Plan- og byggesakskonferansen 2012 Stig Tore Rennemo/ rådgiver
Risiko- og sårbarhetsanalyse definisjon og omfang «Risiko- og sårbarhetsanalyse», en metode Samfunnssikkerhet er et fellesbegrep for mange tema (naturfarer, menneske- og virksomhetsbaserte hendelser) ROS produktet skal danne et arbeidsgrunnlag for utforming av planer etter Sivilbeskyttelsesloven og Plan- og bygningsloven Behov for å enes om utforming og standard
ROS i plansystemene Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse «Sivilbeskyttelsesloven» Kommunal overordnet Beredskapsplan Sektor beredskapsplaner Planstrategi/ Utfordringsdokument Kommuneplanens samfunnsdel/ Mål og strategi for samfunnssikkerhet Eks. Detalj beredskapsplaner Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommuneplanens Arealdel/ KU Form og farge Risiko- og sårbarhetsanalyse på reguleringsplannivå/ KU Risikovurdering Dispensasjoner/ Tiltak/ fradeling Byggesak (Pbl. 28-1)
Samfunnssikkerhet - hvilke tema er aktuelle Plan- og bygningslovens bestemmelse 4-2, planbeskrivelse og konsekvensutredning: - Planen i sin helhet skal vurderes - Vesentlig virkning for samfunn og miljø Forskrift om konsekvensutredninger 4, beskriver hvilke tema (Samfunnssikkerhet) som under gitte forutsetninger skal utredes. Dette er: - Bokstav g) siste ledd: «Som kan føre til vesentlig stråling» - Bokstav h): «Medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom» - Bokstav i): «Konsekvenser for befolkningens helse» Vedlegg III: Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen - Beredskap- og ulykkesrisiko, jfr. Pbl. 4-3 - Risiko ved havstigning
Samfunnssikkerhet - hvilke tema er aktuelle Plan- og bygningslovens bestemmelse 4-3, Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser: - Plankrav (Planmyndighet eller bemyndiget, skal påse at ROS gjennomføres) - Forebygge risiko for tap av liv, helse og miljø samt viktig infrastruktur, materielle verdier mv. - Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for utbyggingsformål - ROS kan inngå som en del av konsekvensutredningen (Fortsatt krav til innhold og utforming) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine temaveiledere nr. 11 og 12: «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» - Gir en beskrivelse av og forslag til aktuelle bruttoliste.
Samfunnssikkerhet bruttoliste Naturfarer: - Skred i fast fjell (Steinsprang, steinskred og fjellskred) - Løsmasseskred (Jordskred, flomskred og kvikkleireskred) - Snøskred (Løssnøskred og flakskred) - Sørpeskred (Lite kjent skredtype. 23 mai i Bardu vannmettet snø. Rammer i flatere områder enn vanlige snøskred. - Skred genererte flodbølger (Håndteres særskilt i TEK10, beredskap og plan) - Flom (Oversvømmelse av elvesletter, flom i små vassdrag, isgang og oppstuving av is, flom grunnet overvatn, erosjon og massetransport - Havnivåstigning/ Stormflo (Bjerknesrapport 2009, Meteorologisk institutt) - Radon (Statens strålevern, blir TEK 10 oppfylt på byggesaksnivå behov for utredning ) - Skog- og lyngbrann (Type vegetasjon i forhold til vind historikk)
Samfunnssikkerhet - bruttoliste Klimaendringer er pr. i dag en noe uprøvd faktor innen samfunnssikkerhet for mange kommuner, herunder også på regionalt og nasjonalt nivå. I ROS er klimaendringsbegrepet tatt med, men i praksis så sitter vi med få gode eksempler. Dette ivaretas heller ikke tilfredsstillende i klima- og energiplanene (Klimatilpasningstiltak) Vind, nedbør, temperatur er noen blant flere størrelser vi må ivareta med henblikk på de forventede endringer. Behovet for beregningsmodeller, Utlede oversikt på aktsomhet og detaljnivå og forholdet til TEK10 Klimaendringer vil på kort og lang sikt føre til at skred og flom skjer oftere og i større omfang og målestokk. For å komme i mål må vi etablere samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter og fagorgan. Bjerknesrapporten (2009) er et eksempel hvor beregning av fremtidig havnivåstigning er omtalt. Forholdet mellom havnivåstigning og landheving er en «ny» faktor Etablert et prosjekt arbeid i Troms i regi av FM, DSB m.fl. Håper på å kunne samle eksisterende kunnskap om klimaendringsprosesser samt å innhente nye. Kommunene i fokus.
