Forslag til planprogram Kommunedelplan/områderegulering Tanem-Tulluan Arkivsak-dok.: 11/1524-13 Arkivkode: L12 &86 Formannskapets forslag: 20.10.2011 Innledning bakgrunn Sist vedtatte kommuneplan for Klæbu forutsetter at det skal utarbeides en kommunedelplan/ områdeplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Bakgrunnen for dette var: Konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet Ulike økonomiske interesser Fare for at kontakten mellom Nidelva og Vassfjellet stenges med negative virkninger for natur, vilt og friluftsliv Under høringen kom det fram at flere så behov for mer helhetlige vurderinger av areal og konsekvenser Fylkesmannen hadde innsigelser til kommuneplanen, og godkjente ikke nye områder for råstoffutvinning sør for Tanem utover mer helhetlige vurderinger forventes at behovet klarlegges, og at etappevis utnytting og avslutning inngår i planen Trase for Fv 704 er ikke fastlagt Rammer og retningslinjer Grunnlaget for planarbeidet ligger i kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 09.06.2011. Her er det avsatt en hensynssone som starter i sørkant av eksisterende boligområder på Tanem, og omfatter i hovedsak massetak og naturområder langs Vassfjellet sørover til Tulluan. Arealene ligger vest for Tullbekken, jf. kart i vedlegg 1. Til hensynssonen er det knyttet følgende bestemmelse: Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Avgrensningen vist i vedlegg 1 velges som plangrense for den nye planen. I kommuneplanens retningslinjer er det forutsatt at de private aktørene og lokalbefolkningen må delta i plan- og utredningsarbeidet. Kommuneplanen inneholder også en del andre bestemmelser og retningslinjer som har betydning for arbeidet se vedlegg 2. Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok 27.09.2006 interkommunale retningslinjer for forvaltning av pukk- og grusressursene i regionen se vedlegg 3. Interkommunal arealplan, vedtatt av Trondheimsregionen 11.06.2010, har i sine retningslinjer forutsatt at næringsareal på Tulluan skal bidra til arealtilbudet for store regionale
næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv. I vedtatt kommuneplan er det nå avsatt ca. 780 dekar til næringsformål i dette området. Naturmangfoldloven gir føringer for behandling av saker, bl.a. at beslutninger så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og at føre-var-prinsippet skal legges til grunn når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger på naturmiljøet. Vannforskriften stiller krav til beskyttelse og forbedring av tilstanden i overflatevann, og til nye inngrep og aktiviteter. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å avveie følgende hensyn i området: Behovet for kortreist byggeråstoff av god kvalitet Lønnsom næringsvirksomhet forutsigbare og akseptable rammer Godt bomiljø minst mulig ulemper som følge av næringsvirksomheten Andre miljøhensyn vilt, natur Det skal foretas en helhetlig vurdering av arealene, ut fra samlede konsekvenser av virksomheten i området. Planen vil være grunnlag for videre detaljplanlegging og tillatelser til tiltak, og dermed utvikling. Planen må avklare følgende: Grus- og steinressurser som skal utnyttes Buffersoner og andre grøntareal, stier og løyper Rekkefølge for utnytting og utbygging Etterbruk av uttaks- og oppfyllingsområder Mulige avbøtende tiltak Skjøtsel Driftstider Tilpasning av arealbruken til ny Fv 704 Enkelte tiltak i planen kan underveis i prosessen vise seg ikke å ha betydning for helheten. Kommunen har som intensjon at slike tiltak kan avklares, detaljplanlegges og iverksettes før den samlede planen vedtas. Plantype Kommuneplanen har ikke avklart om det skal utarbeides en kommunedelplan eller om planen skal fremmes som en områderegulering. Det forutsettes at kommunedelplan velges som plantype. Det er små forskjeller på en slik plan og områderegulering, og begge er av overordnet karakter. Kommunedelplan gir tilstrekkelige avklaringer av arealbruken i området, som grunnlag for videre detaljregulering. Selv om det ikke er klagerett, vil partene bli varslet og gis anledning til å uttale seg på samme måte som for en reguleringsplan. Det blir også lagt stor vekt på medvirkning for øvrig. Planleggingen av ny Fv 704 vil i første omgang også foregå gjennom en kommunedelplan.
