STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 253/1 Arkivsaksnr: 2015/9423-12 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 103/16 28.09.2016 Komite plan 116/16 26.10.2016 253/1 Klefsaas østre - deling og dispensasjon - klage Rådmannens forslag til vedtak: Klage fra Linda Krislok datert 03.06.2016 tas ikke til følge, jf. saksutredning og vurdering. Klagen sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Vedlegg: 1. Klage fra Håvard Krislok på vegne av Linda Krislok, datert 03.06.2016 2. Kart med ny tomteplassering, utskrift datert 18.08.2016 3. Kartutsnitt reindriftsområder, utskrift datert 18.08.2016 4. Brev fra kommunen 13.05.2016 med møtebok sak 54/16 5. Søknad om deling datert 01.12.2015 6. Søknad om dispensasjon, udatert 7. Situasjonskart datert 30.11.2015 og 22.11.2015 8. Oversiktskart datert 15.01.2016 9. Gårdskart datert 15.01.2016 10. Ortofoto datert 15.01.2016 11. Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 09.02.2016 Nye vedlegg innlagt etter møte 26.10.2016: 12. Notat fra Linda og Håvard Krislok, udatert (sendt 23.10.2016) 13. Kart med skissert veiatkomst og ny tomteplassering, udatert 14. Brev til partene 28.10.2016 med møtebok sak 116/16 15. Brev fra Feren reinbeitedistrikt 21.11.2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune 29.01.2016 Nabovarsel datert 01.12.2015
Kvittering for nabovarsel datert 28. og 29.11.2015 Erklæring om rettighet i fast eiendom 29.06.2015 Erklæring om rettighet i fast eiendom 01.12.2015 Kart datert 30.11.2015 og 4 bilder Brev fra kommunen 15.01.2016 Brev til regionale høringsinstanser 15.01.2016 Brev fra kommunen 13.05.2016 Brev fra kommunen 18.08.2016 Kvittering for nabovarsel datert 21. og 22.08.2016 Varsel om befaring datert 18.10.2016 E-post til Feren reinbeitedistrikt 27.10.2016 E-post fra Håvard Krislok 23.10.2016 Saksopplysninger Komite plan fatta 13.05.2016 følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av areal til fritidsbolig på eiendommen Klefsaas østre, gnr. 253 bnr. 1, jf. utredning og vurdering av søknaden. Med hjemmel i jordloven 1, 9 og 12 avslås søknad om fradeling av areal til fritidsbolig på eiendommen Klefsaas østre, gnr. 253 bnr. 1, jf. utredning og vurdering av søknaden». I brev 03.06.2016 har Håvard Krislok på vegne av Linda Krislok klaga på vedtaket. I klagen vises det til at verken hensynet til reindrift, landbruk, kommuneplanens arealdel eller LNFRformålet tilsier at søknaden skal avslås. I klagen vises det til at det ikke har vært reindrift i området og at topografien og gjerdet rundt sætervollen gjør at den er svært lite egna til reindrift. Klageren ber derfor om dokumentasjon av den reindrifta som har vært i området. Videre bes det om en faglig begrunnelse for at tiltaket gir «stor negativ konsekvens for reindriften». Det er videre vist til at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for landbruket. Klageren viser til at eier av hovedbruket skal gis en forkjøpsrett som skal sikre at eier av fritidseiendommen har tilknytning til området og dermed ivaretar hensynet til landbruksdrifta. Videre vises det til at søknaden endres slik at tomta flyttes bort fra innmarksbeite og at tiltaket dermed ikke vil ha noen direkte kontakt med landbruksvirksomheten på eiendommen. Klageren viser til at det er urimelig strengt å avslå dispensasjonssøknaden med henvisning til at bygging kan skje i områder avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Det er 2,5 km fra den omsøkte tomta til SF11 og klageren anser ikke dette