redusert kulturbudsjett i 2016, er det nødvendig og ønskelig med mobilisering for økt samarbeid- og samhandling mellom kommunen og frivillighets-klæbu.

42 36 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Idrettshall Tanem Hallen er på det nærmeste fullført. Kun noen små temaer gjenstår før hallen er fullført, noe som vil utløse spillemidlene. Prosjekt 7 Hall Tanem Totalt Investering: Finansiering: Lån 0 Tidligere bevilget Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Driftsutgifter Låneutgifter Sum drift: Rehabilitering av kulturhuset Kulturhusets ytre flater skal rehabiliteres, samt at deler av invendige lokaler oppgraderes. Prosjektet er planlagt sluttført i Prosjekt 8 Rehabilitering Kulturhus Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift:

43 37 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Barnehage Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt De viktigste faktorene som påvirker plasseringen her er kompetanse blant de ansatte og antall voksne per barn. På det første området er vi blant de beste i landet med høyt utdannede og kompetente ansatte, mens vi scorer meget lavt på antall voksne per barn. De største endringene fra 2014 er at andelen ansatte med fagutdanning har steget samt at andre kommuner har styrket bemanningen i barnehagene. Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 65,09 56,05 60,60 4,55 8 % Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Brannåsen barnehage er organisert som egne enheter mens Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger

44 38 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, kommunene i NEA i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Budsjet t 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -104 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak: Konsekvens sommerstengning Sletten -67 Konsekvens sommerstengning Brannåsen -67 Konsekvens sommerstengning Hesteskoen -67 Sum budsjett Ramme beregningen inneholder barnehagen på Tanem ved Tanem Oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet I all hovedsak representerer budsjettrammen for 2016 en videreføring av eksisterende driftsnivå for de kommunale barnehagene. Med en lav grunnbemanning ved våre barnehager, er det en krevende oppgave å ha lovmessig korrekt sammensetning av ansatte og pedagoger på plass til enhver tid. I en del år har Klæbu kommune praktisert en ikke-pedagogisk pasningstilbud i sommerferien ved en av barnehagene. Som et innsparingstiltak foreslås dette tilbudet avviklet med innføring av 4 ukers sommerstenging. Dette muliggjør ordinær ferieavvikling av fast ansatte, og fjerner dermed behovet for vikarer senere på året når ansatte må avvikle ferie. Ekstra midler etter krav i barnehagelova og opplæringslova til styrkingstiltak for barnehagen generelt og for enkeltbarn, er lagt inn i «Fellesutgifter for kultur og oppvekst» Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er de reelle kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker ikke-kommunale i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Dette baserer seg på erfaringstall ved denne ordningen.

45 39 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Skole Grunnskole Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Klæbu kommune har hatt en økning i nasjonale poeng fra 2014 til 2015, mens både karakterer og frafall har forverret seg. Nasjonale poeng, frafall og avgangskarakterer er de viktigste driverne bak denne scoren. Spesielt er det frafallet av elever i videregående skole som trekker grunnskolescoren ned. Dette har vært en trend fra Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 110,77 114,38 113,41-0,97-1 % Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal prioritere kompetanseheving for alle ansatte for å sikre høy kvalitet på faglig kompetanse, vurderingskompetanse, relasjonskompetanse og pedagogisk-didaktisk kompetanse. Videreutvikle god tilpasset opplæring både gjennom ordinær undervisning og skolebasert spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er et mål at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging kan reduseres. Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen. Grunnskolen skal vektlegge internasjonal solidaritet og miljøengasjement.

46 40 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolen skal ha rammebetingelser som sikrer muligheten til å tilrettelegge for at kommunens barn og unge får et grunnlag for livslang læring, fysisk og psykisk balanse. Dette vil bidra til å hindre senere frafall i før og under videregående opplæring. Skolen skal tilby kostnadseffektive valgfag som bidrar til at elevene opplever økt mestring og motivasjon på skolen. Skolen skal oppfylle alle lovpålagte oppgaver og drive innenfor rammer definert i lover, forskrifter og avtaleverk Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter I rammeutviklingen er alle tjenester knyttet til Tanem Oppvekstsenter tatt med, foruten barnehagen. Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 6 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak: Reduksjon stillinger Ungdomskolen -200 Reduksjon stillinger Tanem Oppvekst inkl. Barnehage -200 Reduksjon stillinger Sørborgen -200 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Skolene må finne økonomisk inndekning på stillingsandeler relatert til adm.ressurs, SFO og spes.ped. tilbud, tilsvarende en årsvirkning på ca kr. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne slik at det forebygger og hindrer at barn og ungdom dropper ut av skolen. I 2016 videreføres tilbud til minoritetsspråklige barn tilhørende Klæbu kommune å ytes på skolene i kommunen. I første omgang dekkes dette inn av skolenes tildelte ramme. Styrkingen av spesialpedagogiske tiltak i grunnskolen på 1.2 mill videreføres, selv om selve beløpet er samlet på fellesutgifter (299) og tildeles etter behov. Det legges til grunn at det I 2016 vil bli en reduskjon I kostnader til andre kommuner tilsvarende ca kr. Dette er budsjettert under fellesutgifter.

47 41 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 De økonomiske midlene til å videreføre årlig inntak av 7 lærlinger i løpet av 2016 er tatt bort fra fellesutgifter (299), hvilket gjelder for hele Klæbu kommune Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Forprosjekt, utvidelse og rehabilitering av Sørborgen skole utsettes 1 år og oppstart i 2017 Prosjekt 6 Sørborgen skole Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: IKT Skole / barnehage Oppgradering av IKT styrkes i Dette gjøres som en opptrapping mot en datamaskinpark hvor ungdomskoleelevene har sin egen datamaskin. I 2016 begynner denne opptrappingen med at alle 8. klassinger får datamaskin ved skolestart. Prosjekt 5 IKT barnehage/skole Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

48 42 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Pleie og omsorg Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Faktoren har endret navn fra 2014 til 2015 og heter nå eldreomsorg. Kommunen er en av de dårligst plasserte kommunene. Primært framkommer denne svake plasseringen gjennom tilsynslegeressurs, lavt antall brukere over 80 år som får tilbud hjemme, timer tildelt pr vedtak i hjemmesykepleien, rom med felles bad/wc på sykehjemmet og relativt få korttidsopphold. Generelt scorer kommunen middels eller mindre på alle faktorer (14), med noen få unntak. Hele omsorgsområdet: Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 103,21 101,36 101,39 0,03 0 % Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet inkludert hjemmesykepleien, en enmannsinstitusjon og hjemmetjenesten.

