E16 Skaret - Hønefoss Møte i samarbeidsgruppa Tirsdag 5. februar 2013
Dagsorden Orientering fra Vegvesenet (ca. 1 time) Spørsmål/innspill/diskusjon Har fått noen skriftlige spørsmål i forkant av møtet Lunsj (rundstykker) ca. kl. 12
Planprosess 1 Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart varslet 15.02.2010 Vegvesenet sendte forslag til planprogram til kommunene 10.05.2010 Planprogrammet fastsatt i Ringerike kommunestyre 31.03.2011 og i Hole kommunestyre 11.04.2011
Planprosess 2 Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram sendt kommunene 14.12.2012 Politisk førstegangsbehandling i Formannskapet i Ringerike og Plan- og miljøstyret i Hole 22.01.2013. Vedtak: Planforslag for alternativ A1a, A12a (grønn korridor), A1b og A12b (blå korridor) og konsekvensutredning skal på høring/offentlig ettersyn Høring/offentlig ettersyn annonsert i Ringerikes blad 25.01.2013
Planprosess 3 Merknadsfrist 14. mars 2013 Merknader behandles av Statens vegvesen i samarbeid med kommunene Etter merknadsbehandling sendes planen til kommunene for politisk sluttbehandling Dette forutsetter at det finnes alternativ uten innsigelse
Trafikkutvikling langs dagens veg (tellinger) Sted Sollihøgda (nord for tettstedet) Rasteplassen mellom Skaret og Rørvik Ringvoll (på Hønefosssiden av krysset med fv. 241) Sør for krysset i Styggedalen (Storelva) 2006 (2007) 10 000 kjt/døgn 10 700 kjt/døgn 14 500 kjt/døgn (År 2007) 8 700 kjt/døgn År 2009 2010 2011 2012 10 400 kjt/døgn 11 000 kjt/døgn 15 800 kjt/døgn 10 700 kjt/døgn 11 300 kjt/døgn 15 500 kjt/døgn - 10 100 kjt/døgn 10 600 kjt/døgn 10 700 kjt/døgn - 11 400 kjt/døgn 15 200 kjt/døgn 15 600 kjt/døgn - -
E16 Skaret Hønefoss Vegløsninger som utredes Vi har utredet 29 alternativer fordelt på fem korridorer: Grønn korridor (3 alternativer) Blå korridor (3 alternativer) Rød korridor (15 alternativer) Gul korridor (4 alternativer) Rosa korridor (4 alternativer)
Oversikt korridorer Alle alternativer ligger i og nær dagens veg Skaret Rørvik Mange ulike løsninger nordover fra Rørvik
Brukryssing Kroksund
Kryss på Smiujordet
Planskilt kryss ved Vik
Trafikkmengde i dag (2010) Trafikkmengde i 2043 uten ny veg 10 100 15 100 15 500 22 600 11 300 19 300 10 700 18 000
Skaret - Rørvik Samme størrelsesorden på trafikken i alle løsninger i 2043 20000-23000 kjt/døgn
Grønn korridor Trafikktall 2043 9000-10000 7000-8000 15000-16000
Blå korridor Trafikktall 2043 17000 6000-7000 20000 4000
Rød korridor Trafikktall 2043 Ny veg: 16000-20000 Gammel veg: 5000-8000 21000-24000
Gul korridor 24000 600 Trafikktall 2043 19000 2000
Risikoanalyser Gjennomført to risikoanalyser Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Analysen av trafikksikkerhet er viktigst
Risikovurdering trafikksikkerhet
Risikoanalyse trafikksikkerhet Figuren viser løsninger som har fått karakteristikken anbefalt eller akseptabel i risikoanalysen. Undersjøiske tunneler tatt ut Kryss i Vik tatt ut Gul korridor tatt ut Rosa korridor tatt ut
Støy Følgende situasjoner er beregnet: Dagens situasjon Referansesituasjonen uten ny veg i 2043 Ulike alternativer for ny veg i 2043 Beregningene er gjort uten støyskjermer langs ny veg Vi skal selvsagt oppfylle kravene til støyskjerming i T1442-2012 Tallene viser antall boliger som har behov for støyskjerming, ikke hvor mange som blir støyutsatt Konkrete støytiltak avklares i senere planlegging
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Støy
Støy Alle alternativ medfører behov for betydelige støytiltak De fleste alternativene forbedrer forholdene selv uten støytiltak Lange tunneler gir færre støyutsatte boliger Bygging av ny E16 vil gjøre at langt færre boliger blir støyutsatte Dette gjelder ikke gul korridor. Der vil støyplagene langs dagens veg ikke reduseres
