Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 48/12 11/2111 Skatteregnskapet 2011 - kemnerens årsmelding 49/12 11/904 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2012 - Ulsetsanden 14/3 50/12 11/904 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2012 - Klæbu Industrier AS 51/12 11/1677 Nordalstunet borettslag - kommunal styrerepresentasjon 52/12 11/644 Klage - detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage Møtet vil bli lukket under behandlingen av saken jfr. kommuneloven 31 Klæbu, 19.04.12 Jarle Martin Gundersen ordfører
Sak 48/12 Skatteregnskapet 2011 - kemnerens årsmelding Formannskapet Møtedato: 26.04.2012 Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 48/12 Formannskapet 26.04.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar å øke marginoppgjørs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Klæbu kommuner av 1.3.2012 Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut 2008. Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks måneders oppsigelse i avtale av 1.3.2012 Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret 2011. På landsbasis har skatteinntektene økt med 13,3 %, mens økningen i Klæbu kommune har vært på 8.8 %. Side 2 av 12
Sak 48/12 Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er økt. Kommunene fikk som følge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten. Kemneren har i årets rapport anbefalt at margintrekket økes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgjøret for andre år på rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var på kr 2 960 514.-, og må finansieres ved at overføring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, får tilsvarende mindre i 2011. Det er fornuftig med et margintrekk som gjør at skatteoppgjøret går i balanse, slik at inntektene for skatteåret ikke reduseres pga foregående års underskudd på marginregnskapet. Rådmannen vil derfor foreslå at marginprosenten økes fra 8 % til 9 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede økonomiske konsekvenser. En økning av marginprosenten har samme virkning som en økning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken høyere eller lavere skatteinntekter av en slik økning, men kommunen vil oftere få penger til gode fra foregående års marginoppgjør i stedet for en tilleggsregning som i år. Endringen har ingen administrative konsekvenser. Side 3 av 12
Sak 49/12 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2012 - Ulsetsanden 14/3 Formannskapet Møtedato: 26.04.2012 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 49/12 Formannskapet 26.04.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Knut Ulseth av 05.03.2012 2. Brev fra Klæbu idrettsråd, datert 19.03.2012 3. Kopi av brev fra Otto Sæterbø av 05.03.2012 Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer i Klæbu kommune. Firmaet Geoteknikk IKT AS ble engasjert for å gjennomføre takseringsarbeidet. Takstutvalget for eiendomsskatt fastsatte, i sitt møte den 9. juni 2011, eiendomsskattesats for den aktuelle eiendommen. Hvilke eiendommer skal eller kan fritas for eiendomsskatt er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane 5 og 7: 5. Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom staten eig, så lang - eigedomen vert nytta av Kongen eller Kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettslag, muse`,teater, skulpturar m.v. - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsesforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen bert nytta i verksemda. c) Kyrkjer d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons-og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. Side 4 av 12
Sak 49/12 f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som garsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensning av denne bestemmelsen. 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gangna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning om har historisk verde c) Bygning som heilt eller i nokon mo vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grinn i visse luter av kommunen. Eiendommer nevnt i 5 skal fritas for eiendomsskatt, mens det er opp til kommunestyret å velge om eiendommer nevnt i 7 skal fritas for eiendomsskatt. Ut fra tolkningen av paragrafen foreligger det ingen plikt for kommunestyret til å frita eiendommer som kommer inn under 7. Kommunestyret kan også velge om aktuelle eiendommer skal fritas for eiendomsskatt helt eller delvis. Det er videre kun kommunestyret som kan vedta et eventuelt fritak. Denne myndigheten kan ikke delegeres til et underordnet organ ( med unntak av bokstav c i paragrafen). 7 sier videre at det kun er spørsmålet om fritak som skal behandles av kommunestyret. Når det gjelder de sakene som gjelder spørsmål rundt takseringen og verdifastsettingen, skal disse enten behandles av Overtakstnemda for eiendomsskatt, eller de kan behandles administrativt hvis det ligger til rette for dette. Når det gjelder fritak etter 5 reiser det seg en problemstilling rundt hva som skal regnes som jord-og skogbrukseiendommer. I den type saker har rådmannen valgt å legge veilder Plan-og bygningsloven og Landbruk Pluss, utgitt av miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, til grunn for vurderingen. Eiendommer som kommer inn under begrepet Landbruk Pluss fritas for eiendomsskatt, mens øvrige eiendommer ikke får fritak for eiendomsskatten. Vurdering Knut Ulseth har i brev av 05.03.2012 klaget på ilagt eiendomsskatt for eiendommen Ulsetsanden grn 14 bnr. 3. Ulseth søkte fritak for 2011 i henhold til 5 h). Søknaden ble behandlet av kommunestyret i møte 15.12.2011, sak 67/11. Kommunestyret vedtok ikke å innvilge fritak fra eiendomsskatt. Deler av eiendommen brukes som golfbane og leies ut til Klæbu golfklubb, som er organisert som et AS etter krav fra grunneier. Spørsmålet dreier seg om både arealet til golfbanen, samt bygningsmassen knyttet til denne virksomheten er skattepliktig ihht eiendomsskatteloven. Praksis er litt ulik i forskjellige kommuner. I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards-og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Side 5 av 12
