VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE 2010 1

HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. En handlingsplan mot mobbing er en framstilling av skolens beredskap for å fremme et godt psykososialt miljø og hindre at mobbing skjer. Forebygging, avdekking, problemløsning og kontinuitet er de fire bærende prinsippene i arbeidet mot mobbing. Handlingsplanen skal vise skolens holdning og tiltak innen disse fire prinsippene. Rutiner og vedtatte tiltak er sentrale i en handlingsplan. Imidlertid er iverksetting av rutiner og tiltak også avhengig av den enkeltes forståelse. Derfor er arbeidet med forståelse og holdninger en sentral del av utarbeiding av handlingsplanen. Hensikten med å utarbeide en handlingsplan er å utvikle et levende redskap i skolens arbeid mot mobbing. En måte å sikre det på, er å involvere alle ansatte i arbeidet. Gjennom involvering utvikles eierforhold og dermed en større grad av forpliktelse til å følge opp planen. En kan se dette som et utviklingsarbeid der innarbeiding av prosedyrer og holdningsskapende arbeid går hånd i hånd. Skal en handlingsplan være et levende redskap i organisasjonen, kreves et kontinuerlig arbeid med forbedring av planen. Et slikt forbedringsarbeid er avhengig av at planen hvert år gjennomgås med tanke på revisjon. En god plan er ikke bare avhengig av at det skriftlige dokumentet er oppdatert. Det er like nødvendig å holde temaet aktuelt i personalet. De ansatte må hvert år se om det arbeidet de gjør overfor elevene er forenlig med den skrevne handlingsplanen. 2

Innhold SKOLENS ARBEID MOT MOBBING 1. Innledning 1.1 Definisjon av mobbing 1.2 Ulike former for mobbing 1.3 Ulike kjennetegn på mobbing 1.4 Utarbeidelse av handlingsplanen 2. Forebygging 2.1 Relasjon lærer elev 2.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 2.3 Relasjon elev elev 2.4 Relasjon lærer foresatte - skolens samarbeid med hjemmene 2.5 Skolestart - 2.6 Klasse/gruppestart 2.7 Overganger mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående 2.8 Hjemmenes bidrag for et godt skolemiljø 2.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter og skolevei 3. Avdekking av mobbing 3.1 Undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 3.2 Kommunikasjon lærer elev foresatte 3.3 Ved mistanke om mobbing 4. Problemløsning av mobbesaker 4.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 4.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 4.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 4.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid 5. Kontinuitet 5.1 Ansvarskjede 5.2 Faste tiltak 5.3 Årlig for gjennomgang og revisjon av planen 3

1. INNLEDNING 1.1 DEFINISJON AV MOBBING "Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." (Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning 2003). I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller ofte for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning. 1.2 ULIKE FORMER FOR MOBBING Det forekommer forskjellige typer mobbing: Direkte mobbing kan ta form av forholdsvis synlige åpne angrep på mobbeofferet, og arte seg som utøvelse av vold, trusler og fornærmelser (verbal hetsing). Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer sosial isolering, ryktespredning, ignorering og liknende fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner til sine omgivelser. Digital mobbing. Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Når voksne mobber elever. Dette kan skje på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven eller på indirekte i form av ekskludering, utestengning og latterliggjøring. Dette er en spesielt alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er enorm. 1.3 ULIKE KJENNETEGN PÅ MOBBING Det er ingen sikre tegn på at mobbing foregår. Plutselige og store forandringer i elevens adferd er imidlertid viktige tegn. Faresignaler: Økende fravær fra skolen/ kroppsøving. Ofte vondt i magen/ hodet spesielt om morgenen. Mange meldinger 4

om fravær. Få venner, går eller står ofte alene. Går omveier for å unngå bestemte personer. Engstelige/ trege til å forlate klasserommet/ søker mye kontakt med lærer/ andre voksne. Humørsvingninger. Tar lett til tårer/ aggressiv ved konflikter Søker yngre venner. Ofte deprimert, viser engstelse. Plutselig faglig tilbakegang. Dårlig konsentrasjon. Kommer hjem/ inn i timen med ødelagte klær eller bøker. Prøver å skjule at noe skjer. 1.4 UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANEN Handlingsplanen bygger på følgende fire prinsipper: Forebygging Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Kontinuitet i arbeidet MÅL: ALLE ELEVER VED VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE SKAL OPPLEVE ET TRYGT OG GODT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ FRITT FOR MOBBING! 5

2. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 2.1 RELASJON LÆRER ELEV Mål: Lærer er en tydelig voksen som eleven har tillit til. Det avhenger av at: Læreren er forutsigbar og tydelig vedrørende regler/ grenser. Læreren oppleves som rettferdig. Læreren skaper gode rutiner. Læreren viser klare forventninger til eleven. Læreren har fokus på positiv adferd hos eleven. Læreren viser empati og bygger tillit og trygghet i relasjonen. Læreren skaper rom for god kommunikasjon. Er konkret ved bruk av jeg kommunikasjon, og er god til å lytte. Læreren har fokus på å se eleven hver dag. Læreren tar signaler fra eleven på alvor og tør å gripe inn. Tiltak: Skolen setter i verk følgende tiltak for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever har høy kvalitet: Elevsamtale minst 2 ganger per år. Uformelle samtaler der eleven får mulighet til å komme med sin historie. Lærer har mulighet til å drøfte enkeltelever på teamtid, samt med skolens ledelse og sosiallærer/ rådgiver for å kunne ivareta den enkelte elev på best mulig måte. MOT 2.2 RELASJON LÆRER - KLASSE Mål: Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Det betyr Læreren har en god klasseledelse. Har og tar kontroll i klassen/gruppa. God start lærer og elev de tre første skoleukene fokuseres det spesielt på positivt læringsmiljø og innarbeiding av gode rutiner. å skape vi atmosfære. 6

Læreren har tydelige forventninger og krav til klassen/gruppa. Læreren skaper gode rutiner som elevene er godt kjent med. Læreren viser omsorg for elevene. Læreren har fokus på klassemiljø og jobber kontinuerlig med dette. Lærer er forutsigbar og tydelig vedrørende regler og grenser. Kontinuerlig fokus på sosial kompetanse og arbeid med klassemiljø. Klasseråd. Skolens trivselsregler som alle på skolen er kjent med. Klasseregler som bygger på felles skoleregler. Klare konsekvenser ved brudd på regler. Sosiallærer kan bistå lærer ift klassemiljøarbeid. 2.3 RELASJON ELEV ELEV Mål: Tiltak: 7

8

Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr at: Elevene gir hverandre arbeidsro og mulighet for læring. Elevene bryr seg om hverandre og ser hverandre. Elevene anerkjenner den andre og seg selv. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Ved å fokusere på det som er positivt hos hverandre vil man lettere kunne overse det som er negativt. Elevene viser hverandre respekt og toleranse. Elevene jobber med å utvikle sin sosiale kompetanse. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Kontinuerlig arbeid med klassemiljø. Elevene bevisstgjøres på egen adferd ut fra mål de setter sammen med lærer Ledelsen og trinnene legger til rette for positive fellesopplevelser, turer og m.m. Klasseråd/klassemøte. Elevråd. Konflikter blir tatt opp og løst i samarbeid med lærer. Sosiallærer/ rådgiver bistår i enkeltsaker. Tydelige trivsels- og klasseregler og forutsigbare konsekvenser ved brudd på normer og regler. 2.4 RELASJON LÆRER FORESATTE Mål: Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Det betyr: God kommunikasjon begge veier. Dialogen er preget av å være åpen og tydelig. Gjensidig respekt mellom lærer foresatte. Lav terskel for å ta kontakt. Lærer skal ha fokus på å gi positive tilbakemeldinger, men må Foreldresamtaler 2 ganger per år. Mal for samtalen for å sikre fokus på elevens utvikling, faglig og sosialt. Foreldremøter. Minst 1 per år. Gode kommunikasjonsrutiner. Ukentlig informasjon gjennom ukeplan og It s learning. Lærer er mulig å nå via 9

også ta de vanskelige samtalene når dette er påkrevet. telefon og e-post. Rammer for kontakt avtales på høstens foreldremøte. Tett oppfølging av enkeltelever og kontakt med foreldre ved behov. Ledelsen kan bistå ved behov. Sosialfaglig medarbeider kan bistå ved behov. Foreldrekontaktperm som følger klassekontakten. 2.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Mål: Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Det betyr: Et aktivt og levende FAU i godt samarbeid med skoleledelsen. Hjemmeside med nødvendig informasjon. Åpenhet i forhold til informasjon begge veier. Lærer har god dialog med foreldrekontaktene. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar mest mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene. Rektor har jevnlige møter med FAU. Rektor har SMU møter 2 ganger i året. 3 elevrepresentanter møter. Kontinuerlig oppdatert enkel hjemmeside. Velkomstskriv fra ledelsen hvert nytt skoleår med forventninger til samarbeid. Legges på skolens hjemmeside. Like ukeplaner på trinnet med felles info om regler og rutiner. Læreren/ledelsen tar henvendelser fra foresatte på alvor og sjekker ut hva saken dreier seg om. Læreren/ledelsen gjør nødvendige oppfølgingssamtaler med foresatte. Ledelsens velkomstinfo til nye elever og deres foresatte med skolens felles regler og 10

