Hvordan forholde seg til frivillige organisasjoner (NGO)?

Hvordan forholde seg til frivillige organisasjoner (NGO)? Referat fra seminar, av Henrik Stølen BI Senter for bedriftens samfunnsansvar arrangerte mandag 5. oktober et aktualitetsseminar om samarbeidet mellom bedrifter og frivillige organisasjoner (også kalt NGOer). NGOer er viktige aktører i forbindelse med bedrifters samfunnsansvar (CSR). Mange bedrifter oppfatter at det er forventet at de bidrar til eller samarbeider med slike organisasjoner, men er i tvil om hvordan de skal gå frem. Formålet med dette seminaret var å formidle kunnskap om temaet og videreformidle bedrifters erfaringer gjennom ulike case. Bakgrunn for samarbeid, utfordringer og dilemma samt resultater var sentrale tema. I denne artikkelen presenteres sammendrag av seminaret. Se også vedlagte debattinnlegg i Aftenposten; Fruktbart samspill bidrag til samfunnet (1.oktober 2009) hvor forsker og nestleder ved BI Senter for bedriftens samfunnsansvar Caroline D. Ditlev Simonsen beskriver potensialet for samarbeid mellom bedrifter og NGO. Bedrifters forhold til frivillig organisasjoner Grunnleggende teoretisk forståelse av frivillige organisasjoner (NGO) baseres på at disse opererer mellom det private og det offentlige, og kan ha mange ulike mål. I motsetning til bedrifter som i hovedsakelig styres av ett hovedmål; profitt, drives NGO av ulike sosiale, politiske og økonomiske mål innen felt som miljø, menneskerettigheter, likestilling, utdanning og helse. En måte å beskrive NGOer på er å sette de i et forhold til andre sentrale aktører i samfunnet. I dagens samfunn er det hovedsakelig tre aktører. Den private sektoren med bedrifter, den offentlige sektoren med myndighetene og det sivile samfunn med individer og enkeltpersoner representert gjennom NGOer. Av disse sektorene er NGOer den minst kjente og debatterte, selv om den har en sentral rolle og er i vekst, sier Ditlev Simonsen i innledningen til seminaret. Hun legger til at antall internasjonale NGOer siden midten av 1990 tallet og frem til 2002 er nesten fordoblet. 1

På grunn av kompleksiteten til NGOer er bedriftenes strategi og taktikk for å etablere et forhold til NGOer også veldig ulikt. Dette er viktige elementer som påvirker mulighet og format på samarbeid mellom bedrifter og NGOer, sier Ditlev Simonsen. I Norge viser undersøkelser at de fleste bedrifter har et filantropisk forhold til NGOer, som i hovedsak består av overførsel av midler fra bedrift til NGO. Samtidig er det mye å hente for både samfunn, bedrift og NGO på å etablere et mer konstruktivt tosidig samarbeid. Dette har vi sett positive resultater fra i utlandet, og formålet ved seminaret var derfor å illustrere denne typen forhold og resultater fra både et internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Etter en innledning av Ditlev Simonsen som beskrev NGOers rolle i samfunnet, utvikling, trender og internasjonale eksempler på konstruktive samarbeid mellom bedrifter og NGO, ble følgende tre konkrete case fra Norge presentert : 1. Varner Gruppen og Redd Barna 2. Elopak og WWF Norge 3. MøllerGruppen og Røde Kors Resultatorientert samarbeid gjennom viktig fellesnevner Seminarets første case var samarbeidet mellom Redd Barna og Varner Gruppen som i fellesskap og på bakgrunn av et felles mål har gått sammen for å løfte barns rettigheter i Bangladesh hvor begge parter er tilstede. Vårt samarbeid er ikke av filantropisk art, sier Monica Videm næringslivsansvarlig i Redd Barna. Det er et samarbeid som er strategisk i henhold til begge parters kjernevirksomhet. Vi ser at bedriftene blir mer profesjonelle i sitt valg av samarbeidspartnere i forhold til CSR. Næringslivet er strategisk viktig for økt fokus på CSR, og de har stor innflytelse, tilføyer hun. Begge parter sitter på forskjellig informasjon som de har klart å kombinere gjennom en viktig fellesnevner for begge: å ivareta barns rettigheter. Redd Barna sitter på lokal kunnskap og tilstedeværelse og har stort fokus på brudd på barns rettigheter i områder preget av fattigdom og politisk uro. Varner Gruppen på den andre siden, har tett dialog med leverandørsiden med fokus på oppfølging av produsentene og møter til daglig dårlige implementeringer av nasjonale lovverk 2

