Delegasjonssak nr: FBR UFR 19/11 Bergersen Arkitekter AS Postboks 2682 N-7415 TRONDHEIM RAMMETILLATELSE DELVIS GODKJENNING Vår saksbehandler Toril Nordal Vår ref. oppgis ved alle henvendelser Deres ref. Dato Tungavegen 51, rammetillatelse for ombygging til 7 leiligheter, tilbygg og fasadeendring Byggested: Tungavegen 51 Gnr./Bnr.: 15/28 Ansvarlig søker: Bergersen Arkitekter AS Tiltakshaver: Bård Bjørklund Bygningssjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Trondheim kommunes delegasjonsreglement, behandlet og fattet vedtak i påfølgende sak. Innledning Deres søknad om tillatelse til tiltak, trinnvis søknadsbehandling, er mottatt byggesakskontoret 20.10.2010. Tegninger mottatt byggesakskontoret samme dato, 22.10.10 og 29.10.10 ligger til grunn for behandlingen av søknaden. Søknaden gjelder oppgradering og innvendig endring av eksisterende bygning med nye tilbygg mot nord og sør. Begge tilbygg har en grunnflate på ca. 32 m² og er planlagt i en etasje med flatt tak og terrasse. Tilbyggene er plassert i samme posisjon sentralt på begge langsider, henholdsvis mot tunet og mot hagesiden. Forhåndskonferanse er avholdt 30.09.08. Planstatus Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 27.09.2007. Eiendommen er vist som eksisterende tettbebyggelse og fremtidig grøntstruktur. Eiendommen omfattes også av R 1079a, Reguleringsplan for området Brøsetvegen, Bromstadvegen-ny veg til Tungaområdet- ny veg til universitetsområdet. Aktuell reguleringsplan er stadfestet 07.03.68. Eiendommen er regulert til boligformål og regulert fellesavkjørsel. Bygningen er klassifisert i klasse C, dvs. er av antikvarisk verdi. Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: +47 72542500 Telefaks: +47 72542511 Organisasjonsnummer: NO 989 091 565 E-postadresse: byggesak.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byggesak/
Side 2 Nabovarsel Naboer og gjenboere er varslet på lovbestemt måte. Det er innkommet merknader fra eier av eiendommene Tungavegen 37, 49 og 55. Nabomerknadene Nabo i Tungavegen 37 sier at: Området har en egenart som i størst mulig grad må forsøkes ivaretatt. Området framstår i dag som en grønn lunge på Strindheim med spredt bebyggelse og betydelige parkmessige grøntområde. Tungavegen 51 er en vesentlig del av dette nærmiljøet, og spesielt den foreslåtte omgjøringen av det karakteristiske gårdstunet til parkeringsplass er helt klart forringende og dermed uønsket for Tungaparken. Samme nabo anfører at en: oppdeling vil medføre økt belastning på nærmiljøet. Dette gjelder generell botetthet og den ekstra trafikkbelastningen dette medfører. I tillegg til miljø og støyforhold, er også sistnevnte knyttet til trafikkavvikling- og sikkerhet i krysset Tungavegen- Bromstadvegen. Nabo sier det er ønskelig med en restriktiv praksis i forbindelse med denne og fremtidige søknader om bruksendring, av- og fradeling, etc., uansett hva søkers motivasjon måtte være. Nabo avslutter sin merknad med at han ikke har noe som helst å bemerke til bruken av eiendommen som hybelhus de seinere årene, men ser med bekymring på ringvirkninger av den omsøkte endringen. Nabo i Tungavegen 49 viser til merknader i forbindelse med opprinnelig søknad og sier at denne opprettholdes. Nabo sier at beliggenheten til Tungavegen 51, som ligger høyere enn Tungavegen 49, gjør at en heving med opptil 0,5 meter medfører at nr. 49 får redusert sol/lys på sin veranda. Avstanden mellom bygninger, fra Tungavegen 51 til nedenforliggende nabobygg, Tungavegen 49,er i dag på ca 24 meter og vil etter endring være ca 20 meter. Avstanden fra tilbygget til tomtegrense er oppgitt til ca. 5 meter. Den totale avstanden mellom byggene tilsier en relativt romslig situasjon, selv etter endring. Tunga gård ligger imidlertid omtrent 5 meter høyere i terrenget noe som innebærer at man kan få utsyn over og se ned på de nedenforliggende eiendommene fra gårdens nordfasade og at dette kan bli noe forverret etter tilbygging. Tilbygget som kommer nærmere tomtegrense omfatter imidlertid kun en mindre boenhet. Den øvrige del av bygningen holder eksisterende fasadeliv. Etter