49 43 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen og lover gjeldende fra og med 2012: folkehelselov og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring. Medvirkning i iverksetting av vedtatt folkehelseplan for kommunen. Iverksette kommunal demensplan, som ble vedtatt høsten Utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester. Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ta i bruk og videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet i retning av et livsgledesykehjem, samt tilsvarende for brukere av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Satsing på hverdagsrehabilitering og fortsatt kjøp av rehabiliteringsplass ved Selli Rehabiliteringssenter. Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen. Styrking av områder som etisk kompetanse, brukermedvirkning, informasjon om rettigheter og plikter, ansvar for egen helse og samarbeid med pårørende og frivillige. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling. Iverksette Omsorgsplan Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebasert omsorg Økonomiplan En av intensjonene med rådmannens budsjett- og økonomiplanen denne gangen er å skjerme området omsorg, spesielt Klæbu sykehjem, men til en viss grad også hjemmetjenesten, i og med at det for en stor del er to sider av samme sak. Hjemmesykepleien ble overført fra hjemmetjenesten til sykehjemmet i Utviklingen i totalt antall årsverk for de to omsorgsenhetene samlet har vært som følger: Ø 2012: 100,01 Ø 2013: 103,24 (virkningene av samhandlingsreformen) Ø 2014: 103,21 Ø 2015: 101,39

50 44 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Hjemmetjenesten Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 261 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak: Nye omsorgsboliger Budsjettreduksjon Sum budsjett Klæbu sykehjem Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst Lønns-/ bemanningsendring 66 Tiltak: Styrkning 0,5 stilling 392 Hverdagsrehabilitering 550 Livsglede sykehjem 130 Tilpassning til driftsnivå Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmetjenesten opplevde i 2015 et økonomisk handlingsrom som følge av godt arbeid med unge, kostnadskrevende brukere fra hjemmetjenestens side og fra flere andre instanser i og utenom kommunen. Så fremt det ikke oppstår nye tilsvarende tilfeller utlignes denne besparelsen av Budsjettreduksjon, se tabellen Hjemmetjenesten over. Fra , når Vikingveien omsorgsboliger tas i bruk, vil kommunen i større grad være i stand til å håndtere slike tilfeller innenfor kommunens grenser, og til lavere kostnader. Nye utgifter til omsorgstjenester i boligen ligger i økonomiplanen fra Dette budsjettet forutsetter at tjenesteteamet (kommunens bestillerkontor i helse og omsorg), i samarbeid med hjemmetjenesten som utøvende instans, gjennomfører en gjennomgang av vedtakene, og begynner med de mest kostnadskrevende. Det blir en helt avgjørende operasjon for å holde balanse i enhetens regnskap i 2016, ikke minst fordi det ikke ligger inne noen form for buffer.

51 45 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Klæbu sykehjem hadde før samhandlingsreformen, som ble iverksatt fra , 33 enkeltrom. Det er tatt i bruk et 34. fullverdig rom. Institusjonen har hatt inntil 38 senger. Gjennom ombygging, ved å ta i bruk et mindre kontor, og ved å bruke enkeltrom som dobbeltrom til korttidspasienter, har 38 senger til tider vært i bruk. Utgiftene til utskrivningsklare pasienter på sykehus var svært små i 2014, men har økt i Gjennomsnittlig belegg ved institusjonen har så langt i 2015 vært om lag 36, en mindre økning fra 35,5 i Høsten 2015 ble deler av den eldste fløya ved Vikingveien 10 (sengeposten) ombygd til en liten leilighet med to plasser, som driftes av Vikingveien 18 (demensenheten). Antall plasser ble som følge av denne endringen redusert til 37, men det eksisterer fortsatt 38 senger. Ombygginga har ikke gitt reduserte driftskostnader, men forutsettes over tid å gi et mer kvalitativt tilbud. Vedtaket om kjøp av en rehabiliteringsplass ved Selli rehabiliteringssenter ble iverksatt i april 2015, og forutsettes videreført i Nevnte skjerming av Klæbu sykehjem med hjemmesykepleien består i at antatt regnskap (årsprognose) for 2015 videreføres på tilnærmet samme driftsnivå som i Overføring fra helse- og familietjenestens budsjett er en del av denne styrkningen. Forutsetninger for denne styrkningen i relasjon til opprinnelig budsjett for 2015, er at midlene primært omsettes i faste og så langt mulig hele stillinger med høy kompetanse, på bekostning av utgifter til vikar, ekstrahjelp og overtid, og ikke minst innleie fra vikarbyrå. Avsatte midler til hverdagsrehabilitering er inntil videre fordelt halvt om halvt på hjemmesykepleien ved enheten Klæbu sykehjem, og rehabiliteringstjenesten ved helseog familietjenesten ( kr hver se tabellen over). Overførte midler fra tjenesteområdet kultur og oppvekst med kr ( Livsglede sykehjem i tabellen over). Alle tilsatte skal i prinsippet motiveres til og engasjeres i arbeidet. Det skal skapes kultur og miljø for aktivisering, sosiale og kulturelle innslag, samtidig som individuelle forskjeller tas hensyn til. Beboerne skal mer ut og eksempelvis barnehagebarn og ungdomsskoleelever skal inn Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving bygg i tjenesteområdet helse og omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Vikingveien 10 (somatisk avdeling ved Klæbu sykehjem, hjemmesykepleien og kjøkkenet), og dreier seg blant annet om utskifting av dør til spisesal, nødvendig renovering av bad i gammel fløy (i påvente av eventuell om- og påbygging), ny bekkenspyler og ventilasjonsanlegg på kjøkkenet.

52 46 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Omsorgs- / avlastningsboliger Prosjektet med arbeidstittelen Vikingveien omsorgsboliger går etter planen. Det ligger an til at budsjettet på 58 mill. kr skal overholdes, at overlevering skjer i november 2016 og at bygget tas i bruk fra Prosjekt 9 Omsorgs-/ Avlastningsboliger Totalt Investering: Finansiering: Lån Tidligere bevilget Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum drift: Klæbu helsesenter trinn 3 Prosjekt 10 Klæbu helsesenter trinn 3 Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Det vises til dokumentet Skisseprosjekt Klæbu servicesenter, datert , presentert og utlevert på budsjettkonferansen i juni Det er lagt inn planmidler i 2017, med forutsetning om oppføring i 2018 og 2019, det vil si at det ikke utløses nye driftsmidler i denne økonomiplanperioden.

53 47 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Kjøkken Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 3,99 3,13 3,03-0,10-0,03 Kapitlet omfatter kommunens institusjonskjøkken ved Vikingveien 10, som også leverer mat til en barnehage, middag til hjemmeboende, og i tillegg tilbyr cateringtjenester til markedspris Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov. Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter, herunder leveranse til nye barnehager og utvidelse av cateringvirksomheten. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -39 Lønns-/ bemanningsendring 25 Tiltak: Budsjett reduksjon -17 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet I budsjettet for 2015 ble enheten styrket med kr, blant annet som følge av at omsetning fra cateringsvirksomheten tidligere var for optimistisk anslått i en periode hvor markedet var i ferd med å avta. Det forventes at enheten avlegger et regnskap i balanse for 2015.

54 48 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu Helse Barnevern Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Sosial Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune er i den nedre sjikt plasseringsmessig innenfor barnevern. Resultatene påvirkes av lav bemanning, fristbrudd og saksbehandlingstid, samt lave utgifter til forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Innenfor helse er kommunen heller ikke tilfredsstillende plassert. Det tilskrives lav legedekning, mangel på ledig plass på fastlegelistene, samt relativt få psykiatriske sykepleiere. Grafen med sosialtjenestene har de siste årene vært positiv for kommunen. Her er det relativt kort stønadstid og få mottakere som har økonomisk stønad (sosialhjelp) som hovedinntektskilde, som slår mest positivt ut.