Sak 49/12 Rådmannen kan ikke se at klageren, idrettsrådet eller klagerens rådgiver har kommet med nye opplysninger eller innspill som ikke var kjent under klagebehandlingen, k-sak 67/11. Rådmannens vurdering er at Knut Ulseth ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Side 6 av 12
Sak 50/12 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2012 - Klæbu Industrier AS Formannskapet Møtedato: 26.04.2012 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 50/12 Formannskapet 26.04.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu Industrier AS ikke gis fritak for eiendomsskatt for 2012 i henhold til Lov om eigedomsskatt 7.a). SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad fra Klæbu Industrier AS, datert 02.03.2012. Saksopplysninger Klæbu Industrier AS er skattlagt som verk og bruk, og var med i takseringsrunden i 2007. Klæbu Industrier AS ble ikke skattlagt fullt ut i 2007, men kun for den delen som kan kalles produksjon og hvor bedriften lager produkter i konkurranse med andre aktører. Den delen av virksomheten som kan kobles til arbeidstrening ble ikke skattelagt hverken da eller nå. For 2012 er følgende eiendomsskatt utskrevet på bedriftens eiendom: Skattegrunnlag: Utlignet skatt: kr 1 487 000 Kr 10 409 Klæbu Industrier AS har bedt om fritak for eiendomsskatt etter Lov om eigedomsskatt 7a. I denne paragrafen heter det: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Vurdering Takseringen ble foretatt i 2007 og bedriften er deretter kun skattelagt for den del av produksjonen som anses å være i konkurranse med andre aktører. Vedtaket fra 2007 er ikke påklaget. Rådmannen kan ikke se at søknaden av 02.03.2012 inneholder nye opplysninger Side 7 av 12
Sak 50/12 som tilsier endring i utskrevet eiendomsskatt for 2012. Rådmannens vurdering er derfor at Klæbu Industrier AS ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) Side 8 av 12
Sak 51/12 Nordalstunet borettslag - kommunal styrerepresentasjon Formannskapet Møtedato: 26.04.2012 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/12 Formannskapet 26.04.2012 Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens orientering om bakgrunn for kommunal styrerepresentasjon i Nordalstunet borettslag til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Nordalstunet er organisert som borettslag og bygd med henblikk på å dekke behov for omsorgsboliger. Prosjektet ble i sin tid realisert som et samarbeidsprosjekt mellom Klæbu kommune og TOBB. Klæbu kommune eide fra starten 3 leiligheter, men har senere solgt en leilighet. Disse leies ut på lik linje med øvrige kommunale utleieboliger. Omsetning av leieligheter i borettslaget er klausulert på den måten at innskudd kun blir justert for prisstigning. I tillegg er ett av kriteriene for å bli tildelt leilighet at kjøper må være over 60 år. Tildeling av leielighet foretas av rådmannen (tjenesteteamet), mens selve kjøps/salgsforholdet i det alt vesentlige foregår på ordinær måte gjennom eiendomsmegler. Klæbu kommune har helt fra starten hatt to representanter i styret: oppnevnt av henholdsvis formannskapet og rådmannen. Bakgrunnen for dette er todelt: kommunens rolle som eier av to leieligheter (3 fra starten av) og samarbeidsplattformen med henblikk på å dekke behovet for omsorgsboliger. Erfaringene med kommunal styrerepresentasjon er positive, særlig vurdert ut fra tilførsel av ressurser til saksforberedelse og møteinnkallinger, men også i noen grad i form av kompetanse knyttet til driften av denne litt spesielle formen for borettslag. Vurdering Rådmannen har merket seg at ordningen med kommunal styrerepresentasjon synes å fungere godt og oppfyller de intensjoner som lå til grunn for ordningen da borettslaget ble etablert. Rådmannen vil også vektlegge at så lenge tildeling av leiligheter er tillagt rådmannen, er det hensiktsmessig at kommunen er representert i styret bl.a. ut fra hensynet til informasjon og Side 9 av 12
Sak 51/12 kommunikasjon med borettslagets øvrige medlemmer. Rådmannens syn er derfor at dagens ordning med kommunal styrerepresentasjon fortsetter. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 10 av 12
