Innhold. Statens vegvesen. Fagnotat om hjortevilt, E6 Fåvang Krk.-Frya

Statens vegvesen Fagnotat om hjortevilt, E6 Fåvang Krk.-Frya Til: Fra: Kopi: Tomas Moen Janicke Haug Bjørn Hjelmstad, Oddmund Wold, Torgeir Isdahl, Jørn- Morten Dahl, Hans M. Ulberg, Arne Fossmo Saksbehandler/innvalgsnr: Janicke Haug +47 61271154 Vår dato: 06.12.2013 Vår referanse: Innhold 1. Innledning... 2 1.2 Kunnskapsgrunnlag... 2 2. Viltgjerder 2.1 Bakgrunn for anbefaling om viltgjerder... 2 2.2 Spesielle forhold som taler for bruk av viltgjerder... 3 2.3 Jernbane... 4 2.4 Hjort... 4 2.5 Flom... 4 3. Faunapassasjer og andre tiltak... 4 3.1 Bakgrunn og anbefaling av over- og underganger... 5 3.2 Viltsluser... 5 3.3 Siktrydding... 5 3.4 Viktige vurderinger dersom partier planlegges uten viltgjerder... 6 4. Vilt-trekk, fallvilt og trekkenes sammenfall med mulige faunapassasjer... 6 4.1 Passasjetetthet mellom Frya og Fåvang... 6 4.2 Elstad-Frya: Fryasletta-Fryaelva... 6 4.3 Elstad-Frya: Fryaelva-Kjønnås... 9 4.4 Elstad-Frya: Kjønnås-Våla... 10 4.5 Elstad-Frya: Våla-Prestbekken/Prestgarden... 13 4.6 Elstad-Frya og Fåvang-Elstad: Prestbekken/Prestgarden-Kleivberget (sørøst for Elstad camping)... 15 4.7 Fåvang-Elstad: Kleivberget-Fåvang sentrum... 17 4.8 Fåvang-Elstad: Fåvang sentrum-løsnes (Bakke)... 19 4.9 Fåvang-Elstad: Løsnes (Bakke) - avkjøring til Fåvang Krk.... 21 5. Undersøkelser til vurdering... 24 Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien 18 2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

2 Vedlegg... 24 Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk.... 25 Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt.... 31 1. Innledning 1.1 Fagnotatets formål Som en følge av planleggingen av ny E6 gjennom Ringebu kommune er det behov for en grundig gjennomgang av behovet for vilttiltak. Formålet med fagnotatet er å gjøre det enklere å komme frem til gode løsninger som tar hensyn til hjortevilt på strekningen. Forslag som presenteres i dokumentet er å regne som faglig innspill til videre planlegging av veg-prosjektene E6 Elstad-Frya og E6 Fåvang Krk.- Elstad, og, er ikke førende. Kunnskap om verdifulle og kritiske områder for hjortevilt som ny E6 vil påvirke, er oppdatert og samlet i dette dokumentet. Mer presist gjelder dette verdifulle habitater, funksjonsområder, trekkruter, naturlige barrierer, og ulykkespunkter (fallvilt). Foreløpige vurderinger belyses og presenteres. Vurderingene viser til både muligheter og utfordringer per i dag, og er basert på den innhentede kunnskapen og HB 242. Det gjenstår en del på detaljering omkring valg av løsninger, plassering og utforming (HB 242, se spesielt kap. 5). 1.2 Kunnskapsgrunnlag Kunnskap er hentet fra lokale viltkjennere og viltforvaltere ved Hans M. Ulberg og Arne Fossmo, Svein Jetlund, hjorteekspertise ved Christer Rolandsen (NINA) og Siri Guldseth (SVV), fallvilt fra Hjorteviltregisteret (ikke uttømmende), sporings-undersøkelser og viltgjerdevurdering fra Ringebu og videre nordover ved Siri Guldseth og Per Arne Skartlien, viltområder fra Naturbase og KU på tema naturmiljø Ringebu sør-frya (Miljøfaglig utredning). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt (Naturmangfoldloven 8). 2. Viltgjerder 2.1 Bakgrunn for anbefaling om viltgjerder Viltgjerder er den sikreste løsningen for å hindre konflikter mellom trafikk og vilt i veien. For hjortevilt er viltgjerder en ulempe, da det stenger av naturlige trekk til beiteområder, og bør i utgangspunktet unngås. E6 alene gir barrierevirkning for vilt, selv uten viltgjerder. Vegetablering kan føre til at trekk forringes eller stoppes. Dette igjen kan gi reduksjon i andel tilgjengelige beiteområder og genflyten i bestanden. Vilttrykket i området er høyt, og hjortebestanden er økende. Det rapporteres om hyppige

