Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport Sørborgen skole Klæbu kommune, uke 38/2012
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 2 -
I. Fakta om skolen Sørborgen skole er en barneskole med 425 elever fordelt på 1.-7.trinn. Skolen har opprettholdt det gamle klassesystemet og har i dag 21 klasser. Personalet er organisert i trinn og trinnene er fordelt på 3 team. Skolen har pr. dato 32 årsverk til pedagogisk personale,rektor i 100% stilling, 2 avdelingsledere i til sammen 175% stilling og en barnevernspedagog og en vernepleier i til sammen 120% stilling. I tillegg har skolen 5 årsverk til skoleassistenter og 1,4 årsverk til merkantilt personale. Sørborgen skole har SFO- ordning for alle som ønsker det fra 1.-4.trinn. I dag er det 173 barn som benytter seg av dette tilbudet. Skolen ble bygd i 1967, men i løpet av 1996 ble skolen utbygd og rehabilitert. Høsten 2003 fikk vi satt opp en paviljong ved siden av skolen for å avlaste trangboddheten. Sørborgen skole er en delvis åpen skole der hver klasse har sitt eget hjemmeareal, og hvert trinn har et fellesareal. Arbeidspultene til elevene er plassert i fellesarealet. Hjemmearealet blir mest brukt til muntlige aktiviteter. Skolen ligger fint til med tanke på tur og aktivitetsdager. Nærmiljøet brukes som læringsarena for alle elevene ved skolen.1.trinnet har fast uteskoledag hver uke, og 2.- 7.trinnet har uteskole minimum en dag i måneden. Visjon: Skolens visjon skal prege arbeidet vårt. Vennskap står først fordi skolen er en arena for å knytte vennskap og utvikle elevenes sosiale ferdigheter sammen med andre barn. Skolens personale, foreldre og elever skal sammen jobbe for at skolen blir det beste stedet å være for å lære. Alle barn trenger å føle mestring. Det skal skolen legge til rette for. Mye av vår selvtillit bygges ved å føle mestring. På Sørborgen skole har vi som standard at alle skal i løpet av en skoledag føle mestring både faglig og sosialt. Læring henger nært sammen med mestring. Målet er å gi elevene en god faglig og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Læringsmiljøet er i fokus gjennom prosjektet «Bedre læringsmiljø». Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever skaper et godt læringsmiljø som igjen gir motivasjon og legger til rette for mestring. Variasjon i undervisninga, ulike arbeidsmåter og god klasseledelse er et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring. - 3 -
Gjennom kollegalæring og eksterne kurs har personalet blitt skolert i varierte arbeidsmåter. Storyline, smartboard, stasjonsundervisning, uteskole, IKT i alle fag og veiledet lesing brukes gjennomgående på alle trinn. Skolens sterke sider ligger i personalets kompetanse og engasjement. Personalet har variert og god kompetanse, og er flinke til å utfylle hverandre på trinn/team. Høy kollegial trivsel gir kreativitet og innsatsvilje. Fellestid og trinntid blir brukt til planlegging, kollegalæring, refleksjon og faglig utvikling. Både medarbeiderundersøkelsen og elevundersøkelsen gir uttrykk for god trivsel ved Sørborgen skole II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Sørborgen skole har vært med i prosjektet; Bedre læringsmiljø som er initiert av Utdanningsdirektoratet i 2010. Skolen har derfor valgt dette området: Skolens læringsmiljø med fokus på relasjonsbygging Hvilke kjennetegn på elev-lærer og elev-elev relasjonen kan identifiseres ved Sørborgen skole? - 4 -
III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Virksomhetsplan Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Skolen som lærende organisasjon Opplæringsloven Læreplanen 06 - Generell del Hjem/skole samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Opplæringsloven Forskrifter til opplæringslov Læreplanen 06 Generelle del Tegn på god praksis Eleven opplever trygghet og tillit Eleven blir sett av læreren Elevene opplever et positivt læringsfellesskap Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene får ta aktiv del i utviklingen av et positivt læringsmiljø Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til den enkelte elev Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring Læreren viser den enkelte elev at han har betydning Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelse Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til eleven Skolen og hjemmet har avklart forventninger til hverandre Foreldre har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling - 5 -
IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Opplæringsloven 9a omhandler elevenes skolemiljø, og sier: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Denne paragrafen gir eleven rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ved Sørborgen skole er det over tid jobbet med elevenes læringsmiljø i et utviklingsperspektiv. Bl.a er en sosial læreplan utarbeidet hvor en kan finne ordensreglement. Planen gir retning for både elever, foreldre og ansatte. Planen skal oppfylle kravene til Opplæringsloven 9a. Kriterium: Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Tegn på god praksis: Eleven opplever trygghet og tillit Eleven blir sett av læreren Eleven opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene har mulighet til å ta aktiv del i utviklingen av et positivt læringsmiljø Etter å ha vært observatører i 3 dager har vi sett, hørt i formelle og uformelle samtaler at elevene ved Sørborgen skole har et godt og trygt læringsmiljø. En opplever en skole og en skolegård som er preget av høy aktivitet enten det gjelder elever i leik eller elever i undervisningssituasjon. Elevene sier at friminuttene er noe av det beste ved skolen og de uttaler at de synes de har et flott uteområde med mange muligheter. Her har de mulighet til aktiv leik, være sammen med venner og de har voksne som ordner opp om det skulle være behov for det. Enkelte mener nok at det av og til kan være vanskelig å se og finne de voksne som er ute. Både elever, voksne og ledelse gir uttrykk for at skolen har nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. Elevene selv sier at det kan forekomme at elever bruker ord og kallenavn som ikke oppleves positivt. Ut fra det elevene har observert er det lite erting og mobbing ved skolen, men at det kan forekomme. De er blitt oppfordret til å si i fra om de ser eller hører noe som kan tyde på at noen ikke har det bra. De sier også at voksne er flinke til å gå inn i situasjoner og hjelpe til når det er behov for det. Skolen har også utarbeidet et inspeksjonsreglement som sier noe om hva som forventes av de voksne ved inspeksjon og hvilke regler og rutiner som gjelder. Elevene selv uttrykker under samtalene at de har en skole som de trives i. De har voksne og medelever som de føler seg trygge på både i opplæringssituasjonen og i utetid. Vi ser - 6 -
elever som tar kontakt med de voksne, og vi ser voksne som oppsøker elever som trenger det. Lærere sier også at de bruker tid på å se den enkelte elev, skape relasjon og trygge rammer for elevene. Våre observasjoner støtter også dette. Vi ser lærere som tar kontakt med elever, møter elevene når de henvender seg, bruker blikk og anerkjennelse i møtet med elevene. De voksne bruker også elevens navn ved tiltale eller henvendelse. Vi observerer også at lærere og ledelse sørger for at elever får trygge rammer når den vante situasjonen endrer seg. Elevene forteller at de har mulighet til aktivt å ta del i utviklingen av et positivt læringsmiljø både gjennom elevrådet og arbeid på trinn/klasse. Alle trinn jobber ut klasseregler som skal skape trivsel og trygghet i læringsmiljøet. Disse henger godt synlig på trinnarealene. Noen av trinnene får i følge elevene også lov til påvirke hvilke aktiviteter og arbeidsmåter trinnet skal bruke. Skolens sosiale læreplan beskriver og er klar på hvilke trivselsfremmende tiltak skolen skal benytte. For Sørborgen skole blir det viktig å fortsette arbeidet med læringsmiljøet. Skolen har satt fokus på å skape et godt læringsmiljø slik at det blir det beste stedet å være og lære for elevene. Det blir viktig å gjøre en evaluering på hvor man er og hvor kan man finne de videre forbedrings- og utviklingsområdene. En må da ta utgangspunkt i egenpraksisen ved skole og speile dette opp mot ønsket praksis. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring Læreren viser den enkelte elev at han har betydning Gjennom perioden har vi kunnet observere at flere av lærerne byr på seg selv, er kreative og bruker varierte undervisningsformer for å øke motivasjon og engasjement hos elevene. Elevene uttrykker at de har flinke lærere, som er interessert i at de skal lære mest mulig. De legger til rette for et godt læringsmiljø med mye ros og støtte. Foreldrene bekrefter også dette med å si at de opplever at lærene ved skolen er engasjerte og har fokus på læringsmiljøet. En av elevene sier det slik: Hun har tro på at jeg greier det. Vi har sett flere tegn som tyder på at elevene blir sett av lærerne ved skolen. Vi registrerer en utstrakt bruk av navnene til elevene ved kommunikasjon mellom lærer og elev. Vi ser også at der læreren har muligheter for det, tar seg tid til å lytte til hva eleven har å si, for deretter å gi anerkjennelse ved å svare eller bekrefte eleven ved for eksempel kroppsspråk. Gjerne ved å stille oppfølgingsspørsmål. I boka Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter omtaler Inger Berkastet,m.fl., elevenes behov for tilhørighet, trygghet, anerkjennelse og det å bli akseptert. For å oppnå dette må eleven bli sett. Dette skjer ved at eleven blir anerkjent og bekreftet. Det er læreren og medelevene som kan gi eleven denne følelsen. Gjennom speiling av omgivelsenes reaksjoner og respons vil elevens egen oppfatning av seg selv bygges opp. - 7 -
Elevene ved skolen uttrykker at de blir sett av læreren sin. Dette er gjennomgående i alle trinn. De begrunner dette med at læreren snakker mye med dem, er interessert i det driver med, også på fritiden, og de får hjelp og støtte når de trenger det. Lærerne uttrykker at de er opptatt av å møte elevene der de er, være tydelig, tilstede i samspillet med elevene og å gi fysisk oppmerksomhet der det er naturlig. (For eksempel med et klapp på skuldra). Kriterium: Hjem/skole-samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Skole og hjem har avklarte forventninger til hverandre Foreldre har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling Opplæringsloven 1-1 første ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. Hattie (2009) sier at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unge sin skolegang, og foreldrene bør oppmuntres til engasjement og støtte overfor skolen. Sørborgen skolen har i sitt arbeid lagt stor vekt på samarbeidet med hjemmet for å skape et godt læringsmiljø (jf skolens sosiale læreplan). Skolen og foreldre har vært med å utarbeide forventninger til hverandre, og disse er nedfelt i skolens sosiale læreplan. Dette arbeidet kan være av stor betydning når det gjelder å avklare forventninger til hverandre, og kan være en døråpner til det videre samarbeidet. I møtet med foreldre kom det fram at forventningene skolen har satt til foreldre er noe man har tatt inn. Foreldre var innom de fleste av punktene i sin oppramsing av hvilke forventninger skolen har satt. Foreldrekontaktene viser også med sitt frammøte på foreldremøtet at de har forstått forventningene om at foreldre deltar aktivt på skolens møtepunkter. Foreldre gir tilbakemelding på at de har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling. Ut fra utsagn som kommer fra foreldre, kan man nok se at foreldre føler at de har mer innflytelse på elevens sosiale utvikling, og de mener at de har større ansvar og medvirkning på dette området. Det er viktig at foreldre engasjerer seg i dette allerede fra 1.klasse. Når det gjelder den faglige utviklingen mener mange foreldre at dette er knyttet spesielt opp mot leksegjøring. En har også gjennom utviklingssamtalen en mulighet til å medvirke, men noen foreldre mener at det ikke alltid er like lett å bli hørt under disse samtalene. Foreldre mener at det er lett å ta kontakt med skolen om de ønsker det. Gjennom det vi hører kan vi se at det er bygget opp en samarbeidsrelasjon med foreldre hvor forventninger er avklart. Det blir viktig at skolen bygger videre på denne relasjonen - 8 -
