VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/796-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 12.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 27.03.2015 Jan Petter Egseth - Søknad om dispensasjon for utført byggearbeid på båthus ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Søker: Jan Petter Egseth, Ranheimsliveien 18, 7054 Ranheim Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Jan Petter Egseth av 16.03.2015 2. Forvalters sammenfatning av informasjon om båthus ved Raufjellvatnet sendt Egseth 26.02.2015 Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av 11.12.1987 2. Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august 2005 3. Høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av juli 2014 4. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret avslår søknad om dispensasjon for oppføring av båthus / byggearbeid utført på båthus ved Raufjellvatnet. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Båthuset vurderes å ha vært så sterkt forfalt da byggearbeidene ble utført at de ikke kan regnes som vedlikehold som kan skje i medhold av verneforskriften men er tiltak som trenger særskilt dispensasjon. Når det meste av en opprinnelig bygning må erstattes vurderes forfallet å være kommet så langt at saken skal behandles som gjenoppføring / nybygg. I verneforskriften og forvaltningsplanens føringer framgår det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for oppføring av nye bygninger, og det er ikke ønskelig å tillate oppføring av naust. Det er ikke hjemmel for å bruke NML 48 i denne saken, da dette kan medføre mange tilsvarende byggesaker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner.
Bakgrunn Verneområdeforvalter oppdaget under befaring den 09.10.2014 noe som så ut som et nyoppført båthus ved Raufjellvatnet. I telefonsamtale med Egseth i forbindelse med behandling av søknad om motorferdsel sa Egseth at han hadde utført vedlikeholdsarbeid på naustet. Verneområdeforvalter ba Egseth i epost av 26.02.2015 om dokumentasjon på eksistens og tilstand på det tidligere båthuset. Jan Petter Egseth har hytte gnr 127 bnr 27 i området, utskilt fra Nergårds grunn. Han har ikke framlagt noen dokumentasjon på bruksrett / eierforhold på båthuset / naustet står på gnr 127 bnr 6, som eies av Ola Nergård, men opplyser i sitt svar av 16.03.2015 at han har «vedlikeholdt» båthuset som var bygd av sin far og onkel sist på 1950 tallet. Han har ikke funnet dokumentasjon eller opplysninger som kan stadfeste byggeår for naustet, og har heller ikke bilder av bygningen. Men viser til at naustet er nevnt i hytteboka fra 04.06.1960 hvor det står: "Båthuset er prima og båten har ingen skader fått av vinteren". I 1985 er det skrevet følgende: "Kl 10.30 forlot vil Ottar (Nergaard) ved naustet, som ønsket oss god tur". Han søker om godkjennelse av tiltaket i etterkant og ber om at byggearbeidene på naustet / båthuset vurderes som vedlikehold etter verneforskriftens punkt 1.2 a) alternativt etter punkt 1.2 b) gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved naturskade. Egseth ber om at verneområdestyret vektlegger følgende ved behandling av byggearbeidene som har vært utført på naustet: «Naustet har siden det ble bygd på 50 60 tallet ligget der det gjør nå. Det var bygget inn i terrenget, og kun tak og gavl vegg var synlig. For 3 år siden knakk takåsene pga stor snøbelastning, og det ble som følge av dette skiftet takåser, lagt på nytt tak og bygd opp ny gavlvegg. Jeg mener dette må regnes som vanlig vedlikehold som ikke er søknadspliktig. Skifte av tak/vegg må regnes som vanlig vedlikehold så lenge de opprinnelige naturvegger, beliggenhet, form og størrelse er beholdt. I den grad vernemyndighetene mener at det må behandles etter bestemmelsen i verneforskriften 1.2 bokstav b, søkes det om at gjenoppbyggingen av opprinnelig naust godkjennes.» Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt. 1.1. Vedlikehold kan skje i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.2 a). Bygninger som er gått tapt av brann eller naturskade kan gjenoppføres i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.2 b). Bygningsmessige endringer utover vedlikehold krever dispensasjon. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi dispensasjon for nybygg /mindre byggearbeid, slik at en eventuell dispensasjon i denne saken må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har 08.02.201 med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48.