og brudd på arbeidsrettigheter. Resultatet er at de sammen klarer å følge flere ledd og jobbe for å få en stadig større andel av barn som jobber i uformelle sektorer som personlige tjenere og gatearbeid, tilbake til den formelle sektoren med arbeidsrettigheter som lønn og timeregulering. Vi har hatt tett dialog med Redd Barna, og vi har sammen funnet en del fellesnevnere som er viktig for samarbeidet vårt. Det har vært et resultatorientert samarbeid for barns rettigheter, sier Annabelle Ingeborg Lefébure CSR manager i Varner Gruppen. Høsten 2009 skrev Redd Barna og Varner Gruppen under på en samarbeidsavtale for et felles CSRprosjekt med sosiale og økonomiske gevinster for alle parter gjennom å øke fokuset på barns rettigheter. Oppfølging av prosjektet så langt viser seg å være veldig positivt. Arbeidsforholdene ved tekstilfabrikkene som Varner Gruppen bruker er bedre samtidig som de kan selge varer med profitt og oppnå et bedre omdømme. Et dilemma og en stor utfordring de møter dreier seg om en vanlig oppfattelse som beror seg på at det å knytte til seg en frivillig organisasjon gir et kvalitetsstempel og en garanti for ansvarlighet. Dette stemmer ikke. Redd Barna er ikke imot barnearbeid, vi er mot arbeid som er skadelig, som kan hemme barns utvikling og de må få mulighet til å gå på skole ved siden arbeidet. Selv om Redd Barna inngår CSR samarbeid med Varner Gruppen er vi ingen garantist i forhold til deres produksjon. Redd Barna blir aldri en verifiseringsorganisasjon for næringslivet, sier Videm. Bygger partnerskap for å nå mål To andre internasjonale aktører, WWF og Elopak presenterte neste case som er et partnerskap om skog og klima. Bakgrunnen for samarbeidet består i en gjennomgående forståelse av at begge parter ønsker bevaring av natur. For WWF er et samarbeid av denne typen en mulighet for å oppnå økt påvirkningskraft og muligheter for endring. Næringslivet er en del av problemet og de påvirker miljø, politikk, folk og marked. Men de er også en del av løsningen. De sitter på kunnskap, nettverk og ressurser. Når næringslivet i rask økende grad stiller seg bak samme miljøagenda som miljøorganisasjonene kan vi sammen både redusere miljøpåvirkningene, utvikle det 3

