Forsterket midtoppmerking i Norge

Like dokumenter
Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Forsterket vegoppmerking

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring

Trafikksikkerhetseffekt av forsterket midtoppmerking

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Er det noe du lurer på eller ønsker å kommentere Ta kontakt på telefon eller mail.

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

&INTNU. Trafikksikkerhetseffekten av forsterket vegoppmerking. Ann-Trine Braaten Odd Anders Magnussen. Kunnskap for en bedre verden

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Rapport fra TS-revisjon

Konseptvalgtutredning E18

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Ulykkesstatistikk Buskerud

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Ny vegnormal betydning for sykling

Inspeksjon av vegens sideområderforenklet

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

PROSJEKTLEDER. Roger Pedersen OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Temainspeksjon. Tiltak mot utforkjøringsulykker. Tihomir Drec Region Øst Trafikkteknikk og analyse

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Overskrift linje Endring to av fartsgrenser i 2001

Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Konseptskisser. Referansegruppemøte 2 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo. Askim, 18. juni 2019 Lars Kr. Dahl. Tegninger fra KVUverkstedet.

Evaluering av midtfelt

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Forsterket midtoppmerking og møteulykker med utgangspunkt i studie av E6 Mjøsbrua Vingnes i Oppland

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

Nedfreste kantlinjer på rv 3

Udduvoll massedeponi. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

ITS og vegutforming. Sjefingeniør Randi Eggen. Statens vegvesen

Status for etappemål og tilstandsmål

ITS og vegutforming. Jan Erik Engstrøm

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Fv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

Rapport. Forsterket midtoppmerking forsøk med rumleriller i øvre Buskerud. Forfatter(e) Thomas Engen Terje Giæver Frode Haukland

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge

Trafikksikkerhetspotensialer

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Analyse av ulykkessteder Vedleggsdel for manuelle beregninger

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

Endring av fartsgrenser

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING»

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Hvilke trafikksikkerhetstiltak har virket og virker fortsatt? Er det nok for å nå målet?

Innst. 387 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Kostnader og nytte ved økt vegbredde

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Forslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Trafikkanalyse

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Trafikksikkerhet og sykkel

Forslag til nye kriterier for fastsettelse av særskilte fartsgrenser fra 60 km/t til 100 km/t

Nordisk veggeometrigruppe september Status Norge

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Grunnlag for revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming : Skulder- og kjørebanebreddens betyding for trafikksikkerheten

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe oktober 2015 Oslo

Region nord, avdeling Finnmark

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen

Transkript:

Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet

Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet Forsterket vegoppmerking kan være: Midtoppmerking Kantoppmerking Kombinasjon av kant- og midtoppmerking Mål om å redusere møte- og utforkjøringsulykker

Policy-vedtak Statens vegvesen vedtok i 2013 en policy for bruk av forsterket vegoppmerking på eksisterende veg. Følgende forhold inngår: Fartsgrenser Vegbredder, inndeling av tverrprofil Utforming av fresespor Forhold til gående og syklende Kvalitet på asfaltdekke På nye veger er det kun én dimensjoneringsklasse som har forsterket vegoppmerking Bredde 10 m, 1 m forsterket midtoppmerking

Forsterket midtoppmerking Det bør vurderes å etablere forsterket midtoppmerking på veger som ikke er møtefrie, som har fartsgrense 70 km/t og høyere og asfaltert bredde minimum 7,5 m Ved etablering av forsterket midtoppmerking forutsettes det at vegens skulder ikke gjøres smalere enn den i utgangspunkt er før tiltak Forsterket midtoppmerking skal ikke benyttes dersom potensialet for antall gående og syklende langs vegen overstiger 50 i et normaldøgn, eller dersom strekningen er skoleveg

Nedfrest sinus Det anbefales å benytte nedfreste sinusriller ved forsterket vegoppmerking tilstrekkelig varsel til bilfører lite støy til omgivelser vegoppmerkingen ligger beskyttet mot mekanisk påkjenning bedre synlighet av vegoppmerkingen mm 15,0 10,0 5,0 0,0 0,00 0,30 0,60 0,90 1,20 1,50 1,80 m