rutiner. Legges på skolens hjemmeside. 2.6 SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: 2.7 KLASSE/GRUPPESTART Mål: Lærer møter klassen/ gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr: Tydelig og presis start og avslutning på undervisningen. Lærer gir elevene informasjon og skaper forutsigbarhet i klasserommet. Lærer er godt forberedt til timen. Læreren bruker varierte arbeidsmetoder. Læreren har god kontakt med elevene, en tydelig voksen som gir klare rammer. Læreren gir eleven anerkjennelse. Læreren utviser klare forventninger til elevene. Læreren ser enkelteleven i gruppa. Læreren viser at han/hun trives med elevene. Læreren har nødvendig informasjon om klassen/gruppa og enkeltelever. Læreren tilstreber en gjensidighet av tillit, trygghet og respekt. Nulltoleranse for fysisk og psykisk trakassering og forutsigbare konsekvenser ved brudd på skolens regler. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/ grupper: MOT Lærer kontakter hjemmet snarest mulig. Ledelsen bistår der det er nødvendig. (Infohefte) Felles foreldremøte før team-/ klasseforeldremøte. 11

2.8 OVERGANGER MELLOM BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE OG MELLOM UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE Overganger mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: - Elevene skal skrive opp 4 navn uten prioritert rekkefølge. Skolen har ingen garanti for at noen av ønskene oppfylles. - Kontaktlærerne deler sine elever inn i grupper ut i fra kriteriene under og leverer dette i god tid til Veiavangen: (frist 01.04.) 1. Elever med spesielle behov de som fungerer på samme nivå settes i samme gruppe hvis de fungerer bra sammen. 2. Elever det bør tas spesielle hensyn til, bør få komme sammen med noen de er trygge på. 3. Elever som er venner og fungerer bra sammen settes i samme gruppe. - Veiavangen vil komme på besøk og informere om skolen i april. - Veiavangen sender forslaget på de nye klassene til barneskolene for evt. endringer før de endelige klassene blir offentliggjort på besøksdagen. - Besøksdag på ungdomsskolen i mai/ juni. Elevene får omvisning på skolen og møter lærere på trinnet samt medelever. - Foresatte inviteres til skolen i mai/ juni. - MOT elever besøker barneskolene. 2.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD, TOALETTER OG SKOLEVEI Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Skolen har tilfredsstillende sikring av disse arenaene. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter og trygg skolevei for enkelteleven: - Skolens ordensregler - Tilsynsordningen med lærere og assistenter. 12

- Midtimeordningen - Sivilarbeidere - 3. AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 3.1 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Hvert år blir elevundersøkelsen gjennomført. Undersøkelsen innehar spørsmål som går på elevenes trivsel, og har spørsmål knyttet til mobbing. Resultater fra undersøkelsene blir analysert av plangruppa og legges fram for personalet, elevrådet, FAU og SMU. Nye tiltak blir drøftet i forhold til hva undersøkelsene avslører. 3.2 KOMMUNIKASJON LÆRER ELEV FORESATTE Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke ev. mobbing: 1. Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Det skal avholdes en konferanse hvert halvår. I forkant av foreldresamtalen avholdes elevsamtale. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Mobbing/klassemiljø er tema på klasseforeldremøter. Resultater av elevundersøkelsen/ trivselsundersøkelsen presenteres og det informeres om tiltak skolen vil sette i verk. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Aktuelle kanaler: Felles foreldremøter,- gjerne i samarbeid med FAU, skolens hjemmeside og ukeplaner. 13

Ansvarlig: Skolens ledelse 3.3 VED MISTANKE OM MOBBING Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon (logg). Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens ledelse informert. Ansvarlig: Kontaktlærer. F Ø R S T E S A M T A L E M E D O F F E 4. PROBLEMLØSNING AV F MOBBESAKER Ø R S Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for F å stoppe mobbing. Dette gjøres T på måter som i neste omgang forebygger Ø mobbing ved skolen. ER S A Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller TF foresatte som tar opp en M mobbesak vet at den blir seriøst behandlet EØ etter retningslinjer man er blitt T enige om. SR AS LM T TE AS LA 4.1. SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING EM ER MELDT ELLER T AVDEKKET MA EL Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : DE M 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. OE Informasjonen sjekkes grundig. FD F Ansvarlig: Den som mottar meldingen. E Informasjonen gis videre til staben. OM RF E 14 FD E O