byggesakskontorets oppfatning vurderes imidlertid ikke dette å utgjøre en større ulempe enn det man må påregne i en bysituasjon. Nabo i Tungavegen 55 sier blant annet at han selv: bodde i slottet etter godseier Finne på gården i 10 år før det ble revet av økonomiske årsaker i 1960. Det huset som nå ønskes ombygget ble planlagt og bygget av min far, som bolig for oss, og fortsatt som internat for gårdens sesongarbeidere på grasmelfabrikken. (Kokkelag og storkjøkken). Min far var veldig opptatt av at et nytt hus som skulle erstatte bygget fra 1867 skulle se ut som en trønderlån som stilmessig innpasset seg trønderlåna med klokketårn (matklokka) som den gang ikke var like forfalt og skulle rives. Dette bygget ble revet i to omganger i 1974 og 1978 og ble erstattet i tilnærmet samme stil slik det ser ut i dag. Jeg stiller meg undrende hvis restene av gårdstunet på et av Trøndelags største gods fra 1800 tallet blir tillatt ødelagt med tilbygg i containerstil. Ved opprinnelig søknad i to etasjer var det jo tross alt en bygningsstil som ikke så ut som gjensatte arbeidsbrakker som er kledd inn. Jeg var i utgangspunktet enig med byantikvarens uttalelse i brev datert 21.10.2008 ref. 08/319559/L41, der det framkommer at tilbygg på tvers burde ta utgangspunkt i lånformen. Det var på det grunnlaget jeg ikke hadde innvendinger på opprinnelig forslag. Nabo sier at han selv har vært veldig engasjert i regulering og byggesaker i Trondheim. Nabo sier han har erfaring i at saker som er blitt politisk behandlet etter lovendring om skjerping av estetiske krav i byggesaker i 1997, ikke har gitt rom for slike stilbrudd som er vist i denne saken. Nevnte nabo avslutter med å stille seg spørrende til tiltakshavers ønsker og planer for
Side 3 bygningsmassen og parken omkring og han håper at de verdiene som ligger der ikke blir ødelagt. Tiltakshavers og søkers kommentarer til merknader Tiltakshaver sier at det ikke er riktig at huset kun har vært funksjonærbolig, men at det opprinnelig hadde en leilighet som ble brukt som funksjonærbolig for Bøndenes salgslag, en liten leilighet til bruk for bestyrerinne av huset og 10 hybler som ble brukt til sesongarbeidere. Gjennom de ti årene nåværende eier har eid huset har det stort sett vært leid ut til studenter og unge i etableringsfasen. De sier at tiden er inne for en større oppgradering av hele huset, og at de planlagte endringene vil gi større stabilitet og færre leietakere å forholde seg til. De sier at det i løpet de siste ti årene har skjedd store forandringer på Tunga. De peker på at naboeiendommen Tungaveien 49 har fått påbygg i form av en ny etasje som blant annet har resultert i at sjøutsikt fra nr. 51 er borte. I tillegg sier tiltakshaver at det har kommet et nytt boligfelt med samme innkjørsel fra Bromstadvegen, og som må bruke deres vei i sørenden av tunet for å komme til sine boliger. De sier at slik husene er plassert er det allerede i dag fullt innsyn fra både første og andre etasje til naboens uteplass i nr. 49. Tiltakshaver kan ikke se at tunet blir forringet som følge av tilbyggene. Tiltakshaver kan heller ikke se at trafikksituasjonen blir forverret med det omsøkte tiltaket. En bruksendring fra 10 hybler og 2 leiligheter til 7 små leiligheter vil ifølge tiltakshaver ikke bety store endringer og de mener at et tilbygg som omsøkt ikke vil forverre situasjonen. Tiltakshaver sier om takvinduene at dette bidrar til bedre lys og økt romfølelse for leiligheter i andre etasje. Til slutt sier de at de stiller seg undrende til at naboer sår tvil om motiv for tiltaket. De sier at det i en stor og levende by må påregnes forandringer i takt med tiden og at deres tiltak er innenfor gjeldende grenser. De presiserer at tilbygget er lite med henblikk på den store tomta de faktisk eier. Når det gjelder merknad fra nabo i nr. 51 sier tiltakshaver at naboens henvisninger til oppvekst og barndom med tilknytning til eiendommen Tungavegen 51 ikke er relevant i denne sammenhengen. s vurdering I forhåndskonferanse ble det redegjort for at bygningen er oppført som hybelhus for Bøndenes salgslag. I kommunens