Vurdering av saken Bildene under er tatt av verneområdeforvalter ved befaring den 09.10.2014. På enkelte av bildene vises rester av gammel takpapp og hengsler til dør, men dette alene er ikke tilstrekkelig for å dokumentere at det har stått et båthus her, eller at tilstanden til båthuset var slik at det kunne «vedlikeholdes» slik det har vært gjort i denne saken. Vernemyndighetenes dillemma i denne saken er at det er vanskelig å dokumentere at det har stått noe båthus her da byggearbeidet ble utført. Det tidligere oppsynet for Trollheimen (nå SNO), har i en årrekke tatt bilder og systematisert eksisterende bygninger og anlegg i Trollheimen, men har ikke registrert at det var noe båthus her. Heller ikke i eiendomsmatrikkelen er det registrert noe båthus her. Den eneste bygningen som er registrert som båthus på gnr 127 bnr 6 er bygningen som nå er utskilt som gnr 127 bnr 26, «hytte» som eies av Finn Borchrevink. Flyfoto på sidene som følger er hentet fra GisLink og viser båthuset i 2012 og tilbake til 1958.
Flyfoto Surnadal Rindal 2012 viser et tydelig bygg på neset ved utløpet av Raudfjellbekken. Flyfoto Trøndelag 2009 viser «hytta» (gnr 127 bnr 26) tydelig, men båthuset på neset i mindre grad.
Flyfoto Meldal 2007 viser hytte gnr 127 bnr 26 øverst til venstre godt, men båthuset på spissen av neset er mindre synlig. På flyfoto Trondheim Meldal 1964 kan det se ut som det er noe på neset, mens taket på hytta øverst til venstre er mindre synlig.
Flyfoto Rennebu Meldal 1958 Flybildene gir et inntrykk av det har vært noe på neset der båthuset i dag står, men det er ikke tydelig nok til å kunne dokumentere at bygningen var i en tilstand som gjorde at byggearbeidet som har vært utført kan regnes som vedlikehold. Byggearbeidene som har vært utført på båthuset / naustet gjør at bygget framstår som en helt ny bygning til erstatning for den som eventuelt tidligere har stått her tidligere. Det vises til forvaltningsplanen av 2005 og 2015 der det går fram at vedlikehold av eksisterende bygninger kan skje i medhold av verneforskriftene, men visuelle eller bruksmessige endringer krever behandling etter verneforskriften. Videre framgår det av forvaltningsplanen at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon for gjenoppføring av bygninger som er gått tapt som følge av brann eller naturskade, men at naturskade er definert som akutt skade som følge av ras, storm, flom eller lignende og omfatter ikke forfall på grunn av alder eller manglende vedlikehold. Det er verneområdeforvalters syn at naustet beste fall må vurderes som gjenoppføring av en tidligere bygning. Da bygningen må regnes for å ha forfalt over tid og ikke er gått tapt som følge av naturskade, kan gjenoppføringen ikke gis dispensasjon i medhold av verneforskriftens kap IV punkt 1.2 b). En gjenoppføring må derfor i henhold til verneforskriftens tolkning og forvaltningsplanens føringer vurderes som nybygg. Etablert forvaltningspraksis og føringer i forvaltningsplanen er tydelig på at det ikke åpnes for oppføring av naust i Trollheimen. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknaden, verneområdeforvalters befaring, arkiv med bilder av bygninger og anlegg i Trollheimen, informasjon i eiendomsmatrikkelen, forvaltningspraksis og retningslinjer i forvaltningsplanen.