Sak 52/12 Klage - detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage Formannskapet Møtedato: 26.04.2012 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/12 Formannskapet 26.04.2012 Rådmannens innstilling Formannskapet ser ikke grunnlag for å foreta endringer av planen og tar ikke klage dat. 21.03.2012 til følge. Dette begrunnes med følgende: Adkomst- og trafikkforholdene ble grundig vurdert ved behandlingen av planen, ut fra nabomerknader og hensyn til bl.a. krav om universell utforming og behovet for gode uteareal Støyen vil ikke overstige de grenseverdier som gjelder for boliger SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage dat. 21.03.2012 legges fram i møtet (unntatt offentlighet) 2. Vedtatt reguleringskart 3. Kommunestyrets sak 6/12, møte 26.01.2012 Saksopplysninger Reguleringsplanen for barnehagen i Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret 26.01.2012. Vedtaket ble kunngjort ved brev til berørte 08.02. og annonse i Adresseavisen 16.02.2012. Det foreligger klage dat. 21.03.2012. Denne inneholder personlige opplysninger, og er etter ønske fra vedkommende unntatt offentlighet. I klagen er det pekt på ulemper med økt bilstøy og støy ved henting/bringing av barn, og satt fram krav om tiltak for støybegrensing. Klagen har kommet inn noe etter fristen, som er 3 uker fra mottak av kunngjøring. Forvaltningsloven 31 sier at klagen kan tas under behandling såfremt vedkommende ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klagen etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen skal tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Vurdering Rådmannen ser ikke grunn til at klagen skal avvises fordi den har kommet etter fristen. Det er tale om kort tid, og en annen klage med lignende innhold er tatt opp til behandling for kort tid Side 11 av 12
Sak 52/12 siden, jf. formannskapets sak 33/12, møte 22.03.2012. Klagen bør heller ikke være til hinder for å gi byggetillatelse, slik at framdriften for byggingen av barnehagen blir påvirket. Det er også et moment at klager tok kontakt med saksbehandler på forhånd og var usikker på hvilken måte spørsmålet skulle tas opp. Ved behandling av klage på reguleringsplan må formannskapet vurdere om klagen skal tas til følge, og eventuelt foreslå eller vedta endring av planen. Dersom formannskapet ikke ønsker å ta klagen til følge, må saken videresendes Fylkesmannen til behandling. Adkomst- og trafikkforhold var et sentralt punkt i behandlingen av reguleringsplanen. De ulemper dette medfører, ble da vurdert opp mot en del andre hensyn, bl.a. krav om universell utforming og behovet for gode uteareal. Dette medførte at man konkluderte med den løsningen som nå er vedtatt. Det er ikke tvil om at barnehagen vil medføre mer støy enn før. Ut fra trafikkmengden som barnehagen og den øvrige bebyggelse i Lauvåsvegen vil føre til, er det imidlertid ingen forhold som tilsier at støyen vil overstige de grenseverdier som gjelder for boliger. En behandling etter helselovgivningen/forskrift om miljørettet helsevern, som er samordnet med forurensingsloven, ville ikke ha gitt et annet resultat. Rådmannen mener det ikke er riktig å innarbeide krav og forutsetninger i en reguleringsplan med grunnlag i personlige forhold. På denne bakgrunn og ut fra vurderingene ovenfor vil rådmannen ikke foreslå endringer av reguleringsplanen for å imøtekomme klagen. Side 12 av 12
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/2111-5 Skatteregnskapet 2011 - kemnerens årsmelding Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar å øke marginoppgjørs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Klæbu kommuner av 1.3.2012 Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut 2008. Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks måneders oppsigelse i avtale av 1.3.2012 Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret 2011. På landsbasis har skatteinntektene økt med 13,3 %, mens økningen i Klæbu kommune har vært på 8.8 %. Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er økt. Kommunene fikk som følge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten.
Kemneren har i årets rapport anbefalt at margintrekket økes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgjøret for andre år på rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var på kr 2 960 514.-, og må finansieres ved at overføring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, får tilsvarende mindre i 2011. Det er fornuftig med et margintrekk som gjør at skatteoppgjøret går i balanse, slik at inntektene for skatteåret ikke reduseres pga foregående års underskudd på marginregnskapet. Rådmannen vil derfor foreslå at marginprosenten økes fra 8 % til 9 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede økonomiske konsekvenser. En økning av marginprosenten har samme virkning som en økning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken høyere eller lavere skatteinntekter av en slik økning, men kommunen vil oftere få penger til gode fra foregående års marginoppgjør i stedet for en tilleggsregning som i år. Endringen har ingen administrative konsekvenser.
Trondheim kommune Kemnerkontoret 4 1 ffi RÅDMANNEN Klæbu kommune Postboks 200 7541 Klæbu Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: Odd B. Woldseth obw-02-11 27.01.2012 rådgiver oppgis ved alle henv. ÅRSMELDING 2011 - SKATTEREGNSKAPET 31.12.2011 Vedlagt oversendes kemnerens årsmelding for 2011 - Skatteregnskapet per 31. desember 2011. Årsmeldingen er avgitt i henhold til instruks for skatteoppkrevere, og bes lagt frem for politisk behandling. Om ønskelig stiller kemneren gjerne opp for å orientere om de ulike sidene ved skatteinnfordringen i Klæbu, i tillegg til oppnådde resultater og skatteregnskapet. Kemnerens anbefaler i forbindelse med marginavsetningen at prosentsatsen på 8,0 %, som en følge av underskuddene de to siste år, bør vurderes hevet til 9,0 %. Rådmannen oppfordres til å vurdere dette punktet spesielt. Med hilsen Gaute I. Bjør kontorsjef Ko i med vedle : Skatteetaten Midt - Norge (Regional kontrollenhet) Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kemnerkontoret 7004 Trondheim Besøksadresse: Prinsens gate 49 Trondheim Sentralbord:Telefaks:Org.nr.: 72 54 00 0072 54 76 59942 110 464 Konto skatt/avgifter: 7855 05 16011 E-post: kemneren.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/kemneren/
