Veien gjennom VIDEREGÅENDE

Veien gjennom VIDEREGÅENDE FYR-prosjektet i Akershus Innramming, relevansbegrepet og samarbeidsprinsipper Oktober 2013: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring

Forord Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring (AVO) har som en del av Ny GIV overgangsprosjektet tidligere utarbeidet de to heftene «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV-metodikken: Elevtilnærming og praksisprinsipper» og «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV og arbeidet med grunnleggende ferdigheter Strategi- og veiledningshefte.» Tilbakemeldingene har vært overveiende positive. Både skoleledere og lærere i Akershusskolen opplever heftene som en inspirerende og bruksrelevant innramming av hva forskningen viser er betingelsene for at undervisning gir gode læringseffekter for elever på alle trinn i grunnopplæringen. AVO har nå laget et nytt hefte som er spisset mot FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) i videregående opplæring. I Akershus er FYR betraktet som en del av den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette gjenspeiler seg i heftet i beskrivelsen av hvordan prosjektet er organisert og innrettet i Akershus, og ved at det gis en inngående analyse av relevansbegrepet som utgangspunkt for produksjon og spredning av gode og yrkesrettede undervisningsopplegg. Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i AVO, har hatt hovedansvaret for å lage heftet. I tilblivelsesprosessen har også prosjektleder Øyvind Sæteren gitt tilbakemeldinger på innholdet. I sum gir heftet, og oversikten over ulike ressurser i FYR-arbeidet, et godt grunnlag for å gjøre opplæringen for elevene i Akershusskolen mer relevant og meningsfull både i klasserommene og ute på verkstedene. Alf Skaset fylkesdirektør 2

Innhold 1. Hva er FYR?...4 1. 1 Overordnede nasjonale prosjektføringer...4 1. 2 Nettverk og verktøy for erfaringsdeling...4 1. 3 Dimensjonene i FYR-arbeidet... 5 1. 4 Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene... 6 2. FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside... 7 2. 1 Organisering av prosjektet... 7 2. 2 Definisjon av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden... 8 3. Mer utdypende om relevansbegrepet...9 3. 1 Ulike relevanstyper og formelen for relevans... 9 3. 2 Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng... 10 3. 3 Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen...12 4. Vedlegg:...13 1. FYR-malen i Akershus... 14 2. Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet... 14 3

1. Hva er Fyr? 1. 1 Overordnede nasjonale prosjektføringer FYR er en forkortelse for Fellesfag Yrkesretting Relevans. Videre er FYR-prosjektet plassert som et delprosjekt under Ny GIV overgangsprosjektet, hvor formålet er økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Dette skal særlig skje gjennom et systematisk og varig samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene rundt svakt presterende elever. De nasjonale tallene viser at om lag halvparten av elevkullet på Vg1 begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Etter 5 år har kun 15 % av disse elevene oppnådd fag- eller svennebrev. Å øke antallet elever som oppnår yrkeskompetanse for å tilfredsstille samfunnets behov for faglært arbeidskraft, må derfor sies å være ett av hovedmålene i Ny GIVsatsingen. Selv om arbeidet med yrkesretting starter allerede i grunnskolen med fag som Utdanningsvalg og arbeidslivsfag, har FYR sin hovedforankring i videregående. Til grunn for prosjektet ligger: Forskrift til Opplæringsloven kap. 1, andre ledd 1-3 Vidaregåande opplæring: «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.» I samme forskrift under fag- og timefordelingen står det: «Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpassast til dei ulike utdanningsprogramma.» Melding 20 til Stortinget (På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskapet) omhandler i stor grad videregående opplæring. Foruten strukturelle grep er ett av hovedtiltakene for å øke gjennomføringsgraden knyttet eksplisitt til relevansbegrepet: Meldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring (2012-2013, s. 9-10). Samme stortingsmelding påpeker at arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter fortsatt må prioriteres i grunnopplæringen. Selv om grunnleggende ferdigheter er innbakt i kompetansemålene på hovedtrinnene, er fellesfagene en særlig viktig arena for å utvikle både elevens faglige kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Departementet har signalisert videreføring av FYRprosjektet ut 2016 med forbehold om bevilgninger over statsbudsjettet. 1. 2 Nettverk og verktøy for erfaringsdeling IFYR-prosjektet har alle fylkene utpekt en knutepunktskole. Hver av disse skolene har en knutepunktlærer i matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Innsatsen skal i første rekke kanaliseres gjennom lærende nettverk og ved bruk av digitale læringsressurser: Formålet er at alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogrammer knyttes sammen i nettverk. Disse nettverkene skal utvikle opplæringen i fellesfagene, slik at elevene i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter inn mot En hovedoppgave er å utvikle undervisningsressurser som har direkte overføringsverdi til den undervisningssituasjonen lærerne er i. Undervisningsopp4