Byggearbeidene er gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å ta en avgjørelse i saken, og føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Innenfor grensen til Trollheimen landskapsvernområde er det om lag ca 150 fritidshytter, 60 enkle buer og ca 90 setre. I tillegg finnes mange bygninger (seterhus, -fjøs og løer) som regnes som så forfalt at normalt vedlikehold ikke lenger er tilstrekkelig for å ta vare på dem. I de fleste av disse sakene veiledes en eventuell søker om at gjenoppføring eller vedlikeholdsarbeidet er så omfattende at det vil likestilles med en søknad om nybygg. Verneforskriften har byggeforbud og etablert forvaltningspraksis og retningslinjer for forvaltningen viser at det bare i helt spesielle tilfeller gis dispensasjon for mindre bygningsmessige endringer / utvidelser. Det går tydelig fram at det ikke er ønskelig å gi dispensasjon til oppføring av naust. Dersom det i denne saken gis en dispensasjon for utført byggearbeid i ettertid basert på så svak dokumentasjon vil det føre til mange tilsvarende saker, og en uheldig utvikling over tid som vil påvirke landskapets karakter. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. En dispensasjon for oppføring / gjenoppføring av båthus i denne saken basert på så svak dokumentasjon, vil det føre til mange tilsvarende saker og en uheldig utvikling over tid - noe som vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 i denne saken synes ikke å være oppfylt. Oppsummert vurdering Båthuset vurderes å være så sterkt forfalt at byggearbeidene som har vært utført ikke kan sies å være vedlikehold, men krever dispensasjon for å kunne utføres. Det synes ikke å være hjemmel for å bruke NML 48 for å gi dispensasjon for gjenoppføring av naust eller nybygg av naust, da dette kan medføre mange tilsvarende saker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet landskapets karakter. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner.
Fylkesmannen i Sør Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Att: Hege Sæther Moen fmmrheme@fylkesmannen.no Redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 og søknad om godkjenning av planlagte og utførte tiltak. Jeg viser til din epost datert 26. februar 2015 hvor du har bedt om en redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 i Meldal kommune, samt anmodet om en søknad på allerede utførte tiltak. Redegjørelse for utvikling av eiendommen gnr 127 bnr 27. Jeg vil i det følgende redegjøre for utviklingen av eiendommen, både bygningsmessige endringer og endringer i forhold til vår bruk. Jeg vil deretter redegjøre kort om de opplysninger jeg har funnet vedr. naustet. Opplysninger om hyttas endringer. 1955/56 Hytta satt opp. I forbindelse med bygginga av hytta ble det bygd ei plankebu for overnatting og spising på den plassen utedoen står i dag. 1956/57 Bua som ble brukt til overnatting tas i bruk som utedo og lager bod. 1970/71 ble utedoen/bua ødelagt av snø last. 1972 ble bua bygd opp som utedo. 1975 bod i tilknytting til hytta satt opp. 1976 Terrasse anlagt mot vest og delvis mot sør 1985 ble utedoen erstattet med ny utedo. 2000 ble det bygd to levegger med tak over i tilknytting til utedoen for lagring av propanflasker og tørking av ved. 2002 Hytta bygd på med soverom og vaskerom og eksisterende bod tilpasses påbygget. Fjøler og en del åser på terrassen skiftes ut. 2011 Tilbygg mot vest iht. byggetillatelse gjennomføres. 