observasjoner av elg og rådyr og hjorteflokker på 20-30 dyr bl.a. ved Frya-området. Det typiske bildet er at hjorteviltpåkjørsler skjer om vinteren. Hjortevilt fra høyereliggende områder trekker da ned mot dalbunnen grunnet mindre snø og lettere tilgang på mat. Det finnes viktige sesongtrekk og helårstrekk over E6 og Lågen på denne parsellen. Særlig viktige er trekkene over Frya-området, øst for Fryaelva, trekket mellom Prestgarden og Børkevja øst for Ringebu sentrum, og trekkene over Trøståkervollene og Løsnes. Håndbok 242 anbefaler at viltgjerder bare anlegges på veger med en ÅDT på over 10 000. Trafikkberegninger viser at ny E6 vil ha en trafikk under dette. I sommer-månedene er trafikken høyere enn resten året, og sommertrafikken (SDT) kan nå over 10 000 i 20- årsperioden. De fleste viltpåkjørslene i dette området skjer imidlertid om vinteren, slik at om SDT er høyere enn ÅDT, utløser det ikke behov om viltgjerding. Håndbok 242 sier at det kan anlegges viltgjerder ved lavere trafikkmengder om spesielle forhold tilsier dette, eksempelvis ved mange påkjørsler. Det er en del viltpåkjørsler i området i dag, men var høyere tidligere. Grunnet behov for å senke andelen påkjørsler ble det gjort lokale tiltak flere plasser. De lokale tiltakene var bl.a. anlegging av fôringsplasser med utlegging av rundballer og ledegjerder på oversiden E6 (f.eks. nord for grustaket ved Kleivberget) og partier langs veg vegbelysning (f.eks. ved Frya industriområde). Tiltakene har fungert godt, og fallviltstatistikken er redusert sammenlignet med tidligere. Slike lokale tiltak krever avtaler med grunneiere og er sårbare. Det planlegges ikke belysing langs ny E6. Det planlegges fysisk midtdeler på hele parsellen. Tett midtdeler må aldri brukes i kombinasjon med faunapassasjer i plan. Det vil trolig brukes åpent stålrekkverk i dette området. Midtdeleren kan likevel føre til at hjortevilt som er i ferd med å krysse vegen skifter retning når de møter hindringen, og heller følger vegen. Dette vil øke sjansene for viltpåkjørsler. Det finnes så vidt oss bekjent ingen undersøkelser som viser atferd til hjortevilt under slike forhold. Det er i utgangspunktet uproblematisk for en elg å hoppe over en hindring på en meters høyde. Yngre dyr/kalver kan imidlertid være mer skeptisk til å krysse. Det er laget lokale avtaler med grunneiere for å lette på vilttrykket mot veg, som man mener har fungert godt. Dette omfatter hovedsakelig fôringstiltak i form av utlegging av høyballer ovenfor vegen. Slike avtaler vurderes av Statens vegvesen som sårbare og mulig kortsiktige. Det er også satt opp ledegjerder inn mot fôringsplassene og enkelte deler av vegen er også opplyst. Dette peker også mot behov for sikrere og mer varige tiltak, som oppsetting av viltgjerder vil være. 3 2.2 Spesielle forhold som taler for bruk av viltgjerder Det er flere argumenter for å benytte viltgjerder ved bygging av ny E6. Disse er som følger: 1. Høyt og økende vilttrykk 2. Relativt høy fallviltstatistikk grunnet møte med trafikk 3. Økt trafikkhastighet med ny E6 4. Vegen skal ikke ha belysning 5. Midtrekkverk 6. Nåværende vilttiltak vurderes som sårbare avtaler med grunneiere Disse forholdene vurderes som spesielle nok til å anbefale viltgjerder som et utgangspunkt på denne strekningen. Dette for å skåne både trafikanter og vilt. Viltgjerder på denne strekningen må kombineres med tiltak slik at viltet har mulighet til

4 fortsatt å kunne vandre på tvers av vegsystemet på en sikker måte, for å nå frem til antatt svært viktige vinterbeiteområder i dalbunnen og langs Lågen. Det må understrekes at et svakhetspunkt med viltgjerder er alle kryss/rundkjøringer som gjør det mulig for viltet å komme uhindret inn på vegsystemet, samt ved viltgjerdeavslutningene. Se forøvrig HB 018 for utdypende informasjon om materialvalg, utforming og plassering av viltgjerder. De viktigste punktene er gjengitt i HB 242 kap. 6. 2.3 Jernbane Forholdet til jernbanen, der ny E6 og jernbane ligger tett, må planlegges grundig, slik at viltgjerdene ikke presser dyra over på jernbanen, med et økt antall påkjørsler der som resultat. Blant annet mellom Våla og Frya er ny E6 lagt i nærheten av jernbanen (se spesifikasjoner knyttet til strekninger under). Krysninger bør anlegges der viltet krysser i dag samtidig som strekningen er oversiktlig for togfører. Det bør opprettes samarbeid med Jernbaneverket for gode løsninger. 2.4 Hjort Hjort har i den siste 10-årsperioden blitt en del av faunaen i Gudbrandsdalen. Statens vegvesen Region øst sin erfaring med hjort er noe begrenset. Ved samtaler med Rolandsen kom det frem at standard gjerdehøyde på 2,5 meter er tilstrekkelig også for hjort. Det er denne høyden hjorteoppdrettere bruker på sine innhegninger. Når det gjaldt spørsmål om avstand fra viltgjerde til små forhøyninger i sideterrenget, mente han at viltgjerdet bør trekkes opp i skråning/over høyden i sideterrenget. Han påpekte at dyra sjelden tok sjansen på slike hopp i normale situasjoner. Adferd inn mot konstruksjoner mente han var relativt likt som for elg. Det bør tas kontakt med fagansvarlige for naturmiljø i Statens vegvesen Region vest for nærmere detaljering av tilpasninger for hjort. 2.5 Flom Det finnes partier, noen relativt lange sådanne, i traséene der viltgjerder blir lagt i strandsonen langs Lågen. Ved svingninger i vannstanden, eksempelvis ved flom, vil viltgjerder i utsatte partier bli stående helt eller til dels under vann, avhengig av forankringshøyde og vannstand. I driftsfase kan det antas større behov kontroll og vedlikehold enn normalt på slike strekninger. Det kan bli hengende igjen flomvirke i nettingen, og i verste fall kan vannmassene skape ødeleggelser på gjerdet slik at vilt kan komme inn på vegbanen. 3. Faunapassasjer og andre tiltak

