Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Like dokumenter
Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Foto: Knut Opeide Gående

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Utfordringer sett fra utfører siden

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Foto: Fredrik N. Jensen

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!

Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle!

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Råd og tips til universell utforming

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Universell utforming av transportsystemet

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest

Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Ledelinjer i gategrunn. Veileder. xxxxxxx

Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Prinsipper for ledelinjer

Utforming av gater Transport i by Oslo

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Stedsutvikling og universell utforming

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

Statens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Detaljert vurdering av gågate

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

10/ Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Håndbok 278: Veileder i universell utforming. Vegdirektoratet. Håndbok 278. Universell utforming av veger og gater. 3. september 2009 Side 1 av 107

INNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Gangfelt og ledelinjer i Hamarkryss

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Stillasdagene Sikring av stillas mot offentlig veg

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Vegseksjonen Stavanger

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Estetisk, trygt og tilgjengelig

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Universell utforming Sjekklister for anlegg i vegsystemet

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Evaluering av standarder og praksis for ledelinjer i transportsystemet. Aktørseminar 23. november 2012 Forskningsleder Aud Tennøy

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Side 1 av 5

Ny vegnormal betydning for sykling

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Hele reisekjeden. Gode eksempler. Bente Skjetne /Færøyene/NVF 1

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Ombudets uttalelse i sak 11/2133

Universell utforming og drift og vedlikehold

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

UU-soner i by - resultater

Vinterdriftsklasser i kontrakten

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Transkript:

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet

Hva betyr universell utforming i transportsystemet? Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette betyr: Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle Løsningene skal ikke virke stigmatiserende eller diskriminerende Flest mulig skal ha nytte av løsningene

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gyldig fra 1. januar 2009. I NTP for 2010-2019 er det ett hovedmål at transportsystemet skal være universelt utformet Bra for alle og nødvendig for noen

Hvem kan? Hvem tør? Hele reisekjeder

Hva skal driftes og vedlikeholdes Gang- sykkelveger og fortau Holdeplasser, kollektivknutepunkt Rasteplass og fergekai Ferdselsstrekninger mellom funksjoner på rastplasser Parkeringsplasser Av- og påstigning for funksjonshemmede i bil og ferdselsstrekningene

Drift og vedlikeholdsutfordringer Ivareta den universelle utforming som er laget. Det krever kunnskap. Oppgradere ved rehabilitering/vedlikeholdstiltak Dekkestandarden på mange gangareal i dag er ikke god nok for syns- og bevegelseshemmede. Vinterdriftstandard på gangarealene diskriminerer mange steder synshemmede og bevegelseshemmede Det kreves en helt annen fokus på drift og vedlikehold av gang- sykkelveger og fortau

Taktile indikatorer, ledelinjer Ledelinje har elementer som er lett å følge for svaksynte og blinde og gir visuell og følbar informasjon. Naturlige ledelinjer skal fortrinnsvis benyttes Kantstein, husfasade, gjerde Retningsindikator (langsgående ribber, kunstige ledelinjer) kan angi gangrute på kollektivknutepunkt Oppmerksomhetsindikator (ribber på tvers) Informerer om busstopp, ny retning osv. Varselindikator (flattoppede kuler) Farer, kryssing av veg, trapp

Kontraster og ledelinjer

Utfordringer knyttet til gangarealer Ledelinjer og indikatorer skal fungere hele året Jevn overflate sommer, uten løs grus Jevn overflate og god friksjon, vinter, varmekabler Friksjon i stigninger om vinteren. Over/underganger Snø og is mellom gs-veg og gangfelt og leskur Nivåsprang maks 2 cm Ferdselsareal i 2 m bredde, brøytekanter, vegarbeid, reklame Opprettholde lys og kontrast og annen merking Holdeplasser. Høyde 18 cm også om vinteren, fjerne allergiframkallende vekster Trapper. Rekkverk i 2 høyder, trinnmarkering, snørydding og sklisikring Arbeidsvarsling, synlighet, informasjon på gs-veg

