SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

Like dokumenter
Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap Innledning Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Tilbakemeldingskultur og læringstrykk i skolen. Charles Hammersvik Utdanningsledelse ILS, UiO 2008

Å skrive på et andrespråk

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen

Innhold. Forord... 11

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Hensikten med studien:

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Undervisningsopplegg - oppg.b

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Innhold. Forord... 13

Dialogspill i veiledning

Temaoversikt PPU og LUR

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Pedagogikk grunnleggende enhet

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

«Å strekke seg etter ordene»

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.

Studieplan 2009/2010

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Om læring og læringstradisjoner i barnehage, skole og kirke v/eldbjørg Leinebø Ekre, IKO

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger Geir Aaserud

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Progresjon og aktiv deltakelse

Pedagogikk 1. studieår

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag Margrethe Jernes

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Innhold. Forord... 11

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

Studieplan 2016/2017

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Studieplan 2009/2010

Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner?

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Studieplan 2014/2015

Barns utvikling, lek og læring

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Studieplan 2011/2012. Sosialpedagogikk 1. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå.

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Læringsopplevelser fra et utviklingsarbeid

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Læringsfremmende vurdering

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

MAT602 Emnerapport 2016 vår

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Transkript:

Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012

Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse situasjoner i en kompleks verden Å utforske skolens kjernevirksomhet i et grensefelt mellom skole og universitet, krever å identifisere felles problemområde, ønsket resultat, ulike kunnskapsressurser, arbeidsfordeling, samhandlingsarenaer, analyse, ledelse etc.

PED. TEORI KUNNSKAPSRESSURSER I GRENSEPRAKSIS MELLOM SKOLE OG UNIVERSITET FORSKNING LEKTORUTDANNING VED UNIVERSITET DIDAKTIKK Grensepraksis med fokus på: Å FORSTÅ SITUASJONER I PRAKSIS UNIVERSITETSSKOLER PRAKSIS- SITUASJONER DOKUMENTASJON PRAKSIS -TEORI

På hvilket nivå? Kontekst Organisasjonslæring Profesjons læring Elevenes læring The Wedding Cake

Hvilke fenomen kan vi studere? Eksempler: Klasseromsledelse Kontekstualisering Modellering Begrepsbruk Tilbakemelding Veiledning Dialogisk praksis Mediering Kunnskapsutvikling

Fenomen: dialoger Hvilket fenomen? Tilbakemelding, mediering, sosialisering, begrepsbruk, samspill, dialog

Analyseenhet Hvor står vi når vi analyserer praksis? Zoome inn på øyeblikk, episoder Zoome ut på læringsbaner, utvikling over tid, eller se på sammenheng mellom øyeblikk, utvikling over tid?

Hvilken arena? Personalet Elevkollektivet I personalet I klassen/ på basen I fagsseksjoner På tvers av fagsseksjoner På tvers av institusjoner På gruppen På arbeidsplassen I elevsamtalen

Hvilke teorirammer? Ser vi på samspill, dialog, læring mellom individer og redskaper kan en sosiokulturell tilnærming være aktuell: En sosiokulturell teoriramme legger vekt på å forstå læring som: dialoger interaksjoner mellom individer og redskaper sosialisering kunnskapsutvikling ekspansiv læring grensekryssing grensepraksiser Konstituert av kulturelle og historiske kontekster (Dysthe, 2001, 2003, Engeström,1987, Vygotsky, 1978,1987, Leontiev, 1978, Wenger, 2003,2004)

Hvilke tilnærming kan vi velge? DEDUKTIV TILNÆRMING Forskning, teori, analysebegreper INDDUKTIV TILNÆRMING Case/ praksisepisode Case/ praksisepisode Forskning, teori, analysebegreper Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Implikasjoner av analysene for videre praksis Implikasjoner av analysene for videre praksis

Verktøy i profesjons-og organisasjons læring 1. Aksjonslæring 2. Kritisk vennskap 3. Skygging og speiling 4. Praktisk aksjonslæring 5. Analyseverksted