5 3.1 Bakgrunn og anbefaling av over- og underganger Over- og underganger skal alltid kombineres med viltgjerder for å hindre at dyr tar seg ut på vegen, samt å lede de til passasjene. Over- og underganger sørger for planskilt kryssing og separerer trafikanter og vilt. Dette reduserer både faren for påkjørsler betraktelig, stressnivået hos dyra og fragmentering av habitater og landskap. Slike konstruksjoner vil også fungere som passasjer for mindre vilt og på den måten være gunstig for langt flere dyrearter enn hjortevilt. Dyr følger ofte landskapsformasjoner i terrenget. Derfor må passasjer alltid vurderes i sammenheng med omgivelser og eventuelle andre utbyggingsplaner. Målet er at de i størst mulig grad forbinder bestander og funksjonsområder, og danner en naturlig del av landskapsstrukturen. I tillegg er det en målsetning at passasjer vil kunne fungere i lang tid med liten fare for at tilgrensende områder bygges ned/snauhogges eller lignende. Det bør reguleres inn grøntområder/grønne korridorer i sidearealene til passasjer for å dekke skjulbehov og øke sannsynligheten for bruk, spesielt i mer arealpressede områder. Skal passasjene fungere for store dyr, som elg, må de dimensjoneres store nok (underganger: anbefalt høyde er 5 m og bredde avhenger blant annet av topografien; overganger: anbefalt bredde er 40 m mellom viltgjerder på selve overgangen) til at slike dyr vil/kan benytte dem. Eksempelvis hjortevilt vil være skeptiske til å benytte lange og smale underganger. En åpning mellom kjørebanene gir lys og øker attraktiviteten (se HB 242 kap. 5 for utfyllende informasjon om over- og underganger). 3.2 Viltsluser Viltgjerder kombinert med viltsluser, det vil si åpninger i gjerdet og kryssing i plan, er langt enklere og rimeligere enn bygging av over- og underganger. Slike bør i tilfelle belyses og kun benyttes der det anlegges tofeltsveg. Et større forskningsarbeid om elg på Romerike konkluderte med at dyra viste tydelige tegn på stress ved kryssing via viltsluser. Dyra gjorde flere forsøk før de krysset vegbanen, og > 5 % av kryssende elg ble påkjørt. Med økt trafikk kan det forventes flere påkjørsler. Vegens barrierevirkning kan medføre fare for at trekk til viktige beiteområder stopper. Det ville vært et svært uheldig resultat, da det ville avskåret hjorteviltet fra de viktige vinterbeiteområdene. Vinterbeiteområdene er sammenfallende med våtmarksbiotopene langs Lågen og sideelver, og er trolig en begrenset ressurs i området. 3.3 Siktrydding Dette var (Elstad-Frya) / er (Fåvang-Elstad) lite aktuelt i utgangspunktet. For det første er flere av delstrekningene/alternativene lagt på dyrka mark, og sideterrenget til vegen skal ikke beplantes med kratt- eller tre-vegetasjon. Rydding i løvskogen langs Lågen kan medføre tap av viktige biotoper (bl.a. for fugl) og må unngås (Notat E6 Sør-Fron og Nord-Fron. Vurdering av viltgjerder, S. Guldseth 7.6.2011).