og får foreldre med i samarbeidet om den faglige utviklingen rundt eleven. En bør da avklare hvilke realistiske forventninger man kan ha til hverandre i dette arbeidet. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Læreren legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til hver enkelt elev Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet Vi kan betrakte læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen.(skaar, Viblemo & Skaalvik 2008). Gjennom observasjoner og samtaler har vi sett og hørt mange gode eksempler på relasjonsbygging mellom lærer og elev, og mellom elev og elev. Vi ser gode pedagogiske metoder i lærernes praksis i klasserommet, som vi mener er med på å bygge gode relasjoner. Vi hører også at lærerne reflekterer over egen praksis på området og at de har god motivasjon for å opptre støttende og positiv overfor elevene. Enkelte elever uttrykker derimot at de ganske ofte føler seg oversett i læringssituasjoner. Andre at dette skjer noen ganger. Disse elevene mener seg forbigått når de rekker opp hånden for å be om hjelp, og at de ikke blir sett når de ønsker å svare på spørsmål fra læreren. Noen forklarer dette med at de sitter på plasser der de ikke blir sett av voksne, andre mener at de bevisst blir oversett. Vi har også observert at dette forekommer. Krav og forventninger blir tydeliggjort i de fleste klassene i følge elevene vi snakket med. De sier at trinnene arbeider med regler for et godt læringsmiljø ved skolestart hver høst. Ordensreglementet gås i gjennom i lag med foreldrene. Vi har sett at reglene henger på alle rom. Vi hører at elevene har forståelse for nødvendigheten av å ha regler og rutiner. Vi har sett at terskelen for uro stort sett er lav, men variabel. Vi ser og hører at reglene er ulike og at konsekvenser blir fulgt opp forskjellig, alt etter alder på elevene og behov det enkelte trinn har, men også forskjellig fra lærer til lærer. Lærerne mener også at reglene blir tatt ned forskjellig i forhold til klassetrinn og hvilke rom det enkelte trinn benytter. Vi ser og hører at det på flere trinn er større uro på hjemmeområdet enn i arbeid/fellesområdet. I tiden før oppstart, 8.15-8.30, har vi gjennom samtaler med lærerne, fått god informasjon om målet med denne økta. Bl.a. skal det være med å skape gode relasjoner til eleven, gi en god start på dagen, skape ro og orden og forberede eleven til undervisning. Vi ser eksempler på at elever får tid med voksne, blir hørt og viet oppmerksomhet. Vi synes imidlertid det kan være vanskelig å se at alle målene for økta blir nådd. Her har vi observert at det i noen grad forekommer at enkelte elever springer i arealet og dette ser ut til å føre til en del uro. Det er også uklart for oss hvor stillesonen starter i det elevene kommer inn i garderober/undervisningsarealer. Dette er en periode på dagen, som både lærerne og enkelte elever sier, er en god mulighet for relasjonsbygging, men vi ser også at dette kan være et område for videre refleksjon og utvikling. - 9 -
Ordensreglementet innholder sanksjoner som bør kvalitetssikres i forhold til felles forståelse og håndtering. Skolens verdigrunnlag må også ivaretas i forhold til eventuelle sanksjoner. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn på god praksis: Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelse Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring opplæring for elevene. Hensikten med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Ved Sørborgen skole kan det se ut som at det er jobbet godt med å bedre læringsmiljøet ved skolen. De fleste lærere vi har snakket med virker fornøyd med det arbeidet som er lagt ned. Likevel ytrer noen bekymring for at trinnenes arbeid ikke må skape små trinnøyer i skolen. En må sørge for at skolen beholder sin VI- skole identitet. Skolens ordensreglement er kjent for elever, foreldre og