arkivmateriale er det dokumentert at bygningen opprinnelig er godkjent som funksjonærbolig med hybelavdeling. En større funksjonærleilighet, en mindre leilighet for bestyrer samt 11 hybler. I kommunens Web-matrikkel er det registrert at det er 6 boenheter i bygget i dag. Det omsøkte tiltaket bidrar til en økning av bruksarealet ved at det etableres to tilbygg i en etasje; ett på hver av husets langsider. Loftsetasjen får en hemsløsning der de tre boenhetene i andre etasje får tilleggsareal. Planløsning blir endret og huset får til sammen 7 boenheter. Dette gir et økt parkeringskrav samt andre krav til utomhusareal, jf. kommuneplanens arealdels bestemmelse 7. Det er vist plass for 12 biloppstillingsplasser på tunet, i tråd med krav. Naboer har pekt på at økt trafikk kan medføre problem mht. trafikksikkerhet bl.a. i krysset ved utkjøring til Bromstadvegen. Kommunen ser at en eventuell økning i antall beboere kan medføre en mulig økning i trafikken med sjanse for økt konfliktnivå. Det er imidlertid ikke gitt at en endring som omsøkt nødvendigvis vil resultere i flere beboere og økt trafikk. Det å endre fra 11 hybler og 2 leiligheter til 7 boenheter vil ikke nødvendigvis resultere i flere biler. Det er uansett en forutsetning at sikt ved utkjøring til Bromstadvegen er tilfredsstillende slik at det ikke oppstår trafikkfarlige situasjoner. Dagens bygning er en kopi av en tradisjonell trønderlån og er ca. 8 x 25 meter. Bygget er oppført i 1961. Bygningen er symmetrisk oppbygd med to inngangsparti på tunsiden. Dagens fasader er plane, dvs. uten noe form for utbygg eller annet som bryter denne karakteren. Eksisterende bygning
Side 4 er i to etasjer og har saltak. Nevnte takform er typisk for trønderlåna. De omsøkte tilbyggene har en utstrekning på omtrent 8 X 4 meter. De er nå planlagt i en etasje med takterrasse. Tidligere omsøkte og avslåtte byggesak innebar to etasjer med valmtak med samme mønehøyde som eksisterende hovedvolum. Nevnte tilbygg på hver av langsidene, som ble avslått, innebar en vesentlig fasadeendring som etter byggesakskontorets oppfatning bidro til en vesentlig endring og svekking av bygningens karakter. Tilbyggene ble vurdert som dominerende i forhold til bygningen i seg selv og sine omgivelser. De nå omsøkte tilbyggene i en etasje har grunnflate med samme utstrekning som tidligere avslåtte. Det at tilbyggene nå er planlagt i en etasje gjør at det opprinnelige bygningsvolumet i større grad blir opprettholdt og karakteren mindre svekket. Det reduserte omfanget gjør tilbyggene vesentlig mindre dominerende enn de tidligere omsøkte. Det blir fremdeles lånformen som danner hovedvolumet og blir mest fremtredende. Den omsøkte eiendommen er oppført som funksjonærbolig med leiligheter og hybler og har aldri vært i bruk som en tradisjonell trønderlån knyttet til stedbunden næring; gårdsdrift. Bygningen er klassifisert i klasse C, dvs. er av antikvarisk verdi. Det at en bygg er antikvarisk verdifullt tilsier at dette har en verdi som gjør at det skiller seg fra den alminnelige bebyggelsen. har derfor vurdert om de planlagte tiltak som omsøkes svekker denne verdien. Parkering Av kommuneplanens arealdel 7 om uterom og parkering følger at det per boenhet eller 70 m² BRA til bolig skal være minimum 1,5 parkeringsplass for bil og minimum 1,5 plass for sykkel. Dagens bolig har et areal på ca. 400 m² BRA til boligformål og dermed et krav på 9 parkeringsplasser hvis man legger kommuneplanens arealdel til grunn for beregningen (1,5 plass per 70 m² BRA til boligareal). Med 7 planlagte boenheter vil det bli et krav på 11 parkeringsplasser, dvs. 2 ekstra plasser i tillegg til dagens situasjon, hvis det legges 1,5 plass per boenhet til grunn (7 X 1,5). Etter byggesakskontorets oppfatning innebærer ikke dette en dramatisk endring i forhold til dagens situasjon. De planlagte parkeringsplassene er lagt opp slik at det eksisterende tunet med dagens avkjørsel opprettholdes mest mulig slik det er i dag. Eksisterende avkjørsel/parkering har en noe annerledes trase` enn hva reguleringsplanens østre del viser. Dispensasjon Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra reguleringsplanen ved at planlagte tilbygg blir liggende i område som er vist som avkjørsel i gjeldende plan. I tillegg krever tiltaket dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for anlegg av parkeringsplass i fremtidig grønstruktur. En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningsloven 19-2. Bare i helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende. Bebyggelsen har en åpen og parkmessig karakter og intensjonen som er nedfelt i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen er at det skal være slik, at tunet og området omkring bygget skal være ubebygd og bevare sin åpne karakter. Med unntak av en sone rundt huset er den øvrige del av arealet som omkranser gårdsbygningen vist som fremtidig grøntstruktur nettopp for å bevare denne
Side 5 parkmessige åpenheten og tunsituasjonen. Slik det fremstår vil avkjørselen måtte justeres noe som følge av tilbygg mot tunet. De planlagte tilbyggene ligger innenfor det areal som på kommuneplanens arealplankart er vist som boligområde, nåværende tettbebyggelse. Noe av det viste parkeringsarealet vil også ligge innenfor dette formålet mens resterende parkeringsplasser vil bli liggende i område regulert som fremtidig grønstruktur. Dagens biladkomst og parkering foregår også i dette området da det ikke er mulighet for noe annet idet bolighuset ligger som en øy i grønstrukturen. Prosjektet er redusert i omfang i forhold til tidligere søknad; antall boenheter er mindre og bygningsvolumet redusert. Dette har betydning i forhold til påvirkning av området; hagen, tunet og øvrige omgivelser. legger i vurderingen avgjørende vekt på at bygget tidligere er godkjent brukt til 2 leiligheter og 11 hybler med tilhørende krav om areal til parkering og uteopphold. En endring til 7 boenheter med vesentlig forbedring av bokvaliteten vurderes å kunne bidra til en ryddigere og mer stabil situasjon. vurderer at det ikke innebærer en dramatisk økning i utnyttelsen av eiendommen som går på bekostning av grønne eller antikvariske verdier. Ved en hensynsfull anlegging av de ekstra parkeringsplassene som kreves ut over dagens situasjon anser ikke byggesakskontoret at hensynet bak reguleringsplanen og kommuneplanen blir vesentlig satt tilside. Det er av vesentlig betydning at det ikke blir foretatt noen endring av terrenget eller fjernet trær i det område som er regulert som grøntstruktur da dette utgjør et areal der det er av vesentlig betydning å ivareta landskapet. Det skal derfor ikke være byggetiltak i disse områdene. Søker og tiltakshaver sier at eksisterende trær skal tas vare på og tunet forsterkes gjennom det omsøkte tiltaket. forutsetter at forannevnte blir ivaretatt slik at tunkarakteren blir opprettholdt på best mulig måte. På bakgrunn av ovennevnte vurdering finner byggesakskontoret å kunne dispensere fra reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel for det omsøkte tiltaket. Loftsstue og kjellerstue Av plan- og bygningsloven 29-5 følger bl.a: Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv. blir oppfylt. Av byggteknisk forskrift, TEK 10, følger av 13-12 (2) at: Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Av 13-13 følger at: Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet. Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-5 og TEK 13-12 og 13-13. På tegninger av kjelleretasje står det påført kjellerstue på to rom. Det foreligger ikke dokumentasjon i kommunens arkiv som viser at disse tidligere er godkjent. Så vidt byggesakskontoret kan se er kun hobbyrom godkjent som oppholdsrom i kjeller. De to rommene som er benevnt som eksisterende kjellerstue vurderes derfor ikke tidligere å være omsøkt og anses derfor å være en del av foreliggende søknad. De aktuelle rommene har begge kun ett høytsittende kjellervindu. Vindu i kjellerstue mot øst har etter omsøkte endring kun lys og utsyn mot vangen i planlagt utvendig trapp. Dette gir rom uten tilfredsstillende lys og utsyn slik det følger av loven. Slik det fremgår av fasadetegninger har heller ikke den andre kjellerstua rom med tilstrekkelig lys og utsyn. Etablering