55 49 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 26,89 28,08 26,73-1,35-5 % Kapitlet omhandler enheten helse- og familietjenesten og kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Gjennom samhandling med tjenesteområdet oppvekst og kultur bidra til å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ruste barn, unge og voksne til å mestre livets oppgaver og utfordringer. Prioritere forebyggende og helsefremmende tiltak for å legge grunnlaget for en god psykisk og fysisk helse for innbyggerne i Klæbu. Bidra til å styrke utøvelsen av foreldrerollen i opprinnelig familie ved familiestøttende tiltak. Bidra til å utjevne sosiale ulikheter i befolkningen blant annet ved å tilrettelegge for møteplasser og aktivitetstilbud. Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag. Tilby tjenester som gjør den enkelte innbygger i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelser. Bidra til å utvikle en kultur for tidlig innsats, endring av livsstil, egenmestring og hverdagsrehabilitering, hvor brukermedvirkning står sentralt. Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer. Medvirke til iverksetting av vedtatt folkehelseplan for kommunen. Styrke samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjonene. Kontinuerlig bidra til kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med kommunens plan for kompetanseutvikling.

56 50 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og familietjenesten ( HFT ) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 309 Lønns-/ bemanningsendring 17 Tiltak: Økte kostnader legevakt ordning 200 Hverdagsrehabilitering 550 Budsjett reduksjon -876 Reduksjon 0,5 psykolog -392 Sum budsjett NAV Klæbu Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 139 Lønns-/ bemanningsendring 182 Tiltak: Styrkning kvalifiseringsordningen Årsverk Økonomisk stønad Budsjett reduksjon -176 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet I helse- og familietjenesten er det flate budsjettkuttet lagt inn, som vist i nest siste tabell over (budsjettreduksjon). I tillegg er verdien av halv ledig stilling som psykolog overført for å styrke Klæbu sykehjem sitt budsjett, se kapittel Til gjengjeld er enheten tilført halvparten av midlene avsatt til hverdagsrehabilitering. I tillegg er budsjettet for deltagelse i interkommunal legevakt tilpasset reelt driftsnivå. Det tas sikte på å økning av tilsynslegeressursen fra 20 til 30 % på sykehjemmet. Den kommunale del av NAV Klæbu styrkes med til sammen kr, samtidig som enheten tar sin andel av det flate kuttet. Halvparten av de kr er ment å styrke kvalifiseringsordningen, ikke minst med tanke på forestående bosetting og integrering av nye flyktninger i 2015 og Den andre halvparten skal finansiere en hel ny stilling for sosialkonsulent, med ¾ årsvirkning i Planen er at stillinga skal finansiere seg selv. Av den grunn økes ikke budsjettet for økonomisk stønad, selv om det ligger an til et underskudd på denne posten på kr eller mer i 2015.

57 51 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Indeksregulering av satsene for økonomisk stønad, vedtatt av kommunestyret våren 2015, med etterberegning fra 2013-nivå, er lagt inn Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden med 5 og 7 mill. kr i økonomiplanperioden. Hensikten er til en viss grad å ta igjen noe av etterslepet i form av et uforholdsmessig og økende antall avslag. Prosjekt 1 Startlån Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Del VII Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk Tjenesteområdet består av enheten Drift og vedlikehold, DoV, samt stab. Stabens arbeidsoppgaver er miljø- og arealforvaltning, byggesak, kart- og oppmålingstjenester, planlegging og forvaltning innen veg, vann og avløp, landbruk, viltforvaltning, utleie av kommunale bolig samt eiendomsforvaltning. Eiendomskontoret og VVA-kontoret er egne ansvarsområder, men hører organisatorisk under staben. 7.1 Stab plan, eiendom og kommunalteknikk Kapitlet omfatter tjenester knyttet til planlegging, miljøvern, byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt næringsutvikling, landbruk, skogbruk og viltforvaltning.

58 52 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Sakbehandlingstid Denne indiktoren viser plassering når saksbehandlingstiden for tekniske tjenester måles. Kommunen en blant de raskere i Norge til å behandle søknader knyttet til kart, byggesak eller annen oppmåling. Sakenes kompleksitet vil i mange tilfeller påvirke saksbehandlingstiden i kommunen. Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 5,50 3,90 7,10 3,20 82 % Handlingsprogrammets delmål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling Avklaring og regulering av næringsareal skal ha høy prioritet Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en helhetlig plan for Klæbu sentrum og Hallset-området Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Det skal arbeides for etablering av hestesportsenter for Midt-Norge i Klæbu Forutsigbarhet og langsiktighet i arealsaker Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune, med strenge krav til virksomhet og utslipp Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse

59 53 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -41 Lønns-/ bemanningsendring 219 Tiltak: Budsjett reduksjon -95 Kommuneplan, plan for sentrum/hallset Sum budsjett Det er mindre byggeaktivitet i kommunen nå enn tidligere år, noe som på sikt kan få betydning på gebyrnivået på byggesak og oppmåling. Gebyrnivået i Klæbu har tidligere ligget på tilsvarende som nivået i Trondheim, men ligger nå noe over dette nivået. For 2015 budsjetteres med en generell økning ihht. prisvekst. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er også i år budsjettert utsatt til Trondheim, og bemanningen er redusert ihht dette. Opprettelsen av miljøutvalget, med ansvar for næring, samferdsel og miljø, medfører økt oppmerksomhet på disse områdene, med behov for politisk oppfølging og administrativ saksbehandling Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer. Det er budsjettert med kroner i 2016 til revisjon av kommuneplanen og utarbeidelse av en helhetlig plan for sentrum og Hallset-området. En vesentlig del av arbeidet gjennomføres i 2016, men planene forutsettes fullført og sluttbehandlet i løpet av Gjeldende reguleringsplaner i og ved sentrum er i hovedsak fastlagt rundt 2000, mens sist vedtatte kommuneplan ble vedtatt i En del forutsetninger har endret seg, og det er behov for ny gjennomgang. Det er budsjettert med et flatt innsparingstiltak. Dette løses enten ved å redusere driftskostnadene eller ved at tjenesteområdet påtar seg nye oppgaver som tilføres sammen men ressurser.

60 54 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Drift og vedlikehold Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 25,55 25,50 25,97 0,47 2 % I tjenesten inngår all drift og vedlikehold av kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, basert på oppdrag fra eiendomsbesitter Handlingsprogrammets delmål og tiltak Bistand med prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing skal anbefales prioritert. Bistå enhetene med å påse at brukere/leietakere har en ansvarlig bruk av kommunale eiendommer Prioritere en rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større kostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 37 Lønns-/ bemanningsendring 742 Tiltak: Budsjett reduksjon Vaktmester -231 Budsjett reduksjon Renhold -259 Vaktmester og Renhold Tanem hallen 150 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått

61 55 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar. Det generelle innsparingstiltaket løses ved å redusere lønns- eller driftskostnader Tiltak i investeringsbudsjettet Det er også for 2016 avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 0,30 1,00 1,00-0 % Området omfatter drift av kommunes boliger, eiendommer og formålsbyggene Klæbu rådhus og Vikingveien 16. I tillegg har kontoret ansvaret for tomtefesteavtaler, samt saksbehandling i forbindelse med kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -20 Lønns-/ bemanningsendring 26 Tiltak: Budsjett reduksjon -14 Økte inntekter omsorgsboliger Lavere inntekt administrasjonslokaler 100 Økte festeavgiftsinntekter etter justering av tomtefesteloven -400 Økte festeavgifter etter justering av tomtefesteloven 790 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende kommunal deflator. Det forventes stabile husleieinntekter i 2015.