I, Årsrapportfor 2011 Kemneren. i Klæbu kommune
2 1. Genereit om kemnerens virksomhet 1.1.Kemnerkontoret 1.1.1Ressurser Ressursfordelin Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved SKO som kun er benyttet til SKO-funksjonen 51,8 100 i 2011 Ressursbruk ved SKO, fordelinav årsverk Skattere nska 4,1 7,9 Innfordrinav skatt/arbeids iverav ift 22 42,5 Kontroll av arbeidsgivere (inkl. rapportskriving for SKO som 15 28,9 utfører.obben selv. Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige og 3 5,8 re nska sførere/revisorer Skatteutval 0,2 0,4 Administras'on * 7,5 14,5 Andel fordelt skal være 100 % 51,8 100,0 *) I tillegg benyttes et årsverk til innfordring av kommunale krav. 0,8 årsverk lønnes av Klæbu kommune. 1.1.2 Organisering Kemner Stab Kontorsjef Fiårlg ve" IT-leder 2 saksbehandlere Regnskopsavdeling Reens<apsleder Avdcling nxring Avdellng3sjef Avdcling kontroll Kortrons ef Avdeling person Avd,:..linkssjef :aglig ledcr I ede-eksped sicn 1 rådgiver 2 saksbehandlere 1 rådgiver 2 konsulenter 4 saksbehandleie og seiu etaerer lrådgiver 3 ferstekonsulenter 9 lannsrevisorer 1 rådgi,tere 2 konsulenter lemnsrevisor 15 sdksbeliandler e o sek elæret Kemnerkontorets organisasjonskart per 31.12.11. Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
3 1.1.3 Ressurser og kompetanse Kontoret har etter kemnerens vurdering tilstrekkelig kompetanse innen våre tre hovedområder: skatteregnskapet innfordring arbeidsgiverkontroll Kontoret hadde ved utløpet av 2011 følgende stillingsressurser: Stillin Kemner Kontors'ef Avdelin ss'efer Re nska sleder Leder eks edis'on Fa leder råd iver IT-leder Rådgivere Førstekonsulent lønnsrevisorer konsulenter konsulenter Saksbehandlere Førstesekretærer Utdannelse Advokat Jurist Jurist, revisor, økonom, in eniør Økonom Hø skoleutdannin i samfunnsvitenska Jurist Befalsskole o IT-utdannin 1 merkantil, 4 jurister, 2 samfunnsviter/økonom økonom/revisor revisor, økonom, skatteetatskole div. hø skoleutdannelse div. hø skoleutdannelse Merkantil utdannelse videre ående skole Antall 1 1 3 1 1 1 1 7 3 9 4 17 6 Flere av stillingene er deltidsstillinger. 1.1.4 Sykefraværet i 2011 Periode Korttid Lan tid Totalt 01-12 2011 2,7 4,6 7,3 01-12 2010 2,9 1,9 4,8 01-12 2009 3,1 6,1 9,2 01-12 2008 3,2 5,4 8,6 01-12 2007 3,1 5,6 8,7 Det har vært en økning i sykefraværet i 2011. Fraværet endte i 2011 på 7,3 % mot 4,8 % i 2010. Tabellen viser at det er det sykemeldte fraværet ut over arbeidsgiverperioden som øker med 2,7 % -poeng i forhold til i 2010. Korttidsfraværet viser en nedgang på 0,2 % -poeng. Det er ingen ting som tyder på at det sykemeldte fraværet er arbeidsplassrelatert. 1.2. Internkontroll Vi har tilpasset Trondheim kommunes databaserte system for internkontroll, Kvaliteket, til å passe vår virksomhet. Rammeverket var på plass i løpet av forsommeren 2010 og arbeidet i 2011 har bestått i revisjon av rutinene og å tilpasse disse til nye rammebetingelser. Ledelsen har startet en prosess med gjennomgang av internkontrollen høsten 2011. Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
4 1.3. Vurdering av skatteinngangen 1.3.1. Total skatte- o av iftsinn an i 2011 2009 Prosentvis 2010 Prosentvis 2011 Prosentvis endring 2008- endring 2009- endring 2010-2009 2010 2011 388,9 1,4 402,5 3,5 438,0 8,8 Brutto innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift i 2011 (i millioner kroner) På landsbasis har skatteinntektene økt med vel 93 milliarder eller 13,3 prosent sammenlignet med 2011, når det sees bort ifra innbetalte oljeskatter. Som det fremgår av tabellen over ligger den totale skatteinngangen i Klæbu 4,5 prosentpoeng lavere enn inngangen på landsbasis. 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i 2011 2009 Prosentvis 2010 Prosentvis endring 2011 Prosentvis endring endrin 2008-2009 2009-2010 2010-2011 105,1 8,1 115,1 9,5 110,4-4,1 Kommunens andel av innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift i 2011 (i millioner kroner) Ordinær skatt til primærkommunene utgjorde 111,9 milliarder på landsbasis i 2011, noe som gir en nedgang på 3,7 milliarder eller -3,2 prosent sammenlignet med 2009. Kommunens skatteinngang ligger 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i 2011. Endring i inntektssystemet gir lavere kommuneskatt Fra mars 2011 har veksten i kommuneskatten vært svært lav, mens fellesskatt til staten har hatt en relativt stor økning. Dette kommer av en regelendring som gjelder fra og med inntektsåret 2011. Skatteøret for kommunene er senket, og at satsen for fellesskatt til staten er økt. Kommunene fikk som en følge av endringen mindre inn i skatt og mer i rammetilskudd fra staten. 1.4. Skatteutvalg 2007 2008 2009 2010 2011 Saker behandlet i skatteutval et 3 0 0 1 0 Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kenmeren i Klæbu