Samfunnssikkerhet - bruttoliste fortsetter.. Menneske- og virksomhetsbaserte farer: - Elektromagnetisk stråling (Brosjyre Bolig nær høyspentanlegg) - Håndtering av farlige stoffer (Håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, oppbevaring av eksplosiv vare, Transport av farlig gods og håndtering av strålekilder) DSB FAST- anlegg - Storulykkevirksomheter (Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense skadevirkninger av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer) - Dambrudd - Anlegg for deponering av avfall/ Gamle fyllinger (Gass, lukt mv) - Overvannshåndtering - Ulykke med transportmidler (Fly, båt og bil) - Manglende tilgjengelighet for nødetater - Militær tilstedeværelse (Forsvarsbygg, en kompetent organisasjon. Sivil og militær bruk) Vi understreker at listen ikke må oppfattes som uttømmende og derigjennom føre til at Planmyndighet/ tiltakshaver gjør en utilfredsstillende utredningen av mulige risiko- og sårbarhetsfaktorer = selvstendig undersøkelsesplikt Vi oppfatter at de tradisjonelle tema (Skred og flom) er lettere å innarbeide enn de nyere utfordringer slik som havnivåstigning, radon og elektromagnetisk stråling.
Utforming av risiko- og sårbarhetsanalyse - Norsk standard 5814. Behov for å enes om en felles standard på ROS, og gjerne etter Norsk standard 5814: NS-5814 er (Et av flere metodiske verktøy innen risikostyring) orientert mot å hindre eller forebygge uønskede hendelser, og beskriver hvordan risikovurderinger passer inn i en bredere sammenheng som beslutningsstøtte for tiltak og valg av løsninger. Fritt opp til både planmyndighet og private tiltakshavere å bruke en hvilken som helst standard så lenge den gir en sikker ivaretagelse av det aktuelle tema.
Kan vi være enige om.. Risikovurderingsskjema
Prosess i arbeidet med ROS 1) Involvering og forankring Plannivå og detaljgrad. 2) Innledning Forutsetninger, begrensninger, underlagsdokumenter og referanser samt historikk. 3) Beskrivelse av analyseobjektet 4) Metode for gjennomarbeiding Definerer geografisk område på en konkret måte. Tilfredsstillende kart (SOSI). Beskriv hvordan analysen skal utformes og gjerne med henvisning til hvilken standard 5) Kartlegging av aktuelle tema Funn i overordnede planer, krav om detaljkartlegging: - Korrekt kartgrunnlag, Bruke riktig terminologi. - Dialog med fagmyndighet/ regionale etater - Tilfredsstillende kompetanse - Kunne identifisere klasse og gjentaksintervall på for eksempel skred. (TEK10) - Bruke aktuelle retningslinjer for øvrig (Statens strålevern, Bjerknes rapporten,mv) 6) Håndtering av funn - Konklusjoner, utforming av forslag om avbøtende tiltak - Korrekt innarbeidelse i planvirkemidlene Det gode eksempel: Temautredning 1, Risiko- og sårbarhetsanalyse
Detaljkartlegging Mange av utfordringene hos kommuner og tiltakshavere i Troms går på evnen til å utlede problemstillingene på tilfredsstillende måte og på hvilken måte dette innarbeides i planvirkemidlene. Noen eksempler: - Krav til detaljkartlegging ofte på byggesaksnivå. - Samfunnssikkerhetstema blir ofte omtalt i planbeskrivelsen, men får ikke plass i rekkefølgekrav eller generelle bestemmelser - Bestemmelser blir ved noen anledninger ikke utformet iht. anbefalte tiltak i detaljrapportenes konklusjoner - Konklusjoner mangler fastsettelse av klasser, vurdering av gjentaksintervall, konkrete forslag om tiltak (Utstrekning og forebyggende tiltak)
Innarbeidelse av funn i ROS De funn som gjøres i en risiko- og sårbarhetsanalyse, skal til slutt munne ut i bruk av retningsgivende og juridisk bindende virkemidler. Her er det ulik praksis blant kommunene og de private tiltakshavere når det gjelder samfunnssikkerhet: - Bruk av få hensynssoner (Samfunnssikkerhetstema) på overordnede plannivå og med tilhørende bestemmelser i plankartet. - Ulik praksis i forhold til konkretisering av krav til detaljkartlegging og handlingsalternativer på lavere nivå. - Planbeskrivelsen kan være forbilledlig, men bør ikke erstatte innarbeidelse av samfunnssikkerhetstemaene til fordel for bestemmelser, hensynssone og plankart. - Bruk gjerne temakart, men utarbeid konkrete og tilfredsstillende bestemmelser - Retningslinjer kan som kjent ikke erstatte juridisk bindende bestemmelser og sentrale samfunnssikkerhetstema bør således ikke ivaretas her.