Kostnader Alle kostnader er i 2012-kroner Usikkerhet 25 % (som er kravet på kommunedelplan-nivå) Alle kostnader er regnet med gamle mva.- bestemmelser («vegfritaket»), fra og med 2013 er det full moms på vegbygging (skal kompenseres)
Korridor Alternativ Kostnader (2012-kroner, usikkerhet 25%) A1a 4,63 milliarder kr Grønn A6a 6,72 milliarder kr A12a 5,46 milliarder kr A1b 4,81 milliarder kr Blå A6b 6,90 milliarder kr A12b 5,64 milliarder kr A2c 5,68 milliarder kr Kostnader i milliarder kroner Rød A2e A2f A3c A3e A3f A4c A4e A4f A5c 5,53 milliarder kr 6,04 milliarder kr 5,77 milliarder kr 5,61 milliarder kr 6,13 milliarder kr 5,63 milliarder kr 5,48 milliarder kr 6,00 milliarder kr 6,58 milliarder kr A5e 6,43 milliarder kr A5f 6,94 milliarder kr A7c 6,88 milliarder kr A7e 6,73 milliarder kr A7f 7,24 milliarder kr A8 6,80 milliarder kr Gul A9 A10 6,27 milliarder kr 6,37 milliarder kr A11 5,94 milliarder kr B13d 4,25 milliarder kr Rosa B14d C13d 5,28 milliarder kr 4,33 milliarder kr C14d 5,36 milliarder kr
8,0 Kostnader i milliarder kroner, 25 % usikkerhet 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0
Samfunnsnytte Består av mange elementer Tids- og kjøretøykostnader (trafikantnytte) Operatørnytte Kostnader for det offentlige Trafikkulykker Støy og luftforurensing Skattekostnad Den største gevinsten er tids- og kjøretøykostnader De største utgiftene er byggekostnader og drifts- /vedlikeholdskostnader
Netto nytte: All nytte minus alle kostnader
Ikke-prissatte konsekvenser Følgende ikke-prissatte konsekvenser er utredet: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser (inkl. landbruk)
Landskapsbilde (Visuelle forhold) Hovedutfordringer: Veg i sidebratt terreng mellom Skaret og Rørvik gir høye synlige fjellskjæringer Kryssing av Kroksund i alle bruløsninger Veg og kryss i store, åpne, flate landskapsrom på Smiujordet og på Steinssletta Veg på tvers av linjene i landskapet i Åsa (gul korridor) og nord på Steinssletta (rød korridor) Store inngrep ved kryss i Vik (rødt alternativ 4 og 5) og kryss ved Hønen/Ringvoll (rødt alternativ e)
Nærmiljø og friluftsliv Ulemper knyttet til ny veg oppveies til en viss grad av at dagens veg avlastes
Naturmiljø Hovedkonflikter: Generelt mange sjeldne arter i området, både planter (blomster, sopp) og dyr (insekter) Kroksund er en del av Tyrifjorden våtmarkssystem, og har blant annet verdi for fuglelivet (gjelder alle bruløsninger) Bru over Storelva og våtmarksområder i grønn korridor (verneprosess pågår) Kulturlandskap Steinssletta har biologiske verdier knyttet til jordbruket
Kulturmiljø Hovedkonflikter: Veg gjennom Gjesval-/Fekjæråsen og kryss på Smiujordet vil berøre Gjesval- og Fekjærgårdene sterkt gjennom arealbeslag og nærføring (gjelder løsninger med veg i dagen og kryss på Smiujordet) Nærføring til Mo gård som kulturmiljø (blått alternativ b) Kulturmiljøet nord på Steinssletta blir delvis ødelagt i rosa korridor
Naturressurser (landbruk) Hovedutfordringen er beslag av dyrka mark 700 Beslag av dyrket mark i dekar 600 500 Dekar 400 300 200 100 0
Ikke-prissatte konsekvenser Alle alternativ er negative for ikke-prissatte konsekvenser Det er særlig konsekvensene for landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser (landbruk) som er store. For løsninger i dagen på Smiujordet kommer kulturmiljø i tillegg Redusert standard (rosa korridor) gir minst negative konsekvenser (unntak: C13d) Jo mer av vegen som graves ned, jo mindre blir de negative konsekvensene