5 Skatteregnskapet 2.1. Avleggelse av regnskapet Avleggelse av skatteregnskapet for 2011 Kemneren i Klæbu bekrefter at skatteregnskapet i 2011 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Arsregnskapet for 2011 følger som vedlegg til årsrapporten. 2.2 Margin 2.2.1Marginoppgjøret for 2010 Avsetninmar in for 2010r 31.12.2010 24 577 147 Avsetninmar in for 2010eriode 1-6 i 2011 5 081 422 = sum avsetninmar in for 2010 29 658 569 - bruk / oversk tende forskudd for 2010 32 619 083 = resultat mar ino'øret underskudd -2 960 514 Prosentsats marginavsetning: 8 %. Gyldig fra: 1.1.2010 2.2.2Kommentar om marginoppgjøret: Prosentsatsen på 8,0 % bør, som en følge av underskuddene de to siste år, vurderes hevet til 9,0 %. Innfordring av krav 3.1. Restanseutviklingen 3.1.1 Totale restanser (forfalte debetkrav) pr 31.12. for skatt og arbeidsgiveravgift Kravte 2009 2010 2011 Arbeids iverav ift 884 210,- 203 128,- 705 283,- Forsinkelsesrente 483 539,- 384 605,- 332 027,- Forskuddstrekk 214 991,- 177 708,- 138 011,- Restskatt selska 79 789,- 98 702,- 101 699,- Restskatterson 8 466 536,- 7 081 346,- 7 544 373,- Forskuddsskatt selska 0,- 0,- 0,- Forskuddskatterson 2 016 394,- 2 001 248,- 1 786 978,- Annet øvri e summert fra Restanseliste 160 967,- 224 046,- 338.343,- Sum 12 306 426,- 10 170 783,- 10 946 714,- Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
6 3.1.2 Kommentar om restansesituasjonen og utviklingen i restanser Arbeids iverav ift Arbeidsgiveravgiftrestansen har økt med kr 502.155 fra 31.12.2010 til 31.12.2011. I løpet av 2011 er det meldt oppbud i fire selskaper der boet ikke er avsluttet pr 31.12.2011. Tre av selskapene har samme rolleinnehaver. Av de totale arbeidsgiveravgiftrestansene per 31.12.2011, kr 705.283, utgjør restansen i disse 4 selskapene ca. kr 560.000. Restskatt ersonli Det er en økning i restanse på ca. kroner 450 tusen fra forrige årsskifte. Dette skyldes nok i hovedsak at utskrivningen av restskatt har økt med ca 2,5 millioner fra skatteåret 2009 til skatteåret 2010. Så selv om innfordringen er bedre enn tidligere vil restansen øke noe. Forskuddskatt ersonli Det er en nedgang i restanse på ca. kroner 250 tusen fra forrige årsskifte. Det er bra med tanke på at det er utskrevet omkring det samme for skatteåret 2011 som for 2010. 3.1.3Restanser person eldre år År Restskatt 2010 1 920 580,- 2009 1 389 273,- 2008 1 337 647,- 2007 1 301 865,- 2006 403 950,- 2005 117 962,- 2004 86 654,- 2003-1998 846 801,- 3.1.4 Kommentar om restanseoppfølgingen på eldre år Selv om de eldre restansene også går ned, er det fortsatt betydelige restansebeløp som er eldre enn 10 år. I hovedsak antas disse beløpene uerholdelige. Vi vil fortsatt følge den anbefalte strategien til Skatteetaten om å prioritere innfordringen av nye og store restanser, men vil også forsøke å få ryddet opp i de eldste restansene. 3.2. Innfordringens effektivitet 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 30.06.11. Restskatt erson 2009 Innbetalt pr 30.06.11 i prosent 86,61 % Målkrav per 30.6.11 i prosent 90,00 % Til tross for en fremgang på over 2 % fra året før og ca 3,6 % fra 31.12.2009 så er vi et stykke unna kravet. Vi har stor tro på at fremgangen fortsetter og at resultatene over noe tid vil ligne mer på resultatene i Trondheim. Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
7 Innfordret per 30.6.11 i prosent Målkrav per 30.6.11 i prosent Forskuddskatt erson 2010 Innbetalt pr 30.06.11 i prosent Målkrav per 30.6.11 i prosent Arbeids iverav ift 2010 Innbetalt per 30.6.11 i prosent Målkrav Skattetrekk 2010 Innbetalt per 30.6.11 i prosent Målkrav 53,51 % 60,00 % 96,13 % 98,00 % 99,9 % 99,8 % 100 % 99,9 % Restskatt selska 2009 Innbetalt per 30.6.11 i prosent 99,9 % Målkrav Ikke kravsatt 3.3. Særnamskompetanse Særnamskompetansen har stor betydning for Klæbu kemnerkontor. Så godt som alle utleggsforretningene avholdes av ansatte på kemnerkontoret, og gjør at forretningen kan avholdes uten unødige forsinkelser. 4. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1. Avdelingens krav og resultat per. 31.12.11 Styringsparametre og statistikk for kontroll Målkrav 2011 2009 St rin s arametre: Antall leverandører av LTO i kommunen som har vært 'enstand for stedli kontroll Statistikk: Avdekkin inntekt Tille sstatistikk: Antall kontroller med treff Vedtak (beløp) fra skattekontoret som andel av forslag fra SKO inntekt 5 % 4,3 % 3,0 % 5 444 239 935 435 83,3 % 100 % 100 % Kommentar: Avdelingen har avholdt totalt 6 kontroller i 2011 mot 4 kontroller i 2010. Totalt er det avholdt kontroll hos 4,3 % av arbeidsgiverne i kommunen. Målkravet fra skattedirektoratet er 5 %. Hovedårsaken til at avdelingen ikke har avholdt tilstrekkelige med bokettersyn er at ikke alle utskrevne kontroller ble ferdigstilt pr. 31.12.2011. Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
