Avinor Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Møtereferat 2 Tilstede: Forfall: Kopi til: Se deltagerliste Oslo kommune, Trondheim kommune, Stavanger kommune, Bergen kommune, Finmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, konsernsjef i Avinor Sverre Quale (Reidar Meland stilte for Avinor). Anders Buttedal (SD) Sekretariatet for Nasjonal transportplan 2014-2023 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 OSLO Telefon: 22 07 35 00 Telefaks: 22 64 45 46 ntp.sekretariat@vegvesen.no www.ntp.dep.no Formål: Sted: Vegdirektoratet (Auditoriet), Brynsengfaret 6A Dato: 1. oktober 2010 Tid: 10:00 12:00 Møteleder: Terje Moe Gustavsen Referent: Therese Ustvedt 01. Presentasjon av status for NTP 2014-23 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen ønsket velkommen. Deltagerne presenterte seg. Jan Fredrik Lund orienterte om status for videre fremdrift og fremtidige møter i kontaktforum. Dagens møte inneholder presentasjoner fra perspektivanalyse og målstruktur. 1. november vil det bli møte om nordområdene i Tromsø. Resten av utredningsrapportene vil presenteres i Trondheim 2.-3. desember. Her vil vi også komme tilbake til perspektivanalysen og målstruktur. I forkant vil det bli utsendt 5-siders sammendrag fra hver av prosjektgruppene. Foreløpig plan for dagene er en inndeling i fire bolker: 1. Trender og utviklingstrekk. 2. Metoder og analyser. 3. Næringsliv og regional utvikling. 4. Transport i byområder. 02. Presentasjon av målstrukturen Leder av prosjektgruppen for målstruktur Heidi Formo presenterte gruppens arbeid (se vedlagte presentasjon). Rapportutkast ble oversendt Samferdselsdepartementet til orientering den 10. september 2010. Arbeidet har bestått i å vurdere om det trengs justeringer i dagens målstruktur. Overordnet struktur og de fire hovedmålene skal ligge fast. Transportetatene ble bedt om å vurdere nye etappemål for Kystverket og redusere antall etappemål for miljø. Gruppen foreslår nytt etappemål for vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Arbeidet er ennå ikke helt sluttført, slik at det vil være mulig å komme tilbake til dette senere. Anette Olshaugen, Vestfold fylkeskommune, tok opp om departementet har kommet lengre i å etterprøve om indikatorene virker etter hensikten. Heidi Formo redegjorde for at det er stort fokus på dette i departementet i budsjettsammenheng, men det er fortsatt indikatorer fra NTP 2010 2019 som ikke er tilstrekkelig utviklet til reell oppfølging. Omlegging fra virkemiddelstyring til målstyring er fortsatt en prosess under utvikling. Thomas Tvedt, Akershus fylkeskommune, tok opp om det ville bli gjort noen avveininger
mellom målkonflikter i målstrukturen? Jan Fredrik Lund redegjorde for at dette ikke er et tema for målstrukturen, ettersom målstrukturen i seg selv ikke gir anvisning på avveininger mellom målene. Men styringsgruppen har bedt om en sak knyttet til de viktigste målkonfliktene, slik at dette vil bli diskutert. Fylkesrådmann Harald Horne i Akershus fylkeskommune kommenterte at flere mål omfatter veger som nå er under fylkeskommunalt eie. Samferdselssjef i Nordland, Åshild Pettersen, tok opp om dette ville føre til nye retningslinjer for fylkesvegnettet? Fylkesrådmannen i Telemark Rolf-Helge Grønås kommenterte at det viktigste er at brukere opplever kvalitet uavhengig av eierskap. Målene bør kunne gjelde på både fylkes- og riksveg, noe som forutsetter at fylkeskommunene må være aktive deltakere i dette arbeidet. Presentasjonen ble tatt til orientering. 03. Presentasjon av perspektivanalysen Noen hovedpunkter fra Tor Nicolaisens innlegg (se vedlagte presentasjon): Endelig rapport er ikke ferdig, men det jobbes med å få den ferdig så raskt som mulig. Det er sett på drivkrefter for inntekt, befolkning, klima, ny teknologi, transporttilbud og transport, arealbruk og transport. Utviklingen innen ITS/IKT, regionforstørring og alderssammensetning viktige faktorer som vil påvirke transportetterspørselen. Harald Horne kommenterte viktigheten av areal- og transportplanlegging. I Oslo og Akershus er det enighet om at veksten skal løses med kollektivtransport. Hvis dette er oppdraget er det nødvendig å vite mer om hva som må til av virkemidler og initiativ som kan påvirke dette i riktig retning. Flere var inne på om det er realistisk å tenke at utviklingen kan endres gjennom styring og planlegging. Terje Moe Gustavsen kommenterte at utredningsfasen skal gi grunnlag for å si noe om hvor og hva vi vil. Må kunne se på hva som er mulig å styre. Perspektivanalysen må beskrive en status som er gjenkjennbar og som kan skape en forståelse for perspektivene ut fra den utviklingen vi har hatt. Må også vurdere om det er forhold som kan endre igangværende utvikling. Den nye inndelingen med utredningsfase og planfase vil forhåpentligvis kunne føre til at NTP blir en større premissleverandør og gir et bedre grunnlag for retningslinjene for planarbeidet. 