TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Spjelset, Hovin GNR. 152, BNR. 11 F24 Hovin
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Spjelset Gardsnummer: 152 Bruksnummer: 11 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Anders Nikolai Olaussen 3652 Hovin Hovin F24 Registrering utført: 17.11.08 Ved: Åsne Dolve Meyer og Anja N. Sætre Rapport utført: 25.11.08 Ved: Anja N. Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 1+1 Merknader: Noe snø i området. - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 11 Deltagere og tidsrom... 11 Automatisk fredete kulturminner... 11 Nyere tids kulturminner... 11 KONKLUSJON... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med kommunedelplanen for Hovin ble foretatt en arkeologisk undersøkelse av området som ble berørt av planen, F24 Spjelset, Hovin. Det er ikke fra før kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er i midlertidig kjent kulturminner som jernutvinningsanlegg og gravrøys i området. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
Området Planområdet ligger i helt nord i Telemark, i Spjelset i Hovin i Tinn kommune (se kart side 3). - 5 -
Det er ingen gårdstun i nærheten. Den nærmeste bebyggelsen er ei hyttet ca 200 nedover mot sør ved skogsveien som danner planområdets østre grense. Det Økonomiske kartverket som danner grunnlaget for kartet nedenfor har opptegnelser av tre hus sørvest for planområdet, men disse er der ikke lenger i dag. - 6 -
TERRENGET Terrenget innenfor planområdet består hovedsakelig av skog og myr. Det er et kupert område, og det er en relativt bratt helling ned fra skogsveien mot øst. Terrenget består av en del spredte steinblokker, spesielt i den vestgående hellingen ned fra veien. Området er i tillegg stedvis veldig vått. Der det var flater var det myt og mange små bekkefar. Vegetasjonen bestod av plantefelt av gran, med åpne hogstfelt innimellom. Området var i tillegg noe forstyrret av en eldre skogsvei. Deler av den vestlige plangrensen følger en skogsvei. Skogsveien som danner deler planområdets østre grense Over: Hellingen ned fra veien sett mot nord Høyre: Hellingen opp mot veien sett mor vest - 7 -
Over: Gammel skogsvei Hogstfelt med myrområder og bekker - 8 -
Hogstfelt med myrområder og bekker Det ligger en hytte langs skogsveien sør for planområdet, men det er ingen bebyggelse innenfor området. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innen planområdet fra før. 2,3 kilometer nordvest for planområdet er det registret en gravrøys, id 59049. Røysa er lokalisert på en setervoll, på det høyeste punkt. Det er en klart markert rundrøys som er bygd av stor og mellomstor bruddstein. Like vest for midten er det tre helleformede steiner og midtpartiet noe utkastet. Dybden er 5 meter og høyden er 0,8 meter. Det er nevnt i beskrivelsen i Askeladden at røysa kan være tvilsom som fornminne. Det er i tillegg funnet mange jernutvinningsanlegg i områdene sør og øst for planområdet. - 9 -
Strategi og metode Utgangspunktet for undersøkelsen var å finne ut av om det var konflikt mellom hensynet til automatisk fredete kulturminner og reguleringsplanen. Det undersøkte planområdet ligger i utmark, i tillegg er det en del myr i området. Beliggenheten, terreng og topografi skulle derfor tilsi at vi ville finne utmarkskulturminner, trolig i form av kullgroper, jernvinne anlegg og tufter. Det vil kulturminner knyttet opp mot jernproduksjon i jern- og middelalder. Dette er kulturminner som er kjent fra området rundt. I denne sammenheng ble det derfor benyttet visuell overflateregistrering, dvs å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Dokumentasjon ble gjort med digitalkamera, PDA og gps - 10 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført av Anja N. Sætre, feltleder, og Åsne Dolve Meyer. Den ble foretatt 17. 11.08. Det var opphold med tidvis sol, men området var dekket et tynt snødekke. Snødybden varierte, men var enkelte steder opp mot 15 cm. Vi vurderte det likevel som forsvarlig å foreta undersøkelser på planområdet i form av overflateregistrering. Feltarbeid, samt etterarbeid, tilsvarer 1+1 dagsverk. Det var stedvis opptil 15 cm snø AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner under de arkeologiske undersøkelsene i planområdet F24 Spjelset, Hovin NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen nyere tids kulturminner under de arkeologiske undersøkelsene i planområdet F24 Spjelset, Hovin Konklusjon Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner under de arkeologiske undersøkelsene i planområdet F24 Spjelset, Hovin. Det er dermed ingen konflikt med kulturminner i dette planområdet. SKIEN 26.10.08... Feltleder - 11 -