Sammenstilling av prissatte og ikkeprissatte konsekvenser Grønn A1a rangeres som best, denne vurderes som bedre enn referansesituasjonen uten ny veg Mange alternativ har positiv netto nytte, men negative ikke-prissatte konsekvenser (miljøkonsekvenser). Må avveie om nytten oppveier miljøulempene Alternativene som både har negativ netto nytte og negative ikkeprissatte konsekvenser, er samlet vurdert som negative
Regionale virkninger Følgende tema er vurdert: Endret arealbruk som følge av tiltaket Konsekvenser for næringslivet Kollektivtransport Tilrettelegging for gående og syklende Vegkorridorenes egnethet for jernbaneutbygging Forskjellen mellom alternativene er såpass liten at den betyr lite i totalrangeringen
Måloppnåelse Prosjektet har hatt følgende mål: Øke trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper Forbedret framkommelighet for alle brukere av vegen Reduserte avstandskostnadene ved å redusere kjøretiden Bedre trafikkløsningene for ekspressbussene Gjøre busstransport mer attraktivt på strekningen Redusere miljøulempene for randbebyggelse langs dagens E16 Holde miljøulempene langs ny veg på et akseptabelt nivå
Måloppnåelse Mål 5 oppnås ikke for noen alternativ. Det er ikke overraskende når det bygges ny firefeltsveg for bil Mange alternativ får ikke måloppnåelse på mål 1 og 2 grunnet gående og syklende. Dette kan bedres gjennom arbeidet med reguleringsplanen
Mulige justeringer/forbedringer av vegløsningene Dette er justeringer/forbedringer av løsningene som ikke er omtalt i planprogrammet De justerte løsningene er behandlet i et eget kapittel som kommer nest sist i konsekvensutredningen (kapittel 10), kun etterfulgt av anbefalingen Omtalen beskriver løsningene, samt kort hvordan konsekvensene vil endre seg sammenlignet med alternativet løsningen er en justering/forbedring av
Alternativ kryssing av Kroksund i grønn, blå og rød korridor Hensikt få til ei rett bru som kan kombineres med jernbane på bru over Kroksund (to parallelle bruer eller ei felles bru) Kan inngå i alle løsninger med bru over Kroksund. (Rosa korridor har allerede rett bru) En gunstig bivirkning er at inngrepet på Rørvik blir mindre Kommunedelplanen tegnes slik at begge løsningene kan bygges (bred båndleggingssone)
Alternativ løsning på Hvervenmoen Problemstillinger: Fullt kryss på Hvervenmoen gir store inngrep og store kostnader Dersom prosjektet avsluttes på Hvervenmoen, må man senere bygge veg mellom Hvervenmoen og Styggedalen. Denne delstrekningen er grovt anslått å koste rundt 350 mill. kr Dagens bru over Storelva kan ikke brukes på en veg med 100 km/t
Alternativ løsning på Hvervenmoen Vegen legges sør for næringsparken på Hvervenmoen og videre til fullt kryss i Styggedalen Hvervenmoen betjenes i sørlig retning via et halvt sørvendt kryss Tilknytningen til Hvervenmoen vurderes å bli tilnærmet like god som i opprinnelig løsning. Kan kombineres med alle løsninger i blå korridor (alternativ b) og alle røde c- løsninger Kostnadsanslag tyder på at løsningen til Styggedalen er litt billigere enn å legge krysset på Hvervenmoen
Anbefaling Anbefalingen skal svare på tre spørsmål: Bør tiltaket gjennomføres, dvs. bør det bygges ny E16 Skaret Hønefoss? Hvis vegen skal bygges, hvilket alternativ bør velges? Hvis vegen skal bygges, hvilken standard bør legges til grunn? Dette styres av vegnormalen, Vegvesenets Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Bør tiltaket gjennomføres Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. Prosjektet gir bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader Prosjektet bedrer trafikksikkerheten Vegen inngår i en viktig nasjonal transportkorridor Trafikkmengden tilsier etter kravene i vegnormalen at det bør bygges firefeltsveg på strekningen Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt Vegvesenet vurderer at disse forholdene til sammen veier opp for de store negative miljøkonsekvensene prosjektet medfører.
