1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet har i den senere tid vært preget av innslag om hvete- og matsituasjonen i verden. Flere av verdens største kornprodusenter har blitt rammet av naturkatastrofer, noe som sterkt påvirker hveteprisen. Eksportrestriksjoner i Russland, tørke i Kina og flom i Australia har ført til nulltoll på mange kornprodukter inn til Norge. Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har gått sakte. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. Det hevdes fra tillitsvalgte, forskningsmiljøer, samfunnsvitere og folk flest at vi må øke kornproduksjon i Norge for å komme i mål med økt matproduksjon. Da forventer kornprodusentene at det er enighet internt i landbruket forut for forhandlingene at vi må prioritere budsjettmidlene i årets jordbruksoppgjør til å styrke kornproduksjon. Budsjettnemndas tall for 2009 viser at det igjen er kornprodusenten som kommer dårlig ut økonomisk. Kornproduksjon er bærebjelken for å opprettholde det landbruket vi har i dag. Økt import er en trussel mot visjonen om et landbruk over hele landet og et steg i feil retning når det gjelder å opprettholde selvforsyningsgraden. Det er behov for et betydelig økonomisk løft for kornprodusentene. Siden det er vanskelig å ta ut en høyere pris i markedet uten at kostnadene veltes over på husdyrprodusentene i form av økt pris på kraftfôr er det nødvendig å bruke budsjettmidler for å styrke økonomien hos kornprodusenten. For å opprettholde den norske kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen. Beregninger gjort av Norges Bondelag viser at dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med 300 000 dekar. Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg kreves det korn på 400 000 dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot 2020. Dette målet er ikke forenlig med en fortsatt negativ utvikling i kornprodusentens økonomi. Korndyrking er basis for den norske produksjonen men samtidig en salderingspost i jordbruksoppgjøret. Norsk landbrukspolitikk føres ut fra hensynet til et landbruk over hele landet. Dette har ført til en kraftig kanalisering av kornproduksjon til Østlandet og deler av Trøndelag. Selv om bare 15 % av landets jordbruksareal ligger i Akershus og Østfold, finnes nesten 40 % av Norges kornareal i disse to fylkene. 51 % av den Norske hveten ble dyrket i Akershus og Østfold i 2009. En stor andel av den norske mathveten dyrkes i Akershus og Østfold, en produksjon som på grunn av klimatiske forhold ikke uten videre kan flyttes til andre steder i landet. De klimamessige forholdene gjør disse områdene velegnet for kornproduksjon i stor skala. Norsk topografi gjør seg likevel gjeldene også her, slik at det er en grense for hvor mye man kan effektivisere i form av større enheter og maskiner. Effektiviseringsgevinsten er mange steder hentet ut og fokuset på stadig større enheter gjør at produsenten ikke klarer å drive optimalt noe som resulterer i mindre avlinger.
Økt bruk av importert kraftfôr både i spesialiserte produksjoner og hos drøvtyggere gjør at andelen norsk korn i kraftfôret stadig synker. Selvforsyningsgraden kan på sikt ikke opprettholdes på importert kornråvare. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt lønnsomhet for grovfôret slik at det utnyttes i de produksjonene som har forutsetning for dette og å stimulere til økt produksjon av korn med høy kvalitet for å øke andelen av norsk korn i kraftfôret til spesialiserte husdyrslag. Norske bønder i alle landsdeler og ulike produksjoner er avhengige av hverandre. Næringen må derfor stå samlet rundt kravet om å løfte økonomien i alle produksjoner. Kornutvalget vil holde fokus på kornøkonomi. Vi beskriver de virkemidlene vi mener er viktigst for å bedre økonomien i kornproduksjon. Uttalelsen prioriterer: 1. Kornøkonomi 1.1 Målprisen økes med 7 øre/kg. 1.2 Det innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg. 1.3 Det gis 7 øre/kg i tillegg for matkornkvalitet 1.4 Proteinvekster styrkes 1.5 Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre 2. Grøfting 3. Beredskapslagring 1. Kornøkonomi 1.1 Målpris Kornutvalget forutsetter en kostnadsøkning på 1,4 % på innsatsfaktorer i jordbruket. Det utgjør ca 1,70 øre pr/kg korn. Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling Totale kostnader 358 400 Kostnadsvekst, % 1,8 Kostnadsvekst, kroner 6451,2 Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning i kostnader pr/daa 8,60 Økning i kostnader øre/kg 2,08 Det er viktig at det tas hensyn til et ustabilt prisbilde for gjødsel og diesel noe som må resultere i at det gis muligheter for justeringsforhandlinger dersom kostnadsøkningen blir uforholdsmessig stor. Kornutvalget forventer at kornbonden får samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper blir redusert. Går en ut i fra en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper gir det en økning i pris på ca 5 øre/kg, dersom man bruker SSB sin prognose for lønnsvekst på 3,4 % for 2011. I tillegg krever Kornutvalget at inntektsforskjellen reduseres med ca 20 % av inntektsgapet eller ca. 42 000 kr. Dette utgjør ca 14 øre/kg. 2