Side 6 av kjellerstue i disse to rommene forutsetter dispensasjon fra plan- og bygningsloven om forsvarlig planløsning og teknisk forskrift om lys og utsyn. Det foreligger ikke vedlagt snitt-tegning av kjeller. Originale snittegninger i byggesaksarkivet viser en takhøyde på 2,20 m i kjeller og oppriss av ny fasade viser relativt flatt terreng der kjellervinduer ikke er synlig over terrenget. De to rommene som er vist som kjellerstue vurderes dermed å være i strid med plan- og bygningsloven 29-5 og teknisk forskrift 13-12 og 13-13 om lys og utsyn. har tidligere hatt en viss praksis for å akseptere dispensasjon fra nevnte forskriftskrav ved redusert lys og utsyn for mindre tilleggsareal på loft og kjeller, hvis hovedparten av boenheten har tilfredsstillende forhold. Veiledning til TEK 10 har imidlertid presiseringer når det gjelder forståelse av tilfredsstillende utsyn som innebærer en skjerping i forhold til hvordan byggesakskontoret tidligere har tolket det aktuelle forskriftskravet om utsyn. Slik det fremgår av tegningsmaterialet vil imidlertid de to aktuelle rom i kjeller ha nærmest totalt mangel på lys og utsyn. Det er heller ikke indirekte lys fra andre rom som bidrar til å høyne romkvaliteten. vurderer derfor at hensynene bak bestemmelsen om lys og utsyn er satt tilside og ulempen ved å gi dispensasjon vurderes som større enn fordelene. På bakgrunn av forannevnte finner ikke byggesakskontoret å kunne dispensere fra forskriftskrav vedrørende lys og utsyn for kjellerstue. Det er planlagt loftsstue som tilleggsareal for underliggende tre boenheter som nås med intern trapp fra oppholdsrom i andre etasje. Deler av bjelkelaget er åpnet opp mellom andre etasje og loft. Det er kun foreslått vindu i den skrå takflaten. Dette oppfyller ikke kravene til oppholdsrom om utsyn slik det følger av TEK 13-13 med veiledning. Av veiledningen følger at: Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende utsyn. Tilfredsstillende utsyn oppnås når vindusflater hindrer innestengtfølelse og gir person som oppholder seg i rommet god kontakt med det fri både sittende og stående. Som preaksepterte ytelser gjelder: For at person som sitter skal kunne ha god kontakt med det fri, må rom ha vindu i vertikal yttervegg og med underkant vindu maksimum 090 m over underliggende gulv. Loftsstue oppfyller ikke disse kravene. legger imidlertid vekt på i vurderingen at dette er et supplement til underliggende boenheter og at det er et areal som kommer i tillegg til de øvrige rom som har tilfredsstillende lys og utsyn. Den noe åpne planløsningen, indirekte lys og takvinduene gir en følelse av romlighet som gjør at ekstraarealet kan ha en viss kvalitet som supplerende oppholdsareal. Etter byggesakskontorets vurdering anbefales det å se på en løsning som gir mindre avstand fra gulv til underkant av vindusflate for å sikre bedre utsyn fra loftsetasjen. På bakgrunn av ovennevnte finner byggesakskontoret å kunne dispensere fra plan- og bygningsloven 29-5, TEK 10 13-12 og 13-13 for lys og utsyn for etablering av loftsstue. Byantikvaren Det foreligger uttalelse fra byantikvaren som i e-post datert 01.06.10 sier at han har ingen avgjørende innvendinger mot etablering av tilbygg som vist på tegninger datert 25.mai 2010. når det gjelder takvinduer, bør størrelsen ikke overstige 78 X 140 cm. Vindusutforming
Side 7 Endelig avklaring rundt vindusutforming forutsettes avklart med byantikvaren. Bodplass Det følger av teknisk forskrift TEK 12-10 at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. I veiledning til teknisk forskrift står bl.a. at følgende skal minst være oppfylt: a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass på minimum 3 m² BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. Det er vist sportsbod i kjeller for hver av boenhetene. Innvendig bod er imidlertid ikke vist for noen av enhetene. Det er imidlertid sannsynliggjort at det er mulig å få til en etablering av innvendige boder innenfor bygningsmassen. Dette må dokumenteres ved søknad om igangsettingstillatelse. Fjernvarme Ansvarlig søker sier at de har vært