6 3.4 Viktige vurderinger dersom partier planlegges uten viltgjerder Dersom ny veg legges i skogsområder og anbefaling om viltgjerder samtidig fravikes, er trolig siktrydding aktuelt for å unngå møteulykker med vilt. Dette kan eventuelt vurderes sammen med belysning og utslaking av sideterrenget, for å gjøre dyra bedre synlig ved at de ikke kommer så brått ut på vegen. Utslaking skal i tilfelle være i tråd med Formingsveilederen for E6. Det må også tas høyde for at dyras adferd kan endre seg når ny veg bygges. Dette kan medføre at trekkruter og daglig bruk av områder forskyves til andre områder enn de vi har registrert i dag. Dette gjelder spesielt når det settes opp viltgjerder, og vi må beregne at avslutningen på viltgjerdene kan bidra til økt ulykkesfrekvens med dyr. Det er i tillegg uheldig å ha bare korte strekninger med viltgjerde, og så korte strekninger uten. Dette medfører flere farepunkter ved gjerdeavslutningene og kan skape usikkerhet hos førerne. Lokale viltkjennere mener der ikke tilrådelig å ha ensidig viltgjerder. Viltgjerder skal prosjekteres på begge sider av vegen. Dersom det likevel ønskes ensidige gjerder, eksempelvis i strandsonen til Lågen der vegen går langs elva, skal faren for viltpåkjørsel vurderes av viltbiolog og TS-personell. Det er flere vilttrekk som går over Lågen, og dyr som kommer fra Lågensiden må ikke bli sperret inne av gjerde på motsatt side av vegen. 4. Vilt-trekk, fallvilt og trekkenes sammenfall med mulige faunapassasjer 4.1 Passasjetetthet mellom Frya og Fåvang Passasjetetthet kan ikke vurderes på et generelt nivå. I dette området meldes det om naturlige topografiske barrierer som skjærer på tvers av lisida og som deler bestandene når de trekker ned i dalbunnen, for å komme til vinterbeiteområdene på våtmarkene langs Gudbrandsdalslågen (Lågen). Sannsynligheten er liten for bestandene møtes mellom dalbunn og øvre liside/fjellområder. Dette betyr at det må legges inn gode løsninger for viltkrysninger ved veg i hvert delfragment. 4.2 Elstad-Frya: Fryasletta-Fryaelva Strekningen over Fryasletta antas ikke å være kritisk med tanke på hjorteviltpåkjørsler. Egne sporregistreringer viser en del spor langs lokalvegnettet på strekningen, men det ser ikke ut til at de trekker over de åpne jordene og til den andre siden av E6 (fig. 1). Det er hovedsakelig ved parsellstart, E6 Frya-Vinstra, og opp mot tunnelinnslaget det kan være viltproblemer på grunn av trekkruter. Kommunens viltnemd mente før 2011 at strekningen trenger viltgjerder ved parsellstart og ved tunnelpåslaget, men ikke over selve Fryasletta. Med denne bakgrunn ble det besluttet å avvente situasjonen med viltgjerde frem til Hundorp-tunnelen. Det skulle likevel reguleres inn mulighet for å sette opp viltgjerder dersom det skulle vise seg at ny E6 endrer hjorteviltets bevegelsesmønstre og om det blir konflikter mellom dyr og biltrafikk på strekningen. Det ble anbefalt å sette opp viltgjerde i forbindelse med sørlig tunnelpåslag til Hundorp-tunnelen (ca. 200 m). Ved tunnelpåslaget vil det bli store endringer av landskapet, noe som kan bidra til en viss avvisning av vilt i området. Det kan være hensiktsmessig å

7 vurdere oppsetting av viltgjerde langs lokalvegen og ned til Gulltjønn. Dette må diskuteres nærmere med landskapsarkitektene (Notat E6 Sør-Fron og Nord-Fron. Vurdering av viltgjerder, S. Guldseth 7.6.2011). Figur 1 Soner med viltgjerdebehov langs E6 (rød eller grønn sone), samt trekkruter (sorte piler) og sporinger (sirkler) på Fryasletta (tunnelpåslag) Fryaelva (S. Guldseth et. al. 2011). På strekningen fra tunnelpåslaget i enden av Fryasletta til Fryaelva er det registrert to påkjørsler av rådyr, seks av elg og 2 (3) av hjort i perioden 1995-2013 (fig. 2). Det er ingen data i Hjorteviltregisteret fra 1995-2000 for stedet.

8 Figur 2 Registrert fallvilt på strekningen Fryasletta (tunnelpåslag i Stebergsberget) - Fryaelva for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret). Området nord for Fryaelva er et mye benyttet beiteområde for hjortevilt, spesielt vintertid og særlig i snørike vintre. Det er her mye furuvegetasjon i kombinasjon med åpne landbruksareal (fig. 3 markering 1). Viltet har viktige trekk i området omkring Fryaelva (fig. 3 og 4). Det planlegges en landbruksundergang i sørenden av Fryaletta. Denne kan også fungere som en viltpassasje. Landbruksunderganger som bygges i dag er gjerne 5 x 5 m. Lengde og utforming er faktorer som ofte kan gi utslag på hvor mye en slik undergang blir brukt av vilt. Figur 3 Verdikart for hjortevilt på strekningen mellom Frya og Kjønnås (S. Guldseth et. al. 2011).

