Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse



Like dokumenter
Vefsn Jørn-Arild Mikkelsen

Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - Aktivt skoleeierskap

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Barnehagene som lærende organisasjoner

Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent

Koordinatorsamling november 2017 Hotell Alexandra, Loen. KS Sogn og Fjordane

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Ledelse av læreres læring

«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

FYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Strategisk plan Garnes skule

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Vurdering for læring i organisasjonen

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Arbeid i lærende nettverk

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

«Profesjonalisering innenfra» Samskaping og tillitsbygging i verdikjeden

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Skoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning. Marlen Faannessen

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Leiing og organisasjonslæring i og gjennom utviklingsarbeid

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:

Den gode barnehage- og skuleeigar

Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten. Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Tomatsuppe med grønnsaker

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS


Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Vadsø videregående skole

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Soma-Stangeland skole

Ungdomstrinn- satsing

Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkesting til klasserom

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Møter. Vår største arena for endringsarbeid Thorfinnur Gudmundsson AHUS BUP Follo

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Kollektiv kompetanseutvikling

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

LEDELSE AV KVALITETSARBEID

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Transkript:

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no

Dette foredraget har fokus på rolleforståelse særlig skoleeierrollen fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne gode Det innebærer også fokus på hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og representanter for lærerne møter kommuneledelsen hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der skolelederne byr på sin beste lederpraksis, og hvordan de skal utvikle sin neste lederpraksis og lærende møter der skolelederne legger fram noe de ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger

Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Min neste utfordring: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.

Skoleeier Medskaping / felles prosesser Undrende sammen med Felles ambisjoner & mål Vedta etter felles prosesser Nysgjerrig Tilrettelegge Etterspørre / Følge opp Presist nok til å styre etter & Løst nok til å skape handlingsrom

Når involvere? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

Roller og gjensidig respekt Respektere profesjonens valg mht gjennomføring Respektere ledelsens ansvar for ledelse Respektere skoleeiers styring og skoleeiers ansvar for innhold og kvalitet S k o l e e i e r P r o f e s j o n L e d e l s e S t y r e G j e n n o m f ø r e L e d e

Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi at vi vet? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10) Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres

«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2014, s. 18 2012, s. 15

Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Holdninger Kunnskaper Kompetanse Ferdigheter Evner Kompetansekomponenter Linda Lai 2013

Oppgave: a) Hva forstår du med «kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass»? b) Hvordan jobber du sammen med dine kollegaer og medarbeidere med en «kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass»? Metodikk: IGP m/rekkeframlegg

Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for kvalitetsutvikling i virksomhetene Personalets læring (endring av atferd) gis de beste vilkår ved gjentatt veksling mellom erfaringsdeling og vurdering ved felles refleksjon over egen og hverandres yrkespraksis / pedagogiske praksis, konkludering om hva som er vår «beste praksis» og hvordan vi kan forbedre den og utvikle vår felles «neste praksis», og utprøving i praksisfellesskapet.

Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse

Aktivitetsfelle Lærerne i ett møte brukte hele møtet (90 min.) til å diskutere tidsplaner og rammer for videre arbeid. Utgangspunkt i felles utforsking av elevtekster. Lærerne reflekterer sammen rundt elevtekstene drøfter generelle utfordringer i det fagdidaktiske arbeidet digitale ressurser elevsamarbeid vurderingspraksis Fokuset på elevtekster fungerte som tankeredskap og springbrett for lærernes videre utforsking av pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer Kristin Helstad, 2014 Eirik J. Irgens, 2010

Kunnskapsutviklende refleksjon Lærerne i ett møte brukte hele møtet (90 min.) til å diskutere tidsplaner og rammer for videre arbeid. Utgangspunkt i felles utforsking av elevtekster. Lærerne reflekterte sammen rundt elevtekstene drøftet generelle utfordringer i det fagdidaktiske arbeidet digitale ressurser elevsamarbeid vurderingspraksis Fokuset på elevtekster fungerte som tankeredskap og springbrett for lærernes videre utforsking av pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer Kristin Helstad, 2014 Eirik J. Irgens, 2010

Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Utvikling av elevenes læringsarbeid Utvikling av lærernes undervisning Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no

Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no

Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson) dag langfjaeran@ks.no

Nøkkelkomponenter i «åpen-for-læring-samtaler» (ref. Viviane Robinson) 1. Beskriv synspunktet ditt uten å anta at det er sannheten 2. Beskriv hva synspunktet ditt er basert på 3. Inviter den andre parten til å komme med sitt synspunkt 4. Omformuler den andres synspunkt og sjekk om du har forstått de riktig 5. Legg merke til og sjekk viktige antakelser 6. Etabler et felles grunnlag 7. Lag en plan for å få til det dere begge ønsker Kilde: V. Robinson, Elevsentrert skoleledelse (s 44-48)

Rektor Beste Praksis/ God undervisning Lederteam Organisasjon Avdeling Base- / trinnteam Enkeltlærer Læringsmiljø L Æ R I N G S L E D E L S E Felles kultur for læring! Elev Helhet og sammenheng. Læringssløyfer!