2014 Ny platting mot sør lagt an og en del fjøler på eksisterende platting skiftes. Bruk av hytta: Hytta har helt siden den ble bygd vært benyttet som en familiehytte, og må vurderes ut fra de behov er nærliggende ut fra dette. Arealdifferanse: Det er i Deres sammenfatning av informasjon påpekt at hytta etter utvidelsen i 2001 skulle være 66 m², men i søknad fra 2011 oppgis BYA på eksisterende bygninger til 78 m². Arealdifferansen skyldes at bod stor ca. 13 m² (oppført i 1975) ikke var tatt med på arealangivelsen i 2001, men var med i søknaden fra 2011. Naustet: Naustet ligger på eiendommen gnr 127 bnr 6 som eies av Ola Nergård. Det er riktig som angitt i sammenfatningen at naustet ble bygd av min far og min onkel. Jeg har ikke funnet dokumentasjon eller opplysninger som kan stadfeste byggeår for naustet. Jeg har ikke lyktes med å finne bilder som viser naustet. Første gang naustet blir nevnt i hytteboka er den 04.06.1960 hvor det
står: "Båthuset er prima og båten har ingen skader fått av vinteren". I 1985 er det skrevet følgende: "Kl 10.30 forlot vil Ottar (Nergaard) ved naustet, som ønsket oss god tur". Søknad om godkjenning av utførte og planlagte tiltak Jeg oppfatter det slik at de utførte og planlagte tiltak som nå kreves omsøkt er følgende: - Tilbygg stort 3,2 m2 godkjent av Meldal kommune i 2011. - Tilbygg stort 15 m2 godkjent av Meldal kommune i 2013 - Uthus - Platting mot sør - Naust Ut fra din epost datert 26.februar 2015 oppfatter jeg det slik at svaret på eposten formuleres som en søknad, og jeg håper at mitt svar er tilfredsstillende i så måte. Når det gjelder allerede omsøkte og godkjente tiltak så henviser jeg til disse søknader. Jeg vil her bemerke at jeg først gjennom pågående prosess ble kjent med at søknadene skulle vært forelagt vernemyndighetene for godkjenning. Jeg var ukjent med at bygningsmyndighetene i Meldal kommune ikke hadde innhentet uttalelser i tråd med forvaltningspraksis. Jeg kan med bakgrunn i dette ikke se at det er nødvendig å fremme ny byggesøknad for tilbyggene, men ber om at vernemyndigheten godkjenner byggetillatelser gitt av Meldal kommune i henholdsvis 2011 og 2013. Verneforskriften og Forvaltningsplanen for Trollheimen åpner for at det gis dispensasjon til tiltak som ikke setter verneformålet i fare, og i vurderingen skal det legges vekt på kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytting til annen bebyggelse. I denne sammenheng vil jeg allerede her be om at det i vurderingen tas tilstrekkelig hensyn til at hytta har vært en familiehytte siden 1960- tallet, og at behovene ved en slik hytte til en viss grad vurderes i takt med samfunnsutviklingen. Når det gjelder naustet så bes de tiltak som er foretatt på dette vurdert som vedlikehold etter verneforskriften 1.2 bokstav a, alternativt etter 1.2 bokstav b. Jeg ber om at følgende vektlegges i vurderingen. Tilbygg omsøkt og godkjent i 2011 Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygd toalett er kun på 3,2 m², og utgjør et mindre påbygg på eksisterende hytte. Tilbygget ble godkjent av bygningsmyndighetene allerede i 2011. Påbygget er utført i samme materialer som hytta for øvrig. Påbygget vender mot vest og er slik plassert at det ikke er spesielt synlig for omgivelsene. Behov: Jeg finner ikke grunn til å bruke mye tid på å begrunne behovet for tilbygg stort 3,2 m² til toalett. Dette behovet har sammenheng med en naturlig samfunnsutvikling på dette området og utviklingen av mer miljøvennlige toalett.