9 4.3 Elstad-Frya: Fryaelva-Kjønnås Det går et helårs hovedtrekk fra østlig liside til beiteområder omkring travbanen på nedsiden av flystripa og evjene og øyene til Lågen, og over på vestsiden av dalen (fig. 3 og 4). Hjort trekker helt over til dalens vestside i dette området. Trekket følger skogen og tilgrensende kultur-landskap og karakteriseres av kjennere som spesielt viktig for både elg, hjort og rådyr. Dyra trekker også gjennom industriområdet på nedsiden av E6. Det meldes om at det ikke er uvanlig å se hjorteflokker på 20-30 dyr i dette området vinterstid. Vegen vil dele området i to. Store deler av området på nedsiden av E6 (omkring Frya flyplass) er regulert til næringsformål. Figur 4 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Frya og Kjønnås per 2013 (Elstad-Frya (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det planlegges også et planskilt kryss i dette området som sammenfaller med trekket. Kryss er generelt sett en utfordring med tanke på viltgjerder. Konstruksjoner knyttet til kryss øker sannsynligheten for glipper mellom gjerde og konstruksjoner, med den følge at viltet kommer inn på vegen. Vegens totalareal blir bred med et kryss. Det er registret to påkjørsler, en elg (2009) og et rådyr (2010) (fig. 5). Årsaken til få påkjørsler her kan være at bilførere har god oversikt grunnet rett veg og at strekningen er belyst i dag.

10 Figur 5 Registrert fallvilt på strekningen Fryaelva-Kjønnås for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret). Alle muligheter for å få til en god og varig løsning for viltet må vurderes. Selve Fryaelva sies også å være en trekkveg for elg på vinteren når elva fryser. Trolig fanges elgen av elvas bratte sidekanter høyere opp i lia slik at den følger elva. 4.4 Elstad-Frya: Kjønnås-Våla E6 planlegges på tvers av et viktig vilttrekk for elg og rådyr fra Kjønnås (Langøya) til Skarvvollene/Risøya (heltrukken sort linje på E6, fig. 6). Trekket følger skogen i lisiden og går ut øyene og evjene til Lågen, som er en svært viktig beiteressurs vinterstid. Ved befaring i skogen ovenfor rasteplassen (Gunstadmoen) ble det registrert at terrenget i skogen ned mot E6 heller relativt bratt (hyller) mot sørøst og skaper trolig en naturlig barriere for elg som kommer fra nord. Terrenget er derimot gunstig for vilt fra nordøst og øst. Midt i dette trekket, ved Gunstadmoen og rasteplassen her, skal E6 heves over jernbanen (Dovrebanen, DB) fra den flate og oppdyrka elvesletta og opp i skogsterrenget i retning Frya. Geometrien i figur 6 er ikke oppdatert for denne endringen. E6 må heves minst 7 meter over Dovrebanen etter krav fra Jernbaneverket. Dette legger til rette for at E6 ikke blir en barriere for viltet ved at brua kan fungere som en viltundergang. På tørrberget på motsatt side av E6 og jernbanen ble det registrert svært mye elgmøkk ved befaring våren 2013. Tørrberget er en viktig naturtype, trolig i tillegg til hvileplass for elg før videre trekk over Lågen til Risøya, og tilbake. Det må påpekes at en undergang her må tilrettelegges på en måte som sørger for å lede dyra så trygt som mulig over Dovrebanen. Undergangen må tilfredsstille god sikt/oversikt for togfører og at viltet ikke ledes inn på jernbanetraseen. Det er aktuelt med

11 ledegjerder og det kan være aktuelt med oppkjøring av spor vinterstid for å lede viltet forbi skinnegangen. Figur 6 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Kjønnås og Våla per 2013 (Elstad-Frya)(Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Strekingen videre mot Ringebu sentrum preges av dyrka mark og evjer med vierkratt. Hele dette området har verdi som beiteområde (rød sone fig. 7). Det påpekes fra viltkjennere at viltet gjerne ikke går ut mot Lågen her (stiplet linje fig. 6). Vilt som trekker over Lågen fra vestsiden av dalen kan likevel komme over fra Risøya og hit. Det anbefales derfor doble viltgjerder også her, men det kan være aktuelt å bare trekke gjerdene et stykke mot Ringebu og så avslutte gjerdene her videre inn mot sentrum. Det skal nevnes at beitende elg forekommer også nær sentrum (fig. 7 markering 3). Omkring Våla er det noe rådyr, men området betegnes til å ha liten verdi for vilt (fig. 7). Det er rapportert en påkjørsel av rådyr (2011) nord for Ringebu sentrum i perioden 2000-2013 (fig. 8). Det påpekes at Vålaelva er en naturlig barriere for vilt og deler viltbestanden i to (fig. 9. Bestandene sammenfaller ikke før relativt langt inn på Ringebufjellet. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak.

12 Figur 7 Verdikart for hjortevilt på strekningen fra nord for Ringebu vannverk til Ringebu sentrum (S. Guldseth et. al. 2011). Figur 8 Registrert fallvilt på strekningen fra nord for Ringebu vannverk til Ringebu sentrum for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret).