Tabell 2. Forventet inntekstutvikling Gjennomsnittslønn 422 400 Lønnsvekst, % 3,6 Lønnsvekst kroner 15206,4 Ett årsverk korn, daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 20,28 Økning øre/kg 4,91 Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell Gjennomsnittslønn andre grupper 422 400 Gjennomsnittslønn landbruk 212 500 Gap til andre inntekstgrupper 209 900 Nivåheving (20% av inntektsgap) kr. 41 980 Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 55,97 Økning øre/kg 13,55 Kornutvalget mener det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med økt pris i markedet. For å styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper må resten av pristillegget gis som tilskudd i form av et grunntilskudd pr. produsert kg korn. Et produksjonsavhengig tilskudd vil føre til at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Krav: Prisen på alt korn økes med 7 øre/kg. I tillegg innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg for alt korn. Økologisk kornproduksjon: Skal målet til Regjeringen om 15 % innen 2020 nås er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomheten til bonden. Kornutvalget er positiv til å øke andelen økologisk korn, men ser at dette kan bli en utfordring i områder uten tilgang på husdyrgjødsel. For å stimulere til økt produksjon er det viktig at prisen på økologisk korn økes for å kompensere for mindre avling og mer arbeid. Kornutvalget foreslår ingen økning av tilskuddene, men en prisøkning på økologisk korn. Økt arealtilskudd kan medføre mindre volum av økologisk korn fordi tilskuddet vil utgjøre en stor del av inntekten. Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt kornpris fra marked. 1.2 Tillegg for matkvalitet 51 % av Norges hvetearealer finnes i Akershus og Østfold. Fylkene er de områdene i Norge som er best egnet til å produsere korn med en kvalitet som kan brukes til mat. Matkornproduksjon er bærebjelken i kornøkonomien og har høyere kostnader på innsatsfaktorer slik som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har. For å gjenspeile økte kostnader og opprettholde produksjonen av norsk matkorn, er det helt nødvendig å styrke matkornprisen. 3
Kornutvalget ønsker større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. Skal det sikres et stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010 ble det ingen endring i målprisen for korn og differansen mellom mat- og fôrkorn er også uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde, endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen. Om man skal øke matkorndyrking i Norge, må man også ta i bruk arealer og områder utenfor dagens kjerneområder for denne dyrkinga. Her vil man naturlig nok enda oftere mislykkes med å få varen klassifisert som matkorn, men kostnadene er uansett den samme. Tabell 4. Endringer i kostnader, mill.kr for målpris, AK-tilskudd og matmel. Kvantum 1000 tonn korn Endringer kostnader, mill. kr 21 øre økning, alt korn 1254,2 263,38 Målpris, 7 øre/kg 1254,2 87,79 Tilskudd 14 øre/kg 1254,2 117,14 Tillegg matmel 7 øre/kg (matkorn) 218 13,08 Tabell 5. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete. Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 50 En ekstra soppsprøyting 50 2 kjøringer 30 Ekstra tørking 30 Sum kr/da 160 Kg/daa 437 Økt kostnad for hveteproduksjon, øre/kg 37 Krav: Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å øke differanse mellom matkorn og fôrkorn. 1.3 Proteinvekster Etterspørselen etter erter og oljevekster er økende. Det er økende fokus på soppslekten Fusarium som kan utvikle giftstoffer (mykotoksiner) i korn. Med strengere miljøkrav som enkelte steder gir forbud mot jordarbeiding om høsten vil jevnlig vekstskifte bli en stadig viktigere faktor for å sikre god kvalitet på matkorn og kraftfôr. Protein i Norsk kraftfôr er i dag i stor grad basert på importert råvare. Denofa AS importerer mer enn 400 000 tonn soyabønner hvert år, ca halvparten av dette brukes i produksjon av kraftfôr. Det er beregnet at den norske kraftfôrimporten legger beslag på omkring 2,5 millioner dekar dyrket mark i andre deler av verden. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster. Genmodifiserte varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av Norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. 4
