Skolepolitisk dag Nissedal kommune

KVALITET OG SKOLEUTVIKLING Fordi flere kan lære mer 2. september 2013 Skolepolitisk dag Nissedal kommune v/ Dag Langfjæran - 41 777 969 - dag.langfjaeran@ks.no

KVALITET OG SKOLEUTVIKLING Skolepolitisk dag 09:00 Åpning v/ordfører Halvor Homme 09:15 Faglig innhold v/ Dag Langfjæran, KS-Konsulent Skoleeierrollen - Styrings- og læringsdialog Kompetansemobilisering og kompetanseutvikling i praksis Tilpasset opplæring Refleksjon Refleksjon Refleksjon 14:45 Oppsummering av dagen v/ Kjersti Vevstad 15:00 Vel hjem

Relevant litteratur 2004 Kommuneforlaget 2012 2010 http://www.ks.no/pagefiles/8754/084013rapport.pdf

Overordna mål i Nissedals utviklingsplan 1. Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet Alle elevar opplever eit inkluderande læringsmiljø, med gode føresetnader for fagleg og sosial læring 2. Utvikling av lærande organisasjon og samarbeidskultur Alle ansatte opplever eit konstruktivt samarbeid med kollegaer og leiarar, som ivaretek felles ansvar og arbeidsdeling for elevane si læring og utvikling innanfor fellesskapet

Fokusområder i Nissedals utviklingsplan vedr. overordnet mål 1, «Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet»: Læringsmiljø og klasseleiing Vurdering for læring Lese- og skriveopplæring Skulemiljø

Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene? 4. Hvordan vet vi at vi har gjennomføringsevne og langsiktighet?

Summeoppgave om dialog mellom skoleeier og skolene Hvorfor trenger vi dialog? Hva skal vi ha dialog om?

Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven 13-10 Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetssikring Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52), opprinnelig: Fra ASAP-forskningen

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

Tilstandsrapport Nissedal 2011 fra saksframlegget 100 % av elevane som starter på vidaregåande skule I Nissedal fullfører nesten alle elevene videregående skole! I Nissedal kommune kan en være særdeles stolt over å ha fått til så høg gjennomføringsandel, ikke bare i 2011 men også tidligere år.

Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

Tilstandsrapport Nissedal 2011 «Skuleeigar har vald den enklaste forma for tilstandsrapport i år, og det er berre dei faktorane ein er pålagt å ha med som er med i årets rapport. Rapporten kan byggjast ut med kommentarar til kvart diagram, og det vil gjere rapporten endå betre. I år har me ikkje prioritert dette arbeidet. Det betyr ikkje at me tek lett på rapporten, det betyr berre at rektorarar og lærarar får rapporten no samstundes med at dei politiske utvala skal lese han.»

Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

FØR UNDER ETTER (Kilde: Knut Roald)

Summeoppgave om skoleeierrollen Hva bør politikerne i Nissedal fokusere på når de skal videreutvikle seg som skoleeier?

Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent)

Motivering Forankring Involvering Forbedring Atferdsendring 1. Å nå ønsket resultat fordrer forbedringsarbeid 2. Forbedring innebærer endring 3. Ingen endring uten atferdsendring 4. Ingen atferdsendring uten at medarbeideren / lederen selv har ambisjoner om forbedring har erkjent behovet for personlig endring har endringsvilje og endringsevne føler intern forpliktelse overfor endringsmålene føler ansvarlighet overfor oppgaver, mål og resultater

Michael Fullan v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

Reformarbeidet i Ontario Målene var å: forbedre skoleprestasjoner innenfor lesing, skriving og matematikk i grunnskolen redusere forskjellene i læringsutbytte mellom elevene redusere drop-out i videregående skole øke befolkningens oppslutning om den offentlige skolen Ontario har om lag 13 millioner innbyggere og 5000 skoler

Målbare resultater av reformarbeidet i Ontario Forbedrede skoleresultater: Elever som klarte the Ontario standards økte fra 54 % til 66 % Antallet skoler med svært svake resultater falt med 75 % Frafallet i videregående skole sank fra 32 % til 25 % Avgangen av unge lærere sank med rundt 50 % Tidlig pensjonering blant lærerne ble kraftig redusert Befolkningens støtte og tillit til skolen økte betydelig