13 4.5 Elstad-Frya: Våla-Prestbekken/Prestgarden Det påpekes at Vålaelva er en naturlig barriere for vilt og deler viltbestanden i to (fig. 9). Bestandene sammenfaller ikke før relativt langt inn på Ringebufjellet. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak. Bestandsskille i Vålaelva Figur 9 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Våla og Prestbekken/Prestgarden per 2013 (Elstad- Frya (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). På hele østsiden av Våla finnes et svært viktig beiteområde for hjortevilt, og har derfor stor verdi for hjortevilt spesielt vinterstid (fig. 10). Rett øst for Våla finnes en rest av gråorheggeskog, som for øvrig er registret som verdifull for biologisk mangfold. Det planlegges kryss på åpent areal på Åmillom og det er ikke besluttet om E6 skal gå over eller under krysset. Krysset bør gå klar av gråor-heggeskogen. Rett øst for krysset skal E6 enten gå over jernbanen med bru, noe som er mest nærliggende i dag, eller i trau under jernbanen. Det er aktuelt å sette viltgjerder langs E6 mellom Våla bru og jernbanen dersom E6 ikke løftes. Dette medfører at man til dels stenger viltet ute i området mellom Våla og jernbanen. Viltet kan komme til området ved å gå langs Lågen under jernbanebrua. Det vil være behov

14 for viltgjerder langs jernbanen parallelt med skinnegangen, på begge sider gjennom gråorheggeskogen, og ned til brokaret til jernbanebrua (ikke helt ut i Lågen). Om E6 legges nedsenket i terrenget her så avskjæres i større grad muligheten for dyr å komme ned til det store beiteområdet øst for jernbanen også. Til tross for at det planlegges landbruksundergang øst for Børkevja, som et tenkt kan kombineres med viltundergang, blir denne alene ganske snau for ankomst til det store beiteområdet øst for Dovrebanen. Figur 10 Verdikart for hjortevilt på strekningen fra Våla til Prestbekken/Prestgarden øst for Ringebu sentrum (S.Guldseth et. al. 2011). For viltet hadde det vært fordelaktig at E6 ble hevet over Dovrebanen på Åmillom slik at det kunne etableres viltundergang under brua. Dette er trolig mest aktuelt på bruas østside. Også dette tiltaket vil trolig kreve viltgjerder parallelt med skinnegangen. Om alternativet med kryssløsning under E6 på Åmillom velges må det vurderes viltgjerder også omkring krysset. Dette er som nevnt sårbart. Det kan være at krysset i seg selv vil skape barriere nok til at viltet ikke krysser vegen her. Kjørehastigheten er relativ lav i vegkryss, noe som øker sannsynligheten for å oppdage vilt i vegbanen, men de er også gjerne mindre oversiktlige enn rett veg. Det bør i tilfelle reguleres inn nok areal til oppsetting av gjerde i krysset i etterkant, om det viser seg å være behov. Videre østover går det et helårstrekk for rådyr og elg mellom skogen ovenfor Prestgarden og Børkevja (fig. 9 og 10), om enn mest brukt i vintersesongen. E6 går her over ei stor oppdyrka elveslette. Området domineres av åpne jordbruksarealer med noe vierkratt, knyttet til restbiotoper av våtmark. Det meste av viltet som går i dette trekket stanser her for å beite (fig. 10 markering 4-6), men det er også registrert trekk over Lågen og øyene her, til den andre siden av dalen. Det er rapportert en påkjørsel av rådyr (2010) sør for Ringebu sentrum i perioden 2000-2013 (fig. 8).

Som nevnt planlegges det en landbruksundergang under E6 øst for Børkevja som i tillegg kan fungere som viltundergang. Plasseringen harmonerer godt med trekket (fig. 9 og 10 markering 5). Denne undergangen alene kan bli noe snau, som ankomst til dette store beiteområdet. For bedre å sikre viltets trekk mot beiteområdene er bruløsning å anbefale fremfor stor kulvert. 15 4.6 Elstad-Frya og Fåvang-Elstad: Prestbekken/Prestgarden-Kleivberget (sørøst for Elstad camping) Ny E6 sammenfaller her med et svært viktig beiteområde for hjortevilt (fig. 10) og vilttrekk for elg og rådyr til våtmark øst for Elstad camping og Brandstadelva (fig. 10 markering nr. 6 og fig. 11), som for øvrig er kartlagt som svært viktig naturtype. Hele strekningen har derfor stor verdi for hjortevilt, spesielt vinterstid. Brandstadåa Figur 11 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Prestbekken/Prestgarden og Elstadsandene ved Brandstadåa, øst for Elstad camping per 2013. Sorte kryss nede til høyre illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Bekken Brandstadåa er markert med lys blå linje. (Elstad-Frya og Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det er registrert en elg-påkjørsel (2012) og tre rådyr-påkjørsler (alle i 2011) i området omkring ved Elstad camping (fig. 12).