ansatte. Trinnene har gjort en stor innsats i forhold til å ta ned reglementet i sine trinnregler/klasseregler. Klare forventninger fra ledelse er kommunisert på dette området sier lærerne. En ser at trivselsreglene på de ulike trinn er tatt ned forskjellig, og at dette har vært et viktig ledd for at reglene skulle tilpasses elevgruppene på trinnene. En må likevel stille spørsmål om system for tilbakemelding, evaluering og deling er godt nok i varetatt. I møte med ledelse får en inntrykk av at ledelsen selv er noe usikker på hvor klare krav og forventninger som er blitt stilt ovenfor de ansatte. I stor grad blir det kommunisert og ikke skriftliggjort. Ansatte selv sier at det blir stilt krav og forventninger, men de klarer ikke alltid å gi konkrete tilbakemeldinger på hva som er stilt av krav og forventninger. Det er noe vi bare vet sier de. Arbeidsmiljøet for ansatte ved Sørborgen skole er unikt mener mange. De har en støttende og hjelpsom holdning, og man har tid til hverandre. I det som er blitt fortalt kan en se at utviklingsarbeidets prosess er tuftet på elementene som beskriver en lærende organisasjon. Det en kan registrere er at skolen har en begynnende delingskultur som ennå ikke er fullt utnyttet. Her ligger nok det største potensialet til skolen; en må søke å sette dette arbeidet i system. Hverdagspraksisen i skolen må fram og muligheten til å korrigere og utvikle egen praksis vil være gevinsten i dette arbeidet. Sørborgen skole er en stor skole som vil kreve mye av organisasjonen og dens medlemmer når en skal jobbe etter prinsippene for en lærende organisasjon. Det er - 10 -
viktig at ledergruppen tar styringen i den videre utviklingsprosessen. En må kartlegge skolens kapasitet og muligheter, og vise vei også i det videre arbeidet. En kan gjennom virksomhetsplanen se at Sørborgen skole har mange satsingsområder og ønsker om utviklingsområder. Skolen må ta en grundig diskusjon på hvilke fokusområder organisasjonen har kapasitet til å jobbe med, og se det i lys av den kartleggingen skolen må gjøre. Utviklingsarbeid og endring av praksis er langsiktige prosesser og det handler om å forbedre og endre skolens kultur. En vil sjelden lykkes om fokusområdene blir for mange. Slik vi ser det er arbeidsmiljøet ved skolen, den enkeltes kompetanse, motivasjon og engasjement et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet ved Sørborgen skole. Nå gjelder det å få satt det videre utviklingsarbeidet i system og få implementert arbeidet inn i skolens praksis slik at Sørborgen skolen blir en skole preget av vennskap, mestring og læring. - 11 -
Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever ved Sørborgen skole Lærere ved Sørborgen skole FAU og foreldrekontakter på trinnene Ledergruppa ved skolen Guri Bade Nilsen og Helle Vollan Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for forberedelsene: Samarbeidsmøte med ledelse torsdag 14.juni og 31.august Tidsplan for vurderingsuka: Mandag 17.september Tirsdag 18.september Onsdag 19.september 08.00-08.15: Møte med kollegiet 8.15-10.00:Observasjon 3.og4.trinn 10.00-10.20:Observasjon utetid 10.30-11.05:Samtale elever 4.trinn 11.20-11.55: Samtale med 08.15-09.30: Observasjon på 1.og2.trinn 09.15-10.00:Samtale lærer 2.trinn 10.00-10.20: Observasjon utetid 10.20-11.00:Samtale lærer 2.trinn 11.45-12.15:Samtale lærer 08.15-9.15:Observasjon på 6.og 7.trinn 9.15-9.30:Observasjon utetid 9.40-10.15:Samtale elever 7.trinn 10.25-11.00:Samtale elever 6.trinn - 12 -
elever 3. 12.30-13.15:Observasjon 5.trinn 13.15-14.30:Samtale lærere på 4.trinn 14.30-15.00: Samtale med lærer på 5.trinn 15.00-15.30:Samtale lærer 5.trinn 15.45:Samtale rektor 18.00-19.30 Samtale med klassekontaktene og FAU 7.trinn 12.15-12.45:Samtale lærer 7.trinn 12.45-13.15:Samtale lærer 3.trinn 13.15-13.45:Samtale lærer 3.trinn 14.30-15.15:Samtale lærere 6.trinn 16.00:Samtale rektor 11.05-11.30:Samtale elever 2.trinn 12.00-12.30:Samtale elever 5.trinn 13.15-13.45:Samtale lærer 13.45-14.30:Samtale lederteam Torsdag 20.september 13.00: Framlegg av rapport for ledergruppa 14.30: Framlegg av rapport for kollegiet Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen er brukt våren 2012. Dokumentanalyse Virksomhetsplan, skolens sosiale læreplan, årsrapport for prosjektet; Bedre læringsmiljø, enkelte ukeplaner, maler for utviklingssamtale I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. - 13 -