Utforming av fresespor bredder midt 55 cm 13 mm Bunn sinusrille Topp sinusrille 6 mm 5 cm 15 cm 15 cm 15 cm 5 cm 55 cm 75 cm 5 cm 20-35 cm 10-15 cm 10-15 cm 10-15 cm 20-35 cm 5 cm 75 cm 100 cm 5 cm 22,5 cm 15 cm 15 cm 15 cm 22,5 cm 5 cm 100 cm

Forsterket midtoppmerking ved ulike vegbredder Vegbredde 7,5-8,5 m 0,50 2,98 0,55 2,98 0,50 7,5 Vegbredde 8,5-10,0 m 0,75 3,12 0,75 3,12 0,75 8,5 Vegbredde fra 10 m 1,00 3,50 1,00 3,50 1,00 10,00

Dråpeflex i nedfrest sinusrille

Forsterket midtoppmerking, håndbok 017 Veg og gateutforming (2013) En dimensjoneringsklasse med forsterket midtoppmerking (10 m veg) Nasjonal hovedveg og øvrig hovedveg Fartsgrense 80 km/t ÅDT 4000-6000 Kan benyttes ved bygging av ny veg og ved utbedringsstandard

Forsterket vegoppmerking -prøvefelt Prøvefelt etablert på Rv3 (Rena) og Rv7 (Flå i Hallingdal), med mål om å samle erfaringer/kunnskap: Fresemetoder Grunnlag for kravspesifikasjon for fresespor Krav til midtskjøt/eventuelle skader som følge av fresing/ behov for forsegling Vinterdrift (snø/is i fresespor) Vannansamling i fresespor Skader/synlighet av vegoppmerking Støybilde ved ulik utforming

Forsterket midtoppmerking virker Video: Steinar Svensbakken

Tiltak mot møteulykker Aktuelle virkemidler Motorveg Midtrekkverk Forsterket midtoppmerking Fartsgrense 70 km/t

Trafikksikkerhetshåndboka antyder stor effekt Basert på Meta analyser

Omfang av forsterket midtoppmerking Bruk av forsterket midtoppmerking har økt betydelig fra 2006 og frem til i dag Ulykkesevaluering er derfor mulig i 2014

Databearbeiding -beregningsmetode Datamaterialet er delt opp i 423 strekninger som er enhetlige med tanke på Antall kjørefelt Vegbredde Fartsgrense Rekkverk ATK (automatisk trafikkontroll fart) Forbud for gående Av ulike grunner faller en del vegstrekninger bort og en står tilbake med 240 km veg (omtrent 1/3 av all forsterket midtoppmerking) Ved bruk av en ulykkesmodell beregnes normale og forventede ulykkes- og skadetall for strekningene

Effekt på ulykker med personskade Registret antall PSU FØR utggjør 57,5% av det normale. Betydelig FÆRRE ulykker enn normalt på de strekningene vi har etablert FMO (=191/332,3) 350 300 250 200 PSU Før Reg vs Norm 191 332,3 Det tas videre utgangspunkt i Forvetet tall FØR 150 (som er korrigert for regresjonseffekter) 100 50 0 Forventet ulykkestall i etterperioden dersom FMO IKKE settes opp beregnes ved hjelp av de normale tallene etter og før samt de forventede før. Effekten av FMO er : Forventede tall sammenliknet med de faktisk registrerte Registrete ulykker utgjør 34,0% av de forventede 350 300 250 200 150 100 Registrert PSU Etter Effekt av FMO 101 Normalt 296,7 Ulykkesreduksjon på 66,0% (=1-(101/296,7)) 50 0 Registrert Forventet

Oppsummering av ulykkesanalyse Dette er en foreløpig analyse Men den er statistisk robust og lite kan endre hovedresultatet Forsterket midtoppmerking er et meget godt TS tiltak 66% ulykkesreduksjon 50% reduksjon i antall drepte 73% reduksjon av hardt skadde Videre arbeid og analyser Fartsgrenser Ulykkestyper Reduksjon av skadekostnader Ulike oppmerkingstyper Lengre perioder større materiale