Inngrepet karakter og størrelse. Tilbygget så lite at det i seg selv ikke utgjør noen fare i forhold til verneformålet. Det vises for øvrig til mine merknader nedenfor. Tilbygg omsøkt og godkjent i 2013. Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygg stort 15 m² til større oppholdsrom/stue. Godkjent av bygningsmyndighetene i 2013. Planlagt utført i tråd med tradisjonell og lokal byggeskikk. Det vil bli benyttet laftet tømmerkasse fra lokal leverandør og med lokal arbeidskraft. Tømmerkassen er allerede er innkjøpt og kostet ca kr 100 000,-. Tilbygget vil bli påbygd opprinnelig hytte mot sør. Behovet: Det omsøkte og godkjente tilbygg stort 15 m² har sammenheng med et prekært større plassbehov som følge av at familien har blitt større. Hytte benyttes i dag av meg selv og kona, våre barn og våre barnebarn. Hytta har helt siden 1960 tallet vært benyttet som en familiehytte. Mine barn har alltid hatt et nært forhold til hytta og fjellområdene rundt hytta, og ønsker at sine barn skal få den samme nærhet til stedet som generasjonene før dem. Pr i dag er oppholdsrommet/stua for liten til å huse hele familien. Det er behov for økt plass slik at vi slipper å spise på skift. Plassmangelen viser seg særlig når det er dårlig vær og det må tørkes klær. Vi føler at det er viktig at stua utvides noe slik at barnebarna får en positiv opplevelse av å være på hytta. Hytta har mellom 60 og 90 overnattingsdøgn i året og det forventes at antall overnattingsdøgn vil stige. Størrelsen på stuearealet tilfredsstiller ikke dagens krav til oppholdsrom for en familiehytte. Det skal her bemerkes at hytta alltid har vært benyttet som en familiehytte og etter min oppfatning åpner verneforskriftene for endringer i tråd med samfunnsutviklingen. Vi har søkt om en viss utvidelse av hytten for å få en funksjonell hytte i samsvar med den familiebruk som alltid har vært på hytta Inngrepet karakter og størrelse: I vurderingen av om de to tilbyggene vil være en fare for verneformålet bes det om at følgende vektlegges:. Tilbyggene har en svært begrenset størrelse (totalt 18,2 m²) og bygges sammen med eksisterende hytte. Tilbyggenes størrelse er så begrenset at de i seg selv ikke setter verneformålet i fare. Tilbyggene har en enkel og ensartet form. De oppføres med samme byggeskikk og materialer som eksisterende hytte.. Tilbyggene er/vil bli tilpasset opprinnelige hytte på en slik måte at de vil tilpasses utformingen og terrenget rundt. De vil falle inn i terrenget på en slik måte at de ikke vil utgjøre et forstyrrende element i landskapsbildet.. Hytta ligger i skrånende terreng og er omgitt av bjørketrær. Tilbyggene vil ikke gjøre hytta mer synlig eller ruvende enn den er i dag. Både hytta og tilbygg vil bli beiset i farger som gjør den lite synlig. Jeg vil også bemerke at hytta ligger helt i randsonen av verneområdet og ligger nærmere enn 5 km fra større tekniske inngrep (vei). Området er tilrettelagt med merket tursti og lett tilgjengelig for allmennheten. Det er også andre hytter i nærheten. Andre bygninger i området er Sauesetra. Denne har en størrelse på 50 m² + uthus stort 15 m². Denne hytta benyttes i all hovedsak til jakt og har således et annet bruksmønster enn vår hytte. Det er også en annen mindre jakthytte i området. På den andre siden av vannet ligger også en hytte, men antall overnattingsdøgn pr år er max 10. Størrelsen på denne hytta er ca 50 m² + uthus på ca 15 m².
Uthus: Jeg viser her til min redegjørelse om eiendommens utvikling. Eiendommen har ikke noe uthus, men et utedo på 2,5 m². I tilknytting til utedoen er det bygd opp et leskur med to vegger og tak. Dette ble bygd for å oppbevare propanflasker ut over de to som det er tillatt å ha inne. I tillegg tørkes/lagres noe ved i leskuret. Leskuret er på ca 3,5 m² og er bygd sammen med utedoet på en slik måte at det ikke er spesielt synlig for forbifarende. Det utgjør ingen fare for verneformålet og har et fornuftig formål. I den grad utedo og eller leskur krever godkjenning fra vernemyndighetene, søkes herved om slik godkjenning. I vurderingen bes hensyntatt at det siden 1956/57 har vært et utedo på samme