04. Andre innspill Jan Fredrik Lund orienterte nærmere om samlingen i Trondheim 2.- 3. desember, som vil gå over to dager og vil være svært viktig i forhold til å få innspill fra fylkeskommunene. Det har vært arrangert et internt stormøte med deltakere fra alle prosjektgruppene 21.- 22. september på Gardemoen. Der ble det fokusert på funn i det foreløpige utredningsarbeidet. Dette skal bearbeides mer og vil danne grunnlaget for presentasjonene som vil komme i Trondheim. Det er mye spennende arbeid som er gjort til nå og milepælsmøtet i september ble et vellykket møte. Dette gir et godt utgangspunkt for presentasjonene som skal være i Trondheim. Transportetatene ønsker godt oppmøte fra fylkeskommunene, slik at det kan bli et godt møte med mange gjensidige innspill til både NTP-arbeidet og arbeidet med regionale transportplaner.
Nasjonal transportplan 2014-2023 Møte i kontaktforum 1. oktober 2010 i Vegdirektoratet Deltakerliste Navn Thomas Tvedt Harald Horne Kjell Erik Solbakken Åshild Pettersen Halvor Skjeggestad Gunnar Eiterjord Velaug Veum Rolf-Helge Grønås Bjørg Hilde Herfindal Anette Olshausen Jostein Haug Henning Berby Hans L. Clements Elisabeth Enger Anita Skauge Lars Erik Nybø Tor Nicolaisen Julie Amlie Reidar Meland Kirsti Slotsvik Roar Johansen Terje Moe Gustavsen Terje Westlie Jan Fredrik Lund Oskar Kleven Sidsel Kålås Pål Rosland Etat/fylke Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Nordland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Kommunenes Sentralforbund (KS) Kommunenes Sentralforbund (KS) Jernbaneverket Jernbaneverket Jernbaneverket Jernbaneverket Jernbaneverket Avinor AS Kystverket Kystverket Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen 1
Kirsten Tegle Bryne Randi Harnes Heidi Formo Therese Ustvedt Wenche Kirkeby Trond Nyland Grete Hansen Statens vegvesen, region vest Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen 2
Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje
Møter i kontaktforumet høsten 2010 Dagens møte: 1. Perspektivanalysen 2. Målstruktur Møte i Tromsø 1. november: 1. Nordområdene fase 1 Møte i Trondheim 2. og 3. desember: 1. Transportutvikling og konkurranseflater 2. Samfunnsøkonomisk metode 3. Klima og miljø 4. Klimatilpasning 5. Klimagassutslipp fra nye prosjekter 6. Godsknutepunkter inkl havnestruktur Oslo-fjorden 7. Personknutepunkter 8. Byområdene 9. Regional utvikling 10. Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området 11. Universell utforming
Trondheim 2. og 3. desember Presentasjoner og involvering - 5 siders sammendrag distribueres på forhånd (x11) Foreløpig plan Dag 1: - Trender og utviklingstrekk - Metoder og analyser - samfunnsøkonomi, konkurranseflater, klimagassbudsjett, nye RVU-tall? - Næringsliv og regional utvikling Dag 2: - regional utvikling, effektive godsknutepunkter med mer - Transport i byområder - Byområdene, effektive godsknutepunkter, universell utforming, kapasitet Oslo, finansiering mm
Revisjon av målstrukturen Nasjonal transportplan 2014 2023 Presentasjon av forslag for kontaktforum 1. oktober 2010
Målstrukturen i Nasjonal transportplan Få bedre fram hva som oppnås gjennom transportpolitikken Etappemålene skal vise hvilke transportpolitiske områder regjeringen vil ha fokus på i planperioden. Revisjon av målstrukturen Med utgangspunkt i de viktigste utfordringene i transportsektoren Vurdere om det er behov for å justere og eventuelt utvikle nye etappemål og indikatorer. Det overordnede målet og de fire hovedmålene skal ligge fast Sjøtransporten Miljøområdet