Hvilket alternativ bør velges? Statens vegvesen anbefaler alternativ A1a i grønn korridor Statens vegvesen aksepterer alternativ A1b i blå korridor Statens vegvesen varsler innsigelser mot alle andre løsninger som er utredet.
Grønn A1a Korteste veg Gir kortest veg for gjennomgangstrafikken Betjener ikke lokal/regional trafikk like godt Høyest prissatt nytte, netto nytte 2,19 mrd. kr Beslaglegger ca. 240 daa dyrka mark Går gjennom et vernet naturområde Best tilknytning til Helgelandsmoen næringsområde Blå A1b Ca. 1,5 km lengre Gir lengre veg for gjennomgangstrafikken Betjener lokal/regional trafikk godt Lavere prissatt nytte enn alternativ A1a, netto nytte 1,43 mrd. kr (opprinnelig løsning) Beslaglegger ca. 460 daa dyrka mark (gjelder opprinnelig løsning) Unngår vernede områder Best tilknytning til Hvervenmoen næringsområde
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot alle løsninger i gul korridor Begrunnelse: Alternativene i denne korridoren innebærer store investeringskostnader for en veg som gir liten nytte og ikke forbedrer trafikksikkerheten
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot alle løsninger i rosa korridor Begrunnelse: Alternativene i denne korridoren tilfredsstiller ikke kravene i vegnormalen og gir ikke tilfredsstillende trafikksikkerhet Besparelsen i kostnader og konsekvenser for ikkeprissatte temaer vurderes ikke å være stor nok til å kunne begrunne en vegløsning som ikke tilfredsstiller kravene i vegnormalen og ikke gir tilfredsstillende trafikksikerhet
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot alle løsninger med undersjøisk tunnel under Kroksund (gjelder 10 alternativ fordelt på grønn, blå, rød og rosa korridor) Begrunnelser: Risikoen ved undersjøiske tunneler vurderes å være for stor Kostnadene er for høye (både investering og drift/vedlikehold)
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot løsninger med kryss i Vik (gjelder 6 alternativ i rød korridor) Begrunnelse: Trafikksikkerheten i krysset i Vik blir ikke god nok
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot de lange tunnelene i grønn og blå korridor (alternativ A12a og A12b) Begrunnelse: Kostnadene er for høye (både investering og drift/vedlikehold) De reduserte negative konsekvensene for ikkeprissatte tema ved å bygge lang tunnel vurderes ikke å kunne veie opp for de store kostnadene ved tunnelene
Vegvesenets anbefaling Vegvesenet varsler innsigelse mot alternativ A2c, A2e, A2f, A3c, A3e og A3f i rød korridor Begrunnelse: Alternativene innebærer lange tunneler som vurderes å gi for høye kostnader (både investering og drift/vedlikehold) Alternativene gir betydelige negative ikkeprissatte konsekvenser. Konsekvensene for de ikke-prissatte temaene veier derfor ikke opp for økt kostnad