Det må gjennom arbeidet med kommunedelplanen avklares om, og eventuelt i hvilke tilfeller, det må stilles krav om reguleringsplan. Alternativet er å gå direkte fra kommunedelplanen til driftsplan, og dermed fastlegge detaljene i driftsplanen. Planprosessen, medvirkning Kommunen tar hovedansvaret for gjennomføringen av planarbeidet. Dette har sammenheng med aktuell plantype, at det er mange grunneiere og aktører i området, og at ulike interesser må avveies. Formannskapet vil ha det politiske ansvaret, og fungere som styringsgruppe. Administrativt vil det bli opprettet en arbeidsgruppe som får ansvaret for å utforme planen og koordinere arbeidet. Utover vanlig varsling og høring i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser, skal medvirkning fra partene sikres slik: Alle berørte gis tilgang til dokument via e-post og kommunens hjemmeside, og inviteres til møter før viktige avgjørelser, antagelig 3-4 ganger i løpet av prosessen (referansegruppe) Det opprettes arbeidsgrupper for enkelte tema/spørsmål, sammensatt av deltakere fra grunneiere, næringsliv, organisasjoner og kommune Representanter for regionale og statlige myndigheter inviteres til samrådsmøter før planprogram og planforslag behandles, og til å delta i prosessen for øvrig Alternativer og utredningsbehov Det vil bli tatt utgangspunkt i de forslag til boligareal og områder for råstoffutvinning som er vist på kommuneplankartet, samt de innspill og forslag som kom inn under arbeidet med kommuneplanen. Det siste gjelder fjelluttak på Tulluan og en mindre oppfylling ved Tullbekken på eiendommen Nedre Forset. For å få fram tydeligere hvilke alternativ som skal konsekvensutredes, må det i første fase av planarbeidet arbeides med mulige løsninger på aktuelle spørsmål. Dette vil være en idefase der partene diskuterer seg fram til mulige løsninger: Spørsmål, arbeidsoppgaver Arbeidsgrupper deltakere fra * Etablering av buffer mellom massetak og boligområder, Tanem, og mulig utnytting av grusressurser i området Områder for uttak og oppfylling Tanem- Nedre Forset etapper, etterbruk, driftstider Grøntareal, friluftsliv sør for Tanem stier og løyper, aktivitetsareal, skjerming, buffersoner, skjøtsel Områder for uttak og oppfylling, Tulluan etapper, etterbruk, driftstider, behov for grøntareal, stier m.m. Hovedgruppe Tanem: Grunneiere, næringsdrivende Næringsorganisasjonene Beboerorganisasjonene Samarbeidsutvalget, Tanem oppvekstsenter Idrettsrådet Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning inviteres Hovedgruppe Tulluan: Grunneiere, næringsdrivende Næringsorganisasjonene Tulluan og Moen velforening Fylkesmannen og direktoratet inviteres * Kommunen leder og bistår gruppene. Gruppene vurderer selv behovet for kontakt med andre berørte.
Løsningene som kommer fram i gruppearbeidet må så sys sammen til ett eller flere alternativ. Kommunen har ansvaret for dette. I en tidlig fase foretas registreringer innenfor følgende tema: Ressursgrunnlaget grus og steinressursenes mengde og kvalitet (i samarbeid med NGU) Biologisk mangfold Tullbekken verifisere tidligere registreringer, og supplere data om bekkens tilstand (bistand må engasjeres) Kulturminner supplering av tidligere vurderinger (Sør-Trøndelag fylkeskommune) Viltkartlegging (er igangsatt av kommunen) Når aktuelle alternativ er avklart, gjennomføres en konsekvensutredning. Utredningen vil ha fokus på de samlede konsekvenser, og innebære supplering av tidligere utredninger i tilknytning til kommuneplanen og reguleringssaker: Ressurser, behov for uttak og oppfylling, etterspørsel Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Jord- og skogressurser/landbruk Forurensning støy, støv, avrenning Landskapsmessige virkninger og kulturmiljø Friluftsliv Biologisk mangfold Vilt Risiko og sårbarhet Trafikkmessige konsekvenser blir utredet i tilknytning til planleggingen av Fv 704. Begge planene må ses i sammenheng når konsekvensene med hensyn til støy og støv skal utredes. Deler av arbeidet med planen vil medføre kostnader til engasjement av konsulenter, muligens i størrelsesorden kr. 500.000. Kommunen tar ansvaret for å lede og gjennomføre prosessen, men forventer at de private aktørene som har nytte av planen, dekker kostnader for nødvendig konsulentarbeid. Framdrift Planarbeidet må samordnes i tid med kommunedelplanen for Fv 704. Basert på dette forutsettes følgende framdrift: Faser 2011 2012 2013 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 Planprogram Registreringer Løsninger, alternativ Konsekvensutredning Endelig planforslag Behandling
Grense for kommunedelplan Vedlegg 1 Utsnitt av vedtatt kommuneplan
Kommuneplan for Klæbu 2010-2021, arealdelen utdrag av bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret: 09.06.2011 Vedlegg 2 Utdraget nedenfor omfatter bestemmelser og retningslinjer som kan være av betydning for arbeidet med kommunedelplan/områdeplan for område Tanem-Tulluan, jf. hensynssone H800_25. 2. Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum Boligutbygging prioriteres med bakgrunn i retningslinjene i Interkommunal arealplan Sammenheng mellom utbygging av bolig-/næringsområder og infrastruktur Tiltak som kan hindre gode vegløsninger må vente til traseene er fastlagt Tilstrekkelig med areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold 3. Generelle bestemmelser og retningslinjer 3.1 Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8 1. Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan 2. Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over 12000 m 3, skal reguleres 3. Trase for ny Fv 704 skal avklares gjennom egen kommunedelplan og reguleringsplan, jf. hensynssone for båndlegging 4. Rekkefølgekrav: a) Områder for bebyggelse og anlegg kan ikke tas i bruk til bygge- og anleggsformål før teknisk infrastruktur og grønnstruktur er etablert 5. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid: Viltets leveområder og trekkveger mellom Vassfjellet og Nidelva, som grunnlag for regulering av følgende nye områder: - Råstoffutvinning R1 (Øvre Tanem), R2 (Øvre Forset), R3 og R4 (Tulluan)