8 4.1.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollene deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen løsning. En egen avdeling ved kontoret utfører stedlige kontroller (avdeling kontroll), mens en annen avdeling utfører kontormessig kontroll (avdeling næring). Avdelingene gjennomfører arbeidsgiverkontroll for kommunene Trondheim og Klæbu. 4.1.2 Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet i 2011 Normal aktivitet. 4.1.3 Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktører Fortløpende samarbeid med skattekontoret på flere områder, samt samarbeid med Nav Kontroll i forbindelse med avdekking av trygdemisbruk. Gjennomførte informasjonstiltak Det er blitt sendt ut informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen, samt at det er foretatt informasjonsbesøk hos enkelte utvalgte nye arbeidsgivere. 4.1.5 Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Det er ikke iverksatt spesielle tiltak utover at kontrollavdelingen har blitt styrket med 1 årsverk i løpet av 2011. For øvrig arbeider kontrollavdelingen kontinuerlig med å forbedre alle arbeidsoppgaver som utføres av avdelingen. 5. Kemnerens utfordringer i 2012 Vi har i tiden fremover behov for en gjennomgang av organiseringen og ressursfordelingen ved kontoret, med tanke på utfordringene som ligger i kombinasjonen mellom økt effektivisering via SOFIE og en naturlig avgang blant våre ansatte som oppnår pensjonsalder i løpet av de neste årene. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen i 2012 vil det bli iverksatt nødvendige tiltak for å nå målkravet på 5 %. Kemnerkontoret gjennomførte et serviceprosjekt i løpet av året. Resultatene fra det arbeidet som er gjennomført vil bli fulgt opp i løpet av 2012. Bedre service og god tilgjengelighet er fortsatt en prioritert oppgave. Også i 2012 vil det bli holdt et fortsatt fokus på nærværsfaktorer som påvirker sykefraværet ved kontoret. Målsettingen er å redusere fraværsprosenten i forhold til i 2011. Trondheim, 27. januar 2011 Rp(f RMç Kemner Vedlegg: Signert årsregnskapet for 2011. Årsrapport 2011/dato: 27.1.12 Kemneren i Klæbu
Arsregnskap for Klæbu kommune for regnskapsåret 2011. Avlagt etter kontantprinsippet. 2011 Forri e år 1 Likvider 30 143 300,94 27 310 437,38 Sk Idiskattekreditorene 3 634 016,97 2 713 767,25 Sk Idiandre 2 799,00 19 522,00 Innestående mar in 26 506 483,00 24 577 147,00 Udis onert resultat 1,97 1,13 Sum - - 2 Arbeids iverav ift 49 157 992,84 47 192 698,50 Personli e skatte tere 373 269 387,77 343 877 623,74 Selska sskatt 15 498 813,49 11 641 569,79 Renter 99 325,67 164 078,03 Innfordrin 20 755,57 71 619,17 Sum 438 004 764,20 402 476 194,83 3 Fordelt til Folketrden - arbeidsiveravift 49 157 992,00 47 192 699,00 Fordelt til Folketrden - medlemsav ift 108 352 360,00 96 323 201,00 Fordelt til F Ikeskommunen 24 080 111,00 23 145 724,00 Fordelt til kommunen 110 360 105,36 115 105 524,33 Fordelt til Staten 146 054 195,00 120 709 047,00 Krav som er ufordelt 0,84 0,50 Videresendinlasserinmellom kommuner Sum 438 004 764,20 402 476 194,83 Sum totalt Trond heim 18/1-2012 / / -
Forklarin til årsre nska et Skatteregnskapeter avlagtetter kontantprinsippet.skatteregnskapetviser skatterog avgiftermv som er innbetalti løpet av regnskapsåret. Innbetalteskatterog avgiftermv er fordelttil kommunen,fylkeskommunen,folketrygden og staten(skattekreditorene),etter gjeldendefordelingstall. Sumlinjenei årsregnskapet Likvider Likvidenei skatteregnskapetbestår av bankbeholdningfor skatt og eventueltkontantbeholdning. Skyldigskattekreditorene Fordelingsoppgjøretil skattekreditorenefor desember,står som gjeldi balansenpr. 31.12. Skatteoppkreverenskal utbetalefordelingsoppgjøretil skattekreditorenesenest 10.januar. Dersomdetteer et positivtbeløp,har skatteoppkreverenen fordringpå skattekreditorene.skattekreditoreneskalinnbetaledettebeløpettil skatteoppkreverensenest20.januar. Skyldigandre Dettebeløpetbestår av uidentifiserteog uplasserteinnbetalinger,som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponertresultat Dette skal være et lite beløp som skyldesøreavrundingi skatteregnskapssystemet. Innbetalteskatterog avgifter,renter,innfordring Dettebeløpeter innbetaltarbeidsgiveravgift,forskuddstrekkfratrukket marginavsetning,forskuddsskattfor personligeog upersonligeskattytere, restskattog overskytendeforskuddfor personligeog upersonligeskattytere, kildeskatt,samtrenter og gebyrer. Fordelttil skattekreditorene Dette er innbetalteskatterog avgifter,renter og gebyrersomer fordelttil skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldesøreavrundingi skatteregnskapssystemet.
Arsregnskap for Klæbu kommune - detaljert for 2011. Avlagt etter kontantprinsippet. Valgt år Forrige år Likvider Bank 30 143 300,94 27 310 437,38 Kontanter Utbetalin er som ikke er"ennomført Likvider 30 143 300,94 27 310 437,38 Sk Idiskattekreditorene Int fordelt folketr arbav 139 266,00 113 033,00 Int fordelt folketr medlav 1 015 598,00 922 853,00 Int fordelt stat FS 1 231 623,00 933 598,00 Int fordelt til f Ikeskomm 243 632,00 205 374,00 Int fordelt til kommunen 1 177 790,97 1 015 050,25 Int fordelt til stat TS mv 177 259,00 163 289,00 Mellomre nska skonto 149 523,00 78 390,00 0"ørskonto RAFT 201 629,00 561 040,00 Sk Idiskattekreditorene 3 634 016,97 2 713 767,25 Sk Idiandre Diverse debitorer okreditorer 2 645,00 2 228,00 Innbetalin er ikke inntektsført 154,00 5 596,00 Uidentifiserte innbetalin er 11 698,00 Sk Idiandre 2 799,00 19 522,00 Ikke fordelt til skattekreditorer Innestående mar in 26 506 483,00 24 577 147,00 Udis onert resultat 1,97 1,13 Ikke fordelt til skattekreditorer 26 506 484,97 24 577 148,13 Innbetalt skatter oav ifter Arbeids iverav ift 49 157 992,84 47 192 698,50 Personli e skatte tere 373 269 387,77 343 877 623,74 Selska sskatt 15 498 813,49 11 641 569,79 Innbetalt skatter oav ifter 437 926 194,10 402 711 892,03 Renter Renteinntekter 566 144,24 955 865,51 Renteut ifter 466 818,57 1 119 943,54 Renter 99 325,67 164 078,03 Innfordrin Innfordrin sinntekter 74 434,54 75 728,15 Innfordrinsutifter 95 190,11 147 347,32 Innfordrin 20 755,57 71 619,17
