Barnehagelærere kan gi ettåringer mestringsglede og god selvfølelse. gjennom «klare selv»opplevelser.

F 4393 Barnehagelærere kan gi ettåringer mestringsglede og god selvfølelse gjennom «klare selv»opplevelser. Side 3 Har du nokon gong tenkt på kor du lærte å finne og behalde - ein venn? Side 4 «Man kan elsk nån uten å vær kjærest. Eg elsk han lillebror, men det e forbudt å gift seg med lillebroren sin.» Side 5

Foto: Kunnskapsdepartementet Et godt sted å være et godt sted å lære Foto: Kvam barnehage Leder av Torbjørn Røe Isaksen Gode barnehager har stor betydning for barns læring og utvikling. Små barn utvikler seg i et rask tempo, og barnehagen skal bidra til å vekke undring, nysgjerrighet og lærelyst. Gjennom lek og i samspill med andre barn og voksne opplever barn mestring og læring på stadig nye områder. Barnehagen er et pedagogisk tilbud og en arena for lek og læring på barns premisser, der alle barn skal få mulighet til å utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. Som barnehagelærer får du mulighet for å gi barn en god start på livet. Jobben krever at du har gode kunnskaper om barn og at du kan lede både barn og voksne. Dette er en stor oppgave. I løpet av de siste månedene har barn og barnehagelærere fra hele landet sendt inn bilder, tekst og tegninger til denne avisen. Vi håper at avisen vil gi deg et bilde av den mangfoldige og spennende hverdagen som finnes i norske barnehager og at du blir nysgjerrig på barnehagelærerutdanningen og yrket. Gode barnehagelærere setter spor, og som barnehagelærer kan du utgjøre en forskjell i mange barns liv. Derfor sier mange at barnehagelæreren har verdens viktigste stilling. Norge trenger flere motiverte og gode kandidater til barnehagelærerutdanningen. Vil du være med på å utvikle Norges fremtid, er verdens fineste stilling ledig. God lesning! Av en ung og sprek barnehagelærer -like populær som Messi Kvam Barnehage, Molde kommune Ingenting er som å jobbe med barn. Variasjonene står i kø. Og små barn kan gi deg de største opplevelser. Det er helt opp til meg hvor mye jeg investerer i jobben som barnehagelærer. Hvis jeg gjør en skikkelig innsats får jeg utbetaling i høyeste valuta. Med lav innsats, er det bare pengene jeg får. Min lønn kan bestå av: Ei lita, varm hånd, kanskje ei i hver av mine store Noen som klapper meg på hodet og synes jeg har fint hår Noen som vil ha meg med på noe de synes er morsomt Noen som har lyst til å høre en sang jeg kan Noen som liker å høre på en våsete historie Noen som vil sitte akkurat på mitt fang for å se i ei bok de har hørt meg lese og peke i 37 ganger før Noen som kan vise meg hvordan jeg kan bygge mitt drømmeslott på Minecraft Noen som tør å si fra når jeg gjør noe dumt Noen som er glad for at jeg hjelper dem å lage hytte med madrasser Noen som er like lettet som meg når jeg får til ei seljefløyte etter fjerde forsøk Noen som slutter å gråte når de får én kvadratcentimeter plaster av meg Noen som får meg til å tro at jeg er skyld i det gode været og den fine turen i fjøra Noen som får meg til å tro at også jeg er nødvendig for at de skal føle seg nødvendige Noe som skjer i morgen som jeg ennå ikke vet noe om Gutt (5 ½) om fremtidig yrkesliv Gutt (4) og jente (4) om hvorfor de begynte i barnehagen Gutt (3) om fremtidig yrkesliv Journalist: Nå som du nærmer deg slutten på din barnehageperiode hva tenker du om fremtidige arbeidsvalg? Gutt: Snowboardkjører!! Journalist: Riktig, dette har jo mange spekulert i lenge. Fortell litt mer om det valget. Gutt: Man kan alltid gå med cap inne og hele tiden hvis man vil. Og det har jeg faktisk veldig lyst til. Journalist: Har du en kommentar til hvorfor du valgte å bli barnehagebarn? Gutt: Jeg har blitt stor. Journalist: Javel, jeg ante ikke at det var sånn det hang sammen. Hvorfor har du blitt det tror du? Gutt: Fordi jeg spiser og vokser Journalist: Hva med deg? Valgte du selv at det var nettopp barnehagebarn du ville bli? Journalist: Du har ganske nylig startet din karriere som barnehagebarn, men du har kanskje likevel gjort deg noen refleksjoner om videre karriereløp? Gutt: Arbeidsmann Journalist: Akkurat, spennende. Si meg, hva gjør egentlig en arbeidsmann? Gutt: Jeg vet ikke jeg. Han er nok enten ute med spade eller på et kontor sånn som pappa. Jente: Neeeeeeei! Mamma og pappa! Eller, ikke pappa da.