F E R 15

HVA: HVORDAN: HVEM: 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Informasjonen sjekkes grundig. Den som mottar meldingen. Informasjonen gis videre til staben. 2. Første samtale med offer. Avtale om samtale blir gjort diskre og kort tid før møtet, for eksempel i friminuttet før. Møtet finner sted på et avskjermet sted. Start møtet med å forklare årsaken til møtet (konstatere fakta, innhentet informasjon). Viktig at den voksne ikke presser eleven. Derfor er det viktig at læreren har skaffet seg nødvendig informasjon slik at et avhør av mobbeofferet ikke er nødvendig. Den som blir mobbet skal oppleve støtte av den voksne, at forholdet ikke er akseptabelt og at de voksne tar ansvaret for å få slutt på mobbingen. Viktig at offeret blir trygg på at han/hun skal bli informert om alt som skal skje videre. Eleven må få mulighet til å uttale seg. Læreren bør lytte, vise forståelse og stille oppklarende spørsmål. Plagerne skal ikke omhandles negativt, det er adferden som skal ha fokus og forandres. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/rådgiver/ sosiallærer. Første samtale skal inneholde følgende: - Klargjøring av situasjonen. - Støtte. - Løfte om fortløpende informasjon om hva som 16

skal skje. - Avtale om oppfølging. 3. Første samtale med plager(e). Er det flere involverte skal første samtale alltid være individuell. Samtalenes rekkefølge kan være viktig: Hvem vil være mest samarbeidsvillig? Hvem er leder i gruppa? osv. er viktig å tenke over på forhånd. Samtalene gjennomføres fortløpende uten at elevene får mulighet til å snakke sammen. Læreren innleder samtalen med å konstatere situasjonen og presentere fakta. Viktig å ikke diskutere hvorvidt opplysningene stemmer eller ikke. La eleven få anledning til å uttale seg. Den voksne skal være bestemt, men vennlig. Aksepterende overfor eleven, men ikke handlingen. Det er et mål at plageren tar avstand fra handlingene og får komme med forslag til løsning. Eleven skal forplikte seg til å slutte med plagingen. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/ rådgiver/ sosiallærer. 4. Samtaler med foreldrene til offer. Vanligvis kontaktes foreldrene samme dag som mobbingen blir avdekket. I enkelte tilfeller er det jo foreldrene selv som kontakter skolen fordi de vet at deres barn blir mobbet. Viktig å lytte til foreldrene, gi garanti for at skolen skal ta fatt i problemet. Lage en klar avtale og plan på videre fremdrift i saken. Sikre at foreldrene får viktig informasjon om sakens fremgang. Den som har saken, evt. med støttespillere. 17

5. Samtaler med foreldrene til plager. Hovedregelen er at de foresatte til plagerne informeres, og at dette skjer samme dag som samtalen med deres barn finner sted. Foreldrene informeres om innholdet i samtalen med deres barn og videre saksgang. Evt. innkalles foreldrene til et møte på skolen. Oppfordre foreldrene til å snakke alvorlig med sitt barn og følge nøye med videre. Sikre jevnlig kontakt med foreldrene slik at de er trygge på at deres barn blir fulgt opp. Den som har saken, evt. med støtte. 6. Oppfølgingssamtaler med offer. Det er viktig med hyppig og jevnlig kontakt og støtte til offeret. I samtalene innhenter man flere opplysninger. Samtalene kan dreie seg om hvordan plagingen har endret væremåten til offeret, og om evt. offeret kan/bør endre væremåte på noen områder. Dette må evt. gjøres uten å legge skylden for det som skjer på offeret. Viktig å kartlegge om offeret har støttespillere i miljøet hjemme eller på skolen. En ressursgruppe rundt eleven kan være et tiltak. Som ved første samtale. 7. Oppfølgingssamtaler med plager(ere). Samtaler med plageren(ene) bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. Læreren viser da at han/hun følger med og tar saken alvorlig. Tiden mellom møtene kan økes etter hvert. Dette avhenger av sakens alvorlighetsgrad. Den som har saken, evt. med støttespillere. 18