Fordelt skattekreditorene Fordelt til Folketrden - arbeidsiverav ift 49 157 992,00 47 192 699,00 Fordelt til Folketrden - medlemsav ift 108 352 360,00 96 323 201,00 Fordelt til F Ikeskommunen 24 080 111,00 23 145 724,00 Fordelt til kommunen 110 360 105,36 115 105 524,33 Fordelt til Staten 146 054 195,00 120 709 047,00 Videresendinlasserinmellom kommuner - Fordelt skattekreditorene 438 004 763,36 402 476 195,33 Ufordelt Krav som er ufordelt 0,84 0,50 Sum totalt Trondheim 18/1-2012 (
Skatteetaten Saksbehandler Hilde Haugskott Telefon 47017366 Deresdato Deresreferanse Vår dato 10.02.2012 Vår referanse 2011/167519 Kommunestyret i Klæbu kommune Rådhuset 7540 KLÆBU Kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av "Instruks for skatteoppkrevere", fastsatt av Skattedirektoratet 8. januar 2009. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011. Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se www.skatteetaten.no 800 80 000 6402 MoLde Org. nr: : 991733116 Telefaks For elektronisk henvendelse se www.skatteetaten.no 71 19 51 01
irr 2011/167519 Side 2 av 4 2. Skatteoppkreverfunksjonens måloppnåelse 2.1 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 30.06.2011 for skatteoppkreverkontoret i Klæbu kommune. Resultatene viser følgende: Totalt Innbetaltav Resultat- Innbetaltav Innbetalt innbetalti sum krav (i krav (i sum krav (i %) av sum MNOK: %): %): forrigeår: krav(i %) regionen: Restskattpetsonlige skattytere2009: 9,4 86,61% 90,00% 84,46% 92,36% Arbeidsgiverav *ft2010: 48,3 99,92% 99,80% 99,87% 99,74% Forskuddsskattpersonligeskattytere2010: 12,5 96,13% 98,00% 96,18% 98,22% Forskuddstrekk2010: 93 3 99 99 % 99,90% 10000 % 99,94 % Forskuddsskattupersonligeskattytere2009: 12,6 98,78% 100,00% 99,93% Restskattupersonlige skattytere2009: 2,0 99,92% 100,00% 98,95% 2.2 Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen for skatteoppkrever i Klæbu kommune utføres av Trondheim kemnerkontor. Resultater for kontrollordningen per 31.12.2011 viser følgende: Antall Minste Antall utførte Utført kontroll Utført kontroll Utført kontroll Utført kontroll arbeids ivere: krav 5%: kontroller 2011: 2011 (i %): 2010 (i %): 2009 (i %): 2011 region (i %): 6 413 321 327 5,1 % 4,0 % 4,3 % 4,3 % 2.3 Bemanning Antall årsverk (total tall) fra skatteoppkrevers årsrapport for de tre siste årene: Antall årsverk 2011 Antall årsverk 2010 Antall årsverk 2009 51,8 52,6 54,75 Ressursoversikten gjelder Trondheim og Klæbu kommune samlet.
2011/167519 Side 3 av 4 Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2011 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Stedlige kontroller ble i 2011 avholdt 31.08-01.09., 18.-19.10. og 13.-14.12.11. Skattekontoret har i 2011 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. Regnskapet for Klæbu kommune viser per 31. desember 2011 en skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 438 004 764 og utestående restanser2 på kr 10 946 714 herav berostilte krav på kr 92 945. Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever 18.01.12. Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Regnskapsforing, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav
2011/167519 Side 4 av 4 Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, retningslinjer og utføres i tilstrekkelig omfang. 5. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2011 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av 12.09.11, 01.11.11 og 09.01.12. Det er gjennomført oppfølgingsmøte med Trondheim kommune og Skatt Midt-Norge 08.02.12. Vennlig hilsen Rune Langsø'Iohansen Avdelingsdirektor Skatt Midt-Norge Stein-Ove Hjortland Kopi til: Kontrollutvalget i Klæbu kommune Skatteoppkreveren i Klæbu kommune Riksrevisjonen
-- - at /11 Alli mellomklæbukommuneogtrondheimkemnerkontor TRONDHEIM KEMNERKONTOR 27. januar 2012 Skrevet av: Odd B.Woldseth
111neravt mellom Klæbu kommune og Trondheim kemnerkontor Bakgrunn Denne avtalen erstatter eksisterende avtale av 19. desember 2008 om kemnerfunksjonen i Klæbu kommune. Fra i. juli 2005 overtok Trondheim kemnerkontor ansvaret for skatteoppkrevingen i Klæbu kommune. Etter vedtak i Klæbu kommunestyre har kemneren i Trondheim innehatt alle fullmakter og plikter som skatteoppkrever. Denne avtalen tar høyde for endringer varslet av Klæbu kommune. Klæbu kommune ønsker at Trondheim kemnerkontor fortsetter som skatteoppkrever og at endringer i ressurssituasjonen kompenseres i henhold til denne avtalen. Rammer for fortsatt overføring av ansvaret til kemneren i Trondheim 27.1.2012 I Kommunestyret i Klæbu vedtar videreføring av tidligere avtaler om skatteoppkrevingen i Klæbu kommune. Kemneren i Trondheim utfører de lovpålagte plikter som fremgår av den til enhver tid gjeldende skattebetalingslov og skatteoppkreverinstruks. Klæbu kommune sørger for at sørvistorget inneholder en kassafunksjon, hvor innbyggerne kan betale inn sin skatt kontant. Dette fordrer at pengene settes inn på konto neste virkedag. Klæbu kommune kompenserer merutgiftene Trondheim kemnerkontor får ut i fra den beregning som fremgår av neste avsnitt i denne avtale. Fra og med i. januar 2012 utgjør dette kr. 746 000,-, og fra i. januar 2013 økes denne til kr. 883 000,-. Den økonomiske kompensasjonen prisjusteres årlig i henhold til SSB' konsumprisindeks, og med i. januar 2010 som basis (io o %). Første gang avtalen justeres er 1.januar 2013. Kemneravtale