3.2 Generelle bestemmelser og retningslinjer bebyggelse og anlegg, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5 3.2.2 Boligområder Retningslinjer for omfang, fordeling m.m. Med utgangspunkt i en ramme på 60 nye boliger pr. år i tidsrommet 2011-2021 legges følgende fordeling til grunn for videre regulering og inngåelse av utbyggingsavtaler i planperioden: Område, felt Ant. boliger Tettbebyggelse Gjellan/Trøåsen 300 Hallset-området 100 Sentrum (Holthegården m.m.) 60 Fortetting og mindre prosjekt ved sentrum, f.eks. Granmo, 60 utvidelse av Haugamyra (B3) Tanem regulerte områder og Langmo (nytt) prioriteres 80 Spredte felt og Moen, Hyttfossen 20 enkelthus Mindre felt Fjærem, Søråsen, Brøttemsåsen 20 Soner for spredt utbygging 15 Eventuell spredt utbygging gjennom dispensasjon 5 Sum 660 3.2.6 Råstoffutvinning Bestemmelser for uttak av masser, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1. Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte 2. I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og ressursenes nytte ved gjennomføringen av tiltaket 3. Kommunen kan stille krav om nærmere undersøkelse av ressursene før tiltak tillates 4. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt 5. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-22.00 for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 6. Ved videre regulering på Tanem etableres et tilstrekkelig bredt grønt belte sør for bebyggelsen, før nye uttak på eiendommen Øvre Tanem, jf. grønnstruktur vist på plankartet 7. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 10. Område for råstoffutvinning, Tulluan, nåværende uttak og R3 ferdigstilles før oppstart av område R4 2
Uttak av masser retningslinjer Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig, gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter I eller nært opp til viktige masseforekomster bør det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnytting av ressursene, som bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.m. Ved planlegging av uttak vurderes bl.a. hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase Når forholdene tilsier det, bør områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål. Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye Det gjennomføres tett kontroll med at vedtatte planer og tillatelser følges Bestemmelser for oppfylling, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 11. Bestemmelser for uttak av masser, nr. 4-9, gjelder også oppfylling 12. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt 13. Det settes krav om oppfylling med rene masser Oppfylling retningslinjer Ved behandling av reguleringsforslag legges det vekt på å begrense antall oppfyllingsområder som er i drift samtidig. Planen er basert på at det kan være behov for 1 større og 1-2 mindre oppfyllingsområder samtidig på hver side av Nidelva. Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder 6. Hensynssoner På plankartet er avsatt følgende typer hensynssoner, jf. plan- og bygningsloven 11-8: - Soner med krav om felles/videre utredning og planlegging (gjennomføringssoner) - Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde Gjennomføringssoner: 3. Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Retningslinjer: Ved utarbeidelse av kommunedelplan/ områdeplan for råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem forutsettes det at de private aktørene og lokalbefolkningen deltar i plan- og utredningsarbeidet 3
INTERKOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV PUKK OG GRUSRESSURSENE I TRONDHEIMSREGIONEN, vedtatt i samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen 27.09.2006: 1 Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. 2 Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressursser. Kvaliteten på massene skal i større grad enn i dag tilpasses byggeoppgavene ( rett masse på rett plass ). De beste kvalitetene bør sikres spesielt. 3 Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. 4 Det bør velges løsninger som muliggjør framtidig drift under bakken. 5 Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. 6 Det skal arbeides for økt gjenbruk av masser. 7 Uttak bør sees i sammenheng med deponi, om mulig som samdrift med andre arealkrevende interesser. 8 Vassdragsnære uttak skal unngås. 9 Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport. Vedlegg 3 10 Det kreves reguleringsplan og driftsplan for nye uttak og utvidelse av eksisterende. Disse skal sørge for en kontinuerlig istandsetting, sikre avsluttede uttak og minimalisere ulemper for omgivelsene og landskapet. Det bør legges vekt på mulige alternativer og avbøtende tiltak. Tilsyn fra Bergvesenet anbefales. Massetak skal vurderes konsekvensutredet etter 2 og 3-1e) i forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.2005. 11 Eksisterende og framtidige uttak i henhold til prinsippene over tas inn i de enkelte kommuneplaner, som også bør sikre at verdifulle ressurser ikke bygges inne. Materialet i prosjektrapport 1 Status og problemstillinger og www.ngu.no kan brukes til disse vurderingene og eventuelt for å lage mer detaljerte temakart for pukk og grus hvor støysoner også tas inn. 4