19

4.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet. Hvem som kalles inn vurderes i hver sak. Prosedyrer for samarbeid med eksterne samarbeidspartnere: Det må innhentes samtykke fra foreldrene dersom samarbeidspartnere skal involveres. Ansvarlig: Skolens ledelse er ansvarlig for å trekke inn samarbeidspartnere og innhente nødvendige samtykker. MARBEID MED ANDRE INSTANSER VED besklegagruppene melder 4.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ELEVARBEID Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Det er viktig at lærere og andre involverte også følger opp etter endt tiltaksperiode. Samtaler med de involverte der man spør hvordan det går bør finne sted regelmessig. Det må være tydelig at de voksne fremdeles følger med og er klare til å gripe inn. Det bør være tydelig hva konsekvensene er dersom mobbingen skulle fortsette. Her er samarbeid med foreldrene en forutsetning. Støttespillere blant elevene bør mobiliseres, både som støtte for de involverte og som kilde til informasjon. Det bør jobbes spesielt med klassemiljøet i etterkant av en mobbesak. Viktig med regelmessige klassemøter/ ev. grupper i klassen. Foreldrene bør oppfordres til regelmessig samtale med barna. Ansvarlig: Kontaktlærer. 20

4.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ORGANISASJONSARBEID Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Alle mobbessaker skal avsluttes med en evaluering der en ser på følgende punkter: 1. Er prosedyrene fulgt? 2. Har nødvendige samarbeidsparter blitt kontaktet? 3. Har de ansvarlige fulgt opp? 4. Hvordan har elever og foresatte oppfattet arbeidet? 5. Kan denne saken lære oss noe om forebygging av mobbing ved skolen vår? 6. Bør noe endres i skolens rutiner ift. handlingsplan mot mobbing? Ansvarlig: Skolens ledelse. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1. Det må vurderes i hver enkelt sak i hvilken grad resultatet av evalueringen bør deles med kollegiet. Det å dele erfaringer kan bidra til økt bevisstgjøring og læring. Ansvarlig: Skolens ledelse. 21

5. KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. ANSVARSKJEDE 5.1 Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing. Alle møter og samtaler skal dokumenteres. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon. (logg) Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens ledelse informert. Gjennomføre første samtale med involverte parter. Holde kontakt med kontaktlærer/lærer i Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer Kontaktlærer/lærer Eventuelt sammen med en fra ledelsen og/ eller sosialfaglig etter nærmere vurdering. Representant skoleledelsen og/eller sosiallærer/ 22

forhold til hvordan saken utvikler seg Vurdere utvikling, videre tiltak og møter Vurdere om andre samarbeidspartnere skal trekkes inn Organisere evalueringsrunde med kontaktlærer og eventuelt andre involverte foreta eventuelle endringer i planen. rådgiver Kontaktlærer/lærer og representant skoleledelsen og/eller sosiallærer/ rådgiver Kontaktlærer og representant skoleledelsen og/eller sosiallærer/ rådgiver Representant skoleledelsen OPPGAVER OG ANSVARSFORDELING 5.2 FASTE TILTAK Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: Skolestart Høst Etablering av klasseregler ut fra skolens ordensregler/trivselsregler. Samtale om klassemiljøet. Samtale om mobbing og trivsel. Elevene blir kjent med hva de kan gjøre hvis de ser eller opplever mobbing. Elevrådet etableres Høst Elevrådskontakt blant lærerne etableres. Elevrådets aktiviteter planlegges Elevrådets arbeidsutvalg etableres Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Saker som kommer frem følges opp med riktig prosedyre. Ansvar: Elevrådsleder/ledelsen/sos. fag. Aktiviteter som elevrådet tar initiativ til følges opp på trinnene. Sosialfaglig bistår ved behov. Foreldremøte Høst Klassemiljø tema Tiltak og rutiner Ledelsen til stede ved behov. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Resultatene fra elevundersøkelsen fra forrige skoleår tas opp. Innspill fra foresatte følges opp av kontaktlærerne. Tilbakemeldingsrutiner avtales. Klassekontaktenes rolle avtales. 23

Utviklingssamtalen Høst Elevens mål i forhold til sosial kompetanse tas opp i elevsamtalen. Utviklingsmål skrives ned. Trivsel er tema. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. Eventuelle tiltak vurderes og settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. Elevundersøkelsen Ansvar: Ledelsen/sos. fag./ kontaktlærere Utdanningsdirektoratets undersøkelse gjennomføres i tidsrommet mars/april. Resultatene gjennomgås og evalueres på mange nivåer. Utviklingssamtalen Vår Elevens mål i forhold til sosial kompetanse tas opp i elevsamtalen. Utviklingsmål skrives ned. Trivsel er tema Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. Tiltak vurderes. Eventuelle tiltak settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. 5.3 ÅRLIG GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN For å gjøre planen til et aktivt verktøy vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. a) Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Ved skolestart hver høst. b) Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor 24