Krav: Prisen på oljefrø og erter bør økes med 30 øre/kg. 1.4 Prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisen på korn/kraftfôr. Det er likevel en del vesentlige elementer som ligger i kraftfôrprisen som ikke er avhengig av kornprisen (som mineraler, vitaminer + andre kostnader). De siste årene har man hatt en større økning i kraftfôrpris enn i kornpris. Bakerindustrien ønsker norsk korn og matmeltilskudd kompenserer for økning i kornprisen. Krav: Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre. Tabell 6. Endringer i kostnader i mill.kr for prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Kvantum 1000 Endringer tonn korn kostnader, mill. kr Prisnedskrivingstilskudd, 7 øre/ kg 1254,2 87,794 Matmeltilskudd 7 øre/kg 218 matkorn 15,26 Sum prisnedskriving 103,05 2.0 Grøfting Innføring av rentestøtte til grøfting er ikke nok til å stimulere til nødvendig utbedring av gamle grøftesystemer. Det er helt avgjørende å gjeninnføre tilskudd til grøfting for å utbedre dårlig jordstruktur, og dermed imøtekomme kravene for å drive en miljøvennlig kornproduksjon. Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting. I praksis viser det seg at bønder ikke har økonomi til å investere selv i de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I Akershus og Østfold er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for grøftetilskudd ytterligere da investeringer på leid areal må kunne avskrives i løpet av leieperioden. Fra 2010 er det innført lovpålagt krav om leieavtaler på 10 år, det er dermed en forutsetning at investeringen kan forsvares innenfor denne tidsrammen, med dagens rammebetingelser er det lite trolig at det blir investert i grøfting på leid areal. Akershus og Østfold har en stor andel planert jordbruksareal, noe som gjør grøfting ytterligere nødvendig for en miljøvennlig drift og optimal avling. For at kornprodusentene skal ha mulighet til å Produsere optimalt - volum og kvalitet Produsere på en miljøvennlig måte Bidra til at landbruket er en del av løsningen i klimaregnskapet (stortingsmelding 39 2008-2009) Må det innføres et grøftetilskudd. Det er avgjørende for å nå målene i Stortingsmeldingen at denne følges opp i praktisk politikk. Med grøftetilskudd oppnår vi: Grøfting er et klimatiltak bl.a. gir grøfting redusert tap av lystgass fra jord Bedret jordstruktur, mindre pakkskader Økt avlingspotensial 5
Positiv utvikling i kornøkonomien Bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler Stimulere til økt produksjon av erter og andre proteinvekster Øke muligheten for å redde avlingene ved vanskelige innhøstingsforhold Øke muligheten for å nå målet om 15 % økologisk produksjon innen 2020. Grøfting er spesielt viktig i Akershus og Østfold fordi: RMP programmet for Akershus og Østfold inneholder forskrifter som krever redusert jordarbeiding om høsten. Kravene forankres i EUs vanndirektiv, noe som medfører ytterlige krav til bønder i områder som drenerer til sårbare vassdrag. Kravene vil også ytterligere utvides til å gjelde alle vassdrag, noe som vil øke behovet for grøfting. Skal bøndene innfri disse kravene, er nytten av å ha godt drenert jord og oppgraderte hydrotekniske tiltak meget stor. For å tilfredstille krav til en miljøvennlig kornproduksjon mener vi at sentrale myndigheter også må prioritere grøfting høyt. En stor andel av dagens grøfter i Akershus og Østfold er over 30 år gamle og er i dårlig forfatning. Endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder øker behovet for god grøftetilstand. Store deler av jordbruksarealet i Akershus og Østfold er bakkeplanert, noe som ytterligere øker behovet for velfungerende dreneringssystemer. Stadig nye arealer i Akershus og Østfold legges under asfalt og vann ledes nye veier. Resultatet er ofte høy hastighet på vannet. God grøftetilstand øker muligheten for å ha kontroll over overflatevannet og dermed hindre erosjon. Nødvendig effektivisering med større og tyngre redskap, øker marktrykket. God drenering av jorda vil redusere pakkeskader og eksisterende grøfter er ikke dimensjonert for dagens effektive landbruk God jordstruktur er et element som forskerne hevder er et godt tiltak for å forhindre oppblomstring av sopper som utvikler mykotoksiner. Det haster med å ta vare på den kunnskapen som er igjen om grøfting og grøfteutstyr. Grøftekostnadene beregnes ut fra godkjente grøfteplaner. I Akershus og Østfold er det ca 1,5 mill. daa dyrka areal og ca 50 % (750 000 daa) av arealet har behov for grøfting. Anslagsvis er det grøftekapasitet på total 15 000 daa til sammen i begge fylkene. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/daa. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten vil det ta 50 år å gjennomføre grøfting av areal med behov for dette i Akershus og Østfold. 15 000 daa x 4 000 kr/daa = 60 mill. kr 30 % grøftetilskudd av 60 mill. kr = 18 mill. kr Krav: Grøftetilskudd som dekker 30 % av grøftekostnadene må innføres. 6
3.0 Beredskapslager Det økende matbehovet verden står overfor er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. Kornutvalget mener at oppbygging av et beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og man er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av matog fôrkorn, mener Kornutvalget det bør opprettes et beredskapslager for såkorn finansiert gjennom en tilskuddsordning. Lykke til med forhandlingene! Med hilsen Felles fagutvalg for korn, Østfold Bondelag og Akershus Bondelag Kari Wetlesen /s/ Leder av felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag Hanne Eriksen Sekretær 7