Arealplanleggingen. Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Bergen, 24. november Samplan

Like dokumenter
Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Bedre reguleringsplaner

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner (2)

Plankonferanse Agder. Reguleringsplanlegging. Planbeskrivelse og dokumentasjonskrav v/ Jan Martin Ståvi. Kristiansand, 26.

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner

Reguleringsplaner (1)

Bedre reguleringsplaner

Den aktive kommunen muligheter i planlegginga

Kommuneplanens arealdel

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Reguleringsplanlegging Utforming av reguleringsplaner

Område- og detaljregulering

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Ny plan og bygningslov plandelen

Arealplansystemet og kommunens arealpolitikk: Plantyper og virkemidler i arealplanleggingen

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Bedre reguleringsplaner

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Plankonferanse Agder. Reguleringsplanlegging. Utforming av reguleringsplaner: Arealbruksformål, planbestemmelser og hensynssoner. v/ Jan Martin Ståvi

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer

Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning. Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen

Fagdag om konsekvensutredninger, Troms

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Bedre reguleringsplaner

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

Hva er tema? KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September Nasjonalt. Regionalt. Lokalt

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

AREALPLANLEGGINGEN I PRAKSIS

Nettverkssamling reguleringsplaner, Agder

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Reguleringsplankonferansen 2018

Bedre reguleringsplaner

Nettverksmøte reguleringsplaner, Hordaland

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Kommuneplanens arealdel

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Hva er god planlegging?

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Reguleringsplankonferansen 2018

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Planveileder og planeksempler kort innføring

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Naturskade og arealplanlegging

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Plansystemet etter ny planlov

Kommuneplanens arealdel. Gjennomføring av tiltak

At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

LNF(R)-spredt. Veileder

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Valg av plantype og bruk av områderegulering. «Bedre reguleringsplaner» Trondheim

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Ny forskrift om konsekvensutredning Arrangør: NKF

Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla

Lillesand, v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Juridiske utfordringer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Tilbakeblikk til planlovutvalget

Plantyper og behandling i kommunen

Samarbeidet mellom kommunen og private. Seminar om Plan- og bygningsloven. Oktober 2014 Klækken hotell, Ringerike

Samarbeidet mellom kommunen og private. Kurs i reguleringsplanlegging Bok & Blueshuset Notodden

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet


Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

De 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF)

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse:

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Oppstartsmøte for reguleringsplan

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

DETALJREGULERING RUSTEHEI

ROS-analyse i arealplanlegging

Transkript:

Arealplanleggingen Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Bergen, 24. november 2016

Planverktøyene i PBL Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Kommunal planstrategi Kommuneplanens arealdel Lokalt Kommuneplanens samfunnsdel Områderegulering Detaljregulering

Primære formål 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Tidsfrister Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering og krav om felles planlegging Nei Kommunen. Private, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag Skal utarbeides av fagkyndige I det vesentlig like (noen viktige unntak) Ja, når detaljreguleringsplan fremmes som privat reguleringsplanforslag Plangebyr Nei, men er foreslått i forsalg til lovendring Ja, men ikke for statlig infrastruktur (Planjuss 1/2012) 5-årsregelen er fjernet fra 01.01.2015 for private detaljreguleringsplaner. Gjelder også tidligere vedtatte planer med 5-års regel.

Ulike veier til gjennomføring

Plannivå og tilhørende gjennomføringstema

Ansvar og oppgaver etter loven Kommunestyret er planmyndighet, innenfor visse rammer Plikt til utføre oppgavene de har etter loven Skal samarbeide med andre offentlige myndigheter, 1-4, og legge til rette for medvirkning, 5-1 Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har plikt til å bidra i planarbeidet, 3-2 Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessen Lovforslag til høring nå: Planforum i alle fylker obligatoorisk; fra «bør» til «skal» ( 5-3, første ledd)

Statlig arealplan flere muligheter Staten har tre sikkerhetsventiler, dersom kommunen går ut over fullmakten sin: 1. Statlig arealplan ( 6-4; begge arealplantyper) 2. Innsigelse til arealplaner ( 5-4, 5-5 og 5-6) 3. Oppheve eller endre arealplan etter «innkalling», uavhengig av innsigelse ( 11-16 og 12-14) Statlig planvedtak kan ikke påklages Ved statlig arealplan: Departementet henstiller til kommunen om å utarbeide arealplan for statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak I prinsippet praksis i veg- og jernbaneplaner som går etter 3-7, 3. ledd Departementet overtar kommunestyrets myndighet, ved selv å utarbeide og vedta arealplan Kan skje når som helst i planprosessen fra oppstart, underveis eller dersom kommunestyret ikke vil fatte planvedtak Kommunen kan be departementet overta planarbeidet