Oppsummering innsigelser Statens vegvesen varsler innsigelse mot i alt 27 alternativ. For åtte alternativ begrunnes innsigelsen med kostander (A12a, A12b, A2c, A2e, A2f, A3c, A3e og A3f) For to alternativ begrunnes innsigelsen med trafikksikkerhet (B13d og C13d) For resten, i alt 17 alternativ, begrunnes innsigelsen både med kostnader og trafikksikkerhet
Forslag til kommunedelplan Vegvesenet foreslo at det legges ut kommunedelplan-forslag for anbefalt og akseptert løsning, det vil si for A1a og A1b Etter ønske fra Hole kommune har begge kommuner vedtatt at det i tillegg legges ut kommunedelplan-forslag for alternativ A12a og A12b Planforslagene som er på høring/offentlig ettersyn er dermed: Alternativ A1a og A12a i grønn korridor Alternativ A1b og A12b i blå korridor
Forslag til kommunedelplan Kommunedelplankartet viser: Veglinje (basert på hvordan løsningene er tegnet i denne planfasen) Angivelse av kryssplassering med symboler En båndleggingssone som tar høyde for justeringer/optimaliseringer i reguleringsplanfasen, inkludert plass til alternativ bru over Kroksund
A1a A1b
A12a A12b
Oversiktskart over løsningene som er på høring/offentlig ettersyn Løsningene er like Skaret Rørvik (vises ikke på kartet) A1a og A1b har kort tunnel gjennom Gjesval-/Fekjæråsen, kryss på Smiujordet, veg i dagen til Bymoen A12a og A12b har lang (3,2 km) tunnel fra Kroksund til Bymoen, kryss på Bymoen. Ca. 800 mill. kr dyrere A1a og A12a (grønn korridor) går via Helgelandsmoen til Styggedalen A1b og A12b (blå korridor) går via (sør for) Hvervenmoen til Styggedalen Med løsningen sør for Hvervenmoen koster blå korridor ca. 100 mill. kr mer enn grønn korridor
Bompenger Det er forutsatt at prosjektet skal finansieres delvis med bompenger. Det er derfor gjort beregninger av bompenger, forutsatt 50 % statlig andel Det gjøres ikke formelle vedtak knyttet til bompenger når kommunedelplanen vedtas. Alle vedtak om bompenger vil komme som egne saker til kommunestyrer og fylkesting Valg av alternativ løsning for E16 vil ha betydning for hvilke bompengevedtak som senere må gjøres for å få realisert vegen
Bomtakster Forutsatt tre bomsnitt på hele strekningen med samme takst Alternativene A12a, A1b og A12b får stor trafikk på dagens E16 («lekkasje») Bomtaksten blir derfor høy Nedre tabell viser tall med bom på dagens E16 på Steinssletta MERK Dette er svært usikre beregninger. Når alternativ er valgt, bør mulighetsstudien oppdateres med nytt alternativ og ny kostnad
Viktige datoer i forbindelse med høring/offentlig ettersyn Åpent møte på Sundvollen oppvekstsenter (skole) onsdag 13. februar kl. 18:00 Åpent møte på Kultursenteret i Hønefoss torsdag 14. februar kl. 18:00 Åpen kontordag på Hønefoss bibliotek tirsdag 19. februar kl. 14-20 Åpne kontordager på Hole herredshus onsdag 20. februar og torsdag 21. februar, begge dager kl. 14-20 Merknadsfrist 14. mars NB Merknader må komme skriftlig.