Beregning av konornsk kompensasjon Det tas utgangspunkt oppsigelse av denne. i gjeldende avtale av 19. desember 2008 og Klæbu kommunes BEREGNINGSGRUNNLAG NY AVTALE MED KLÆBU KOMMUNE 2012 Trondheim Klæbu Driftsbudsjett Fordeling Per stk 32790000 Antall skatteoppgjør 141123 4210 80 % 26232000 kr 186 Antall LTO 265719 4072 20 % 6558000 kr 25 kr 782 556,49 kr 100 497,80 kr 883 054,30 Har forutsatt at 80 % av netto driftsbudsjett brukes mot de personlige skattyterne mens 20 % brukes i forhold til arbidsgivere. Antall skatteoppgjør og antall LTO for 2010 benyttes som målestokk. Prisjustering for 2012 Pris 2011 kr. 6oi 750,- Prisjustering 2012 (januar-desember 2011) 1,2 % kr. 7 221,- Ny pris 2012 (gammel avtale) kr. 6o8 971,- Kompensasjon for 2012 Pris for i. halvår 2012 (50 % gammel avtale) kr. 3o4 485,- Ny avtale fra i. juli 2012 (50 % av beregningsgrunnlaget) kr. 441 525,- Pris for 2012 kr. 746 010,- Pris for 2013 FØR prisjustering kr. 883 055,- 27.1.2012 I Kemneravtale
'Ci)errn,P,Vt>1.,M"j] g in t scden o neci ïinst seks 'ffråneclevsskrifft val-sel.en eventudi oppsigelse i1i så fall ildligst kunne skje fra og med det påfolgende årsskifte, Klæbu/Trondheim,dato i. mars 2012.Idæbukommune Trondheimkemnerkontor
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/904-93 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2012 - Ulsetsanden 14/3 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Knut Ulseth av 05.03.2012 2. Brev fra Klæbu idrettsråd, datert 19.03.2012 3. Kopi av brev fra Otto Sæterbø av 05.03.2012 Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer i Klæbu kommune. Firmaet Geoteknikk IKT AS ble engasjert for å gjennomføre takseringsarbeidet. Takstutvalget for eiendomsskatt fastsatte, i sitt møte den 9. juni 2011, eiendomsskattesats for den aktuelle eiendommen. Hvilke eiendommer skal eller kan fritas for eiendomsskatt er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane 5 og 7: 5. Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom staten eig, så lang - eigedomen vert nytta av Kongen eller Kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettslag, muse`,teater, skulpturar m.v. - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsesforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen bert nytta i verksemda. c) Kyrkjer d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons-og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som garsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensning av denne bestemmelsen.
7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gangna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning om har historisk verde c) Bygning som heilt eller i nokon mo vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grinn i visse luter av kommunen. Eiendommer nevnt i 5 skal fritas for eiendomsskatt, mens det er opp til kommunestyret å velge om eiendommer nevnt i 7 skal fritas for eiendomsskatt. Ut fra tolkningen av paragrafen foreligger det ingen plikt for kommunestyret til å frita eiendommer som kommer inn under 7. Kommunestyret kan også velge om aktuelle eiendommer skal fritas for eiendomsskatt helt eller delvis. Det er videre kun kommunestyret som kan vedta et eventuelt fritak. Denne myndigheten kan ikke delegeres til et underordnet organ ( med unntak av bokstav c i paragrafen). 7 sier videre at det kun er spørsmålet om fritak som skal behandles av kommunestyret. Når det gjelder de sakene som gjelder spørsmål rundt takseringen og verdifastsettingen, skal disse enten behandles av Overtakstnemda for eiendomsskatt, eller de kan behandles administrativt hvis det ligger til rette for dette. Når det gjelder fritak etter 5 reiser det seg en problemstilling rundt hva som skal regnes som jord-og skogbrukseiendommer. I den type saker har rådmannen valgt å legge veilder Plan-og bygningsloven og Landbruk Pluss, utgitt av miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, til grunn for vurderingen. Eiendommer som kommer inn under begrepet Landbruk Pluss fritas for eiendomsskatt, mens øvrige eiendommer ikke får fritak for eiendomsskatten. Vurdering Knut Ulseth har i brev av 05.03.2012 klaget på ilagt eiendomsskatt for eiendommen Ulsetsanden grn 14 bnr. 3. Ulseth søkte fritak for 2011 i henhold til 5 h). Søknaden ble behandlet av kommunestyret i møte 15.12.2011, sak 67/11. Kommunestyret vedtok ikke å innvilge fritak fra eiendomsskatt. Deler av eiendommen brukes som golfbane og leies ut til Klæbu golfklubb, som er organisert som et AS etter krav fra grunneier. Spørsmålet dreier seg om både arealet til golfbanen, samt bygningsmassen knyttet til denne virksomheten er skattepliktig ihht eiendomsskatteloven. Praksis er litt ulik i forskjellige kommuner. I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards-og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Rådmannen kan ikke se at klageren, idrettsrådet eller klagerens rådgiver har kommet med nye opplysninger eller innspill som ikke var kjent under klagebehandlingen, k-sak 67/11. Rådmannens vurdering er at Knut Ulseth ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h).