Foto: Kvam barnehage Foto: Solgården barnehage Mat er både viktig, lærerikt og morsomt. Men hva er det kokker gjør - egentlig? Les hva barna i Solgården barnehage sier om mat! Hva kan vi gjøre med en ettåring spør du kanskje? Ganske mye! I perioden mellom ett og to er barnet inne i en fase som er preget av rask utvikling på veldig mange områder. Hvis du liker å være ute i frisk luft og natur, er arbeid i barnehage et perfekt sted. Hvem ellers får daglig boltre seg ute i arbeidstida si? Hvis du i tillegg er nysgjerrig, vitebegjærlig, entusiastisk og vil utvikle deg sammen med andre, så er barnehagen enda mer aktuell for deg. Små barn vil forske. De stiller spørsmål ved hjelp av kroppsspråk, lyder - og etter hvert ord. Barna skaper spennende dager for deg, hvis du selv er interessert og vil være en forskerassistent. Bevisste voksne Utelivet skal være en arena for utvikling av vennskap, selvstendighet, naturglede, spenning, språk og mye annet. Mange barn begynner i barnehagen når de er ett år. Hva kan vi gjøre med en ettåring, spør du kanskje? Ganske mye! I perioden mellom ett og to år er barnet inne i en fase som er preget av rask utvikling på veldig mange områder. De bevisste voksne i barnehagen ser ettåringens mulighet til å klatre før hun kan gå, de ser evnen til kommunikasjon før hun kan snakke og de kan medvirke til et godt samspill mellom små venner. Opplevelsen som teller Her i barnehagen går ettåringene på tur innenfor gjerdet. De stabber eller krabber avgårde opp skråninger og bakker. Stopper og smaker på en kongle, klyper litt i en maur, ser en mark som prøver å komme seg unna, hører skjæra som skriker oppe fra treet og kjenner småsteinene under seg når de åler seg oppover. Etter en time med forskerarbeid på stien, når de leirplassen i øvre enden av lekeplassen. Her skal de spise nista si. Dette er turgåing for egen maskin. Det er ikke lengden det kommer an på, men opplevelsene barna har underveis. Et barn som får bruke sin egen kropp og utvikle selvstendighet fra første stund, opplever mestringsglede og god selvfølelse. Ettåringer som blir satt i vogn når de skal på tur, får ikke samme muligheter for gode «klare selv» -opplevelser! Av: Kvam Barnehage, Molde Kommune Det er viktig at barnehagelærere har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysiske aktivitet. Sunn mat er ikke bare bra for helsen. Mat, matlaging og selve måltidet er viktig for at barna skal få kunnskap om mat, oppleve matglede og utvikle sosiale ferdigheter. Solgården barnehage er opptatt av at barna skal være med i hele matlagingsprosessen. Da lærer de hva de ulike ingrediensene heter, hvor maten kommer fra og det å uttrykke hva forskjellige ting smaker og lukter. Barna får sanseinntrykk og er med på å skape noe. Det gir både læring og mestringsfølelse. Barna liker å være med på å lage mat. De skjærer og hakker, blander i bolle, rører i gryta, 175 gr bulgurhvete 3 ss olivenolje 4 ss sitronsaft Salt Pepper 4 vårløk 1 grønn paprika i skiver 4 hakkede tomater 8 svarte oliven uten stein 2 ss hakket frisk persille 2 ss hakket frisk mynte Hakket frisk mynte til pynt smaker til - og passer på at maten får den riktige smaken. Stolte kokker serverer så sine venner når maten er klar. Dette sier barna i Solgården barnehage, avdeling Lillestua, om maten de lager: - Hva synes dere om å være kokk? - Jeg synes vi er veldig flinke. Og så synes jeg at jeg er flink og at det er morsomt med å lage mat. Det er veldig morsomt å lage rundstykker. - Jeg synes det er morsomt å skjære forskjellige grønnsaker. Jeg liker alt sammen. - Jeg liker å lage mat med vann. - Men dere, hva gjør egentlig en kokk? - Lager middag. - Lager bilde etter at han har laget maten. Slik gjør du: Tilbered bulgur etter anvisningen på pakken, og avkjøl. Skjær tomater, paprika, oliven og vårløk i små terninger. Bland bulgur, grønnsaker og urter, og bland inn olivenolje. Smak til med presset sitron, salt og pepper. Tabbouleh kan forberedes flere timer før servering. - De må vaske hendene før de lager maten fordi ellers kommer det bakterier i maten og det er veldig ekkelt å spise. - Ja, det er veldig viktig. Men hva gjør kokkene etter at maten er ferdig da? - Serverer. - Er det noe som er vanskelig med å lage mat? - Ja, pannekaker. De er veldig vanskelige å snu, men det klarer voksne. Av: Gunilla Halmrast, Solgården barnehage, Asker Foto: Solgården barnehage