i kontakt med Trondheim Energi angående mulighet for tilkobling til fjernvarmenettet. I følgebrev til søknad sies at tiltaket vil tilknyttes fjernvarmenettet. har ingen ytterligere vesentlige innvendinger til det omsøkte tiltaket og arbeidet kan igangsettes. Plassering og høydefastsettelse Situasjonsplan, planer og snitt mottatt 22.10.10 skal legges til grunn for utstikking og høydefastsettelse. I enkelte tilfeller kan det være behov for mindre justeringer i forbindelse med påvisning i marken. Begrunnelse for justering av plassering må sendes byggesakskontoret uten ugrunnet opphold. Lokal godkjenning for ansvarsrett I samsvar med søknad om ansvarsrett tildeles ansvarsrett til: Bergersen Arkitekter AS med organisasjonsnummer 933 911 632 for følgende ansvarsområde: Ansvarlig søker, tiltaksklasse 2 Ansvarlig prosjekterende, innen arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 2 Sivilingeniørene Harboe og Leganger AS med organisasjonsnummer 893 747 982 for følgende ansvarsområde: Ansvarlig prosjekterende, innen konstruksjonsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2 Firesafe AS med organisasjonsnummer 958 249 799 for følgende ansvarsområde: Ansvarlig prosjekterende, innen brannsikkerhet, utarbeidelse av brannstrategi, tiltaksklasse 2 Foretaket har sentral godkjenning for ansvarsrett med godkjenningsområder som er dekkende for omsøkte ansvarsområde. Foretaket oppfyller kravene i byggesaksforskriftens (SAK10) tredje del (Godkjenning og ansvar). Ansvarlige foretak skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Side 8 VEDTAK: SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK GODKJENNES FOR ENDRET PLANLØSNING TIL 7 BOENHETER SAMT TILBYGG. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt reguleringsplan. Det vises til ovennevnte begrunnelse. SØKNAD OM ETABLERING AV KJELLERSTUE AVSLÅS Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 29-5 og TEK 10 13-12 og 13-13. Det vises til ovennevnte begrunnelse. Det vises til plan- og bygningsloven 20-1 og 21-4. Tiltaket må ikke igangsettes før det foreligger igangsettingstillatelse. Informasjon fra byggesakskontoret gjør oppmerksom på at alle relevante myndighetskrav må kunne dokumenteres innfridd. Vi velger likevel å gjøre oppmerksom på følgende momenter, uten at dette kan anses som en fullstendig oppramsing. Følgende må innsendes ved søknad om igangsettingstillatelse: - Reviderte tegninger som viser at krav om innvendig bodplass er ivaretatt - Revidert tegning av kjelleretasje Klagerett Vedtaket kan påklages av alle involverte parter innen 3 uker. For nærmere orientering, se vedlagte melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak. Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter i samsvar med utstedte fakturaer skal betales. Gebyrer og avgifter må også betales hvis vedtaket påklages. Melding om igangsatt arbeid ber Dem vennligst melde fra om når arbeidene settes i gang. Dette kan gjøres ved hjelp av et elektronisk skjema som finnes på: www.trondheim.kommune.no/byggesak. Velg her menyen Melding om igangsatt / ferdigstilt arbeid. Bygg- og anleggsavfall Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet må innsendes før ferdigattest kan gis, jf. SAK10 8-1. Ildsted Dersom det skal installeres nytt ildsted, må dette meldes til Trondheim kommunale feiervesen. Kontroll
Side 9 Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med gjennomføringsplanen og foretakets eget system. Kontrolldokumentasjonen skal oppbevares i kontrollforetaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Tilsvarende gjelder for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. plan- og bygningsloven 21-9. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jf. plan- og bygningsloven 21-10. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Lisbeth Glørstad Aspås bygningssjef Toril Nordal saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Kopi med vedlegg: Bård Bjørklund, Tungavegen 51, 7047 TRONDHEIM Steinar Vidvei, Tungavegen 55, 7047 TRONDHEIM Torgeir Welo, Tungavegen 37, 7047 TRONDHEIM Stein Are Ystmark, Tungavegen 49, 7047 TRONDHEIM