Kjøresimulator Vegdirektoratets teknologiavdeling har brukt E16 Skaret Hønefoss til å prøve ut en kjøresimulator Det vil være mulig å «prøvekjøre» tre alternativ på de åpne kontordagene 19. 21. februar: Grønt alternativ A1a Blått alternativ A1b Rødt alternativ A3c
Prosjektets internettside www.vegvesen.no/europaveg/e16buskerud Alle kart og rapporter kan lastes ned fra siden «Kommunedelplan»
Spørsmål/diskusjon Vi tar først for oss forhåndsinnsendte spørsmål Deretter spørsmål/innlegg fra salen
Forhåndsinnsendte spørsmål Spørsmål har kommet fra Miljøet i Bygda Vår v/fredrik Hildisch (spørsmål 1-7) og NOF v/erling Schøller (spørsmål 8) Spørsmålstillingen er her noe forkortet og omformulert, full tekst ble sendt møtedeltakerne på e-post i går (Miljøet i Bygda Vår) og deles ut på møtet (begge)
Spm. 1: Fremmede arter Hvordan unngå spredning av uønskede fremmede planter og dyr, for eksempel brunskogsnegle, i anleggsperioden? Har Fylkesmannen kontrollansvar? Brunskogsnegle. Foto: Fredrik C. Hildisch
Spm. 1: Fremmede arter Kommunedelplan er en overordnet planfase. Fremgangsmåte ved gjennomføring av anleggsfasen bestemmes først på senere tidspunkt Svaret må derfor bli generelt om hvilke tiltak som kan bli aktuelle for å hindre spredning av fremmede arter Statens vegvesen Region sør har en egen handlingsplan for å unngå spredning av fremmede arter
Spm. 1: Fremmede arter Aktuelle tiltak kan være: Kartlegge uønskede fremmede arter (noe allerede gjort) Planlegge håndtering av vegetasjonsavfall for å hindre spredning. Optimalt tidspunkt og metode varierer fra art til art Planlegge massehåndtering for å unngå spredning av frø, spiredyktige plantedeler, egg, levende dyr Hindre spredning via vannveger som blir berørt
Spm. 1: Fremmede arter Eksempler på massebehandling: Masser gjenbrukes på samme sted, naturlig revegetering Deponeres i varig deponi (for eksempel dypt i fyllinger) Mellomlagring av masser oppå duk, vask av redskaper, tildekking for å hindre spiring hvis lagring i vekstsesongen Bruk av massene på områder som slås hyppig Eventuelt destruksjon (varmebehandling) eller kjemisk behandling (mindre omfang)
Spm. 2: «Kolsåsmetro» Miljøet i Bygda Vår mener at behovet for skinnegående transport til et nytt utbyggingsområde på Avtjerna, evt. også Sollihøgda, kan tilfredsstilles gjennom en «Kolsåsmetro» i stedet for Ringeriksbanen Gruppen mener Bærum kommune/akershus fylkeskommune er pliktige til å utrede dette alternativet Vegvesenet har ikke kommentarer til dette, tiltaket vil ha liten betydning for E16 Skaret Hønefoss.
Spm. 3: Naturmangfold/miljø Norge har en forpliktelse gjennom FNkonvensjonen om naturens mangfold Miljøet i Bygda Vår kan ikke se at E16 Skaret Hønefoss ivaretar denne hovedmålsetningen for transportpolitikken: «Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimautslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet.»
Spm. 3: Naturmangfold/miljø I konsekvensutredningen er Naturmangfoldloven lagt til grunn. Ivaretas kravene i Naturmangfoldloven, vil også Norges internasjonale forpliktelser være ivaretatt Konsekvensutredningen har et eget kapittel (kap. 7.4.8) der forholdet til Naturmangfoldloven omtales De fleste alternativ kommer i berøring eller nærføring til verneområder, prioriterte arter eller andre naturverdier (Tabell 7-9 i konsekvensutredningen gir en oversikt) Alternativene i grønn korridor vurderes å være i strid med forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer på grunn av påvirkningen på Storelva og tilhørende flommarksskog ved Busund
Spm. 3: Naturmangfold/miljø I konsekvensutredningen er det vurdert at prosjektet ikke bidrar til å nå målet «Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimautslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet» fordi: Ny veg gir mer trafikk og økt hastighet, og dermed økte utslipp Ny veg medfører betydelige negative miljøkonsekvenser, bl.a.: Beslag av dyrket mark Inngrep i naturområder som er i en verneprosess, nærføring til eksisterende verneområder (Ramsar-områder) Men: Støy og lokal luftforurensning ved boliger reduseres fordi vegen flyttes lengre fra boligområder Ny veg gjør at konkurranseforholdet mellom buss og bil forskyves i bilens favør
Spm. 3: Naturmangfold/miljø Det er imidlertid flere mål for transportpolitikken: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren Prosjektet har god måloppnåelse med hensyn til disse målene.