Det er lett å få nye venner, tenkjer du kanskje. Men har du nokon gong tenkt på kor du lærte å finne - og behalde - ein venn? som elles i kvardagen, er det viktig med aktive og tydelege vaksne som skapar eit varmt og inkluderande miljø. Vennskap er noko av det viktigaste i livet. Allereie i barnehagen lærer barna mykje om korleis dei skal vere saman med andre barn og danne vennskap. Desse eigenskapane er viktige for resten av livet. Fyresdal barnehage i Telemark starta opp «ART» i 2012. ART dreier seg om kunsten å vere saman. Det er viktig at barnehagelærarar bidrar med og oppmuntrar til positive handlingar. Gjennom god sosial kompetanse blir barn trygge og samhandlar bra med andre. Rollespel ART består av tre komponentar: Sosial ferdigheitstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonnering. Barnehagen deler barnegruppa opp i små grupper og har to samlingar kvar veke. I samlingane brukar dei mykje rollespel slik at barna opplever treninga relevant og kan knytte det opp mot kvardagssituasjonar. Timane har ein fast struktur som er med på å skape tryggleik og føreseielegheit. I desse samlingane, Kulturelt mangfold og 26 forskjellige språk er en del av hverdagen til de 63 små og 20 store barna i barnehagen Tasta i Stavanger. Barnehagen benytter mange ulike metoder i språkopplegget, men den aller viktigste ressursen er barnas egen stemme. - I barnehagen vår har vi til sammen 26 forskjellige språk representert. Da er det naturlig at fokuset på språk er ekstra stort, sier styrer i barnehagen Gro Ytre-Arne. Visuell støtte Barnehagen Tasta har mye kunnskap og lang erfaring med å støtte barns språkutvikling. Noe av det aller viktigste de har lært er betydningen av visuell støtte i språkopplegget. Barnehagen har for eksempel laget en rekke eventyrkasser som daglig brukes i samlingsstunder. I eventyrkassene finnes figurer og utstyr som brukes for å visualisere eventyret mens det fortelles. Barnehagen har rundt 15 forskjellige eventyrkasser, og de mest populære er Bukkene Bruse, Gullhår og de tre bjørnene, Geitekillingen som kunne telle til ti og «gutten som hadde det Gode tilbakemeldingar Barnehagen jobba mest med sosial ferdigheitstrening og sinnekontroll. Det viste seg raskt at det hadde ein god effekt på barnegruppa med tanke på inkludering, omsorg og korleis barna vende seg til kvarandre. Ikkje minst fekk barnehagelærarane svært gode tilbakemeldingar frå foreldra, og barna hadde òg mindre konfliktar i kvardagen. Vikarar og andre tilsette gav også tilbakemeldingar om at dei observerte at dette var noko barna var opptekne av. Barnehagelærarane brukar ein pedagogisk modell for å leggje til rette for at barna aktivt finn gode løysingar sjølve. Konfliktsløysingsmodellen går ut på at barnet får setje namn på kjenslene sine, diskutera kva for løysingar som finst og vurdera løysingar som er rettferdige for alle. Omsider blir barna einige om ei løysing. Brukar uteområde Fyresdal barnehage brukar uteområde som metode i forhold til konfliktløysing. Uteområde Nyere forskning viser at gode barnehager har stor betydning for barns språkutvikling og at språkgevinsten varer livet ut. Men det viktigste for barna i barnehagen Tasta i Stavanger er at det å lære språk skal være gøy. vondt». Og barna elsker det! -Det er kjempegøy å få være med å plassere tingene i historien mens de voksne forteller. Eller alt er gøy. Vi lærer mange rimeord. Det er kjekt med førskolegruppe. Eventyret om Snekker Andersen er gøy. Og så er det veldig kjekt at vi kan leke eventyrene. I førskolegruppen lærer vi masse, å rekke opp hånden, å vente på tur, å sitte stille på stolen og å lytte, sier Vemund som er 5 ½ år. Språkopplæring i alle sammenhenger Styrer Gro Ytre-Arne forteller at den aller viktigste ressursen barna har er deres egen stemme. - Vi er veldig opptatt av det å bruke språket aktivt i alle sammenhenger, benevne alt vi gjør, undre oss sammen med barna og gi dem masse opplevelser og erfaringer som bidrar til utvikling av et rikere språk og ordforråd. Dette kan vi gjøre i alle situasjoner i løpet av dagen. Under måltidene snakker barna om forskjellige typer mat, hva som står på bordet og hva de spiser og drikker med. I av- og påkledningssituasjoner benevnes alt av klær, samtidig som fokuset er på vær, årstider Foto: Fyresdal barnehage gir større plass å boltre seg på, moglegheiter for å bruke meir lyd og til kroppslege aktivitetar, eit utfordrande miljø og oppmodingar til kreativitet og sosialt samspel. Nokon barn har ei meir utfordrande åtferd enn dei andre barna. Da er det barnehagelæraranes oppgåve å gi mykje positiv oppmerksamheit, slik at dei skal ha gode dagar og oppleve leik og vennskap på lik linje med alle andre barn. På denne måten arbeider vi dagleg med å gi barna verktøy til å handtere utfordrande situasjonar. Alle barn skal føle seg inkludert. Og alle barn må lære korleis dei skal skaffe og