62 56 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Endring i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldes regulering av festeavgiften for Finnmyra boligfelt mellom Opplysningsvesenets fond og Klæbu kommune som fester. Budsjettreduksjonen løses enten ved å redusere driftsbudsjettet eller ved å øke inntektene Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig sum på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering. Prosjekt 40 Std. Hevning kommunale bygg Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

63 57 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost Vann og avløp Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Regnskap 2014 Vedtatt Budsjett 2014 Vedtatt Budsjett 2015 Vedtatt Budsjett 2016 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 1,00 5,30 2,10-3,20-60 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet. Videre omfattes også kommunale veier som fælger av at vei, vann og avløp er nært knyttet til hverandre.

64 58 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -284 Lønns-/ bemanningsendring 288 Tiltak: Sum budsjett Redusert inntekt vannavgift og økt avgift avløp er endringer utover det som framkommer igjennom deflator justeringen av inntektene Tiltak i driftsbudsjettet Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgiftene vil deflator justeres for 2016 slik at kommunene fortsatt bygger opp fond i påvente av ny vann og avløpsløsning. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. Kommunen har ved utgangen av 2012 bygget opp et fond til bruk på investeringer på vannsektoren på kr 2,9 mill. kr., mens det på avløpssektoren er et negativt fond på kr. -0,7 mill. kr I forslaget til budsjett for 2014 foreslås det å ikke øke vannavgiften, mens avløpsgebyrene økes med 6 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften fremover kun korrigeres for normal prisstigning Tiltak i investeringsbudsjettet Handlingsprogrammet i kommende periode for området veg, vann og avløp er i hovedsak store og små prosjekter i tilknytning til 3 store prosjekter: sikringstiltaket rundt Hallsetplatået, ny fylkesveg 704 og avløps- og reservevannsprosjektet mot Trondheim. For sistnevnte hovedprosjekt er det i påvente av nye utredninger kun foreslått avsatt penger til prosjektering og oppstart. Prosjektene med vann og avløp mot Trondheim er kostnadskrevende og vil påvirke vann- og anløpsavgiftene i de kommende årene. Pga. dette er alle sideanleggene i tilknytning til hovedprosjetet forskjøvet i tid og er ikke medtatt i kommende 4-årsperiode. Dette gjelder tiltak i Bostad, Nordset, Rønningen, Lysklett og Storugla.

65 59 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Posje kt nr Prosjekt Totalt Tidl. Bevilget Lån Tilskud d Kostna d 2016 Kostnad 2017 Kostnad 2018 Kostnad 2019 Avløp generelt, inkl. 23 saneringstiltak Avløp Trondheim Revisjon hovedplan 25 avløp Avløp Målsjøen Hovedavløpsledning 27 Haugdalen Husbytrøa Ommlegging Haugdalen Omlegging SPV-ledning Haugdalen - Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon 29 Haugdalen Flåttådalen del avløp Bromstadtrøa RA Ny avløpspumpestasjon Svebakken Avløpstilknyttning Tanemsåsen FV Ommlegging SPV/OVledning FV Avløpstilknyttning Skjøla og Nideng FV Seminarplassen Hallset sanering Totalt Avløpsområdet Prosjektkommentarer : Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: Dette omfavner flere mindre prosjekt. Viktigste tiltak er innlekking av fremmedvann til kloakknettet. Avløp Trondheim: Prosjektkostnader er inkludert avløpsføring gjennom miljøgata fra ny pumpestasjon i Haugdalen, samt tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg. Revisjon hovedplan avløp: Det er nødvendig med en revisjon og midlene er til planarbeid. Avløp Målsjøen: Avkloakkering av Målsjøområdet. Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Avkloakkering av Husbytrøa/Stuggugrenda. Ses i sammenheng med ferdig sikringstiltak i Haugdalen Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen: Spillvanns- og overvannsledninger må legges om i forbindelse med sikringstiltaket rundt Hallsetplatået.

66 60 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Sanering av gammel pumpestasjon i forbindelse med sikringstiltaket rundt Hallsetplatået. Flåttådalen del avløp: Omlegging som følge av nevnte sikringstiltak. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre kommunalt renseanlegg. Pumpeløsning. Ny avløpspumpestasjon på Svebakken: Avkloakkering av private utslipp fra Svebakken mot Brøttem. Avløpstilknytning Tanemsåsen: Sees i sammenheng med fv 704. Omlegging av SPV-ledning langs ny fv 704: Sees i sammenheng med fv 704. Avløpstilknytning Skjøla og Nideng: Sees i sammenheng med fv 704. Seminarplassen Hallset: Sanering. Saneringstiltak for å avhjelpe innlekking av fremmedvann på kloakknettet. Vann P. nr Prosjekt Totalt Hovedvannledning 15 Revisjon hovedplan Tidl. Bevilget Lån Tilskudd Kostna d 2016 Kostnad 2017 Kostnad 2018 Kostnad 2019 Haugdalen - Husbytrøa vannforsyning Hovedvannledning Hallset sør - Haugdalen Saneringstiltak eksisterende Klausulering vannforsyning Reservevannsløsning 20 Trondheim Flåttådalen del vann Vannledning til Tanemsåsen 22 FV Totalt Prosjektkommentarer : Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa: Oppgradering av ledningsanlegg i forbindelse med kloakkbortføring fra Husbytrøa/Stuggugrenda. Ses i sammenheng med ferdig sikringstiltak i Haugdalen. Revisjon hovedplan vannforsyning. Det er nødvendig med en revisjon og midlene er til planarbeid. Hovedledning Hallset sør-haugdalen: Dette er en nødvendig oppgradering og omlegging av vannledninger i forbindelse med sikringstiltak i Haugdalen. Saneringstiltak eksisterende ledningsnett vann: Her er det planlagt utskifting av eternittledninger og annen nødvendig oppgradering av ledningsnettet. Klausulering vannforsyning: Dette er et nødvendig tiltak for å sikre grunnvannskilden med tanke på sårbarhet og foreslåtte tiltak i området.

67 61 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2016 Reservevannsløsning mot Trondheim: I summen som avsettes totalt er det innberegnet kobling opp mot høydebasseng på Lauvåsen, samt prosjektreserve. Flåttådalen del vann: Omlegging som følge av sikringstiltak. Vannledning Tanemsåsen: Sees i sammenheng med fv 704, og omfatter omlegging og oppgradering. Veg, samferdesel og trafikksikkerhetstiltak Gang- og sykkelvegprosjektet til Lysklett er ikke inntatt i handlingsprogrammets 4- årsperiode da dette er avhengig av prosjektet Vann og avløp til Trondheim. Av samme årsak er også trafikksikkerhetsoppgradering av den kommunale vegen Rønningen tatt ut. P. nr Prosjekt Totalt Tidl. Bevilget Lån Tilskudd Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad 2018 Kostnad Miljøgate sentrum Asfalteringsprogra 12 mmet Prestegårdskrysset Trafikk 14 sikkerhetstiltak Totalt Prosjektkommentarer : Miljøgate Tine Bugges veg: Investering til Tine Bugges veg, miljøgata, kan utsettes fra 2016 til 2017 uten større konsekvenser. Etter 2017 vil asfalteringstilskuddet fra fylkeskommunen for Tine Bugges veg utgå. Kommunen har tidligere inngått avtaler med utbyggere av Gjellan-Trøåsen, hvor kommunen er forpliktet til å bygge rundkjøringen i nordre del hvis utbyggerne har planer om å starte byggingen. Asfalteringsprogram, inkludert mindre TS-tiltak: Årlig bevilgning i vedtatt asfalteringsprogram hvor trafikksikkerhetstiltak skal prioriteres. Planlagt prioritering er Langelandsvegen og Finnmyrvegen. Prestegårdskrysset: Trafikksikkerhetsoppgradering med nye busslommer. Sees i sammenheng med sikringstiltak og VA-omlegging. Trafikksikkerhetstiltak egenandel mindre prosjekt: Stipulerte egenandeler i trafikksikkerhetsplanen.