sted, og at det er gjort en mindre utvidelse ut fra et behov for et lagringsted for propan/ved. Leskuret er lite synlig og utgjør neppe en fare for verneformålet. Platt mot sør Det er anlagt for bygging av en mindre platt foran nytt tilbygg mot sør. Platten vil bli ca 10-15 m² og legges helt ned på bakken foran tilbygget. Platten vil ikke bli synlig fra omgivelsene og vil ikke være en fare for verneformålet. I samsvar med behov for større plass inne i hytten er også plassbehovet utenfor økende, og stedet platten bygges på utgjør et naturlig utested. Det søkes med dette om at platten godkjennes. Naustet: Jeg viser innledningsvis til mine tidligere merknader vedr. naustets opprinnelse og kan om nødvendig fremlegge de hyttebøker det er vist til. Naustet har siden det ble bygd på 50 60 tallet ligget der det gjør nå. Det var bygget inn i terrenget, og kun tak og gavl vegg var synlig. For 3 år siden knakk takåsene pga stor snøbelastning, og det ble som følge av dette skiftet takåser, lagt på nytt tak og bygd opp ny gavlvegg. Jeg mener dette må regnes som vanlig vedlikehold som ikke er søknadspliktig. Skifte av tak/vegg må regnes som vanlig vedlikehold så lenge de opprinnelige naturvegger, beliggenhet, form og størrelse er beholdt I den grad vernemyndighetene mener at det må behandles etter bestemmelsen i verneforskriften 1.2 bokstav b, søkes det om at gjenoppbyggingen av opprinnelig naust godkjennes. ----- Jeg håper på et snarlig og positivt svar. Med vennlig hilsen Jan Petter Egseth
Sammenfatning av informasjon knyttet til båthus ved Raufjellvatnet gnr 127 bnr 6. Båthuset står på gnr 127 bnr 6 som eies av Ola Nergård. Det opplyses i epost at båthuset er satt opp av Jan Petter Egsets far og onkel i 1957, og at det vil forsøkes å framskaffe bilder som viser dette. Videre vises det til at det nylig har vært utført byggearbeid i god tro om at det var vedlikehold / reparasjon av eksisterende bygning etter at takåsene for noen år tilbake knakk sammen. For å få skiftet ut de ødelagte takåsene måtte tak demonteres. Det viste seg da at deler av taket var råttent samt at resterende takåser var underdimensjonerte. Nye takåser og nytt tak ble så lagt. Båthuset har pr. i dag samme form og størrelse som det hadde tidligere og tilnærmet samme takvinkel som tidligere. Vernemyndighetenes dillemma i denne saken er at det er vanskelig å dokumentere at det har stått noe båthus her da byggearbeidet ble utført. Det vises her til at SNO ved sin dokumentasjon av bygninger i Trollheimen ikke har registrert at det var noe båthus her. Heller ikke i eiendomsmatrikkelen er det registrert noe båthus her. Den eneste bygningen som er registrert som båthus på gnr 127 bnr 6 er det som nå er utskilt som gnr 127 bnr 26 som eies av Finn Borchrevink. Det vises til forvaltningsplanen av 2005 der det tydelig framgår at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon for gjenoppføring av bygninger som er gått tapt som følge av brann eller naturskade. Naturskade er definert som akutt skade som følge av ras, storm, flom eller lignende og omfatter ikke forfall på grunn av alder eller manglende vedlikehold. For å vurdere hvordan saken skal behandles videre er det nødvendig at det avklares hvem som er tiltakshaver / eier av båthuset. Videre bør det legges fram bilder av nyere dato som viser at det fremdeles stod et båthus her da arbeidet med vedlikehold startet. Bildene under er tatt av verneområdeforvalter ved befaring den 09.10.2014. På enkelte av bildene vises rester av gammel takpapp og hengsler til dør, men dette alene er ikke tilstrekkelig til å dokumentere at det har stått et båthus her, eller at tilstanden til båthuset var slik at det kunne «vedlikeholdes» /repareres slik det har vært gjort.
Som det vises både i brannhaug og på taket til båthuset har det vært benyttet torv fra sekk til taktekkingen. Dette er ikke ønskelig på grunn av faren for å innføre fremmede arter (frø i jorda) når jord tilføres. Vider skal avfall fra byggearbeid fraktes ut og ikke brennes. Ved en søknad om restaurering ville det vært gitt opplysninger både knyttet til valg av materialer og avfallshåndtering.