Roller i møtet avhengig av type møte a) Møteleder b) Ordstyrer c) Referent d) Oppsummere hver sak e) Tidtaker f) Prosessleder g) Viddevakt

Hva bidrar til lærende møteformer? A. IGP med rekkeframlegg B. Felles språk og begrepsforståelse C. Heterogene arbeidsgrupper D. Spørsmål heller enn forslag E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat G. Tydelig tildeling av roller i møtet H. Sikre at alle noterer underveis i prosessene Aktiv lytting

IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Noterer egne momenter G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Notere andres momenter under rekkeframlegg Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Utelate motforestillinger i innledende søkefase Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene

Notater i spalter under rekkeframlegg i gruppen Mine egne momenter a) Xxxxxxxxxx b) Xxxxxxxxxxx c) Xxxxxxxxxxxxxxx d) Xxxxxxxxxxxxxxx e) Xxxxxxxxxx f) Xxxxxxxxxxxxx g) Xxxxxxxxx h) Xxxxxxxxxxxxx i) Xxxxxxxxxxxxxx De andres momenter 1) Xxxxxxxxxx 2) Xxxxxxxxxxx 3) Xxxxxxxxxxxxxxx 4) Xxxxxxxxxxxxxxx 5) Xxxxxxxxxx 6) Xxxxxxxxxxxxx 7) Xxxxxxxxx 8) Xxxxxxxxxxxxx 9) Xxxxxxxxxxxxxx Mine spørsmål 1)??? 2)??? 3)??? 4)??? 5)??? 6)??? 7)??? 8)??? 9)??? v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no

Min gruppes prioriterte momenter 1. 2. 3. 4. 5. v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no

Notater i spalter under rekkeframlegg i PLENUM Vår gruppes momenter a) Xxxxxxxxxx b) Xxxxxxxxxxx c) Xxxxxxxxxxxxxxx d) Xxxxxxxxxxxxxxx e) Xxxxxxxxxx f) Xxxxxxxxxxxxx g) Xxxxxxxxx h) Xxxxxxxxxxxxx i) Xxxxxxxxxxxxxx De andre gruppenes momenter 1) Xxxxxxxxxx 2) Xxxxxxxxxxx 3) Xxxxxxxxxxxxxxx 4) Xxxxxxxxxxxxxxx 5) Xxxxxxxxxx 6) Xxxxxxxxxxxxx 7) Xxxxxxxxx 8) Xxxxxxxxxxxxx 9) Xxxxxxxxxxxxxx Mine spørsmål til de andre 1)??? 2)??? 3)??? 4)??? 5)??? 6)??? 7)??? 8)??? 9)??? v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no

IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Noterer egne momenter G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Notere andres momenter under rekkeframlegg Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Utelate motforestillinger i innledende søkefase Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no

Hva bidrar til lærende møteformer? Mental forberedelse før møtet IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Ved å flytte «I en» av IGP ut i forkant av møtet, vil en oppnå Utelate motforestillinger i innledende søkefase en økt metal forberedelse og Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") Eksempel på hvordan dette kan gjøres dermed økt deltakelse / engasjement i møtet, pluss at man sparer tiden man ellers ville brukt på «I en» i møtet.

Eksempel: Innkalling fra kommunalsjef til møte om status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene Kommunalsjef A) Dialogmøte onsdag kl. 12:00 1) Kommunalsjefen presenterer resultatene og forslag til tiltak 2) Diskusjon Kommunalsjef B) Resultatene fra elevkartleggingene på skolene ligger i Vokal. Gå igjennom kartleggingene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema. Vel møtt til felles refleksjon, læring og konkludering i dialogmøtet onsdag kl. 12:00

Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet 1. 2. 3. På vår skole 1. 2. 3. I kommunen 3 momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. 3.