leggene publiseres fortløpende på egnede læringsplattformer (Melding 20: 2102-2013, s. 128). Hovedverktøyet for digital produksjon og spredning av undervisningsopplegg er NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena). Terskelen for å legge ut må anses som lav; alt fra ferdig spikrede opplegg til «ideer» om hva som kan bidra til god yrkesretting. 1. 3 Dimensjonene i FYR-arbeidet Som nevnt skal FYR-prosjektet bidra til økt yrkesretting og relevans i fellesfagene. Disse hovedpilarene kan i sin tur splittes opp i og konkretiseres ved følgende dimensjoner, hvor forbokstavene til hver dimensjon danner nettopp ordet relevans: Figur 1 Relevans Engasjere elevene Lære å lære (læringsstrategier) Evidensbasert undervisning Vurdering for læring Analyse av læreplaner Nettverk på tvers av skoler Samarbeid i lærerkollegiet Relevans: Elevene skal oppfatte innholdet i fellesfagene som relevant, men hva betyr det? I den pedagogiske og didaktiske litteraturen er det mange definisjoner på og utlegninger av relevansbegrepet. Dessuten har Akershus fylkeskommune lagt føringer på hva som kjennetegner god og relevant yrkesretting. Dette kommer vi tilbake til under kapittel 2 og 3. Engasjement: Både lærestoffet og innlæringsmetodene må skape et engasjement hos elevene, og øke deres lærelyst. Lære å lære: De grunnleggende ferdighetene er som nevnt innbakt i kompetansemålene. I tillegg vil det i FYR-sammenheng være avgjørende at elevene utvikler en beredskap til «å lære å lære.». Her vil ulike læringsstrategier være til hjelp. Akershus fylkeskommune har laget et eget ressurshefte som belyser utvalgte lese-, skrive og regneferdigheter og koplingen til de grunnleggende ferdighetene (se vedlegg 4.2). Evidensbasert undervisning: I dag foreligger det mye forskning som viser under hvilke betingelser undervisningen i klasserom (og på verkstedene) gir gode læringseffekter for elevene, eksempelvis metaforskningen til John Hattie og hans begrep Visible Learning (læreren må se undervisningen med elevenes øyne). Å være oppdatert på hovedbildet i denne forskningen er derfor viktig for både skoleeier, skoleledere og lærere. Vurdering for læring: Den enkelte elev skal ikke bare få tilbakemelding på hva han/hun har gjort og levert (vurdering av læring). Læreren må også gi konkret veiledning om hva som skal til for at eleven skal utvikle seg ytterligere innen faget (vurdering for læring). Akershus fylkeskommune har laget et eget veiledningshefte med fokus på vurdering for læring (se vedlegg 4. 2). Analyse av læreplaner: Selv om FYR-prosjektet dreier seg om yrkesretting av fellesfagene, er ikke alle kompetansemålene nødvendigvis egnet for yrkesretting. Knutepunktskolene har fått i oppdrag å analysere læreplanene i fellesfagene for å blinke ut kompetansemål som skal/bør yrkesrettes, kompetansemål som kan yrkesrettes, og kompetansemål som ikke er egnet for yrkesretting. 5