68 62 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker Tiltak i investeringsbudsjettet Prosjekt 41 Kvikkleire Litjugla Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 42 Kvikkleire Sentrum Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

69 BETALINGSREGULATIV 2016 Vedtatt Kommunestyre XX.XX.XXXX sak XX/XXX

70 BETALINGSREGULATIV 2016 BARNEHAGE... 2 SKOLEFRITIDSORDNING... 2 KULTURSKOLEN... 3 HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM... 3 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP)... 4 KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT FESTEAVGIFT GRAV ENVINA IKS RENOVASJONSGEBYR

71 BARNEHAGE Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring 100% pl. inntil 9,5 t pr dag ,9 % 80% pl. inntil 9,5 t pr dag ,7 % 60% pl. inntil 9,5 t pr dag ,7 % Søskenmoderasjon: I henhold til forskriften Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Prisene forholdsberegnes. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal utgjøre maksimalt sju prosent av familiens samlede inntekt for ett barn i barnehagen. Familier med en samlet inntekt på under kroner har dermed ha rett til redusert foreldrebetaling. SKOLEFRITIDSORDNING Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring Heldagstilbud ,7 % Halvdagstilbud ,7 % Selvkost for sfo-plass 3 uker i løpet av sommeren. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Søskenmoderasjon gis etter fra barn nr. 2 med 30% moderasjon. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. 2

72 KULTURSKOLEN Betalingssatser for foreldrebetaling pr år: Endring Kulturverksted ,7 % Øvrige instrumenter % Eksterne oppdrag Fra 500 kr pr oppdrag Skolekorpset % Eksterne oppdrag per gang Se kurs oversikt Ingen moderasjonsordninger. HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM Egenandeler pr måned: 1) Endring Inntil 2 G 2) ,7 % 2-3 G ,7 % 3-4 G ,7 % 4-5 G ,7 % Over 5 G ,7 % Middagsmat fra Klæbu sykehjem (pr porsjon) ,7 % Leie av trygghetsalarm (per måned) ,7 % Maksimal sats for vederlag på sykehjem per måned (begrenset oppad til selvkost p.t) ) Egenbetalingen skal ikke overstige selvkost. 2) G= Folketrygdens grunnbeløp til enhver tid (fra kr ,- pr år). 3

73 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP) Rammer for gebyrberegning: Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle satser eks.mva I. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNAL VANN OG KLOAKK Ingen nominell endring av vann- og avløpsavgiftene fra I henhold til vedtatt gebyromlegging av vann- og avløpsgebyrer, vil regulativet operere med to satser for En som vil være gjeldende fram til , og en som inntrer med virkning fra Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser. VANN Eks. mva AVLØP / KLOAKK Eks. mva A. BOLIGHUS, BORETTSLAG OG LEILIGHETER uendret uendret A BOLIGHUS OG LEILIGHETER Det betales engangsgebyr for tilknytning per boenhet for leiligheter kr kr For bolighus betales et engangsgebyr for tilknytning, og i tillegg betales engangsgebyr per boenhet fra og med en tredje godkjent boenhet på samme eiendom. B BYGNINGER BEREGNET TIL OFF.VIRKSOMHET / NÆRING (herunder driftsbygning i landbruket) B1: Næringsbygg/off.virksomhet: Tilknytningsavgift per m 2 bygningsareal uendret Fra , uendret Fra ,- 4

74 B2: Kombinert bygg : bolig/næring/off.virksomhet betaler tilknytningsavgift ihht B1 med tillegg av tilknytningsavgift per boenhet (se pkt A.). B3: Driftsbygning landbruk: Engangsgebyr for tilknytning pr. bygg Fra uendret ,- Fra uendret ,- C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Engangsgebyr for tilknytning D TILBYGG D TILBYGG OG OMBYGGING Det betales engangsgebyr for tilknytningsavgift hvis tilbygget er en annen type enhet (næringsdel/boligdel etc.) eller fra og med en tredje godkjent boenhet på samme eiendom uendret , uendret ,- D1 Bolig uendret fra fra , ,- D2 Næring/offentlig virksomhet uendret uendret

75 , ,- E GENERELT Hvor det legges fram kommunal kloakk og/eller vannledning, kan i tillegg til vanlig tilknytningsavgift også pålegges anleggsbidrag for å dekke kommunes utgifter. E1 Anleggsbidrag for enten vann eller kloakk Inntil 1 G Inntil 1 G E2 Anleggsbidrag for både vann og kloakk Inntil 1,5 G Inntil 1,5G II. ÅRSAVGIFT FOR VANN OG KLOAKK - BETALING ETTER VANNMÅLER Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva. A ABONNEMENTSGEBYR Alle abonnenter av vann og kloakk betaler et abonnementsgebyr uendret dvs. 1910,- Fra ,- uendret dvs. 2105,- Fra ,- Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abonnementsgebyr for næring og offentlig virksomhet betaler pr. registrert foretak på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus + driftsbygning)regnes som et 6

76 foretak og betaler 1 abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler ett abonnement i tillegg for denne boligen. Forbruksgebyret betales på grunnlag av faktisk målt forbruk etter vannmåler, Enhetspris kr/m uendret, dvs. 20,- Fra ,75,- per m Uendret Fra ,75,- per m 3 Årsgebyr etter stipulert forbruk boenhetens størrelse Se pkt. III III. BETALING AV ÅRSGEBYR ETTER STIPULERT FORBRUK A. BOLIGEIENDOM: Det betales avgift ut i fra antall boenheter og respektive boenheters størrelse. Fram til gjelder: VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva Boenhet t.o.m. 70 m2 bruksareal Boenhet over 70 m2 bruksareal ,- B ANNEN BEBYGGELSE: VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva 1. For hytte/fritidshus Fast eiendom med bebyggelse regulert godkjent til fritidsbolig/hytte betales halv årsavgift i forhold til høyeste sats 7