behalde ein venn. Av: Fyresdal barnehage, Fyresdal kommune Foto: Tasta barnehage og ulike kroppsdeler. Og på tur i nærområdet snakker de om alt de ser, årstider, planter, dyr, hus og biler. - Det er fantastisk å slippe barna løs i skog og mark og se dem klatre i trær, balansere på steiner, overvinne hinder og gå i ulendt terreng. Også ute dramatiserer vi eventyr og lager historier. Bukkene Bruse er ekstra kjekt på et steingjerde! En del av kommunens språktiltak Fordi det er et så stort innslag av flerkulturelle familier i barnehagen Tasta i Stavanger har barnehagen i 2014 fått delta Barnas kvardagstips Av Fyresdal barnehage Gutt 6 år: Mamma, no veit eg kva du kan gjere når du er sint på broren min og meg om morgonen. Mamma: Ja vel, kva kan eg gjere? Gutt 6 år: Du kan telje til ti, eller du kan gå vekk. Vaksen: Hugsar de kva vi skulle gjere når vi får ein ny i barnehagen? Barn: Vi skal seie noko hyggjeleg og kanskje spørje om ho eller han vil leike. Vaksen: Bra. Er det noko anna som de tenkjer på? Barn: At når ein har ein ven er det godt i hjartet, og hjartet mitt er her. i kommunens «Språktiltak». Det vil si at de har fått disponere en ekstern språkpedagog rundt fem timer i uken. Språkpedagogen gir en grundig innføring i hvordan man jobber med språktiltak. Hun veileder personalet regelmessig gjennom modellsamlinger og nye aktiviteter og gir materiell som barnehagen selv kan bruke som en del av språkopplegget. Av: Barnehagen Tasta, Stavanger kommune På Lillestua går vi mye på tur, lange turer og litt kortere turer. På turene møter vi ofte hunder og ser mye annet spennende. Når vi går sammen får vi også god anledning til å snakke sammen om løst og fast. Vi deler tanker og ønsker. Det er jo faktisk ikke lenge til jul, sa et av barna her om dagen, og fortalte om noen ønsker. En dag på vei til biblioteket oppdaget vi et stillas på Asker kirke. Da kom vi inn i en samtale om hva man kan finne i kirken. Et barn fortalte at vuggen til Jesus ikke var der nå, og at han antagelig var å finne i huset med alle kistene. Det samme barnet sa også, at noen ganger så fløy Jesus i hagen deres. Dette førte oss videre til en samtale om kongen og krigen i Norge for lenge siden. Levde du da Nilla? ble jeg spurt. Og nei, det gjorde jeg heldigvis ikke. Barna reflekterte rundt krig og hva det er. Det er dumt, mente de, og at det var noen som hjalp Norge å ikke bli tatt, visste de. Et av barna tenkte seg om en stund og sa; Det var veldig bra at oldemomo ikke kriget, for jeg tror ikke hun var så bra på å krige. Så fortsatte vi veien mot biblioteket og snakket videre om pizza. Vi så nemlig to pizzabudbiler. Og gjett hva vi vil ha til middag? Av: Gunilla Halmrast, Solgården Barnehage, Avd. Lillestua, i Asker - Han er heldig for han er fra Russland og der har de kjempemange russekort!

Foto: Selfors barnehage En dramatisk ulykke i Norges lengste bygg ga de unge kunstnerne i Selfors barnehage en god idé. Transportbåndet Vikabandet i Rana kommune flytter råmateriale over hele 2,8 kilometer og er trolig Norges lengste bygg. Da barna i Selfors barnehage fikk i oppgave å lete etter Norges lengste bygning, fikk de et enormt engasjement for den kilometerlange konstruksjonen. Først rundt den fysiske utformingen, som barna sammenlignet med den kinesiske mur. Ungene klatret på bandet, kikket i hull, lyttet og hørte lyder. Ungene var imponert over lengden på bandet: - Det går rundt jordkloden også ditover og tilbake hit, sier et av barna. - Jeg tror det er minst to kilometer, mener en annen. - Vikabandet dukker opp overalt, konstaterer den tredje. Monstre og små kuler Så begynte ungene å fantasere om hva som skjedde inni bandet. Kanskje bor det noen der? - Kanskje et monster. Kanskje han borrer hull i døra og kommer ut. - Jeg tror det er noen folk inni det. Jeg tror det er noen dyr der, også er det folk som passer på dem og de heter dyrepassere. Det har jeg sett på tv. Barna lurer også på om det blir produsert noe i Vikabandet. - Det går to rør. Kanskje det er kasser som går frem og tilbake, kanskje. - Jeg tror det farer strøm inni, at det er ledninger som går til forskjellige plasser. Nei, det er små strømledninger. - Nei, det er faktisk små kuler som går inni. For det har jeg sett. Jeg har sett at det kom små kuler ut på andre sida. Det er kuler! Mistet en arm Etter at barna hadde spekulert lenge og laget mange ulike teorier, fikk vi komme inn i bandet. En av arbeiderene som fulgte barna kunne fortelle en skummel historie om en mann som hadde mista armen inne i bandet. - Når man arbeider her inne og bandet går, må man være forsiktig. Det som skjedde var nok at han kom borti