Nettverk på tvers av skoler: Som tidligere nevnt er det lagt opp til at ideer, erfaringer og konkrete undervisningsopplegg skal spres gjennom nettverksarbeid og NDLA. Samarbeid i lærerkollegiet: Kardinaltesten på hvorvidt arbeidet med FYR lykkes er at prosjektet implementeres og forankres innad ved skolene. Skoleledelsens rolle som inspiratorer og pådrivere har stor betydning. Det er dessuten et ledelsesansvar å tilrettelegge for at det skapes arenaer, hvor fellesfaglærerne seg i mellom og fellesfaglærerne og programfaglærerne kan møtes for å samarbeide, inspirere hverandre og dele erfaringer. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt 3. 3. 1. 4 Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene Det er viktig å presisere at yrkesretting ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å frambringe gode og relevante undervisningsopplegg. For mye yrkesretting kan derfor gå på bekostning av relevansen. Dette også fordi en del læreplanmål som nevnt ikke er særlig egnet for yrkesretting. Undervisningsopplegg, hvor yrkesretting blir et mål i seg selv, blir lett yrkesretting i karikert form. De blir med andre ord irrelevante. Like viktig er det å presisere at yrkesretting ikke reduseres til å omfatte bare yrkesfagene: Alle skal før eller senere inn i et yrke, også elevene som har valgt studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Undervisningsopplegg som Akershus fylkeskommune har klassifisert som «Relevans» (se nedenfor, kapittelpunkt 2. 2), er på den ene siden ikke rettet mot et spesifikt yrke. På den annen side kan disse oppleggene likevel ha i seg elementer som er viktig for elevenes videre læring og framtidsplaner. Eksempler her er grunnleggende ferdigheter og/ eller bruk av læringsstrategier. Forholdet mellom yrkesretting og relevans kan sammenfattes slik: Koblinger mellom yrkesretting og relevans Ja Nei Ja God yrkesretting Eksempelvis grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrateriger Nei Yrkesretting uten relevans Frafallsgenererende 6

2. FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside 2. 1 Organisering av prosjektet Akershus har koplet FYR-prosjektet opp mot den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette har et betydelig nedslagsfelt både organisatorisk og innholdsmessig. Med hensyn til organisering legges det som nevnt fra nasjonalt hold opp til 1 knutepunktskole per fylke. I Akershus ble Skedsmo videregående skole utpekt til å ta dette ansvaret. Fylkesdirektøren for utdanning i Akershus supplerte dessuten med ytterligere tre ressursskoler for å sikre en tilstrekkelig regional forankring av prosjektet: Jessheim videregående skole, Nesbru videregående skole og Vestby videregående skole. Disse skolene har nå fått hevet sin status til å bli knutepunktskoler på lik linje med Skedsmo videregående skole. Skolene har ansvar for hver sine fagområder. I tillegg til å øke antallet knutepunktskoler utover den nasjonale standarden er samfunnsfagene også innlemmet i FYR-arbeidet i Akershus (Nesbru). Dessuten har Asker videregående skole blitt utpekt som knutepunktskole med ansvar for å produsere opplegg med fokus på grunnleggende skriveferdigheter som har relevans i alle fag. I sum får vi følgende organisasjonskart: Fylkesdirektøren Prosjektleder Ny GIV overgangsprosjekt Asker vgs (skriving, ikke øvrige fag ) Jessheim vgs (engelsk) Nesbru vgs (samf.fag og naturfag) Skedsmo vgs (norsk) Vestby vgs (matematikk) Knutepunktskoler med et definert produksjons- og spredningsansvar i prosjektet Knutepunkt- og ressurslære innen engelsk, norsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag 7