77 for boenhet under pkt A.(betaling etter stipulert forbruk) , Likt med fritidsbolig regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. 2. Svømmebasseng: 1-20 m m2 41 m3 og større 917, , , , , ,- 3. Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet som ikke har montert vannmåler Med dokumentert lite vannforbruk 4.597, , , ,- Fra gjelder: I tillegg til abonnementsgebyr betales det forbruksavgift etter bruksareal ( BRA ) etter følgende tabell: A Abonnementsgebyr. Alle abonnenter av vann og kloakk betaler et abonnementsgebyr B Stipulert forbruksavgift. Faktor for bruksareal multipliseres med kubikkmeterpris (m 3). For fritidsboliger settes brukstiden til et halvt år. C Svømmebasseng. Det betales tillegg for svømmebasseng. Vann (eks. mva) Avløp/kloakk (eks. mva) 1 250, ,- 12,75,- per m 3 12,75,- per m 3 50,- per m 2 50,- per m 2 C ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Abonnentene må selv anskaffe og betale vannmålerne. D MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg, skal betale abonnements- og forbruksgebyr etter gjeldende regler. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2 år. 8

78 TILLEGGSAVGIFTER For kommunalt oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale en avgift på kr 3.240,- Krever disse arbeider andre påløpne utgifter til graving, montering og lignende, skal slike arbeidsutgifter dekkes fullt ut av abonnenten. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger og renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og avløpsgebyret på 4G årsgebyret. ANNET For helt spesielle tilfeller fastsettes tilknytningsavgiften og årsavgiften etter nærmere vurdering. TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER TØMMING AV SLAMAVSKILLERE A For tømming av slamavskillere inntil 7 m3. Pr tømming pr. slamavskiller B For tømming av slamavskillere større enn 7 m3 pr. Tømming pr slamavskiller C Abonnenter som er tilknyttet kommunal kloakk, D Eiendommer som deler slamavskiller/tett tank Tømming undret Fra , uendret Fra ,- ½ avgift jf. pkt A og B ½ avgift jf. pkt A 9

79 TØMMING AV TETTE TANKER For tømming av oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, betales det samme som for slamavskillere. KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 2.010,- pr. time og for kontorarbeid kr 1.090,- pr. time. 10

80 For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid 11

81 som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-1 Behandling av søknad om dispensasjon fra plan/arealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: A14-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling , ,- A15 SAMORDNING AV SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det innføres samordning av saksbehandlingsgebyr der flere formål søkes samtidig. Kvantumsrabatt for samordning følger følgende fordeling: Største gebyr Nest største gebyr Påfølgende gebyr 100 % av gebyr 80 % av gebyr 50 % av gebyr 12

82 B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². Søknad som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fulldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon. B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.500, m2: kr 4.550, m2: kr 6.370, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 69,- pr. m2 (i tillegg) over 1000 m2: kr 59,- pr. m2 (i tillegg) 13

83 Søknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnflate kr ,-. Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) Gjelder ikke bruksendring til èn ny boenhet i eksisterende bygg B2-3 TO-TRINNS BEHANDLING. Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 70% Igangsettingstillatelse: For hver søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40% B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 910,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak etter pbl. 20-4, betales et gebyr på kr 2.220,-. 14

84 B2-8 REHABILITERING AV SKORSTEIN Rehabilitering av skorstein : kr 1030,- B2-9 FERDIGSTILLELSE / MIIDLERTIDIG Merarbeid i forbindelse med feridgattest / midlertidig brukstillatelse der tiltaket allerede er tatt i bruk kr 5.500,- B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 2.280,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.780,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 9.120,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr ,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.500,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.680,- - over m2: kr 9.370,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr ,-. For enkelttomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr

85 B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr ,-. Utenfor regulert område : For volum over m3 tilkommer et tillegg i ovenfornevte grbyr på kr pr. 1000m3 B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4.530,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.810,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 3.890,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. 16

86 Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.385,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 600,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 1.000, , ,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B15-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) x B15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B15-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B15-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C PLANSAKER 17

87 C1 PRIVATE PLANER Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver. C2 KVALITETSKRAV For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. C3 FRITAK FOR OG REDUKSJON AV GEBYR Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: Grav- og urnelunder, grønnstruktur for den del som ikke skal bebygges Offentlige samferdselsanlegg for den del som ikke skal bebygges Offentlig bebyggelse Landbruksområder, natur- og friluftsområder Gebyrfastsettelse for arealer som søker blir anmodet fra kommunen om å ta med i planen ut fra en helhetlig vurdering av området skal vurderes spesielt. C3 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er arealet av planområdet som fremmes som delegasjonssak eller til 1. gangs behandling. Offentlige etater betaler 50% av vanlig gebyr, men minimum kommunens annonsekostnader.. C4 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal fra 0 til 250 m 2 Areal fra 250 til m 2 Areal fra til m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 For areal som kun reguleres til massedeponi og forutsettes tilbakeført til jordbruk, betales 50% av vanlig sats

88 C5 TILLEGG FOR BEBYGGELSE OG VOLUM Hvor bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m 2 tillatt utnytting ( i hht. planens TU) betales.. Hvis planens TU er over m 2 betales for hver 100 m 2 tillatt utnytting (ihht planens TU) For bebyggelsesplaner hvor m2 bruksareal (NS 3940) framgår av planforslaget beregnes areal ut fra dette.. For områderegulerte / flateregulerte arealer bortfaller tilleggsgebyret for bebyggelsens areal dersom det i bestemmelsene til planforslaget er satt krav om detaljregulering For masseuttak beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000m3 masse på kr For deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000m3 masse på kr For kombinasjon masseuttak og deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000m3 masse på kr C6 ENDRET GEBYRBEREGNING Innenfor regulert område Mindre endring av område-/ flate- og detaljert regulerings Detaljregulering i hht. Område-/ flateplan Endring av reguleringsbestemmelser Ny eller flytting av eksisterende atkomst For ordinær reguleringsendring betales vanlig sats i hht. C4 og C5 60 % 50 % C7 REGULERINGSFORESPØRSLER Ved politisk behandling av reguleringsforespørsler, beregnes et gebyr på C8 AVVISNING AV PLANFORSLAGET Dersom formannskapet avviser planforslaget, vil forslagstiller få redusert gebyret. Avvisning ved 19

89 gangs behandling 2. gangs behandling Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker 50 % 25 % kommunens annonsekostnader. Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, kan gebyret ikke tilbakebetales. C8 TILBAKETREKKING AV PLAN Ved skriftlig tilbaketrekking av en plan, før den tas opp til 1.gangs behandling betales av fullt gebyr. Trekkes planen tilbake etter 1. gangs behandling i planutvalget betales av fullt gebyr. Trekkes planen etter 2. gangs behandling, betales Av fullt gebyr. 50 % 75 % 100 % C9 C10 KONSEKVENSUTREDNINGER I de tilfeller der kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jf. forskrift om konsekvensutredning etter pbl. Kap. VII-a), skal det for kommunens arbeider betales et gebyr som tilsvarer satsene for reguleringsplaner av samme areal. TILLEGG FOR DIGITALISERING Som hovedregel kreves planer levert i digitalt SOSI-format. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å levere planen i analog form, kreves i tillegg et gebyr tilsvarende kommunens utgifter til å utarbeide planen i digitalt format. Gebyret beregnes etter medgått tid, jfr. pkt. A3, og/eller ut fra utgiftene til bruk av konsulent. For planer utarbeidet i DWG-format etter norm i Autocad/Novapoint, kreves et tilsvarende gebyr på heving til SOSI-format som en andel av sats for plan. 30 % 15% D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 2.310,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 8.250,- 20