Prinsipper i arealplanleggingen Samme virkemidler i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Sonering av arealer, kombinert med bestemmelser som gir rammer for bruk og vern av arealer Gjennomgående arealbruksformål og type hensynssone fra kommuneplanens arealdel til reguleringsplan Større adgang til å detaljere arealbruksformål og bestemmelser i reguleringsplan enn i kommuneplanens arealdel Ulik bruk av hensynssoner Åpenhet, medvirkning, samarbeid Kommuneplanens arealdel rulleres. Forskrift som ikke kan påklages (med ett unntak) Reguleringsplan gjelder til den blir avløst av annen reguleringsplan Men kan bli lagt på is av nyere kommuneplanens arealdel Enkeltvedtak som kan påklages

Prosess KP arealdel og kommunedelplan areal

Prosess regulering

Prosesskrav for reguleringsplaner (generelt) Varsling om planoppstart ( 12-8): Planspørsmålet drøftes med kommunen i møte Allmenn kunngjøring (1 avis og elektroniske medier) Grunneiere, rettighetshavere, naboer underrettes Myndigheter, organisasjoner mm varsles Avklare evt utredningsplikt (KU; se etterpå) Legge til rette for medvirkning ( 5-1) Høring og offentlig ettersyn av planforslag i minst 6 uker ( 12-10) Planvedtak (innen 12 uker!) kunngjøres, grunneiere mm varsles særskilt ( 12-12). Klageadgang «Mindre planer» i samsvar med kommuneplan: Delegert vedtak Utfylling av plan: Enklere behandling (erstatter bebyggelsesplan) Egne regler om behandling av private reguleringsforslag ( 12-11)

Nye bestemmelser om private reguleringsinitiativ Kommunen kan avvise et planinitiativ ved oppstart (dvs. nekte planvarsling) Avgjørelsen kan forelegges kommunestyret dersom planinitiativet er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering Kan ellers ikke påklages Kommunen kan kreve fagkyndighet dokumentert Kommunen kan avskjære planleggingen ved ikke å fastsette planprogram i utredningspliktig plansak. Kan ikke påklages. Kommunen kan unnlate å legge ut plan som avviker fra overordnet plan (som i dag) Kommunen kan avskjære planleggingen etter høring og offentlig ettersyn; dvs ikke fremme for videre behandling, basert på resultatet av høring. Avslagene over kan kreves forelagt kommunestyret (Prop 149 L (2015-2016); ikke trådt i kraft)

NB! Arealplaner Ikke vedta noe som ikke har vært gjenstand for høring! Kommuneplanens arealdel kan ikke påklages (ett mulig unntak: kode 1164 scooterløyper!)

Arealformål i arealplaner ( 11-7 og 12-5) (Gjennomgående formål. Rød skrift: Kun reguleringsplan) Arealformål 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Underformål Herunder boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. Herunder veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur Herunder naturområder, turdrag, friområder og parker 4. Forsvaret Herunder areal for ulike typer militære formål 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift samlet eller hver for seg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet Herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder

Nærmere om arealformål Kartforskriften gir rammer for tilgjengelige underformål Detaljerte tegneregler i forskriften Standardisering kan av og til gå på bekostning av effektiv formidling! Kombinasjoner: Hovedformål kan kombineres i reguleringsplan Underformål kan kombineres Ved kombinerte formål må det ikke være motstrid mellom formålene!

Virkemidler i kommuneplanens arealdel bestemmelser Generelle bestemmelser ( 11-9) Erstatter kommunale vedtekter (gml 3): Uavhengig av arealformål, og for hele eller deler av kommunen Plankrav, innholdet i utbyggingsavtaler, rekkefølgekrav, ulike krav til eksisterende og ny bebyggelse (min/maks utnyttelse av tomt osv) Utbyggingsavtaler (forutsigbarhetsvedtaket) Miljøkvalitet (uteoppholdsarealer, skilt mm) Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid Skal ha preg av forskrifter (ref lovkommentaren) For utbyggingsområder ( 11-10) snevre rammer For landbruksområder og sjø/vassdrag Rammer for landbruksbebyggelse, herunder i 100 m-sonen langs sjøen Om behandling av spredt utbygging Om bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn (også akvakultur) Byggeforbud i inntil 100 m langs vassdrag; også bestemmelser om kantvegetasjon og allmennhetens tilgang Bestemmelser til hensynssoner