Aksjonslæring

Kritisk vennskap Formøte, avtal fokus, arena, tid Besøk, samle data Presenter funn Ettersamtale

Skygging og speiling En lærer skygger en annen lærer i en læringsøkt med elevene Avtale om hva skyggen skal se etter avtales gjerne i forkant Skyggen bearbeider notatene av skyggingen som legges fram for den andre. Dette kalles speiling Speilet drøftes Drøftingen avsluttes med utviklingsområder Bytte roller

Praktisk aksjonsforskning (Smuck, 2006)

Analyseverksted Didaktikk Praksissituasjon Teori Dokumentasjon. Forskning Fenomen Praksisteori

Spørsmål til vurdering Hvilket fenomen skal vi studere? Hva vet vi fra tidligere forskning? Hvilken praksissituasjon? Hvilken teoriramme og analysebegreper kan bidra til å belyse fenomenet? Hvilke metoder kan vi bruk til innsamling av data? Hvordan analysere datamaterialet vi har samlet inn? Hvordan presentere funn og til hvem?

Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Dialog Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: DNU Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksissituasjon Praksisteori Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

Refleksjons -spørsmål Erfaring Fenomen: Mediering Praksissituasjon Dokumentasjon Praksissituasjon Pedagogisk teori Praksisteori - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Forskning Didaktikk

Oppsummering Kompleksitet krever refleksivitet og analytisk kpmpetanse Skole- og universitetssamarbeid kan forstås som en grensepraksis med stort potensial for læring Utfordringen er å finne felles grenseobjekt (felles fokus, fenomen) Situasjoner i praksis kan danne utgangspunkt for felles utforsking Dersom vi ikke kan se samme praksissituasjon, kan bilder, videosekvenser, narrativer etc. benyttes Når vi analyserer praksis kan vi aktivere og utvikle praksisteorier, pedagogisk teori, didaktisk teori og utvikle profesjonsspråket Det bør være en sammenheng mellom organisasjonslæring, profesjonslæring og elevenes læring

Implikasjoner for ledelse Å utvikle skolens praksis, kan kreve læringsledelse, et læringssystem og verktøy Læringsledelse handler om å ta ansvar for og følge opp egen læring, de ansattes læring, organisasjonslæring og elevenes læring Å sørge for at skolen har et læringssystem handler om å ha en oversikt over læringsarenaer og system koblingene mellom de det som foregår på de ulike læringsarenaene Det er mange verktøy som kan trigge god læringsprosesser. Et viktig spørsmål kan være å analysere underveis om, og hva de ulike verktøyene eventuelt medierer. Det er ikke alltid redskapene medierer det som var intendert! (Wadel, CC,1997, Wadel, C.2003)

Kilder Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. In O. Dysthe (Ed.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt Forlag. Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Skriving for å lære. Oslo: Gyldendal Forlag. Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: an activity-theoretical approach to developmental researchpp. iv, 368, iv s.). Available from http://lchc.ucsd.edu/mca/paper/engestrom/expanding/intro.htm Jensen, Ruth & Aas, Marit (2012). Å utforske praksis- Videregående. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-33807-7. 225 s. Aas, Marit & Jensen, Ruth (2011). Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202338060. 1999 s. Jensen, Ruth & Kranmo, Astrid Lill (2010). Å utforske praksis. Barnehage.. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-32225-0. 191 s. Leont'ev, A. N. (1978). Activity, consciousness, and personality. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. Schmuck, R. A. (2006). Practical Action Research for Change. California: Corwin Press. Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek Wadel, C.C. (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad O.L & Lillejord S. (red.): Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Wenger, E. (2003). Læring. In J. Lave & E. Wenger (Eds.), Situert læring - og andre tekster. København: Hein Reitzels Forlag. Wenger, E. (2004). Praksisfellesskaber. Læring, mening og identitet (B. Nake, Trans.). Cambridge: Hans Reitzels Forlag.