2. 2 Definisjoner av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden Akershus fylkeskommune har innenfor rammen av It s Learning opprettet en egen fagside for FYRprosjektet: FYR-Akershus. I likhet med NDLA-plattformen er formålet med fagsiden å stimulere til produksjon og spredning av undervisningsopplegg. I Akershus er det imidlertid stilt større krav til både form, innhold og kategorisering av hva slags undervisningsopplegg det dreier seg om: a) Det er utviklet en enhetlig mal som angir rammene oppleggene blir presentert i, og som stiller krav til hvilke innholdselementer som må være beskrevet (se vedlegg 4. 1). b) Med utgangspunkt i relevansbegrepet skilles det mellom følgende hovedkategorier av undervisningsopplegg: Yrkesretting: Her menes opplegg som kun inneholder ett fag, men der innholdet i fellesfaget er rettet mot innholdet i programfaget. Yrkesrettede opplegg inneholder i hovedsak kompetansemål fra fellesfaget, og elevene vurderes kun i fellesfaget. Gode yrkesrettede opplegg er per definisjon relevante. Tverrfaglig: Med tverrfaglig menes opplegg som inneholder minst ett fellesfag og ett programfag, og det tas timer fra alle fagene. Tverrfaglige opplegg inneholder kompetansemål fra alle fag som inngår, og elevene vurderes i alle fag som inngår. Gode tverrfaglige opplegg er per definisjon relevante. Relevans: Som tidligere nevnt lar ikke alle læreplanmålene seg yrkesrette. Kompetansemålene kan likevel være relevante for å skape engasjement hos den ungdomsgruppen vi har i dag. Slike opplegg kan begrense seg til ett bestemt fag, men som oftest kunne anvendes innenfor flere fagområder. Opplegg som vektlegger ulike og fagavhengige grunnleggende ferdigheter sorterer også under denne kategorien. Forholdet mellom hovedkategoriene kan visualiseres slik: 1 Yrkesretting i fellesfaget, rettet mot et annet/andre programfag 2 Tverrfaglig samarbeid med fellesfag, og programfag 3 Relevans utover det enkelte fellesfag Økt relevans i opplæringen Akershus fylkeskommune har redaktøransvaret for fagsiden. Det er derfor laget prosedyrer for å sikre at oppleggene som legges ut følger malen, er riktig kategorisert og anses å ha en god relevanseffekt for elevene. Det vurderes også om lærerne på sikt skal kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til opphavshavere på opplegg de har prøvd ut i egen undervisning. I tråd med de nasjonale prosjektføringene har Akershus fylkeskommune hittil i FYR-prosjektet vektlagt undervisningsopplegg som bidrar til yrkesretting av fellesfagene. Hovedgrunnen til dette er at tverrfaglige opplegg er både mer tid- og ressurskrevende. Derfor har fellesfaglæreren hovedansvaret for yrkesrettingen. Dette betyr imidlertid ikke at samarbeidet mellom faglærere og programfaglærere er uvesentlig. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt 3. 3. 8

3. Mer utdypende om relevansbegrepet Den foregående innramming av FYR-prosjektet, både nasjonalt og i Akershus, gir et grunnlag for å dukke dypere ned i relevansbegrepet, og samtidig belyse relevans i en bredere og samfunnsmessig sammenheng. 3. 1 Ulike relevanstyper og formelen for relevans I FYR-prosjektet skilles det gjerne mellom følgende typer relevans: Individrelevans: Hva treffer den enkelte elevs behov, talenter og livsverden? Ungdomsrelevans: Hva er typiske kjennetegn ved den ungdomskulturen som ungdomsgruppen i dag identifiserer seg med? Samfunnsrelevans: Hva er viktig å vite og å beherske for å ta del i samfunnslivet generelt og kunne påvirke demokratiske beslutningsprosesser spesielt? Yrkesrelevans: Hva slags kompetanse kreves i de ulike yrkene? Videre kan relevansbegrepet beskrives som en funksjon av to beslektede dimensjoner: Nytteverdi: Hvor nyttig er dette for meg? Aktualitetsverdi: Trenger jeg dette nå? Dette gir oss følgende firefeltstabell: Er dette nyttig for meg? Har jeg bruk for det nå? Nei Ja Ja Nei Høy relevans Lav relevans 9