Håndtering av dispensasjoner - Mange dispensasjonssaker i Troms fylke. Samfunnssikkerhetstema er ofte involvert og må ivaretas. - Planmyndighet bør stille tydelige krav til forslagsstiller (Ulik kompetanse og evne til dialog) - Tendens til at søknad om dispensasjoner er kvalitativt dårlige og mangler ofte risiko- og detaljvurderinger. - Utforme klare retningslinjer for behandling av disp. - Hvis saken ikke behandles tilfredsstillende av planmyndighet, blir ofte FM satt til å saksbehandle på vegne av - Får alle sektormyndigheter mulighet til å behandle dispensasjoner og sendes alle kommuner ut sine saker. - Ivaretagelse av detaljkartlegging ved disp må håndteres på samme måte som ved reguleringsplaner (Kompetanse og krav til kartlegging)
Bruk av innsigelse i forhold til samfunnssikkerhet «Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse», For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanlegging. «Fylkesmannen skal fremme innsigelse når det er mangelfull ivaretakelse av forhold som har vesentlig betydning for samfunnssikkerheten. Å forebygge tap av liv skade på helse, kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner er av vesentlig betydning for samfunnssikkerheten». (Vesentlige økonomiske verdier kan også regnes inn som grunnlag i enkelte tilfeller) Kriterier: Ikke gjennomført, mangelfull, hensynet til klimaendringer og eventuell ny kunnskap ikke er ivaretatt. Øvrige momenter: mangelfull bruk av planvirkemidler, ikke imøtekommet innsigelser, beskrivelse i henhold til TEK10. Eksempler fra Troms kan være: - Ikke gjennomført ROS analyse eller gjort denne tilgjengelig ved fremsendelse - Utsetter detaljkartlegging til søknad om rammetillatelse/ Byggesak - Mangler konkrete forslag om avbøtende tiltak/ beskrevet, men ikke juridisk forankret.
Dialog - virkemidler Dialog ved utarbeidelse, før/ etter offentlig ettersyn Politikk/ næringsinteresser Fagkompetanse og krav Da blir vi enkelte ganger satt til å saksbehandle på vegne av kommunene Fylkesmann Konsulentfirma Planmyndighet Privat tiltakshaver Fagmyndighet
Regionalt samordningsansvar Fylkesmannen sitter med et samordningsansvar i forhold til øvrige regionale forvaltningsetater Myndigheter med innsigelseskompetanse i plansaker etter Pbl er mange, og blir alle tilskrevet og brukt? - 5-4 til 5-6 (Pbl) NVE (Får ikke alle saker tilsendt som riktig myndighet og blir ofte koblet på for sent i prosessene. Har fagansvar i forhold til flom og skred ) «Konflikt» Fylkesmannen og NVE?? (Prosess fag) = felles uttrykk Politiet (Kriminalitetsforebygging) Samfunnet er i endring og behovene øker Samfunnssikkerhet har eksistert lenge i arealplanlegging, men befinner seg fortsatt litt i en modningsprosess og vi har enda ikke funnet felles form og farge i behandlingen av slike tema.
Fylkesmannen ønsker å bruke mulighetene som ligger i lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer for at kommunene skal sikre trygg utbygging samt å være i stand til å håndtere eventuell restrisiko for eksisterende bebyggelse. Vi ønsker derfor å være på tilbudssiden, veilede og gi mer konkrete råd også om samfunnssikkerhetstema. Spørsmål?