Spm. 3: Naturmangfold/miljø Vegvesenet har vurdert at de store negative miljøkonsekvensene oppveies av følgende: Prosjektet gir bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader Prosjektet bedrer trafikksikkerheten Vegen inngår i en viktig nasjonal transportkorridor Trafikkmengden tilsier etter kravene i vegnormalen at det bør bygges firefeltsveg på strekningen Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, forutsatt at et alternativ med positiv samfunnsøkonomisk nytte velges
Spm. 4: Bompenger Spm. 4a: Hvis prosjektet E16 Bjørum Skaret forlenges med 3,5 km til å omfatte Skarettunnelen og Nestunnelen, hvor mange bomstasjoner vil strekningen til Hønefoss få da? Vegvesenets svar: Det er ikke avklart om en slik forelengelse av prosjektet Bjørum Skaret er aktuell. Finansieringen av et slikt prosjekt er ikke drøftet
Spm. 4: Bompenger Spm. 4b: Vil det bli bomstasjon på «gamlevegen» mellom Rørvik og Steinsåsen? Vegvesenets svar: Noen alternativ gir så mye trafikklekkasje til gammel veg ved bompengeinnkreving at det er nødvendig med bom på «gamlevegen» for å få inn nok penger til å finansiere den nye vegen. Det er ikke bestemt hvor en slik bomstasjon på gamlevegen skal stå. Steinssletta kan være en aktuell plassering (kommunegrensen?)
Spm. 5: Rushtrafikken Det hevdes at trafikkmengden på E16 er stor og medfører kork. Slik oppleves ikke trafikken på dagtid kl. 9-15 Bygges ny motorveg for å unngå noe kø i rushtiden eller for hyttetrafikken fredag og søndag? Hva gjør Vegvesenet for å redusere rushtrafikken gjennom tiltak som fordeler trafikken annerledes?
Spm. 5: Rushtrafikken Vegvesenets svar: Det er gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn for året som helhet som legges til grunn ved dimensjonering av nye veger Vegen skal dimensjoneres for beregnet trafikkmengde 20 år etter antatt åpningsår I vårt tilfelle er 2023 brukt som antatt åpningsår. Dvs. at det er beregnet trafikkmengde i 2043 som er styrende for vegstandarden Dersom gjennomsnittlig trafikkmengde er over 12 000 kjt/døgn, skal vegen etter vegnormalen ha fire kjørefelt. På store deler av strekningen er trafikkmengden allerede i dag over 12 000 kjt/døgn. I 2043 er trafikkmengden over 12 000 kjt/døgn på hele strekningen
Spm. 5: Rushtrafikken I kapittel 4 i konsekvensutredningen er det redegjort grundig for trafikksituasjonen i dag og beregnet trafikkmengde i fremtiden. Her vises kun noen eksempler fra tellepunktet ved Ringvoll (i 2010)
Spm. 5: Rushtrafikken Trafikkens fordeling over uka (ved Ringvoll, 2010):
Spm. 5: Rushtrafikken Trafikkens fordeling over døgnet (Ringvoll 2010) Gjennomsnittlig hverdagsdøgn: Fredager:
Spm. 5: Rushtrafikken Gjennomsnittlig kjørehastighet for sørgående trafikk ved Ringvoll (2010) fordelt på ukedag og timer
Spm. 5: Rushtrafikken Vegvesenet har ikke iverksatt spesielle tiltak for å styre trafikkens fordeling over døgnet på E16 Skaret Hønefoss
Spm. 6: Busstransport Vegvesenets utredning konkluderer med at ny veg vil føre til at konkurranseforholdet buss/bil forskyves i bilens favør Jernbaneverkets tall tilsier at en ny Ringeriksbane kan redusere trafikkmengden på E16 med 8% (tidligere beregninger tilsa 5%) Hvor er behovet for å bygge Ringeriksbanen over Sandvika når det finnes andre banealternativer som kan kombineres med Gjøvikbanen (større trafikkgrunnlag)? Kollektivbehovet fra Hønefoss kan dekkes av buss