Bestemmelser til reguleringsplaner Spesifisert hjemmelsgrunnlag i pbl 12-7 Samme hjemler for arealbruksformål, hensynssoner eller egne bestemmelsesområder «Bestemmelser for det som er nødvendig for å gjennomføre planen» Regulering av arealbruk i tidsrekkefølge? Ingen tydelig hjemmel! Ikke bestemmelser med krav som går ut over forskrifter (miljø, teknisk) eller som er strengere enn det en særlovsbehandling ville ha gitt men det er mulig å utdype og konkretisere slike Ikke adgang til å regulere bransje Bestemmelsene er grunnlaget for oppfølging og forvaltning av planen er krav til høyder, utnyttingsgrad, byggegrenser mm gjennomtenkt og begrunnet? Ikke nødvendig å vedta Norges lover på nytt Mal utarbeidet av arbeidsgruppe for KMD er på høring

Hensynssone som virkemiddel i arealplaner Type sone ( 11-8) Bestemmelse til kommuneplan ( 11-8) Bestemmelse til reguleringsplan Sikring, støy fare Forbud eller vilkår Som for 12-7 Krav til infrastruktur Landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, natur- eller kulturmiljø mm (samt mineralressurser; forslag september 2016) Båndlegging etter pbl eller annet lovverk Krav om felles planlegging Gjeldende reguleringsplan gjelder fortsatt Forbud eller påbud i et utbyggingsområde Retningslinjer om virksomhet; rammer for saksbehandling etter annet lovverk (der kommunen er myndighet) Bestemmelser i randsoner til nye/reviderte verneområder (Ikke eksplisitt hjemmel for bestemmelser, men praktiseres f eks for fredete kulturminner) Bestemmelse for flere eiendommer om felles planlegging og om særskilte gjennomføringsvirkemidler (Selvforklarende, men vanskelig!) Krever at gamle planer vurderes mot ny politikk Som for 12-7 Som for 12-7 Som for 12-7 Som for 12-7 (kun ved områderegulering) Ikke aktuell

Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning Regional plan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering [Hvis vesentlig virkning] Planbeskrivelse Alle Alle Alle Alle Konsekvensutredning Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis vesentlig virkning eller nye områder til utbyggingsformål; plan med «vedlegg I-sak» Hvis vesentlig virkning eller vesentlig avvik fra overordnet plan ROS-analyse Planer for utbygging Planer for utbygging Planer for utbygging Planer for utbygging Samordning andre lover NML KML, NML, evt andre KML, NML, evt andre

KU kommuneplan reguleringsplan: To viktige formål med KU kommuneplan: 1.Underlag for beslutning om utbygging eller ikke Til dette trengs overordnete, strategiske vurderinger Alternativvurdering hører hjemme her 2.Avdekke viktige hensyn som må avklares og belyses ved videre planlegging = forutsetninger for reguleringsplan (forskr 7, 8. ledd og 10) Til dette kan det være behov for mer detaljert kunnskap Muligheten for å ta utredningsbehovet i kommuneplanen

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Særskilt vurdering konsekvensutredning av nye utbyggingsforslag (pbl 4-2) hver for seg og samlet Samlet vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn (forskriften 7, 4. ledd) Vurderingene skal framgå av planforslaget og drøftes i saksframlegget (forskriften 7 og 10) Kan erstatte utredningsplikt for etterfølgende reguleringsplaner (forskriften 2 og 3)

Samlet vurdering av utbyggingsforslag Basert på: Tematisk gjennomgang, med vurdering av konfliktpotensial Vurderingene opp mot strategiske mål

Hvilke reguleringsplaner - 2 NB: Under vurdering!

KU reguleringsplan: Prosess rundt KU-forskriften 3 og vedlegg II og III Ansvarlig myndighet (= planmyndigheten) skal tidligst mulig ta stilling til om reguleringsplanen faller inn under forskriften (dvs har vesentlige virkninger) Avgjørelsen baseres på tiltakshavers opplysninger og vurdering, foreliggende og kjent kunnskap og evt opplysninger fra berørte myndigheter Dersom vurderingen konkluderer med at planen ikke omfattes av forskriften, skal dette framgå av varsel og kunngjøring av planoppstart (forskr 4, 4. ledd) Kommunens endelige vurdering skal begrunnes (forskr 4, 5. ledd)

Planprogram for utredningspliktig reguleringsplan Innholdskrav etter KU-forskriften: Redegjøre for formålet med planen Redegjøre for problemstillinger, herunder utredningsbehov vedlegg III kan brukes som støtte Omtale relevante og realistiske alternativer Redegjøre for planprosess (frister, medvirkning mm) Høring og offentlig ettersyn regionale myndigheter skal påpeke mulig konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn Fastsettes av planmyndigheten, normalt innen 10 uker etter uttalefristen Fastsatt program sendes dem som har uttalt seg Ikke lenger krav om forelegging for departement/direktorat Ikke planprogram for reguleringsplan for tiltak i vedlegg II Høring av planprogrammet normalt ved varsling av planoppstart (foreslått lovendring høsten 2016)