90 D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 4.120,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.8.250,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.8.250,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 3.480,- E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 4 080,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. 21

91 Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 4 340,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr

92 areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr ,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 600,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. Dette gjelder der gebyr pr pkt vil overskride kr E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 7.430,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.470,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 23

93 E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18første ledd er unntatt i perioden 1.november til 15.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. F F1 EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i Lov om Eierseksjoner av nr. 31, jf. 7. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering skal det betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr (R) slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3R For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5R Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegjæring. F2 For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning: 24

94 (Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg.) F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. G UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURFØRING AV KARTVERK G1 UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Pris inntil 4 pkt Pris per punkt mer enn 4 pkt 590 G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og private foretar utstikking, betales etter medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3. min. 1/2 G1 Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting min. 1/2 G1 G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr.areal: 25

95 m 2, ihht. timesatser i pkt. A3. min m 2 ihht. timesatser i pkt. A3. min over m 2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m H SALG AV DIGITALE KARTDATA H1 Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale kartleverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 790 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. I LANDBRUKSFORVALTNING I 1 I 2 Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13. Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 3 Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er:

96 I 5 Jordprøvetaking i kommunen: Pris pr. besøk. Gjelder kun prøvetaking. Bruker må i tillegg påregne kostnader knyttet til analyse og forsendelse. 904 I 6 Gjødselplan: PRIS pr.gjødselplan. 904 I 7 Tekniske planer. Tegninger knyttet til driftsbygg herunder kapasitets-, styrkeberegninger osv. som grunnlag for søknader til LUF, SND, BU e.a. for bruksutbygging, f.eks. gjødselporter. PRIS: Her gjelder priser ved Fylkesmannens landbruksavdeling jf.rundskriv 3/2001, arkiv sak 00/ (Fra 2002 var ordinær timesats kr.420/time + mva.). I 8 Div. landbruksfaglig arbeid. Dette omfatter grøfteplaner med kartanvisning, planer for grusuttak, fylling/planering, ulike tiltaksplaner, driftsplanlegging, reguleringsplaner, leplantingsplaner, hageplaner med mer, spesielle rådgivingstiltak. PRIS: Se timepris i regulativets generelle bestemmelser. I 9 I 10 Behandling av Søknad om Produksjonstillegg i jordbruket: Søknadsskjema forutsettes korrekt utfylt og innsendt av søker innenfor angitte tidsrammer, og skal formalkontrolleres av landbrukskontoret uten gebyrlegging. PRIS: Normalt ingen gebyr. Dersom mangler medfører at opplysninger må innhentes av landbrukskontoret, gebyrlegges dette timepris i hht. regulativets generelle bestemmelser. Etablererveiledning: Ved søknader om etablering av virksomhet i Klæbu, vil det være behov for næringsfaglig veiledning og vurdering av prosjektet. For slik veiledning og vurdering gjelder vilkår gitt ved Klæbu Næringshage, Etablerersentret og andre veiledningstjenester. J J 1 JAKT OG VILTFORVALTNING Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og 27

97 med 31. mars J 2 Fellingsavgift jaktsesongen 2014 Satser satt i parentes er KMD s forslag i statsbudsjettet til øvre kommunal sats for fellingsavgift. Dersom det skjer endringer vedtas det at det til enhver tid er øvre ramme for det kommunene kan kreve ( maksimalsatsen ) som skal gjelde for Klæbu. per elg, kalv 300 per elg, voksen 510 per hjort, kalv 236 per hjort, voksen 390 per rådyr 0 KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG A. KOMMUNALE BOLIGER Satsene for leie av kommunale boliger økes med 3,0 % fra 1. januar B. Kultur- og næringsbygg Lokale lag og organisasjoner som har aktiviteter rettet mot barn og unge under 18 år, kan benytte klæbuhallen, gymsaler og klasserom/møterom til øvinger/ treninger gratis. Lokaler Gamle festsal Fester/selskaper pr kveld 2800,- For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4360,- Møter pr time 230,- 28

98 Fastleie pr time 230,- Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 16340, ,- Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- Gymsal kulturhuset Fester/selskaper pr kveld 3035,- For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4360,- Møter pr time 230,- Fastleie pr time 230,- Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 16340, ,- Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- Svømmebassenget Leie pr. time 620,- Samfunnshuset Sørborgen Leies ikke ut til fest Møter pr time 230,- Fastleie pr time 230,- Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300,- Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- Tanemsanlegget 29

99 Arrangement/selskaper pr kveld 2.800,- For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360,- Møterom 230,- Fastleie pr time 230,- Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 16340, ,- Klæbuhallen Gratis trening for barn og unge mandag-fredag Stevner, konkurranser inntektsbringende 1140,- Hall inkl. Garderobe pr. Time for utøvere som ikke omfattes av gratisordning for halleie i Klæbu Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 445, , ,- Fredag-Søndag Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 2940,- en dag Sal A- Inkludert garderobe inntil 8t 230,- 30

100 TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT Feieavgift Endring Bolighus t.o.m 2 etasjer, per pipe per år ,7 % Større byggverk med pipeløp av spesiell konstruksjon og størrelse, pr time ,7 % FESTEAVGIFT GRAV Endring Festeavgift pr grav ,7 % ENVINA IKS RENOVASJONSGEBYR Endring Normalabonnement ,0 % Normalabonnement Fritidsbolig - 35% av et normalabonnement ,0 % Priser på renovasjonsgebyr endres ihht. priser oppgitt av Envina på : 31

101 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/184-8 Åpen post - Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling Saker/Tema 1. Høring - forslag til reguleringsplan for Fv 704, Røddekrysset-Tanem se vedlegg 1. Alle dokumenter ligger på kommunens hjemmeside på følgende adresse: 2. Eldrerådskurs invitasjon og program se vedlegg Varsel om planoppstart, Haugamyra, Klæbu kommune se vedlegg Eldrerådets møteplan for 2016

102

103

104 Eldrerådets rolle og funksjon 2016 Tid: Onsdag 30. mars til fredag 1. april 2016 (uke 13) Sted: Nestor, Melsomvik Norges første «Pensjonistskole»

105 Eldrerådskurs 2016 Tidspunkt; Onsdag 30. mars fredag 1. april 2016 (uke 13) Hvordan drive godt eldrerådsarbeid? Hva driver eldreråd med? Hvordan fremme de viktige sakene? Hvordan finne midler og hvordan bli hørt? Hva vil det si å lede et eldreråd og hvordan bli en god eldrerådsrepresentant? Hva slags saker må eldreråd i dag ta stilling til! Og hva med kommunereformen, fordeler og ulemper! Vi tar for oss eksempler på viktige saker som eldrerådene i dag må ta stilling til og jobbe med. I denne prosessen har vi med oss sentrale ressurspersoner og gode foredragsholdere. Kurset har stor praktisk nytteverdi! De fleste kommuner og fylkeskommuner ser verdien av aktive eldreråd og sender medlemmer på kurs for ny kunnskap, erfaringsutveksling og inspirasjon. Har du verv i kommunens eller fylkeskommunens eldreråd? Hvordan øke innflytelse på viktige saker i kommunen /fylkeskommunen? Bli inspirert til godt eldrerådsarbeidet! BLI HØRT! Og ikke minst høst fruktene av erfaringsutveksling med andre. Tidligere kursdeltakere anbefaler at de enkelte eldreråd sender minst 2 representanter hver til dette kurset, helst burde alle representantene få disse nyttige kursdagene. Da blir det lettere å omsette ny og nyttig kunnskap i praksis når dere kommer hjem igjen. Carl I. Hagen kommer som representant for Statens Seniorråd ikke gå glipp av denne muligheten til å la dine erfaringer komme ham «for øret». Pris: Kr 4.900,-. Prisen vil inkluderer kursavgift, kursdokumentasjon, overnatting i enkeltrom og alle måltider Sted: Påmelding: Påmeldingsfrist: Nestor, Melsomvikveien 79, 3159 Melsomvik (i Vestfold mellom Tønsberg og Sandefjord nærhet av Torp flyplass, Stokke jernbane og E-18) På tlf , e-post: post@nestorutvikling.no eller via påmeldingsskjema på Fortløpende begrensa antall plasser Kursansvarlig: Bente Simonsen Sist oppdatert:

106 Program: Eldrerådets rolle og funksjon Onsdag 30. mars fredag 1. april 2016 Onsdag 30. mars Kaffe og gjærbakst står klart til servering! Åpning av kurset, presentasjon av deltakerne og avklaring av forventninger til kurset Lunsj i Sveitservillaen Statens Seniorråd informerer: Lov om eldreråd i kommuner og fylkeskommuner v/ Carl I. Hagen - medlem i Statens Seniorråd Kaffepause med «noe å bite i» før felles avreise til campus Bakkenteigen Avreise buss Velferdsteknologi hvilke muligheter finnes? Vi opplever Innovatoriet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (campus Bakkentegien). Omvisning og demonstrasjon med mulighet til å prøve ut spennende nyvinninger som kan bidra til økt egenmestring, verdighet og livskvalitet. Omvisning ved utviklingsleder Torill Lønningdal Ca Tilbake til Melsomvik og tid til egen disposisjon Kaffe og «noe attåt» serveres i stuene i Sveitservillaen, for de som ønsker Middag Torsdag 31. mars Frokost Vi presenterer to case fra dagens virkelighet og som lett havner på eldrerådets bord En praktisk case-gjennomgang av to meget relevante saker som du og ditt eldreråd med stor sikkerhet må ta stilling til. Tidligere fylkesordfører i Vestfold Per-Eivind Johansen har samlet en rekke ressurspersoner som vil vise case fra dagens virkelighet. Gruppearbeid og felles diskusjoner rundt hvordan eldreråd bør gripe saken Ledes av Per-Eivind Johansen Lunsj Vi fortsetter med virkelighetens eksempler Kaffepause Kommunereformen, fordeler og ulemper v/ Ole Sverre Lund, forsker i Telemarksforskning Middag Fredag 1. april Frokost Hvordan skaffe økonomiske midler! Budsjettarbeid og planløsninger v/ Ole Sverre Lund, forsker i Telemarksforskning Evaluering og avslutning av kurset Lunsj MÅLTIDER: På åpningsdagen; kaffe / te og noe godt å bite i er tilgjengelig fra kl 1000 Måltider i henhold til programmet. Frukt eller kake serveres i enkelte pauser Vi tar forbehold om endringer i programmet. / Telefon vertskap:

107 Nestor Pensjonistskolen i Melsomvik siden 1979, er et unikt kurssenter midt i Vestfold. Vi er kjent for kvalitetsforedrag og et godt kjøkken. Du bor godt hos Nestor. Vi har 40 trivelige overnattingsrom som ble oppusset i Du velger selv om du vil overnatte eller være dagdeltaker. Måltidene foregår i stuene i den vakre Sveitservillaen. Nestor er kjent for god mat, personlig service og god tilrettelegging av seminar. Alle skjenkerettigheter. Vi tilbyr gode lokaler med høyttaleranlegg, teleslynge og alle nødvendige AV-midler. Gratis trådløst nettverk tilgjengelig på hele området. Du finner Nestor i den sjarmerende «kystperlen» Melsomvik i Vestfold; nær E18, Stokke jernbanestasjon og Torp/Sandefjord lufthavn. For mer informasjon, ring oss på Velkommen! Gratis Wi-Fi Gratis parkering

108 Trondheim, Adresseliste offentlige høringsparter, organisasjoner IGANGSETTING AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMEN GNR./BNR. 20/30 KLÆBU KOMMUNE Dette brevet sendes til alle berørte parter, slik at dem som ønsker det kan komme med innspill til planarbeidet. Planoppstart kunngjøres i Adresseavisen i løpet av de nærmeste dagene. Annonsen som settes inn i avisa er som følger: Kunngjøring start: DEL AV EIENDOMMEN GNR./BNR. 20/30 KLÆBU KOMMUNE Kunngjøring om igangsatt reguleringsendring av deler av stadfestet plan datert , Haugamyra. Iht. Plan- og bygningsloven 12-8, varsles det herved om igangsatt planarbeid for del av eiendommen gnr./bnr. 20/30 i Klæbu kommune. Hensikten med planarbeidet er reguleringsendring av del av eiendommen gnr/bnr 20/30 fra formål fellesareal til formål: Bebyggelse og anlegg bolig med tilhørende adkomster fra Skomakervegen og Torvmarkvegen. Planområdet er på ca. 1,9 daa. Varslet planoppstart for reguleringsendring er gjort i samråd med Klæbu kommune. Klæbu kommune har avklart at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift. Det skal i tillegg til planmaterialet utarbeides analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek innenfor avgrenset del av Haugamyra boligområde. Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: mayeli@plansmia.no kontonr

109 Forslag til detaljplan utarbeides av Boligpartner AS og Plansmia AS. Nærmere opplysninger om planarbeidet fås ved henvendelse til Plansmia AS, v/may Eli Vatn Kristiansen Nedre Ila 39, 7018 Trondheim. Naboer, grunneiere og andre berørte parter vil også bli varslet direkte. Innspill til planarbeidet sendes til Plansmia AS, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim eller på e- post til innen 9. desember 2015 Hilsen Kunngjøring slutt May Eli Vatn Kristiansen Plansmia AS Adresseliste Offentlige organer/statlige myndigheter Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Statens Hus, 7468 Trondheim, postmottak@fmst.no Sør- Trøndelag fylkeskommune, Divisjon næring, samferdsel og kultur, Postuttak, 7004 Trondheim, postmottak@stfk.no Kommunale samarbeidsparter Barnerepresentanten, Klæbu kommune - Aud.Johanne.Hovdar@klabu.kommune.no Eldrerådet, Klæbu kommune - steinar.lianes@klabu.kommune.no Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Klæbu kommune - turid.kvalo@klabu.kommune.no Private og offentlige organisasjoner Trønder Energi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim, firmapost@tronderenergi.no Telenor kabelnett (egen elektronisk løsning) Haugamyra velforening, v/jarle Maalø, Lauvåsv. 5, 7540 KLÆBU Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: mayeli@plansmia.no kontonr

110 Oversiktskart. Kilde: Finn kart Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: kontonr

111 Utsnitt av stadfestet reguleringsplan Haugamyra, av Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: kontonr

112 Utsnitt av vedtatt kommuneplanens arealdel , Klæbu kommune. Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: kontonr