bærekraftige markedet og påvirke politikken i riktig retning, sier Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. For Elopak er bakgrunnen samarbeidet en genuin bekymring for klima og fremtidig konkurransekraft. Bedriften ser stadig behovet for faglig rådgivning som kan gi økt miljømessig bærekraft og overlevelsesevne. Det å bevare klima er helt avhengig for våre fremtidige inntjeningsmuligheter, og vi trenger samarbeid for å finne riktig vei, sier Miljødirektør Sveinar Kildal i Elopak. Før samarbeidet kunne ta form gikk WWF grundig til verks og sjekket selskapet nøye gjennom vurdering av kunder, ansatte og leverandører. En utfordring ligger i dilemmaet mellom utøveren og policymakeren, og mellom forurenseren og verneren. Det er et dilemma at bedriften operer i et marked hvor det viktigste til bunn og grunn er svarte tall på bunnlinjen, og organisasjonen på den andre siden som jobber for å endre det markedet bedriften operer i. Vi er enige i den overordnede målsetningen. Problemet ligger i dybden, uttrykker Hansson. Et annet problem ligger i at WWF som organisasjon er helt avhengige av å ivareta sin integritet og uavhengighet. Skal de føre en strategi som skal komme med løsninger på eventuelle problemer eller skal de ta jobben som vaktbikkje og avsløre eventuelle feil. Inngår organisasjonen i dette samarbeidet for pengenes skyld eller er det på grunn av miljøet? Skal bedriften kun fokusere på bunnlinjen eller skal miljømessige hensyn komme foran? Og hvordan skal man kunne skape et helhetlig fokus på miljø når det er varierende fokus innad i bedriften? Dette er kun en smakebit på enkelte utfordringer, dilemmaer og de varierende rollene partene møter når de skal inngå kontrakter. Resultatene viser uansett at samarbeidet bærer frukter. Gjennom å finne frem til felles mål som for eksempel reduksjon av CO2 viser evalueringen at mål er nådd. WWF når sine mål gjennom en ambisiøs agenda som kan påvirke verdikjeden samtidig som miljøet blir spart. Elopak derimot, forbedrer både den interne og eksterne troverdigheten. Kunnskapsnivået og miljøfokuset blant de ansatte øker mens klimautslippene går ned. 4

Felles forankring i grunnverdier Det siste caset på seminaret var det MøllerGruppen og Røde Kors som stod for. Sammen har de etablert et prosjekt, ferie for alle for å kunne tilby familier i en vanskelig økonomisk situasjon et ferietilbud til barn med friluftsaktiviteter for å øke trygghet, inkludering og mestringsfølelse. Samarbeidet ble dannet på grunnlag av en felles forankring i grunnverdiene til både MøllerGruppen og Røde Kors. Etter en spørreundersøkelse internt i MøllerGruppen fikk de ansatte muligheten til å påvirke hva som skulle være det samfunnsansvarlige satsingsområdet til selskapet. Resultatet ble samarbeidet med Røde Kors. Dette stemte godt overens med sammenfallende grunnverdier hos MøllerGruppen og lokaliseringen i Norge. Samtidig la MøllerGruppen det til rette for de ansatte kunne engasjere seg og Røde Kors kunne bidra med både arbeidskraft og testamenterte beliggenheter. MøllerGruppen er en stor aktør med tradisjoner innen samfunnsansvar, og de største i bransjen må gå foran. Allerede i 1911 uttalte Harald A. Møller at det er viktig å holde sin sti ren. Vi inngikk samarbeid med Røde Kors basert på grunnverdier som bidrar til utvikling, omdømme og engasjement, sier direktør for samfunnsansvar i MøllerGruppen Jon E. Røhrt. Som i de andre sakene er det også her en del utfordringer. Spesielt det å kunne finne en naturlig arena til å diskutere og ytre meninger rundt prosjekter som ferie for alle kan være en utfordring. I tillegg til tid og kapasitet kan det være vanskelig å skaffe påfyll av nye frivillige, spesielt i trange tider som det har vært i det siste. Et problem for Røde Kors ligger i utsilingen av hvem som faktisk kan få ta del i slike prosjekter. I forhold til EUs fattigdomsdefinisjon er det om lag 85 000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Når det gjelder spørsmålet om hvilke barn som får være med, forteller Generalsekretær Børge Brende i Røde Kors at dette skjer i samarbeid og dialog med helsesøstrer fra skolen og barnevern. Resultatet av prosjektet er allikevel utelukkende positivt. Foruten å gi barna som fikk delta en uforglemmelig ferie, har det skapt engasjement og stolthet rundt selskapets aktiviteter. Ferie for alle prosjektet får også økonomisk støtte fra andre i tillegg til MøllerGruppen, men disse har det vært færre av i 2009. I trange tider med 5