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Kilde: Hattie, J. (2009): Visible learning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på 0,90 Stor effekt 3 læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - 0,88 Stor effekt 4 microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80 Stor effekt 6 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11 Kilde: Nordahl, T., basert på Hattie, J. (2009): Visible learning

«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15

Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Overfokusering på kompetanseheving Underfokusering på kompetansemobilisering

Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGS Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling

Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)

Skoleeiernes perspektiv på Opplæring og undervisning Kvalitetsforbedring Lederutvikling Skoleutvikling Styring Styringsdialog Læringsdialog Kompetansemobilisering Kunnskapsutvikling i organisasjonen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGS Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling

Summeoppgave om å ha rett fokus (å «være rettvendt») Hva innebærer det i praksis å ha fokus på a) elevenes læringsarbeid? b) lærernes undervisningsarbeid? c) skoleledernes tilrettelegging for profesjonsutvikling?

Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Skiftende posisjoner i kvalitetsdrøftinger (Etter Knut Roald 2010)

Kvalitetsvurdering i profesjonsfellesskap Nåsituasjon Erkjenne behov for endring Ønsket situasjon

Kvalitetsvurdering «Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement» «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogiskutvikling» «Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement» (Knut Roald 2012)

Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Og når lærer vi profesjonelle best? Lærerne trenger detaljert innsikt i enkeltelevens «læringsreise» (Utdanningsdirektoratet 2009)

Professional Capacity Building Michael Fullan: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» «Better education, strange as it sounds, is not produced by individual teachers working with one student or one classroom at a time. It is coproduced by teachers and students across years. Learning is a joint effort of lots of people working together on a given day and cummulative over time.» Illustrasjon: J. S. Jøsendal, KS Utdanning M. Fullan - 2010, All Systems Go, p71 v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

Lotus-diagram Verktøy for utvikling av faglige standarder i profesjonsgrupper

Utvikling av faglig standard (profesjonsstandard) på ett og ett område

Felles områder for profesjonsstandarder for skolene i Voss kommune

Fokusområder valgt i Nissedal

Nissedals analysemodell? Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 52

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (8 av 10) Der flere aktører samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden. Det bør settes av a) tid til å utvikle et felles språk og b) tid til å «oversette» for hverandre hvordan den enkelte oppfatter den konkrete situasjonen

Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

Skolebasert kompetanseutvikling Felles vurderinger i profesjonsgruppene der man har et samlet fokus på Elevenes utbytte av opplæringen Elevenes læringsarbeid Lærernes undervisning Ledelsens tilrettelegging for kollektiv profesjonsutvikling Systematisk og sirkulært repeterende veksle mellom evaluering / vurdering korrigering utprøving Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

Skolebasert kompetanseutvikling Felles vurderinger i profesjonsgruppene der man har et samlet fokus på Elevenes utbytte av opplæringen Elevenes læringsarbeid Lærernes undervisning Ledelsens tilrettelegging for kollektiv profesjonsutvikling

Til «Samarbeid Felles oppgaver og ansvar» / «Lærende team» Fra «Individuelt arbeid» / «Individuelt ansvar» v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

Summeoppgave Hvilke endringer må dere gjøre for å lykkes bedre med kollektiv profesjonsutvikling der vurdering av lærernes undervisningspraksis og elevenes læringsarbeid legges til grunn for forbedringsarbeidet?

Utdanningsdirektoratets begrepsavklaring Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

Skolens målstruktur Skolens målstruktur er et begrep som brukes om de signalene skolen sender til elevene om hva som er viktig og verdifullt i skolen. (Skaalvik og Skaalvik 2005) Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom skolens målstruktur og hvilke mål elevene har for sitt arbeid i skolen. (Skaalvik 2009)

Læringsorientert vs. Prestasjonsorientert målstruktur Læringsorientert målstruktur (Skaalvik og Skaalvik) En læringsorientert målstruktur vil si at skolen sender signaler om at den legger vekt på kunnskap og forståelse, på individuell forbedring og på innsats. Elevene hjelpes til og oppfordres til å sette individuelle mål eller mål for gruppearbeid og deres resultater vurderes i forhold til målene (mestring) og i forhold til tidligere resultater (forbedring og utvikling) Prestasjonsorientert målstruktur (Skaalvik og Skaalvik) En prestasjonsorientert målstruktur betyr at skolen legger størst vekt på resultatene, at elevenes resultater sammenlignes med resultatene til andre elever. En slik målstruktur fremmer egoorientering. Når mestring og suksess forstås relativt, som det å gjøre det bedre enn andre, blir det begrenset hvor mange elever som kan oppleve mestring.

Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre

Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Utdanningsdirektoratet 2009)

Kartlegginger I en læringsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp enkeltelevenes læringsreise gjennom systematisk kartlegging (kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy) I en prestasjonsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp læringsresultatene i form av eksamensresultater, nasjonale prøver etc. Formålet med kartleggingene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten / faget. Lærerne og skolelederne bruker resultatene fra kartleggingsprøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

Eksempel Haninge kommun Skolenes og skoleeiers felles innsats

Kritikk av målinger Det man måler på styrer virksomheten Hva skjer da hvis vi måler på feil parametere? Viktige måleparametere i dag: Gruppestørrelse Lærertetthet Eksamensresultater og Nasjonale prøver på kommunenivå og skolenivå Kostnader pr. elev Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn Hvilke av disse parameterne påvirker elevenes resultater?

Sosioøkonomisk bakgrunn Fullt mulig å utjamne (Drabantbyskole) («Villa-Sverige»)

Kjemi 5. årstrinn resultatutvikling over 3 år

I vårt arbete med kvalitet och utvärdering eftersträvar vi alltid att: sätta kunskapsmålen i fokus och ha höga förväntningar på alla elever. sätta målet med uppföljning, utvärdering och åtgärder i relation till att förbättra elevernas kunskapsresultat. Detta ska genomsyra såväl huvudmannens som skolans strategier för kvalitetsarbete och uttryckas i den dagliga verksamheten och dokumentationen. arbeta med uppföljning, utvärdering och åtgärder kontinuerligt och processinriktat. Kvalitetsarbetet omfattar dessutom alla ämnen, alla årskurser och bedrivs gemensamt av rektorn och lärarna. ha ett tydligt helhetsperspektiv där alla elevers kunskapsutveckling följs upp och utvärderas under hela skolgången. analysera kontinuerligt tidigare insatser av uppföljning, utvärdering och åtgärder så det blir tydligt vad som var en lyckad och vad som var en misslyckad åtgärd. ha fasta rutiner för uppföljning, utvärdering och åtgärder, det vill säga fastställda metoder, verktyg, tidsplan, tydlig ansvarsfördelning samt dokumentation.

Hva kan vi lære av Haninge kommun? - Bl.a.: At det er god undervisning som avgjør At det er grunnleggende å ha fortløpende dokumentert "koll" på hver enkelt elevs læringsreise og bruke det til «vurdering for læring» og bruke det som grunnlag for tilretteleggingen av den tilpassede opplæringen At forbedring av undervisningen bedrives av skoleledelsen og lærerne i fellesskap I Norge har vi også etterhvert tilgang på Godt kartleggingsmateriell VOKAL («Vurdering og kartlegging av læring») som en felles database og analyseportal for helhetlige kartleggingsresultater på individ- og gruppenivå Dette gir oss et godt grunnlag for hva vi må endre for å forbedre undervisningen Læringsdialog Vurdering for læring og utvikling

Hva har Nossebro skole gjort? 1. Samme arbeidstid, samme budsjett, samme personal men nå jobber vi forskningsbasert: Alle lærere må sette seg inn i og være med å drøfte forskningsresultater. 2. «Vi plukker inn lærere framfor å plukke ut elever»: Spesialpedagogiske ressurser settes inn i klassen eller som veiledning i studietiden som alle elever har, ingen elever trekkes ut. Pedagogisk teamarbeid - løfter kvaliteten. Kreative løsninger for enkelt elever individuelle tilpasninger. 3. Elevens framgang er skolens felles ansvar. Kartlegginger som viser elevens framgang som alle lærere og eleven selv kan følge. Sommerskole. Leksehjelp. Tilbud om å snakke med kurator, helsesøster og spesialpedagog. Elvene bruker ressursene som hjelp til egen framgang (kultur for «karriere»). 4. Tydelige forventninger til elevene og til lærerne. Skape kultur for framgang.