Planbeskrivelsen Generelt for alle reguleringsplaner: Formålet med planen, forklaring av planløsningen og virkninger (pbl 4-2) Viktig å redegjøre for forutsetningene for valgte formål, bestemmelser og evt. hensynssoner Etterprøvbar dokumentasjon (angi kilder, metoder, usikkerhet) Synliggjøre hvordan ulike interesser er ivaretatt og hvilke (vanskelige) avveiinger som er gjort (ref 3-1, R/SPR er osv) Dokumentasjon i hht kulturminneloven; dokumentasjon og vurderinger i hht naturmangfoldloven; flom og skred osv Reguleringsplan med KU: Ett dokument! Men eget sammendrag? Innhold i hht planprogrammet og som for planer for øvrig Generelle KU-krav: Etterprøvbar dokumentasjon, gjennomsiktige vurderinger, skille mellom fakta og vurderinger Saksframlegget: Det skal framgå hvordan uttalelser og konsekvenser er vurdert og hvilken betydning disse er tillagt ( 12-12)

Spesielle dokumentasjonskrav - framgår direkte av loven eller er en konsekvens av at pbl er en samordningslov for div tillatelser Kulturminneloven 9; undersøkelsesplikt for automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan Naturmangfoldloven 8 12; miljørettslige prinsipper Jordlova (jordvern; dokumentere forbruk) Forurensning vann/grunn/støy (forurl. 11) Flom og skred; samfunnssikkerhet generelt Forventninger i S/RPR er, f eks barn og unge

Plan-ROS: Tilnærming Risiko knyttet til liv og helse, ytre miljø og samfunnsfunksjoner Dagens situasjon og planlagt situasjon; risikofaktorer i/ved planområdet og ved planlagt utbygging Risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens avklar kriteriene! Naturrisiko Sårbare naturområder, kulturmiljøer mm Menneskeskapt situasjon: - Teknisk og sosial infrastruktur - Virksomhetsrisiko Kartlegge risiko unngå risiko redusere risiko håndtere restrisiko

Dokumentasjonskrav reguleringsplan oppsummert (illustrert med KU-sak) Samfunnssikkerhet (dvs ROS-analyse) Dokumentasjon naturmangfoldloven Dokumentasjon kulturminneloven Evt dokumentasjon vannressursloven Evt koordinering/dokumentasjon forurensningsloven Samt krav i planprogrammet

Kommuneplanens arealdel viktige erfaringer Arealbruksformål: Ikke fastsette flere detaljer enn høyst nødvendig Planbestemmelser: Detaljerte bestemmelser hvis stor grad av enkeltsaksbehandling på grunnlag av kommuneplanen Enklere bestemmelser hvis generelt plankrav Hensynssoner: Begrense bruken til det nødvendige og relevante Høy detaljeringsgrad kan gå på rettssikkerheten løs! Konsekvensutredning: Integrere i planleggingen Rette oppmerksomheten mot det strategisk viktige og mot helheten Synliggjøre i planbeskrivelsen!

Kvalitet i reguleringsplan hva er det? Riktig plangrep og avgrensing av planoppgaven Tilstrekkelig underlag for å utforme planløsninger Planen er utarbeidet av fagkyndige ( 12-3) Planprosess som har involvert berørte aktører Relevant beslutningsunderlag (planbeskrivelse og eventuelt KU) Entydig og klar i rettslig innhold Uten innebygde målkonflikter Vedtaket tåler en klagesak! Mulig å gjennomføre Den vedtatte planen og planløsningen den viser er en politisk beslutning med avveining av mange interesser

Til ettertanke: Hvor mange etterfølgende plantrinn er det behov for? Hvordan spiller planene sammen? Hvordan unngå å havne i et regime med mange dispensasjoner?

Ferden videre Flere lovendringer på gang hold dere oppdatert! Bruk veiledere! Nyttig: Spørsmål- og svartjenesten under planlegging.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--ogbygningsloven/plan/planveiledere/sporsmal-og-svar-til-ny-plan--ogbygning.html?id=576821

Primære formål 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Tidsfrister Holdbarhet Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen I det vesentlig like. Kan sette krav om detaljregulering og felles planlegging Nei Til den avløses av ny plan Kommunen. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag I det vesentlig like (men ikke adgang til å stille krav om detaljregulering eller felles planlegging) Ja, når den fremmes som privat reguleringsplanforslag, jf 12-11 Kommunen skal ved byggesaksbehandling vurdere om private planer eldre enn 10 år er oppdatert. Tiltak etter planen er ikke private når offentlige interesser skal ivaretas og/eller skal gjennomføres på grunnlag av offentlige bevilgninger eller lån med offentlig garanti Plangebyr Nei (foreslått endra) Ja, for private planer