nedbemanning er dessverre også færre som melder seg som frivillige. Dette forklarer nedgangen i antall besøkende fra 1750 til 1650 gjester. Dette viser at det ikke bare er suksesshistorier hvor alt er enkelt og greit, melder Røhrt. Ulike motiver, for få måler effektene Peggy Simic Brønn, førsteamanuensis ved BI gikk etter casene gjennom effekter og andre problemer bedriftene kan ha i forbindelse med implementeringen av CSR, og vektlegger at det kan oppstå et gap mellom forventningen til CSR arbeidet og den oppførselen som bedriftene faktisk utviser. Hun har skrevet flere artikler som tar for seg motivene for initiativet til CSR av bedrifter som hun blant annet beskriver i Corporate Motives for Social Initiative: Legitimacy,Sustainability, or the Bottom Line? Her stiller hun spørsmålstegn ved hva som er drivkraften hos bedriftene i forhold til CSR. Er det største ønske for bedriften at de engasjerer seg i aktiviteter som gagner samfunnet? Varierer motivene for disse aktivitetene mellom ulike industrier? Og kan videre empiriske bevis skaffes for den teoretiske klassifikasjonen bak motivene for sosialt initiativ? Resultatet fra undersøkelsene hennes viser at bedrifter er motivert av både etiske så vel som instrumentelle vurderinger, interne verdier og eksternt press. Denne typen motivasjon kan være overlappende og det kan være vanskelig å fastslå hvorvidt det sosiale initiativet er drevet av moralske verdier eller strategiske vurderinger som å sørge for fortjeneste. Undersøkelser hun har gjort av norske bedrifter og deres fokus på CSR viser at det kan være problemer med manglende fokus. En del selskaper bruker samme strategier som i de presenterte casene. Et av problemene er at det er få som måler effekten av aktiviteten de gjennomfører samtidig som det er mangel på kreativitet i bedriftenes forsøk på å formidle budskapet om CSR på hjemmesidene deres. Allikevel viser undersøkelser at nordmenn setter pris på CSR relaterte produkter og velger gjerne disse fremfor andre selv om det kan være vanskelig å huske hvem som står for hva. Så oppfordringene fra Brønn er derfor at bedriftene på ingen måte må slutte, men derimot jobbe mer målorientert og kreativt for å fortsette fokuset på CSR. Næringslivet viser vei Et åpenbart tilbakevendende tema i CSR debatten går på 6

troverdighetsproblemene til bedriftene, og at man frammover bør fokusere mer på samarbeid kontra konkurranse. CSR i Norge dreier seg ikke om å konkurrere om hvem som er best, men det dreier seg om å løfte frem et eget fagfelt. Stortinget har sett betydningen av dette og kom i 2008 med en stortingsmelding for å hjelpe bedriftene fremmover. Paneldebatten i etterkant av seminaret belyser den generelle oppfatningen av at det er næringslivet som drar lasset, og staten er noe tregere i utviklingen på dette punktet. Erik Lundeby, representant for UD sier at det er veldig positivt hvis bedriftene vil gå lenger enn hva staten antyder. De som har ambisjoner om å gå foran i denne debatten må gå høyere enn grunnlinjen i CSR, sier Lundeby. Andre deltakere i debatten som Kildal fra Elopak mener at de offentlige myndighetene er for slappe og utrykker at det eksisterer en form for lammelse i offentlig sektor. Han mener det offentlige bør være en pådriver for å skaffe en offentlig arena for CSR utvikling. Det er derfor bra at BI tar initiativ til slike seminarer og legger til rette for en arena hvor bedrifter og frivillige organisasjoner kan dele erfaringer og ideer. Det neste seminaret i rekken blir holdt fredag 16. oktober hvor tema går på hvilken retning CSR standarder og debatten tar når stadig flere land innen emerging economies får større betydning. Les mer på www.bi.no/ccr 7