Ujevn og vanskelig overflate

Hindringer for synshemmede

Fast dekke, asfalt på gsveg Dekket skal sikre god framkommelighet, sikker og komfortabel sykling og gange, beskytte vegkroppen mot nedbryting fra trafikk og værforhold, ivareta miljøet, gjøre vegen attraktiv for alle brukere og sikre avrenning Vedlikeholdes slik at funksjon knyttet til universell utforming opprettholdes Nivåforskjeller skal være mindre enn 25 mm. Ujevnheter skal være mindre enn 10 og 15 mm Kantsteinshøyde ved gangfelt må ikke være større enn 20 mm Friksjon skal være større enn 0,4 Sprekker som er over 10 mm brede, skal tettes innen 1 uke. Ikke krakelering på mer enn 30 % av arealet. Hull skal repareres innen 1 uke. Kontrastmarkering i trapp skal være synlig

Indikator: Taktile, visuelle og akustiske Taktile (følbare), visuelle og akustiske indikatorer skal lette orienteringen i gatemiljøet for svaksynte og blinde ved bruk av standardiserte overflater og farger på gangarealer. Overflaten skal skille seg fra øvrige overflater og gjøre det mulig skjelne overflatene fra hverandre. Sklisikker overflate og ledefunksjon skal ivaretas. 90 % av indikatorene skal være synlig eller følbar. Indikator skal byttes når de ikke kan kjennes under foten. Krav til at lyskontrast for visuelle indikatorer skal opprettholdes Akustiske indikatorer skal gi tilstrekkelig lyd. Skal ikke dekkes av skitt, smuss, løv, snø, is, mm. Gatemøblering og lyssetting skal opprettholdes slik at indikatorene fungerer som forutsatt.

Vinterdrift; ferdselsareal for gående og syklende Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Sikt for alle trafikanter. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen.

Vinterdrift; forts. Kravene gjelder fra kl 06.00 til kl 23.00 Krav til godkjent føreforhold i stabil periode. Driftsklasse GsA: I bymessig strøk med stor gangsykkeltrafikk og på arealer med indikatorer: Bar veg. Driftsklasse GsB: Hard jevn snø/is tillatt. Friksjon μ>0,3. Ujevnhet snø/is < 2 cm. Tverrfall opprettholdes. Avvik under værhendelse aksepteres. Det er krav til innsats: Syklustid brøyting/strøing GsA: 2 timer Syklustid brøyting/strøing GsB: 3 timer Frist for tilbakeføring til godkjent føreforhold: 2 timer for GsA og 3 timer for GsB Trapp/rampe skal ryddes og strøs i full bredde

Renhold; Gang og sykkelveg, fortau, trapp Renhold skal sikre funksjon (friksjon, vannavrenning, synlighet), miljøforhold (luftkvalitet) og universell utforming og estetikk ved fjerning av uønskede og fremmede gjenstander, materialer og belegg. Arealene skal være fri for gjenstander, materialer, belegg og annet avfall Situasjon Farlige avvik Andre avvik Gang- sykkelveg, fortau Fartsgrense < 60 km/t og steder med støvplage Langs andre veger Gjenstander, materialer eller belegg fjernes: I henhold til krav for Trafikkberedskap Fartsgrense 60 km/t eller mindre: 1 gang pr uke Andre veger: 1 gang pr måned Strøsand skal fjernes innen: 2 uker når bart, også om vinteren Strøsand skal samles opp. Senest 4 uker etter at det er fritt for snø/is etter vinteren. Strøsand samles opp ved kantstein, betongrekkverk, mur og angitte strekninger Areal med fast dekke skal holdes fri for vegetasjon. Renhold utføres uten støvplage for omgivelsene. Trapp / rampe spyles ved feiing på våren.