Nyttedimensjonen kan også beskrives som den kunnskaps- og kompetansemessige beredskapen man har for å møte utfordringer og utnytte muligheter. Aktualitetsdimensjonen sier noe om når det er aktuelt å aktivere denne beredskapen. Høy relevans preges derfor av situasjoner, hvor beredskapen må anvendes her og nå, eller i det minst i nær framtid. Et eksempel er et undervisningsopplegg i et fellesfag, som gir elevene kunnskaper og ferdigheter de nokså umiddelbart kan og må nyttiggjøre seg i programfaget. Her må det tilføyes at betydningen av aktualitet ikke må overdrives. Elever kan også tenke langsiktig og strategisk. Kompetanse som man ikke har akutt bruk for, kan likevel være svært nyttig å beherske i framtiden for å nå de utdannings- og yrkesmålene man har satt seg. Elevene må imidlertid se relevansen i dette. 3. 2 Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng Relevansbegrepet dreier seg ikke bare om hva den enkelte oppfatter som nyttig og påkrevet. Relevans har også betydning i et makroperspektiv, d.v.s. hva samfunnet definerer som relevante kunnskaper og kompetanse. Særlig i begrepet «yrkesrelevans» kommer dette til uttrykk. Bransjeorganisasjonene har klare oppfatninger av hva som kreves av en faglært elektriker, en faglært tømrer etc. På FYRfagsiden har Akershus fylkeskommune prøvd å utvikle og konkretisere slike yrkes- og bransjespesifikke forventninger og krav («bransjekrav»). Det ene perspektivet kan derfor betegnes som «inside-out», med fokus på elevens talenter, behov og livsverden. Det andre perspektivet kan betegnes som «outside-in», med fokus på samfunnets forventninger, krav og (kulturelle) koder: Inside-out Outside-in Elevenes talenter, behov og livsverden Samfunnets forventninger, krav og koder 10

Disse to perspektivene kan koples sammen med en annen dimensjon; grad av individuell tilpasning. Vi ender opp med følgende aksesystem: Ytre Yrkes- og samfunnsrelevans Læringsstrategier Individuell tilpasning Lav Høy Ungdomsrelevans Individrelevans Indre Individrelevans: Som tidligere nevnt tas det her utgangspunkt i det enkelte individs unike livshistorie, forutsetninger og behov. Graden av individuell tilpasning er høy. Ungdomsrelevans: Også her er elevperspektivet framtredende, men mer spesifikt knyttet til den ungdomskulturen de tilhører. Behovet for individuell tilpasning vil være moderat fordi kulturen kan kategoriseres til å omfatte flere elever. Tilpasningen blir med andre ord mer kollektiv enn individuell. Eksempelvis kan en lærer ha en typisk «idrettsklasse», en typisk «musikkinteressert klasse», en «lese- og skriveglad klasse» etc. Læringsstrategier: Både læreplanverket og arbeidslivet har i de senere årene stilt økende krav til at elevene skal lære seg å lære. Da får de kompetanse til å overføre operativ kunnskap til stadig nye områder. Samtidig vil det variere hva slags typer læringsstrategier som den enkelte er mest komfortabel med. Strategibruken må derfor tilpasses den enkelte elev, slik at han/hun blir bevisst på hvilke læringsstrategier som er de beste for egen læring og utvikling. Yrkesrelevans (og samfunnsrelevans): Bransjeorganisasjonene har som nevnt klare oppfatninger av hva som kreves av kompetanse innen de ulike yrkene. Bransjekravene er med andre ord langt på vei standardiserte. Individuell tilpasning er derfor av mindre betydning. Spissformulert: Det er irrelevant hvem og hva elevene er, det som teller er hva elevene vet og behersker i det aktuelle yrket. 11

3. 3 Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen siden (og NDLA) bli inspirert til å lage egne undervisningsopplegg. Undervisningsopplegg skal ikke bare produseres, de skal også spres og brukes av andre lærere. Dessuten er det viktig å få i stand kontaktpunkter og møteplasser mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Dette er uavhengig av hvorvidt det konkrete undervisningsopplegget dreier seg om «yrkesretting», «tverrfaglig» eller «relevans.» Minst fire prinsipper er i den forbindelse avgjørende for at FYR-arbeidet skal få positive effekter helt ut i klasserommet og verkstedene: 3. Fellesfaglærere og programfaglærere må ha felles referanserammer. Konkret betyr dette at de må ha innsikt i hvordan Akershus fylkeskommune har innrammet FYR-prosjektet og definert nøkkelbegreper som yrkesretting, tverrfaglighet og relevans. Videre må de vite hvilke ressurser og støttemateriell som til nå er blitt utviklet i FYR-prosjektet, både nasjonalt og av fylkeskommunen selv. Vedlagt følger en oversikt. Den er ikke uttømmende, men inneholder de mest aktuelle og åpne ressursene som supplerer FYR-fagsiden i It s Learning (se vedlegg 4. 2). 1. Undervisningsoppleggene må bygge på KISSprinsippet («Keep It Simple And Short»). Erfaringsmessig er de beste oppleggene utformet så enkelt, tydelig og komprimert som mulig. Jo mer komplekst og omfattende opplegg en selv lager innenfor en bestemt mal, jo høyere er terskelen for at andre skal prøve det ut. 4. Faglærer må være nysgjerrig på hva som skjer i programfaglærernes timer, og programfaglærerne må være villige til å tipse fellesfaglærerne om hvordan programfaget kan trekkes inn i fellesfaget. Denne dynamikken er kanskje den mest kritiske suksessfaktoren i hele FYR-prosjektet og nøkkelen til at prosjektet forankres i den daglige opplæringen: 2. Like viktig å understreke er at undervisningsoppleggene som ligger ute på fagsiden ikke bare skal brukes og reproduseres. Den enkelte lærer skal også ut fra ideer man får av oppleggene på fag- Fellesfaglærer vinkler lærestoffet mot programfaget ved å være nysgjerrig og spørrende. 12