Organisasjonsanalyse Personalet på skolen svarer på en undersøkelse om hvordan skolen fungerer som organisasjon. Vurderer og kompetansemiljø analyserer resultatet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Det er gjennomført 6 intervju med grupper av barn, 11 intervju med lærer hvor noen har vært gruppeintervju og andre har vært mer dybdeintervju men enkelt lærere. Et intervju med ledergruppa. Møter med ledelsen Det har vært avholdt 2 møter med ledelsen i forkant av vurderingsuka. Observasjon En har gjennomført observasjoner på alle trinn, men ikke alle grupper har fått besøk. I tillegg har det vært gjort observasjon i utetid. - 14 -
Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevene Tegn på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved Sørborgen skole? Hvordan trives du med gruppa di? Hvordan trives du med elevene i gruppa: - Når du skal lære? - Når du er ute? Hvordan trives du med læreren/lærerne dine: - Når du skal lære? - Når du er ute? Opplever du å bli sett og hørt av læreren/lærerne dine? Er det slik på skolen at ingen bruker ekle/krenkende ord eller gjør ting som oppleves ekkelt/krenkende? - Elever - Voksne Kan du gi eksempler på hvordan dere får være med på å skape et godt og trygt miljø på - Skolen - I gruppa Er det andre ting du vil fortelle om Sørborgen skolen? - 15 -
Samtaleguide lærerne Tegn på god praksis Hva er bra med Sørborgen skole? Dette sa lærerne Hvordan jobber du for å få en positiv og støttende relasjon til den enkelte elev? Hvordan skaper du engasjement og motivasjon for læring? Hvordan viser du at den enkelte elev har betydning? Hvordan tydeliggjør du krav og forventninger til elevene i forhold til læringsmiljøet? - Hvilke krav og forventinger stiller du? - Hvorfor stiller du akkurat disse kravene/ forventningene? - Har dere et felles ordensreglement som er kjent for ansatte, elever og foreldre? - Stiller skolen klare og tydelige mål og forventninger til deg? Hvilke arena har du for å skape gode relasjoner med medarbeidere? - Kolleger - Ledelse Hvordan samarbeider du med hjemmet i forhold til de krav og forventninger som stilles til eleven/elevene? - Hvordan er foreldres reelle mulighet til medvirkning? Har du synspunkt på andre ting med Sørborgen skole? - 16 -
Samtale med ledergruppa Tegn på god praksis Hva er bra med Sørborgen skole? Dette sa ledergruppa Hva legger dere som skole i at elevene skal ha et godt og trygt læringsmiljø? - Hvordan følger dere opp dette som ledergruppe? Hvordan legger dere til rette for arbeidet med læringsmiljøet? - Systematisk arbeid i forhold til utviklingsarbeidet? - Hvordan støtter dere den enkelte lærer i arbeidet? Hvilke krav og forventninger stiller dere til ansatte? - Hvor og når stilles disse kravene? - Oppfølging av disse? Har dere et ordensreglement som blir brukt og som gjennomføres i praksis? Hva/hvilke forventninger er avklart med hjemmet? - I hvilken grad formidler skole og hjemmet krav og forventninger til elevene? Når/hvor får foreldre mulighet til medvirkning når det gjelder sitt barns faglige og sosiale utvikling? Har du synspunkt på andre ting med Sørborgen skole? - 17 -
Gruppeoppgaver til foreldremøte 1. Hva er bra med Sørborgen skole? 2. Hvilke krav og forventninger stiller skolen til dere som foreldre? 3. Det er viktig for eleven at skolen og hjemmet stiller krav og forventninger. I hvilken grad mener dere at Sørborgen skolen og du/dere som foreldre at dere har avklart krav og forventninger som stilles til eleven? 4. Hvor og når kan du som foreldre medvirke til ditt barns faglige og sosiale utvikling? 5. Har skolen et ordensreglement som er kjent for dere som foreldre? Hvordan er det blitt gjort kjent? - 18 -