Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Like dokumenter
Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Underveisvurdering og VFL

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

for at elevene skal lære

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Underveisvurderingens paradoks

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring - en praksisreise

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Vurdering i musikkfaget

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Vurdering for læring - framovermeldinger

Forord av Anne Davies

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Ny giv v/ Line Tyrdal

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

VLS Plan for VLS/VFL

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Mal for vurderingsbidrag

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

4. Utviklingsplan

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Skoleledelse og elevenes læring

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

VURDERING FOR LÆRING

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Vurdering for læring

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Transkript:

Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217

John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter. Nye ideer, prinsipper og verktøy for vurdering tas i bruk i samtlige skolefag, inkludert musikkfaget. John Vinge redegjør i denne avhandlingen for hvordan 14 lærere i ungdomsskolen praktiserer, begrunner og opplever elevvurdering i sine musikkfag. Han beskriver hvordan ulike vurderingsutfordringer skapes i relasjonene mellom strukturer rundt musikkfaget og strukturer innvevd i de musikkfaglige læringsaktivitetene som utøves i klasserommet. Vurdering i musikkfaget i skolen er tradisjonelt forbundet med mange utfordringer. Faget har et bredt kunnskapsgrunnlag med både kunstneriske, håndverksmessige og vitenskapelige dimensjoner. Undervisningen søker å kultivere elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktiske, skapende og teoretiske aktiviteter. Hvilke vurderingsformer brukes for å måle elevenes læring i et slikt fag? Hvordan klarer læreren å gi individuelle tilbakemeldinger i et fag med få timer, mange elever og flere klasser? Hvordan takler musikklæreren krav til likebehandling av elevene i et fag preget av mangfold i instrumenter og musikerroller? Hvordan begrunner læreren elevvurderinger i skapende aktiviteter hvis målet er å stimulere elevenes kreativitet? Og hvordan kan den enkelte musikklærer på den enkelte skole være sikker på at han eller hun ikke stiller for strenge eller for milde krav? Vinge beskriver hvordan lærerne forholder seg til slike utfordringer og hvilke løsninger de velger. Gjennom ulike strategier forhandler lærerne mellom elevenes, fagets og sine egne behov og intensjoner. Avhandlingens resultater tyder på at et økt generelt fokus på vurdering i skolen preger skolens musikkfag og på ulike måter regulerer lærernes valg av innhold og aktivitetsformer. Avhandlingen gir viktige bidrag til forståelsen av et sentralt problemfelt i musikkfaglig praksis som er lite undersøkt i musikkpedagogisk forskning. Vurdering i musikkfag Vurdering i musikkfag En deskriptiv, analytisk studie av musikklæreres vurderingspraksis i ungdomsskolen Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 PB 5190, Majorstua NO-0302 OSLO nmh.no ISSN 0333-3760 ISBN 978-82-7853-088-7 NMH-publikasjoner 2014:1

Vurdering for læring Veiledende Rammeplanen for kulturskolen Læreplanen for Kunnskapsløftet Rettighetsdokument Vurdering av læring Vs.

1: Begreper og forståelser 2: Forskningen viser. 3: Vurdering for læring i praksis

Vurdering som et allmennmenneskelig fenomen Vurdering som et kulturelt-estetisk fenomen Vurdering som et didaktisk fenomen

Underveisvurdering VURDERING FOR LÆRING Prosessvurdering FORMATIV Vurdering Frem;dige kvaliteter Tidligere kvaliteter SUMMATIV Vurdering Produktvurdering Sluttvurdering VURDERING AV LÆRING

Rammeplan for kulturskolen, 2.3.3 «Vurdering for læring innebærer veiledning, tilbakemeldinger til eleven og utviklingssamtaler med foreldre, der hensikten er å skape best mulige betingelser for elevens utvikling» «To teach is to assess» (Swanvick, 1998, s. 149)

Mye ved kuns=aglig undervisning kan betraktes som vurdering for læring (Fautley, 2007) Lange tradisjoner for vurdering for læring i håndverksfag (Kvale, 2008)

Vurdering for læring Systematisk, pedagogisk konsept - omfatter mer enn lærerens undervisning - forskningsbasert

Forskning viser. Omfattende studier av hva som «virker» i undervisning og læring. (Crooks 1988; Black og Wiliam 1998ab; Hattie og Timperley 2007; Hattie 2009) Inside the Black Box Raising Standards Through Classroom Assessment (Black & Wiliam 1998). Konklusjon: Elevenes læringsresultater blir forbedret med god formativ vurdering og vurderingspraksisen i hele utdanningsforløpet kan forbedres.

4 Læresetninger: Vurdering for læring Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2: Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3: Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4: Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Formidling av forventninger i form av læringsmål Dele opp læringsmål i delmål Samtale med elever om mål for undervisning Samtale med foreldre om mål for undervisning Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom (1) de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene forteller med egne ord hva som er målet med undervisningen Elevene lager egne mål

En god tilbakemelding skal ha et faglig innhold og knyttes opp til mål for virksomheten Ros i seg selv virker ikke læringsfremmende (Hattie, 2009) Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom (2) får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen En god tilbakemelding fokuserer på hva eleven mestrer En god tilbakemelding skal anerkjenne og motivere En god tilbakemelding gir råd om hvordan eleven kan forbedre læringen

Metakognisjon Selvregulert læring Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom (4) de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Egenvurdering: Hva har du gjort; hva har du lært; hva skal du jobbe videre med? Loggbok/ øvingsbok Hverandrevurdering/ kameratvurdering Kjøreregler beskrive kvalitet, bruke fagbegreper Two stars and a whish

Hva hørte vi nå? Hva så v i n å? Hva leste v i n å?

Vurdering for læring All vurdering underveis i opplæringen som bidrar til å fremme læringen Kommunisere mål og forventninger Bruke læringsfremmende tilbakemeldinger Elevene deltar aktivt i vurderingsarbeidet