4. Vedlegg 1: FYR-malen i Akershus fylkeskommune Type opplegg Skole Forfatter Dato Indeks Yrkesrettet/Tverrfaglig/Relevans Tittel og illustrasjon Viktig å velge en tittel /illustrasjon som fenger og vekker interesse. Skal gi en ide om hva opplegget handler om. En undertittel som sier noe om hvilke(t) fag som er involvert (yrkesretting og/eller relevans). Om undervisningsopplegget (rammer) Kortfattet og punktvis presentasjon av undervisningsopplegget som skal vise: omfang i timer og eventuelt krav til rammer (hvor bør opplegget gjennomføres og hvem bør involveres) annen viktig informasjon som leseren bør vite om opplegget Læreplanmål Her settes det inn hvilke læreplanmål og fag som inngår. Læringsmål for økta/opplegget Her beskrives kort målene for hva elevene skal lære i opplegget/økta. Målene bør brukes som et utgangspunkt for vurdering for læring. Forslag til gjennomføring Hva gjør elevene i fellesfaget? Hva gjør elevene i programfaget (der det er tverrfaglig opplegg)? En trinnvis beskrivelse med forslag og tips for gjennomføring. Dersom læringsstrategier skal brukes aktivt, bør det nevnes her hvilke det dreier seg om. Vurdering for læring Kort tips om hvordan man kan tilrettelegge for god vurdering for læring i løpet av undervisningsopplegget (bruk av hverandrevurdering, egenvurdering osv.). 13

4. Vedlegg 2: Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet Akershus fylkeskommune. «Vurdering Teori og praksis. http://hosting.redkommunikasjon.no/akershus_fylkeskommune/vurderingsheftet4/pdf.html Arbeidsliv og realfag. http://www.lektor2.no/ Fremmedspråksenteret: «FYR-prosjektet.» http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/nygiv---fyr FYR i Akershusskolen: http://nygiviakershusskolen.squarespace.com/yrkesretting-fyr/ FYR-fagsiden i Akershus + Læreplananalysen. Nasjonal Digital Læringsarena: «Læringsressurser for fellesfag, yrkesretting og relevans». http://fyr.ndla.no/ Lesesenteret: «FYR: Yrkesretting og relevans i fellesfag i videregående skole». http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryid=11357 Naturfagsenteret. http://www.naturfagsenteret.no/ Ny GIV i Akershusskolen. http://nygiviakershusskolen.squarespace.com/. Under fanen «dokumenter»: a) «Ny GIV-metodikken: Veien mot og gjennom videregående opplæring». b) «Strategi- og veiledningshefte». Skrivesenteret: «Hva vil vi med FYR?» http://www.skrivesenteret.no/prosjekter/fyr/ Tillegg har Akershus Fylkeskommune opprettet en egen fagside for FYR-prosjektet, FYR-Akershus, i læringsplattformen «It s learning» (nærmere omtalt tidligere i dette heftet). Her kan lærere produsere og spre undervisningsopplegg som før publisering blir kvalitetssikret av sentraladministrasjonen 14

15

Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: 22 05 50 00 postmottak@akershus-fk.no www.akershus.no Ny GIV-blogg: http://nygiviakershusskolen.squarespace.com/ Bilder: Luth og Redink Layout/print: Ann Kristin Thorstensen, Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Juni 2013