16 Figur 12 Registrert fallvilt på strekningen fra Prestbekken/Prestgarden til Elstad/Elstadkleiva for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret). E6 planlegges å gå over Brandstadåa med bru. Brandstadåa drenerer til Lågen like sør for Elstad camping. Bruas beliggenhet og vilttrekket i området sammenfaller geografisk, ettersom trekket følger begge sider av elva. Bekken regnes som en naturlig barriere og deler bestanden. Brua bør bygges høy nok til at vilt kan passere under brua og nå frem til beiteområdet i våtmarka sør for campingplassen. En vid bru øker sannsynligheten for at viltet passerer under. Ivaretagelse av kantvegetasjonen øker også sannsynligheten for at passasjen tas i bruk. Det kan være at E6-brua skal strekkes over lokalveg og ankomst til Elstad camping. Med dette ligger det til rette for en lang bru. Brandstadelva er i dag lagt i kulvert under E6. Denne bør også utbedres, slik at større vilt kan passere gjennom uten å måtte krysse eksisterende veg, gammel E6, i plan. Sør for trekket er en bratt fjellside som er ufremkommelig for vilt (sorte kryss i fig. 11 og 13). Det bemerkes at kunnskapskartet i figur 13 og videre i notatet er snudd sammenlignet med foregående kunnskapskart, slik at retning Ringebu er mot høyre og retning Lillehammer er mot venstre.

17 Figur 13 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Elstad ved Brandstadåa og Kleivberget per 2013. Sorte kryss illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Sorte linjer markerer viktige vilttrekk for elg og rådyr langs Brandstadåa (lengst til høyre) og Moabekken (lengst til venstre). (Fåvang-Elstad og Elstad-Frya) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det bemerkes at kunnskapskartet og videre i notatet er snudd sammenlignet med foregående kunnskapskart, slik at retning Ringebu er mot høyre og retning Lillehammer er mot venstre. Herfra og videre sørover foreligger ikke sporingsundersøkelser. Det kan vurderes om det er behov for dette. 4.7 Fåvang-Elstad: Kleivberget-Fåvang sentrum Ny E6 sammenfaller her med et svært viktig vintertrekk (ca. fra okt.-mars) for hjortevilt, spesielt for elg (fig. 14). Viltet trekker her over Trøståkervollene og Kleivberget, særlig langs Moabekken (markert med sort linje i fig. 14). Viltet trekker videre over Lågen, til vestsiden, for å nå et stort vinterbeiteområde her (våtmarksområde) (markert med «går hit» i fig. 14). Beiteområdet er åpent og ubeskyttet, og viltet trekker gjerne over Lågen igjen til skogspartiet markert med hvit sirkel i figur 14, for å finne ly og hvile seg. Uten tiltak (viltpassasje) vil dyra avskjæres et stort vinterbeiteområde på motsatt side av Lågen. Hele området har derfor stor verdi for hjortevilt, spesielt vinterstid. Det foreligger mange alternativer for hvor ny E6 kan plasseres i dette området. I tillegg til dagløsning foreligger flere alternativer som inkluderer tunnelløsning, enten kort eller lang tunnel.

18 Fåvang sentrum Kleivberget Figur 14 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Kleivberget og Fåvang sentrum per 2013. Sorte kryss illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Sort linje markerer viktig vilttrekk for elg og rådyr langs Moabekken. Det er et viktig vinterbeiteområde på vestsiden av Lågen markert med «går hit», og et hvilested i et lite skogsparti på østsiden markert med hvit sirkel (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). For vilt er nok den beste løsningen lang tunnel, da dette vil medføre et naturlig viltlokk (viltovergang) slik at trekket opprettholdes uten videre tiltak. Viltlokk og viltoverganger er skilt i plan, slik at det ikke oppstår interaksjon mellom vilt og trafikk. Om kort tunnel velges kan terrenget fra tunnellokket («viltlokket») og ned mot Lågen være for bratt til at dyra kan passere slik at videre trekk ned til Lågen blir stengt. Om kort tunnel medfører en slik barriere er usikkert. Det kan være at tunnellokket vil fungere som et viltlokk. Det er mye usikkerhet forbundet med passasje i Kleivbergområdet ettersom store deler av området er regulert til grusuttak. Det er derfor vanskelig og spå hvordan terrenget vil se ut i framtida. Det kan være aktuelt å bygge en viltovergang som harmonerer med lisideterrenget knyttet til et eventuelt tunnelpåslag ved valg av kort tunnel. Viltovergang i dette området må også vurderes dersom dagløsning velges. Dette kan imidlertid medføre vanskeligheter med forankring av lokket ut mot Lågen, grunnet mulige dårlige masser for forankring her. Det er i tillegg trangt per i dag til å få plass. Muligens må lokket svinges mot sør på Lågensiden, dersom terrenget ser likt ut som i dag, for å få plass. Dette vil ta dyrka mark. Antagelig vil terrenget se ganske annerledes ut når parsellen skal bygges, slik at vegen kan dras lengre opp i terrenget og vekk fra Lågen. Dette kan gi større rom for en god løsning for vilt.