bandet og fikk armen fast i rullene under. Da sleit armen seg av. Han kom seg ut av bandet og der besvimte han, fortalte arbeidsmannen. Mye industri, lite kunst Etter besøket i Vikabandet hadde barna sterke sanselige og følelsesmessige opplevelser. Samtidig var de stolte av at dette er Norges lengste bygg, og de fikk kontakt med Mo i Ranas industrihistorie knyttet til Jernverket og Koksverket. Mo i Rana har en lang industrihistorie, men kunst har i mindre grad vært synlig og nærværende i lokalmiljøet. Dette var noe av det barnehagelærerne ønsket å forene. Barnehagelærerne ønsket å sette arbeidet med kunst og kultur inn i en sammenheng, der de også la stor vekt på ungenes utforsking og læring, ungenes styring og medvirkning og ikke minst arbeid med tilhørighet til et lokalsamfunn. Armløse Arnold på besøk Etter besøket inni Vikabandet lurte barna fælt på hvordan det hadde gått med han som mistet armen. En dag kom en mann med bare én arm på besøk i barnehagen. Det var Arnold. Han fortalte historien og viste frem stedet hvor armen skulle vært. Barna fikk også se «ekstraarmene» som han brukte når han var i selskap. Da bestemte barna seg for at de ville lage en skulptur av historien til Arnold. Røde ruller og flat arm Etter lange diskusjoner og avstemning, bestemte ungene at skulpturen skulle bestå av tre elementer: armen, ruller og kryss fra konstruksjonen av Vikabandet. - Armen skal være rød. Det kommer litt blod ut av armen. - Rullene er svarte og noen litt rød. - Det skal være grønne kryss. - Vi skal høre rullene gå rundt og vi skal høre «farvel». Arnold sier det med mørk stemme. - Det var bare en rull som tok armen. - Rød rull for å vise blodet hans Arnold når det skjedde. Ekte «Arnold-arm» Etter harde forhandlinger og mange kompromisser er barna klare til å bygge en prototype i riktig størrelse og bestemme plassering. De skulle selvfølgelig ha en ekte «Arnold-arm», så Arnold kom for å ta avstøpning av armen. Barna fikk hjelp av kunstneren Yvonne og Hemnes mekaniske verksted som lager skulpturen i et varig materiale. Så var dagen kommet. Skulpturen avdukes og barna er samlet sammen med Arnold der det hele begynte. Armen var ikke borte likevel. Av: Selfors barnehage, Mo i Rana Tegneserie av barna i Selfors barnehage Skulpturparken i denne barnehagen får garantert hjertet ditt til å banke litt fortere. Selfors barnehage har siden 2007 arbeidet med å bygge opp en «skulpturpark» på sitt uteområde. I 2008 ble de tildelt Nasjonal pris for kunst og kultur i barnehagen for dette arbeidet. - Vi har fortsatt arbeidet og har i 2014 sju skulpturer på plass. Det er alltid 5 åringene, avgangsungene, som har ansvaret for skulpturen, sier Helen Moe, styrer i Selfors barnehage. At barna setter spor etter seg på denne måten, gir dem et positivt bånd til barnehagen i lang tid framover. Det gjør dem også til «ambassadører» for Selfors barnehage i barne- og ungdomsmiljøene på Selfors, mener Moe. - Hærverk på våre områder er omtrent ikke-eksisterende, legger hun til. Kjærlighet i lufta 5 åringene i 2012/2013 var glødende opptatt av kjærlighet, kjærester, kyssing og alt som hører til. De var på leting etter en fin plass i nærmiljøet der man kan ta med kjæresten. Valget falt på stien mot skolen. For å lage stien skikkelig romantisk ble det laget og hengt opp mange store hjerter. Ungene bestemte at årets skulptur skulle være en kjæresteskulptur. Den skulle de lage ved å sette sammen forskjellige ting som symboliserte kjærlighet. Kjærlighet i lufta Foto: Selfors barnehage Kyssemunn, øye med hjerte i og mange store og små hjerter. Skulpturen ble laget i mange versjoner og i mange ulike materialer utover våren 2013. Til slutt ble det endelige utkastet ferdig og sendt til støpning. Disse barna har virkelig et hjerte for kunst! Barna bak skulpturparken i Selfors barnehage har filosofert mye om kjærligheten. Her forteller de hva som har inspirert de unge kunstnerne. Om å ha kjæreste «Man bli kjærest når man lik nån. For å få kjærest må man spør». «Man kjenn at hjertet bank kjempefort, og så fær det mange små hjerta rundt i kroppen, også inni hodet.» «Man kan elsk nån uten å vær kjærest. Eg elsk han lillebror, men det e forbudt å gift seg med lillebroren sin.» Kjærlighetsstien Foto: Selfors barnehage Om munnen «Det må vær en sussemunn.» «Da suss man og så kan man gift seg.» «Man suss, men bare hvis begge vil.» «Man e kjæresta når man suss. Det gjør broren min og kjæresten. Dem suss masse» «Gifteklining e når man e gift og klin.» Om øyet «Det ska vær et øye med hjerte i, for når man e forelska vises det i øyan.» «Når man har hjerte i øyan e det for at man e forelska.»