Målstrukturen Nasjonal transportplan 2010 2019 Pålitelighet og tilbud Reisetider Rushtidsforsinkelser Gående og syklende Antall personer som blir drept eller hardt skadd Klimagassutslipp NO X -utslipp Nasjonale mål for lokal luftforurensing og støy Kollektivtransportsyste met mer universelt utformet Avstandskostnader Inngrep Utlipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier
Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for åstyrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettings mønsteret Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. F1: Transporttilbudet i transportsystemet skal bedres i perioden S1: Antall personer som blir drept eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. M1 Bidra til at transportsektoren reduserer klimagassutslippene med 2,5 4 mill tonn CO2 ekv i forhold til forventet utslipp i 2020 og redusere NOx utslippene i sektoren U1: Kollektivtransportsystemet skal bli mer universelt utformet i perioden. F2: Påliteligheten i transportsystemet skal bedres i perioden S2: Opprettholde eller øke et høyt sikkerhetsnivå i luft, sjø og jernbanetransporten M2 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy F3: Avstandskostnader og reisetider i og mellom regioner skal reduseres i perioden M3:Unngå inngrep i vernede naturområder, ivareta viktige økologiske funksjoner og begrense inngrep i vernede kulturminner/ miljø, nasjonalt verdifullt kulturlandskap og dyrket jord F4: Rushtidsforsinkelser for næringsliv og kollektivtransport i de fire største byområdene skal reduseres i perioden. M4: Unngå utslipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier som følge av uønskede hendelser til sjøs. F5: Framkommelighet for gående og syklende skal øke i perioden F6: Ivareta og forbedre eksisterende infrastruktur i perioden
Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for åstyrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettings mønsteret Framkommelighet Arbeidsgruppens forslag til ny struktur NTP 2014-2023 F1: Transporttilbudet i transportsystemet skal bedres i perioden F2: Påliteligheten i transportsystemet skal bedres i perioden F3: Avstandskostnader og reisetider i og mellom regioner skal reduseres i perioden F4: Rushtidsforsinkelser for næringsliv og kollektivtransport i de fire største byområdene skal reduseres i perioden. F5: Framkommelighet for gående og syklende skal øke i perioden F6: Ivareta og forbedre eksisterende infrastruktur i perioden
F6 Ivareta og forbedre eksisterende infrastruktur i perioden F6.1 Andel riksvegbruer i dårlig eller svært dårlig stand F6.2 Andel riksvegtunneler i dårlig eller svært dårlig stand F6.3 Andel av riksvegnettet i dårlig eller svært dårlig dekketilstand F6.4 Andel av jernbaneinfrastruktur i dårlig eller svært dårlig stand F6.5 Andel av navigasjonsinfrastruktur i dårlig eller svært dårlig stand F6.6 Antall utbedrede farledshindringer i stamnettet i sjøkorridorene F.6.7 Antall kilometer merket hurtigbåtled[1] [1] Dvs. farled spesialmerket for hurtiggående fartøyer.
Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Trafikksikkerhet Arbeidsgruppens forslag til ny struktur NTP 2014-2023 S1: Antall personer som blir drept eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. S2: Opprettholde eller øke et høyt sikkerhetsnivå i luft, sjø og jernbanetransporten
Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Miljø Arbeidsgruppens forslag til ny struktur NTP 2014-2023 M1 Bidra til at transportsektoren reduserer klimagassutslippene med 2,5 4 mill tonn CO2 ekv i forhold til forventet utslipp i 2020 og redusere NOx utslippene i sektoren M2 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy M3 Unngå inngrep i vernede naturområder, ivareta viktige økologiske funksjoner og begrense inngrep i vernede kulturminner/ miljø, nasjonalt verdifullt kulturlandskap og dyrket jord M4: Unngå utslipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier som følge av uønskede hendelser til sjøs.
Miljø I tillegg foreslås nytt etappemål M5 Grunn- og bunnsedimenter som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier skal håndteres slik at fare for ny forurensning ikke oppstår. Indikator M7.1 Areal som er ryddet og masser som er fjernet
Universell utforming Det pågår et eget utredningsarbeid for universell utforming Vil gjøre en vurdering av etappemålet og indikatorene etter utredningsarbeidet er ferdig i november.
NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel og transportmiddelvalg Drivkrefter som skal vurderes: Inntektsutvikling Næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv Befolkningsutvikling/-mønster Klima Ny teknologi 1) Endringer i transportmiddel-, drivstoff- og fremdriftsteknologi 2) Som kan effektivisere samspillet mellom infastruktur, transportmiddel og trafikant, herunder bruk av ITS 1
Drivkrefter og årsak/virkning-sammenhenger 2
Drivkrefter: Inntektsutvikling og transport Husholdningenes ressursbruk til transport Hver husholdning brukte 66 000 kroner til transportformål i 2008 Annet 26 % Transport 17 % Kultur og fritid 12 % Bolig, lys og brensel 31 % Mat og drikke 14 % Det meste av forbruk på transport brukes til kjøp av bil. Utgifter til bruk av bil og flytrafikk vil øke mest mot 2040, tog og buss vil øke mindre Andelen som brukes til transport har ligget ganske stabilt de siste 5-10 årene 3
Drivkrefter: Inntektsutvikling og transport 1970-2007 (37 år) Økt forbruk/person: 270 pst. 2007-2040 (33 år) Økt realinntekt/innbyggere: 66 pst. 2007-2060 (53 år) : 128 pst. Inntektselastisitet lange reiser: Fly og bil: 0,3-0,4 Buss og tog: 0,15 Drøfting på gang mht til korte reiser Inntekt er en viktig drivkraft for transport, men også andre drivkrefter har betydning 4
Drivkrefter: Næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv Pågående globalisering noen kjennetegn: Reduserte handelshindre Multinasjonale bedrifter er en stadig økende driver i globaliseringen. Deres lokalisering styres av komparative fordeler for land og regioner Sterk konkurranse og stor omstillingsevne Sterk økning av regionale frihandelsavtaler Globaliseringens betydning for logistikken Endringer i logistikksystemene som følge av strukturelle endringer i næringslivet, samt trender hos transportører og logistikkbedrifter 5
Drivkrefter: Næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv Utvikling i næringsliv i Norge Det meste av varene til privat konsum blir importert via Østlandet Den norske økonomien er basert på utstrakt handel med utlandet. 90 % av eksporten (utenom petroleum) går til Europa, 75 % av importen kommer fra Europa. Fra 2001 til 2008 er import av varer fra Asia doblet i kvantum, og import fra Kina nær firedoblet i verdi i samme periode Olje- og gassreserver for utvinning i henholdsvis 50 og 100 år til. Utvinning vil avhenge av olje-/gass-priser, krav til miljø og teknologiutvikling Det har vært store omstillinger i teknologibasert industri. Omstillingsevnen er og vil være en styrke i den internasjonale konkurransen Det vanskelig å tro at handelsmønsteret vil endre seg vesentlig de neste 30 årene. Det er forventet ytterligere styrking av bytteforholdet mot utlandet de nærmeste 10-15 årene Veksten i Norge vil primært komme innen offentlig og privat tjenesteyting Overføring av ressurser innenlands fra arbeids- og kapitalintensiv produksjon til kunnskapsintensiv produksjon Utfordringer for Norge knyttet til globalisering Forebygging av sterk sentralisering av bosetting og virksomheter, iom at mesteparten av industri som flyttes ut er lokalisert i distriktene, mens den voksende servicenæringen ligger i storbyene 6
Drivkrefter: Befolkning Sterk sammenheng mellom befolkningens størrelse og transportbehov (>realisert transportetterspørsel). De sentrale forutsetningene: Noe høyere fruktbarhetsnivå Lavere dødelighet Nettoinnvandringen vil synke fra toppen på 43 000 i 2008, til 30 000 i 2012 og videre til 19 000 per år i 2040 og deretter Innenlands flytting: Vil for mange/de fleste kommuner overskygges av nettoinnvandringen 7
Drivkrefter: Befolkning For tidshorisonten i perspektivanalysen er prognosen en befolkning på om lag: 6,1 millioner (2040), dvs. en vekst på 26 % fra 2010 Videre vekst til 6,8 millioner i 2060 (40 % fra 2010) For de ulike fremskrivingsalternativene oppgis et variasjonsområde: 2010-2040: 5,1 7,1 millioner 2010-2060: 5,4 8,5 millioner 8
Befolkningsutvikling og transport 9
Kilde: SSB Befolkningsprognose, juli 2010 10