Spm. 6: Busstransport Vegvesenets svar: Ny veg vurderes å forskyve konkurranseforholdet buss/bil i bilens favør fordi vegen gir mye større forbedring i fremkommeligheten for bil enn for buss Planprosjektet E16 Skaret Hønefoss har ikke gjort beregninger eller vurderinger av Ringeriksbanen utover å vurdere mulighetene for felles korridor for jernbane og veg (Konsekvensutredningens kap. 9.5 Vegkorridorenes egnethet for jernbaneutbygging)
Spm. 7: Tiltak på eksisterende veg Ny veg ligger etter Miljøet i Bygda Vår sitt syn langt frem i tid. Også med ny veg vil det være mange kjøretøyer igjen på gamlevegen. Denne trenger derfor utbedringstiltak Miljøet i Bygda Vår tenker særlig på: Flaskehalsen Rørvik/Sundvolden/Kroksund Krysset med fv. 241 Hadelandsveien (Hønen) Ved utbedring av disse kan hele strekningen Rørvik Hvervenmoen skiltes 70 km/t, kanskje 80 km/t Gjør Vegvesenet seg samme tanker?
Spm. 7: Tiltak på eksisterende veg Vegvesenets svar: Vegvesenet er kjent med disse flaskehalsene Denne typen tiltak på eksisterende veg inngår ikke i prosjektet E16 Skaret Hønefoss Det pågår eget arbeid med reguleringsplan for midtdeler på strekningen Vik Botilrud Problemene i Hønenkrysset er velkjente, foreløpig ikke avgjort hva som bør gjøres eller når Utbedring av strekningen Rørvik Sundvollen Kroksund er krevende. Det foreligger ikke konkrete planer om tiltak
Spm. 8: Transportmodell NOF mener at trafikkberegningene har stor usikkerhet fordi mange usikre variabler inngår: Befolkningsvekst Reiselivsaktivitet/storstilt hytteutbygging Ringeriksbanen Ringeriksregionens/Ringerikes ønsker om betydelig vekst Økt vegkapasitet og nybygging av veg vil skape mer trafikk, og sluttresultatet vil bli dårlig fremkommelighet og lav hastighet, men økt forurensning og miljø-ødeleggelse fordi flere biler står i kø
Vegvesenets svar: Spm. 8: Transportmodell Trafikkberegningene er beheftet med usikkerhet Statistisk Sentralbyrås middelprognoser for befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling osv. er lagt til grunn Det er riktig at større befolkningsvekst, økt turisme, større antall arbeidsplasser med mer kan gi mer trafikk enn forutsatt i beregningene På den andre siden kan også veksten bli mindre enn forutsatt (for eksempel hvis det blir økonomiske nedgangstider) Ringeriksbanen er ikke med i trafikkberegningene. Beregninger gjort for Jernbaneverket kan tyde på at Ringeriksbanen kan redusere trafikken på E16 med rundt 8%
Spm. 8: Transportmodell Ny E16 Skaret Hønefoss er beregnet å medføre økt trafikkmengde Fenomenet der økt vegkapasitet fylles opp til en «likevektstilstand» igjen oppnås, det vil si til køene er omtrent like store som før vegutbyggingen, er velkjent fra transportøkonomien For at dette fenomenet skal inntreffe, må etterspørselen etter transport være meget stor Fenomenet opptrer derfor først og fremst på innfartsvegene til store byer For E16 Skaret Hønefoss vil det i overskuelig fremtid ikke være så stor etterspørsel etter transport at kapasiteten på en firefeltsveg vil bli for liten Jamfør også spørsmål nummer 5 om trafikkfordelingen på dagens veg