som noe reelt alternativ. Klageren mener at det bør legges vekt på personlige forhold og «vilje til å gi ifra seg odel for brukets beste trekkes her frem». Da klagen innebærer ny tomteplassering, har kommunen bedt om at det sendes nytt nabovarsel. Det er 23.08.2016 levert kvittering for nye nabovarsel. Nye saksopplysninger etter møte 26.10.2016 Etter befaring ble saka i møte 26.10.2016 ble saka sendt tilbake til administrasjonen for vurdering av notat fra Linda og Håvard Krislok. Notatet inneholder mye av det samme som klagen datert 03.06.2016. Det er vist til at verken hensynet til reindrift, landbruk eller kommuneplanens arealdel tilsier at det ikke kan gis dispensasjon. Det er videre vist til at det kan
legges vekt på at Håvard Krislok har frasagt seg odelsretten. Det vises til vedlagte kopi av notatet. Feren reinbeitedistrikt har i brev 21.11.2016 gått imot at det gis dispensasjon da det nye tiltaket vil føre til økt aktivitet i et viktig beiteland. Det er i brevet vist til at området brukes til vinterbeite, og at reinen har behov for å trekke gjennom området til kalvingsland. Vurdering Forvaltningsvedtak kan påklages jf. forvaltningsloven 28. Klagefristen er tre uker etter at parten har fått underretning om vedtaket. Klageinstansen kan prøve alle sider av saka og herunder ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven 34. Klagen er satt fram i rett tid, jf. forvaltningsloven 29. Det vises til tidligere behandling av søknaden. I klagen vises det til at tiltaket ikke vil ha konsekvenser for reindrifta da det ikke har vært reindrift i området og at topografi og gjerde gjør området svært lite egna for reindrift. Området er ifølge reindriftkart fra NIBIO vist som vinterbeite. Fylkesmannen har gått imot at det gis dispensasjon ut fra konsekvensene for reindrifta. Dette innebærer et varsel om at Fylkesmannen vil påklage et eventuelt dispensasjonsvedtak. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse vist til konsekvensutredning for Feren reinbeitedistrikt og bygger ikke bare på reindriftskartet slik klageren viser til. Klagerens anførsler om at topografi og gjerdehold gjør området lite egna for reindrift, kan det ikke legges vesentlig vekt på. Verken topografi eller vanlige jordbruksgjerder er til vesentlig hinder for reinens vandringer. Videre viser klageren til at tiltaket ikke vil ha uheldige konsekvenser for landbruket da kommende eiere av fritidseiendommen vil ha interesse av å ivareta landbruksinteressene i området. Klagen innebærer ny tomteplassering utenfor innmarksbeitet, og klageren hevder at tiltaket ikke vil gi konsekvenser for landbruksdrift eller hensynet til LNFR-formålet. Sjøl om tomta flyttes ut av innmarksbeitet, vil tiltaket likevel berøre landbruksinteressene da det aktuelle arealet er klassifisert som produktiv skog (låg bonitet). Det er i klagen ikke vist ny parkering eller atkomst, og det må derfor legges til grunn at atkomst og parkering kommer i berøring med innmarksbeitet. Klageren mener det er urimelig strengt å avslå dispensasjonssøknaden under henvisning til at det er avsatt områder for fritidsbebyggelse 2,5 km fra den omsøkte tomta. Gjennom kommuneplanprosessen er det avklart hvilke områder som skal avsettes til fritidsbebyggelse. Dispensasjoner vil svekke mulighetene for utvikling av de områda som er avsatt til fritidsboliger, og en mister dermed mulighetene til å realisere kommuneplanen. En dispensasjon vil i dette tilfellet i vesentlig grad sette til side hensynet til kommuneplanens arealdel.