Drivkrefter: Befolkning Flesland/Os Kilde: Befolkning, bosettingsmønster og regional utvikling. Tor Selstad, Høgskolen i Lillehammer 11
Drivkrefter: Klima Kilde: Klimakur 2020. Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. Klima og forurensningsdirektoratet. 12
Drivkrefter: Klima (Samlet potensial på 4,6-4,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år) Kilde: Klimakur 2020. Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. Klima og forurensningsdirektoratet. 13
Drivkrefter: Ny teknologi 1 (Transportmiddel, drivstoff og fremdrift) Kilde: Transport kjøretøyteknologi. Effektivisering, elektrifisering og hydrogen. Seminar 12.mars 2010. Erik Figenbaum, Vegdirektoratet. 14
Drivkrefter: Ny teknologi 2 (Effektivisering av samspillet mellom infrastruktur, transportmiddel og trafikant) Kilde: Ladeinfrastruktur for en elektrisk fremtid. Seminar 3.juni 2010. Ole Henrik Hannisdahl, Grønn Bil 15
Drivkrefter: Ny teknologi 2 (Effektivisering av samspillet mellom infrastruktur, transportmiddel og trafikant) 16
Transporttilbud og transport Transportetatenes grunnprognoser bygger i hovedsak på eksisterende transporttilbud Et nytt transporttilbud kan føre til økt trafikk eller endret transportmiddelfordeling - som ikke speiles i prognosene Betydningen av dette er sannsynligvis relativt liten der det ikke er kapasitetsbegrensninger, men større der det finnes transportbehov som ikke realiseres på grunn av dårlig tilbud Betydningen er trolig større for transportmiddelfordelingen enn for den totale trafikken Større endringer kan også opptre, hvis et helt nye transportkonsept blir introdusert. Lavprisutviklingen for fly har for eksempel ført til sterk økning i de private flyreisene. Høyhastighetstog er et annet konsept som kan føre til endringer som er utfordrende å håndtere med dagens prognosemetodikk 17
Arealbruk og transport Kilde: Miljøhåndboken, TØI 18
Arealbruk og transport Vi må leve med dagens arealbruk i lang tid. I perioden fra 1960-tallet har det vært en økning av tettstedsarealet per innbyggere. En desentralisert bostruktur i byregionene skaper utfordringer for kollektivtransportbetjeningen Fortetting i de største byområdene i Norge legger til rette for kortere reiseavstander og bedre kollektivtilbud. Dette gjelder først og fremst Oslo og Trondheim (jfr figur på forrige lysark) De arealplaner som finnes tyder på en fortsatt fortetting av bebyggelsen der kollektivsystemet gis en sterkere betydning for hvilke områder som først bygges ut Men, det tar sannsynligvis lang tid før en ny arealbruksstrategi fører til større endringer i transportmiddelvalg og reisemønster i byene 19
Utviklingstrekk som påvirker persontransportetterspørselen Kilde: Persontransport. Reisevaner og transportetterspørsel. Seminar 27.mai 2010. Liva Vågane, TØI 20
Utviklingstrekk som påvirker persontransportetterspørselen Kilde: Persontransport. Reisevaner og transportetterspørsel. Seminar 27.mai 2010. Liva Vågane, TØI 21
Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) 160 150 140 130 transportvekst langsiktig vekst Kunsten å se langt NTP-forslag 2010-2019. Persontransport 2006 = 100 120 110 100 90 80 70 Fly Bil Tog Buss Båt 60 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Kilde: Transportetatenes NTP-forslag (2010-2019) og TØI 22
Utviklingstrekk som påvirker godstransportetterspørselen Kilde: Utviklingstrekk og perspektiver på godstransport. Seminar 27.mai 2010. Stein Erik Grønland, SITMA 23
Utviklingstrekk som påvirker godstransportetterspørselen Kilde: Utviklingstrekk og perspektiver på godstransport. Seminar 27.mai 2010. Stein Erik Grønland, SITMA 24
Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) Østlandet får den største veksten (hvis ikke...) Importen ventes å øke vesentlig mer enn eksporten. Men, eksporten > importen også i 2040. Og lastebil øker mest (mht eksport og import), men sjøtransport vil fortsatt dominere. Hovedtrekkene i transportmiddelfordelingen ser ut til å kunne bestå (hvis ikke..) Usikkerhet mht hvordan transporten over havnene utvikler seg. Oslofjorden vil fortsatt dominere, men fordelingen mellom havnene der kan endres. Utviklingen av og markedsarbeidet for Gøteborg havn og havnene på Vestlandet kan endre korridorbruken og transportmiddelfordelingen 25
Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) 200 180 Andel transportarbeid i 2006 160 140 2006 = 100 120 100 80 60 40 20 Skip Jernbane Lastebil 0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 26
Betydning for utviklingen av transportinfrastrukturen funn / noen svar på so what -spørsmålet Stor vekst i transportetterspørselen. Men, kan drivkreftene påvirkes/styres? Person: Fortsatt økt bilhold (potensiale for vekst fra 520 til rundt 650 biler per 1000 innbyggere). Flere eldre (økning i gruppen 67+ med om lag 80% frem til 2040). Flere innvandrere med annen reiseadfred. Gods: Høye krav til leveringsdyktighet. Krav til skreddersøm av transportkjeder (jfr vekst i engroshandel). Krav til punktlighet (jfr betalingsvillighet). Regionale forskjeller (større vekst på Østlandet utenom Oslo og Vestlandet pga høyt produksjonsvolum) 27
Betydning for utviklingen av transportinfrastrukturen funn / noen svar på so what -spørsmålet Balanse mellom predict and provide og predict and prevent. Infrastrukturutvikling i grensesnittet mellom: Interne drivere; infrastruktur, ledelse, organisering Eksterne drivere; økonomi, energi, teknologi, demografi, næring og samfunn Virkningsdrivere; klima, miljø, sikkerhet, naturinngrep, regional utvikling Beslutning; politikk, policy, governance, rammebetingelser (EU, EØS,..) Styring gjennom virkemidler og tiltak som underbygger frakobling mellom: Befolkningsvekst/økonomisk vekst/næringsvekst og mobilitet. Virkemiddel: Enda sterkere styring mht arealbruk og infrastruktur Vekst i transportetterspørsel og klima/miljø/sikkerhetskonsekvenser: Virkemiddel: Underbygge markedsutviklingen for ny teknologi. Jfr ladeinfrastruktur for el-biler, IKT-nettverk for styring og informasjon 28
Betydning for utviklingen av transportinfrastrukturen funn / noen svar på so what -spørsmålet Betalingsvillighet for bil (og flyreiser) åpner noen muligheter: Mer avansert og presis trafikantbetaling. Men, skaper utfordringer med hensyn til fordeling av inntekter. Finnes det grenser for anvendelse på kollektiv- og miljøtiltak? Tilpasning av transportinfrastrukturen i forhold til klimapåvirkning Mer fokus på (miljø og) klimavirkninger fra transport. Livssyklusanalyse (LCA) som grunnlag for systemvalg og utvikling Urbanisering som også åpner for nye informasjons- og kommunikasjonsformer Verdikjedeintegrasjon innen næringstransport åpner også muligheter for systemløsninger med kombinerte transporter 29
Usikkerheter og utfordringer Befolkningsstruktur, styrt gjennom tilrettelegging av regional utvikling (utvikling i IC-korridorene, Kristiansandsregionen, Stavanger/Nord-Jæren, Trondheim/Innherred, Bergen/Flesland-Os og Bodø/Mørkved/Tverlandet) kontra mer konsentrert storbyutvikling Samspill mellom tiltak i regi av transportetatene (samt mer policy-pregete reguleringstiltak) og den private planlegging og utøvelse av transporttilbud (gjelder mest for godstransport, f.eks. innen kombinerte transporter og terminalutvikling). Gjelder også implementering og vekst langs S-kurven for IKT-løsninger Systemvalg basert på et mer komplett sett av virkninger (konsekvenser). Jfr NTPs arbeid med LCA-metodikk Forbrukeradferd basert på utvikling i retning av kravsamfunnet Demografisk utvikling/økonomisk vekst/bostedspreferanser/boligmarked som fortsatt peker i retning av bilsamfunnet. Men, hendelser kan påvirke (?) 30
Usikkerheter og utfordringer Harmonisering av reiseadferden for innvandrergrupper med de norske reisevaner Prissetting av CO2-kvoter og konsekvenser i forhold til pris på transport Utvikling i systemvalg innen logistikk (internasjonalt) Større vekst i handel vs EU-land utenfor Norden (enn vs Norden). Fortsatt hyggelige transportpriser underbygger en slik utvikling, men CO2-pris og avgift kan igjen introdusere den geografiske dimensjon Forventet lavere vekst i eksport, enn både import og innenriks produksjon, skaper utfordring for valg av transportmiddel og kapasitetsutn yttelse 31