Dei eldste barna i Fyresdal barnehage får tilbod om bading ein gong i veka. Målet er tryggheit og glede ved leik i vatnet. Foto: Fyresdal barnehage Då barna i Fyresdal barnehage i Telemark besøkte bassenget i nærområdet, oppstod ein dramatisk situasjon. Fyresdal kommune er ei naturperle, der barnehagen ligg midt i nærområdet med skogen, bibliotek og basseng i gangavstand. Dette nyttar barnehagen seg av så ofte dei kan for å gje barnet positive erfaringar og opplevingar, som barnehagelærarane seinare ynskjer skal ivareta barna si lærelyst og iver etter å søke nye utfordringar. I Fyresdal barehage har barn gjennom ein vanleg barnehagekvardag moglegheit til ei lang rekkje aktivitetar. Desse knyter barnehagelærarane opp til rammeplan og årsplan, og gjev barna ein god start på ei livslang læring. Om barnet for eksempel har gode turopplevingar frå barnehagen, er det større sannsyn for det går på tur seinare i livet. Dramatikk i bassenget Ein gong i veka badar dei eldste barna i Fyresdal barnehage. Målet er tryggheit og glede ved leik i vatnet. Kvar positive oppleving barn har i vatnet, kan sjåast som eit ledd i ein læringsprosess. Barnet er i ferd med å lære seg å symje. Barnehagelærarane fokuserer på barnet si oppleving og ser at dei gode opplevingane på sikt vil føre til læring av ei ny ferdigheit, nemleg det å symje. - Sjå på meg! Ta imot, no hoppar eg, seier barna frydefullt i vatnet. Eit anna barn har noko stort å fortelje: - No kan eg bade utan armringar, eg. Samtidig kan det oppstå svært dramatiske situasjonar i vatnet. - Eg dukka i dag, og då såg eg ein hai! Av: Fyresdal barnehage, Fyresdal kommune Det gjør barna i Ruseløkka barnehage i Oslo. Her kombineres nemlig utvikling av motoriske evner med lek og moro gjennom utendørs yoga. Stadig flere får øynene opp for yoga til og med i barnehagen. Kanskje yoga kan bli den nye husken? Alle foto: Ruseløkka barnehage - Først får man et gult kort, men det kan bli enda strengere og da får man et oransje kort. Hvis man ikke dusjer da så får man rødt kort. Men aller strengest er det svarte kortet. Det er strengere enn å komme til rektor. - Jeg så russen først, jeg! - Å, jeg trodde bare det var et vanlig menneske, jeg. 1: Yogastillingen «Barnet». Det var en gang et barn. 6: Yogastillingen «Hoppende hare». Hoppende hare er også i skogen. «Har du sett katten, hoppende hare?». «Nei», sier den hoppende haren. 2: Yogastillingen «Oppover hund». Hunden til barnet sover ved siden barnets seng. Hunden våkner, og strekker seg. 4: Yogastillingen «Sommerfuglen». Barnet og hunden går ut i skogen for å finne katten. I skogen møter de på en sommerfugl: «Har du sett katten?». «Nei» sier sommerfuglen. 7: Yogastillingen «Hammeren». Barnet og hunden går videre i skogen og kommer til en elv. Der er det en båt, men båten er ødelagt. «Vi må fikse den» sier barnet og finner fram hammeren og skrutrekkeren. 9: Yogastillingen «Katten». På den andre siden av elven finner barnet og hunden katten! -Oldemoren min er veldig skrukkete i huden sin, hun. Ja, også har hun ikke tenner i munnen! -Nei, det går ikke an, for alle mennesker har tenner! -Ikke oldemor, for hun har bare tenner noen ganger, og de er helt nye! -Har hun kjøpt dem, eller? -Ja, jeg tror det. -Hvor da? -Neiii, vet ikke helt. Kanskje på Rema eller noe? 3: Yogastillingen «Nedover hund». Hunden strekker seg og sier «God morgen» til katten, men katten er ikke der! Hvor er katten? Vi må gå og lete etter henne! 5: Yogastillingen «Edderkoppen». Etter sommerfuglen møter de på en edderkopp. «Hei edderkopp, har du sett katten?». «Nei» sier Edderkoppen.. 8: Yogastillingen «Båten». Når båten er fikset, seiler barnet og hunden over elven. 10: Yogastillingen «Klovnen». Barnet, hunden og katten drar hjem til huset sitt hvor de skal feire kattens bursdag! Klovnen er på besøk for å være med på festen.

