Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes

Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes

Respons: Fellesbetegnelse for alle former for tilbakemelding på tekstarbeid Vanlige synonymer: retting, kommentering, vurdering Frøydis Hertzberg UiO

Tre nyttige begreper: Leserbasert respons, med utgangspunkt i leserens subjektive opplevelser ( Jeg lo godt da jeg leste teksten om hvordan du ramlet av kjelken Det er noe ved historien din som jeg ikke forstår ) Kriteriebasert respons, f.eks. med utgangspunkt i sjangerspesifikke kriterier ( Her har du fått til en fin in-mediasres-åpning, Rapporten din mangler en konklusjon ) Skriverbasert respons, med utgangspunkt i å finne fram til skriverens hensikt ( Hva er det du vil uttrykke med dette avsnittet? Jeg går ut fra at det er med vilje du karakteriserer hovedpersonen så negativt? ) Frøydis Hertzberg UiO

Black & Wiliams (1997) grundige oversikt over forskning om tilbakemelding er entydig: Tilbakemelding har svært stor effekt på kvaliteten på elevers/studenters arbeid i alle fag og på alle nivå i utdanningssystemet ( gains in achievement appear to be among the largest ever reported for educational interventions ) 4

Visualiseringen av effekt av feedback i Hatties siste bok (2009)

Hattie & Timperley: The Power of Feedback (2007) Feedback in one of the most powerful influences onlearning and achievement, but this impact can be either positive or negative. Frøydis Hertzberg UiO

Den lønnsomme tilbakemeldingen viser både styrker og svakheter ved produktet er konkret og individrettet legger vekt på å motivere eleven til å reagere på responsen gjør eleven delaktig i vurderingsprosessen involverer egenvurdering (Black & Wiliams 1997) 7

Dette siste støttes av Hattie i Visible learning Influence Effect Size Self-report grades 1.44 Feedback.72 Providing formative evaluation to teachers.70 Frequent/ Effects of testing.46 Teaching test taking skills.22

Keith Toppings råd til læreren (basert på effektstudier om peer response) Klargjør hensikten og forventningene med alle parter som er involvert i vurderingen Involver deltakerne i utviklingen og klargjøringen av vurderingskriterier Gi gode eksempler på produkter og praksiser Sørg for retningslinjer, sjekklister og andre støttestrukturer (scaffolding) Vær tydelig på arbeidsoppgaver og tidsrammer Følg godt med på prosessen og bidra med coaching Ved elevrespons: sett sammen gruppene selv

Generelt om lærerens respons Skill mellom respons (= veiledning) og retting (=korrekturlesing) Skill mellom diagnose og respons. Elevene behøver ikke diagnosen, men de behøver responsen 10

Forskjell på diagnostisering og tilbakemelding! Det er forskjell på de tankene og vurderingene som læreren har om teksten ( diagnostisering ) og det som en faktisk gir som respons til eleven. Når vi ser på autentiske tekster fra ulike trinn, kan vi alltid diagnostisere, dvs karakterisere og vurdere teksten ut fra et ideal. Men forslag til respons/tilbakemelding kan vi bare gi hvis vi kjenner skrivesituasjonen og eleven

John Hattie: Feedback is evidence about: Where am I going? Feed up (goals) How am I going? Where to next? Feed back Feed forward

Tre nordiske studier av respons på vgs-nivå: Kronholm-Cederberg 2009, Finland (elevperspektiv) Rosenberg 1997, Danmark (tekstperspektiv) Bergman-Claeson 2003, Sverige (lærerperspektiv)

Finland: Annette Kronholm-Cederberg PhD-studie fra Åbo, 2009 Materiale: 24 rettede stiler fra 8 elever (18- åringer) fra ulike kurs i finlandssvensk gymnas Transkriberte høyttenkingsprotokoller fra elevens reaksjoner på lærerens rettinger Transkriberte samtaler mellom forsker og elev rundt de samme tekstene

Funn elevreaksjoner: Et gjennomgående trekk er at elevene stiller seg undrende til lærernes kommentarer Flere ganger blir kommentarene ikke forstått I enkelte tilfeller aksepterer elevene kommentarene, uten å huske hva de selv egentlig mente I noen få tilfeller avviser de kommentarene fordi de er uenige med læreren (Ingen av lærerne praktiserte tilbakemelding underveis) Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo

Rosenbergs undersøkelse av danske gymnaslæreres rettepraksis (1997): Materiale: 107 rettede gymnasstiler fra ti lærere De fleste kommafeil er rettet i 65% av stilene og de fleste stavefeil i 95% Alle lærerne gir minst én positiv kommentar, gjerne i starten, så kommer kommentarene som peker på problemene De direktive kommentarene er hyppigere enn de fremhjelpende, og bare en liten del er formet som utdypende spørsmål Alle besvarelser er endelige produkter

Bergman-Claeson (2003): Responsstilene til tre svensklærere på tre studieprogrammer (samfunnsvitenskapelig, naturvitenskapelig og «maskin og mek») Lærerne har svært forskjellige responsstiler og ulik vektlegging av korrekthet, innhold og sjanger (selv om de har samme mål). Forklaring: individuelle forskjeller, men aller mest kulturforskjeller studieprogrammene imellom

Forskingsbaserte råd til læraren Klargjør formål og forventninger for elevene for hver oppgave Presenter vurderingskriteriene for elevene og drøft dem Gi gode eksempler på tekster i den aktuelle sjangeren Sørg for retningslinjer, sjekklister, responsark Vær tydelig på arbeidsoppgaver og tidsrammer Følg godt med på prosessen Bidra med coaching underveis, dvs still spørsmål med utgangspunkt i det eleven har skrevet i lys av kriteriene for sjangeren Ved elevrespons: sett sammen gruppene selv, og gi strenge tidsrammer

Olga Dysthe: To helt klare forskningsfunn: Karakter samtidig med kommentar fører til at kommentarer ikke blir brukt - det er entydige forskningsresultat, og likedan at for mange kommentarer eller 'rettinger' fører til at ingen blir brukt. Frøydis Hertzberg UiO

Hva så med kommentarene på ferdige tekster er de ingenting verdt? Kommentarer på ferdige tekster kan fungere svært bra som begrunnelse for karakteren, og som tegn på at læreren faktisk har lest teksten. Læreren føler dessuten at hun har ryggen fri. Men: hvis hensikten er formativ vurdering, er dette dårlig investerte krefter. Frøydis Hertzberg UiO

Min oppsummering av betydningen av respons/tilbakemelding/underveisvurdering: Det er ingen tvil om at det lønner seg å legge arbeid i responsen Både lærere og elever må gi respons. Elevene må trenes i responsgiving, og læreren må være modell Den hjelpsomme responsen er konkret, sjangerspesifikk og formet slik at elevene får lyst til å gå videre Undervisningen må inkludere omarbeiding, i hvert fall en gang imellom! Et overordnet mål med responsen er å hjelpe elevene til å se seg selv som skrivende individer