Kommunal portal for resultater fra kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy 78 29.05.2012

Eksport fra VOKAL til Excel Prøve Gjennomføring Skole Gruppe Antall elever Leseferdighet 2. trinn - Vår 2012 Fredfull barneskole 2A 26 Personalia Registrering Delprøver Summeringer Fornavn Etternavn Fødselsdato Kjønn SNO Status Sist endret Del 3 Del 4 Del 5 Del 6 Del 7 Del 8 Del 9 Total Haldis Borsheim 27.01.2003 Jente Nei Ferdigstilt 15.02.2012 25 15 5 14 5 8 4 76 Vilja Smeland 11.10.2004 Jente Nei Ferdigstilt 26.01.2012 25 15 19 6 5 1 5 76 Josefine Jenssen 06.11.2004 Jente Nei Ferdigstilt 12.01.2012 25 16 10 2 10 5 6 74 Rosa Erdal 11.07.2004 Jente Nei Ferdigstilt 18.01.2012 25 15 6 3 10 10 6 75 Noah Solstad 19.07.2004 Gutt Nei Ferdigstilt 27.01.2012 25 15 10 4 6 6 6 72 Ola Donk 12.01.2004 Gutt Nei Ferdigstilt 12.01.2012 25 14 20 12 18 7 5 101 Knutta Benny 15.04.2004 Gutt Ja Ferdigstilt 07.02.2012 24 11 12 21 12 9 4 93 testolf testessen 20.01.2000 Gutt Nei Påbegynt 13.03.2012 23 10 18 17 18 9 4 99 Kari Normann Gutt Ja Ferdigstilt 14.02.2012 25 14 10 6 17 1 6 79 Vibeke Hansen Jente Ja Ferdigstilt 12.01.2012 25 16 21 21 18 10 6 117 Helge Nordal 08.01.2004 Gutt Ja Ferdigstilt 10.02.2012 25 14 20 2 16 2 3 82 James Stolkenbeg 11.01.2004 Gutt Ja Ferdigstilt 06.03.2012 25 15 10 6 17 1 2 76 kari Olsen 13.10.2000 Jente Ja Ferdigstilt 28.03.2012 12 12 Elvar Skolelevsen 14.02.2011 Gutt Nei Ferdigstilt 12.03.2012 25 13 10 3 15 6 5 77 kari Olsen 13.10.2000 Jente Ja Påbegynt 13.03.2012 15 12 12 12 5 5 2 63 Nina Hansen 12.01.2004 Jente Nei Ferdigstilt 16.04.2012 24 16 21 12 7 8 6 94 Nina Hansen 12.01.2004 Jente Nei Påbegynt 10.02.2012 Atasja Atake 08.06.2004 Jente Nei Ferdigstilt 03.05.2012 11 16 20 8 16 6 5 82 Per Solesen 12.04.2004 Gutt Nei Påbegynt 06.03.2012 tippe høne Jente Nei Påbegynt 13.02.2012 24 12 20 17 14 5 6 98 Kari Chalk Jente Ja Ferdigstilt 12.01.2012 25 14 20 18 15 8 5 105 Harry Potter Gutt Nei Ferdigstilt 08.03.2012 25 13 16 1 1 10 6 72 regn regnvær Jente Nei Påbegynt 13.03.2012 20 15 20 20 18 10 6 109 Helle Skinnehaugen 02.04.2004 Jente Nei Påbegynt 02.05.2012 Tanja Svendesen Jente Nei Påbegynt 02.05.2012 Per Dal Gutt Ikke påbegynt

Lærer går inn i Vokal. Får oversikt over klassens resultater. 3. Fremover

Grunnlag for halvårsvurdering

Vi må være datainformerte, ikke datastyrte

Profesjonell læringsdialog Politisk styringsdialog Styring er et politisk ansvar Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar

Gruppeeoppgave om skoleeierrollen Hva bør politikerne i Nissedal fokusere på når de skal videreutvikle seg som skoleeier, slik at de understøtter det positive arbeidet og den positive utviklingen i Nissedalskolen?