Foto: Ruseløkka barnehage Portrettet: Styrer i Ruseløkka barnehage Käthe Romsaas ser på barnehagebarna som sine kollegaer. Hun tror at det viktigste barna lærer i barnehagen er å lære hvordan man skal lære. Det snør kraftig denne mandagsmorgenen. Vi sitter inne på et lunt kontor med en varm kaffekopp i hånda. Foran oss sitter en dame med et lurt smil og nysgjerrige, levende øyne. Hun heter Käthe Romsaas og er grunnlegger, styrer og eier av Ruseløkka barnehage i Oslo. Käthe har de siste timene vist oss rundt i barnehagen. Hun har fortalt, forklart, introdusert og presentert. Ingenting er tilfeldig. Kassevis med sand, blader og kongler sammen med plakater av treets biologi og bilder av barna som utforsker naturen. Maling, leire og treplater som barna kan lage sine egne kunstverk av. Alt er pedagogisk tilrettelagt for at barna skal lære, utvikle seg og få en best mulig start på livet. Käthe fasinerer oss. Sjeldent har vi sett noen som er så entusiastisk en kald mandagsmorgen. Vi vil vite hvorfor. Og Käthe forteller: - Jeg opplever at vi barnehagelærere har verdens viktigste jobb. Vi tar jo hånd om fremtiden! Vi har blitt gitt et mandat, og påtatt oss et ansvar for å la disse barna lære og utvikle seg til å bli gode mennesker. Som kan stå for de verdiene det norske samfunnet står for. Det å se at man kan gjøre en forskjell er helt fantastisk. Vi får bidra til at barna kan utvikle seg som demokratisk tenkende individer. For en oppgave! Dette må vi høre mer om. For hva lærer egentlig barna av å gå i barnehage? Käthe setter seg lenger frem på stolen. Hun har mye på hjertet. - Jeg tror at det viktigste barna lærer i barnehagen er å lære hvordan man skal lære. Det sterke fokuset på forskning i vår barnehage har bakgrunn i en filosofi som sier at den måten barn lærer best på, er å forske på sine egne premisser. I tillegg viser nyere hjerneforskning at små barn lærer og forsker på samme måte som forskere undersøker de store spørsmålene på. Vi følger en filosofi som sier at barn er så kloke at det eneste de trenger for å finne ut av hvordan verden henger sammen er rom, kamerater og verktøy. De er født som kloke vesener. Og de er født nysgjerrige. Vår rolle som barnehagelærere er å være medforskere. Så man skal være veldig fokusert på å tilrettelegge for læring og utvikling. Barn lærer utrolig mye gjennom lek - de leker seg til lærdom. - Hvordan er det å forholde seg til barn så store deler av dagen? - Jeg lærer så mye hver eneste dag. Jeg skaffer meg stadig ny kunnskap som barnas medforsker. Mange mener at personer som jobber i barnehager er så glade i barn, og det er jo for så vidt riktig. Jeg er jo glad i mine barn og mine tantebarn og så videre. Men barnehagebarna er mer som kollegaene mine. Jeg er glad i dem på den måten som jeg er glad i andre likeverdige mennesker. De kan ting jeg ikke kan. Og jeg får virkelig utfordret meg selv, testet grenser og møtt meg selv i døren gang på gang. - På hvilken måte? - Alt kommer jo tilbake til deg. Du kan ikke si noe den ene dagen og glemme det den neste. For barna har ikke glemt det. Vi sier at vi tar barn på alvor og skal la dem ha medbestemmelsesrett over egen hverdag. Og det får vi testet, for det er jo ikke alltid det barn ønsker passer for de voksnes rutiner og roller. De siste årene har jeg lært å ta et skritt tilbake og spørre meg selv: «Er denne rutinen hensiktsmessig? Er det til det beste for barna? Eller er det til det beste for pauseavviklingen i barnehagen?» Det er jo noe av det som er mest utfordrende ved å jobbe i barnehage. Du må være klok på veldig mange felt. Du må kunne lede både barn og voksne, legge opp gode rutiner og få det hele til å flyte - uten å avbryte eller på noen som helst måte hindre barn i å utvikle seg. - Du kan vel si at en barnehagelærer har en lederstilling? - Definitivt! Som barnehagestyrer leder du også personalet. Min viktigste oppgave er jo å legge opp gode strukturer og rutiner. Så gode at det å lede nesten blir overflødig. Når det gjelder å lede barn, så handler det også om struktur. Du må lage et system og en hverdag som er tydelig for barna. Vårt mål er jo å innrette oss sånn at vi blir litt overflødige. - Det finnes mange myter om hvordan det er å jobbe i barnehage. Er det noen myter du har lyst til å knuse her og nå? - Ja! Jeg vil knuse myten om at det å jobbe i barnehage er å jobbe i en forlengelse av hjemmet. En barnehage har overhodet ingenting med hjemmet å gjøre. Hjemmet er familien. Barnehagen er en læringsinstitusjon. Læring starter i det øyeblikket et barn blir født, og det første året er de som regel hjemme. Så begynner de i barnehage og da lærer de i barnehagen. Jeg synes det er en del holdninger, til og med blant dagens foreldre, som handler om at de ser på oss som barnepassere. Når dagens unge foreldre fremdeles sier «barnehagetante» og «barnehageonkel», så synes jeg at