Hvis en har kommet til dispensasjon ikke i vesentlig grad vil sette til side hensynet til kommuneplanens arealdel, må det for at dispensasjon skal gis, i tillegg være slik at fordelene anses for å være klart større enn ulempene. Det er altså ikke nok at ett av vilkårene for dispensasjon er vurdert til å være oppfylt. Ved avveining av fordeler og ulemper er det først og fremst de allmenne interessene og ikke private eller personlige forhold som skal vurderes. Det er i klagen anført at det bør legges vekt på at tomtekjøperen har fraskrevet seg odelsrett til den aktuelle eiendommen. Det kan ikke legges vekt på at tomtekjøperen har frasagt seg odelsretten til eiendommen. Ny tomteplassering vil ikke gi vesentlig mindre ulemper for verken landbruk eller reindrift. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har uttalt seg negativt til at det gis dispensasjon. Etter pbl. 19-2 fjerde ledd bør kommunen i slike tilfeller ikke gi dispensasjon. Vurdering av nye saksopplysninger etter møte 26.10.2016 Linda og Håvard Krislok har vist til at tiltaket ikke vil ha innvirkning på reindriftsnæringa. Feren reinbeitedistrikt har i brev 21.11.2016 vist til at det nye tiltaket vil føre til økt aktivitet i et viktig beiteland. Det er i brevet vist til at området brukes til vinterbeite, og at reinen behov for å trekke gjennom området til kalvingslandet. Krislok har videre vist til at topografi og gjerde for husdyr stenger for reindrift i området. Det er vist til at gjerdene som er i området tilsvarer sperregjerde for rein (1,1-1,4 meter) og at området dermed er utilgjengelig for rein. Rådmannen legger til grunn at reingjerder nødvendigvis må være høgere enn vanlige jordbruksgjerder både på grunn av tamreinens spenst og at en må ta høgde for snø. Krislok har videre vist til at reindriftskarta er veiledende og at det ikke er innhenta opplysninger for den aktuelle søknaden. Den innkomne uttalelsen fra Feren reinbeitedistrikt inneholder vurderinger som er relevante for den aktuelle søknaden. Det er videre vist til at det bør aksepteres fortetting i det omsøkte tilfellet på linje med det som ble akseptert ved Bulandsvatnet da kommuneplanens arealdel ble godkjent. Det ligger riktig nok noen få fritidseiendommer i det aktuelle området, men spørsmålet om dette skal gi grunnlag for ytterligere fritidsbebyggelse bør avklares gjennom kommuneplanens arealdel. Krislok har videre vist til at tiltaket med ny plassering ikke vil ha konsekvenser for landbruket da arealet består av bare berg og myr. Tomta og atkomstveien vil berøre areal klassifisert som henholdsvis produktiv skog og innmarksbeite og forutsatt at disse opplysningene er riktige, vil tiltaket ha konsekvenser for landbruket. Arealet som er klassifisert som innmarksbeite er i aktiv drift og inngår i grunnlaget for utbetaling av produksjonstilskudd. I notatet er det vist til at hensynet til kommuneplanens arealdel ikke kan tillegges vekt ved vurdering av om dispensasjon kan gis, men at dette kan gjøres ved vurdering av om dispensasjon skal tilrås. Rådmannen er ikke enig i dette. Det kan ikke gis dispensasjon fra vedtatte planer dersom hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon etter ei samla vurdering være klart større enn ulempene. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt i disse vurderingene. Av forarbeida til loven går det fram at vurderingene av om lovens vilkår er oppfylt, er såkalt rettsanvendelsesskjønn. Det er først hvis en etter disse vurderingene konkluderer med at begge vilkåra i pbl. 19-2 er oppfylt, at det kan gis dispensasjon. I dette mulighetsrommet kan en velge å dispensere, men en har ingen plikt til dette. Det er i disse vurderingene en kan bruke det som benevnes som fritt skjønn, og det er først og fremst disse vurderingene som gir rom for en politisk forvaltningspraksis.
Det er videre vist til det kan tillegges vekt at Håvard Krislok har sagt fra seg odelsretten. Det er ikke uvanlig at en person viker odelsprioritet når odelseiendom skifter eier. Rådmannen holder fast på dette er et forhold som det ikke kan legges vekt på ved behandling av dispensasjonssøknader. Det er bare i tilfeller der helt spesielle sosiale forhold gjør seg gjeldende, at det kan legges vekt på slike hensyn. Rådmannen kan ikke se at klagen eller notatet sendt 23.10.2016 inneholder opplysninger som i vesentlig grad endrer på grunnlaget for å vurdere søknaden.