de har forstått veldig lite. Da lar de mytene leve om at vi «passer på» barn. Selvfølgelig gir vi omsorg og trygghet, men vi sitter ikke og vugger med barnet på fanget hele dagen. Det er veldig viktig for meg at flere forstår hvilken viktig profesjon vi har. Barnehagelærere er spesialister på barn under skolealder. Det er mye som skal tilrettelegges for at denne institusjonen fungerer for alle. - Hva kan ferske barnehagelærere forvente seg av jobben? Hva går de til? - En dag i barnehagen er forskjellig fra dag til dag. De kan forvente seg et møte med små mennesker som skal prøve å finne ut av verden. Og som barnehagelærer er du så heldig at du får være med på litt av den reisen. - Hvilke typer personer tror du passer til å bli barnehagelærer? - Jeg tror mange ville tenkt at en bør være veldig tålmodig. Men det behøver du ikke nødvendigvis å være, jeg er ikke tålmodig i det hele tatt. Men du må være utrolig strukturert. Uten struktur så blir barnehager ofte bare kaos. Du må ha enorm respekt for barn som medmennesker. Du må ikke på noen som helst måte tenke at barn er noe mindre, annet enn i fysisk størrelse, enn deg selv. Du må være leken, og du må være usedvanlig uhøytidelig. Og ha mye humor. Og noe av de viktigste, du må tørre å være en tydelig voksen. Käthe åpner døren til gangen, og blir møtt med entusiastiske barn som gleder seg til skitur i snøværet. Barn som får forske og utforske på egne premisser. Det er en ny dag i Ruseløkka barnehage. Barnehagelærerutdanningen Bachelor 180 studiepoeng - Obligatorisk 150 studiepoeng - Selvvalgt 30 studiepoeng Opptakskrav - Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Kvalifiserer for - Stilling som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer i barnehage Innhold Seks tverrfaglige kunnskapsområder - Barns utvikling, lek og læring - Samfunn, religion, livssyn og etikk - Språk, tekst og matematikk - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, helse og bevegelse - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid - Pedagogikk og praksis er del av alle kunnskapsområdene - Praksis 100 dager - Fordypningsenhet - Bacheloroppgave Organisering - - Heltid 3 år - Deltid 4 år - Arbeidsplassbasert 4 år studenten må være i arbeid i barnehage under studiet - Undervisningen kan forgå ukentlig ved studiestedet eller på intensive samlinger kombinert med undervisning på nett - Mulighet for et semester utenlands Karriereveier - - Videreutdanning på mastergrad - og PHD nivå. - Pedagogisk arbeid med barn i skolefritidsordning og i sosiale og medisinske institusjoner - Undervisning 1.-4.trinn i småskolen (krever tilleggsutdanning 60 stp) - Rådgivende, administrative og ledende stillinger i kommunal og statlig sektor - Faglige og administrative stillinger innenfor høyere utdanning

Gjør en forskjell - bli barnehagelærer! Har du lyst på en hverdag hvor du stadig blir overrasket og ingen dager er like? Ønsker du å lære om barns utvikling og være en viktig person som bidrar til å gi barn en god start på livet? Kunne du tenke deg en lederjobb? Da er barnehagelæreryrket perfekt for deg! Hva ser barnehagene etter? Gode ledere Faglig relevant kompetanse Kreative og aktive personer Mennesker som er samarbeidsvillige og løsningsorienterte Folk med faglig interesse for barns læring og utvikling Engasjerte mennesker som ikke er redd for å by på seg selv Folk som er nytenkende og ønsker kontinuerlig utvikling Hva forventer barna av deg? Være sjef Du må ikke gå fra babyer Passe på så det ikke kommer snø på maten La oss spise godteri og kjeks av og til Fortelle skumle spøkelseshistorier og passe på at barna ikke blir så redde når de hører skumle spøkelseshistorier Ta telefonen når barna ikke rekker opp til den Søk barnehagelærerutdanningen www.verdensfinestestillingledig.no Husk søknadsfristen 15. april! Om kampanjen Verdens fineste stilling ledig Det har vært en stor vekst i antall barnehageplasser de siste årene og i dag går nesten alle barn i barnehage. Norge mangler 4000 barnehagelærere. Kunnskapsdepartementets kampanje Verdens fineste stilling ledig har som mål å styrke rekrutteringen av kvalifiserte søkere til barnehagelærerutdanningen og å øke status for arbeid i barnehage. Kampanjen består blant annet av nettsiden www.verdensfinestestillingledig.no, en blogg, en facebookside og en webfilm som viser hvorfor barnehagelærere ikke bare har verdens fineste, men også verdens viktigste stilling! Visste du at Barnehagelærerstudentene er blant de mest fornøyde studentene i Norge. Ifølge NOKUT-undersøkelsen i 2014 er barnehagelærerstudentene og de som studerer nordisk og historie mest tilfredse med sitt studium. Barnehagelærerstudentene vurderer også sitt studium som mer faglig utfordrende enn studentene på ingeniør- og grunnskolelærerutdanning. Rundt 17 600 studenter ved 58 universiteter og høyskoler svarte på undersøkelsen.