19 På Trøståker planlegges også en landbruks undergang som kan fungere som viltundergang. Alene vurderes ikke en viltundergang av denne typen som tilstrekkelig her. Alle muligheter for å få til en god og varig passasjeløsning for viltet må vurderes. I de senere år er det gjennomført flere lokale tiltak i dette området for å redusere påkjørsler av hjortevilt. Disse har fungert, bekreftes det av lokale viltkjennere. Det er rapportert to påkjørsler av rådyr på denne strekingen (2010) og en påkjørsel av bever (2010) i perioden 2000-2013 (fig. 15). Fallviltstatistikken hadde trolig vært høyere uten de lokale tiltakene. Figur 15 Registrert fallvilt på strekningen fra Kleivberget til Fåvang sentrum for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret). Elva Tromsa er markert med lys blå linje mellom Fåvang og Brekkom. 4.8 Fåvang-Elstad: Fåvang sentrum-løsnes (Bakke) Det går et elg- og rådyrtrekk over Lågen sør for Fåvang sentrum og et lite trekk nord for brua over Lågen i Fåvang sentrum (fig. 16). Området har således en viss verdi for hjortevilt. Moelva, i området mellom Segalstad og Linnvik på vestsiden av Gudbrandsdalen, karakteriseres som en naturlig viltbarriere. Moelva deler viltbestanden i to (fig. 17), og bestandene møtes ikke før relativt langt inn på fjellet. Viltet krysser over dalen både sør og nord for Moelva i området mellom Kleivberget og Fåvang Krk. Hjorteviltets leveområde vil med stor sannsynlighet fragmenteres uten vilttiltak på ny E6. Tiltakene må ivareta vilttrekk både sør og nord for Moselva og å unngå fragmenteringseffekt. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak.

20 Figur 16 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Fåvang sentrum og Løsnes (Bakke) per 2013. (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). E6 legges langt ut mot Lågen på denne strekningen, som eneste alternativ, og det skal etableres planskilt kryss i forbindelse med brua over Lågen. Det ser ut til å være liten mulighet for etablering av viltpassasje på denne strekningen. Behovet vurderes heller ikke som prekært lokalt mellom sentrum og Løsnes/Bakke. Vilttiltak for ivaretagelse av trekkruter er langt viktigere å etablere lenger nord (Kleivberget) og lengre sør (Løsnes/Fåvang Krk.). Viltpassasjer lengre nord og sør for dette partiet vil trolig være tilstrekkelig for å sørge for passasjemulighet over dalen både for den nordlige og den sørlige viltbestanden. Muligens kan brua over elva Tromsa ha en viss funksjon som undergang for hjortevilt. Om dette er hensiktsmessig å vektlegge må vurderes nærmere i senere faser. Elva er en naturlig viltbarriere på østsiden av dalen. Det er ikke registreringer av viltpåkjørsler i Hjorteviltregisteret på denne strekningen.

21 Figur 17 Moelva på vestsiden av Gudbrandsdalen er trolig en naturlig barriere for hjortevilt mellom nord og sør (Norgeskart). Bestandene møtes ikke før relativt langt inn på fjellet, meldes det fra lokale viltkjennere. Viltet krysser Lågen over til østsiden og tilbake igjen. Det bør etableres gode vilttiltak i forbindelse med E6-byggingen, som ivaretar vilttrekk både sør og nord for Moelva, for å redusere fragmentering av leveområdet til dyra. 4.9 Fåvang-Elstad: Løsnes (Bakke) - avkjøring til Fåvang Krk. Ny E6 kysser et svært viktig vintertrekk for elg og rådyr i området omkring Fåvang kirke (fig. 18). Området er derfor av stor verdi for hjortevilt, spesielt vintertid. Det foreligger i prinsippet to alternativer for trasé på strekningen, men som for hjortevilt kan betraktes som én. Utslaget er derfor lite ut fra hvilken trasé som velges, og tiltak vil være like. Området domineres av åpne jordbruksarealer med en del busk- og vierkratt og en del restbiotoper av våtmark. Landskapet er flatt og grunnvannet ligger trolig høyt. Det det sannsynlig at viltet som går i dette trekket stanser i vier-våtmarkspartiene for å beite, men det er også registrert trekk over Lågen til den andre siden av dalen. Det ser ut til å være behov for en landbrukspassasje, i første rekke under E6, på Løsnesområdet. Denne bør bygges slik at den i tillegg kan fungere som viltpassasje for hjortevilt. Plasseringen av landbrukspassasjen vurderes til å harmonere godt med trekket. Viltlokk kan vurderes da viktigheten av trekket understrekes av lokale viltkjennere, og den høye grunnvannstanden kan være problematisk. Et slikt lokk bør i tilfelle også kunne fungere for landbruksmaskiner.

22 Løsnes Fåvang Krk. Figur 18 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Løsnes og Fåvang Krk. per 2013 (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det er rapportert mange viltpåkjørsler omkring Fåvang kirke (fig. 19). Det er påkjørt åtte rådyr (2009 (3), 2010 (2), 2011 (3)) og fire elg (2009 (1), 2010 (2), 2011 (1)). Disse rapporterte påkjørslene gir ikke et korrekt bilde av antall påkjørte dyr. I følge Fossmo og Ulberg er dette et klart underestimat. Videre sørover, utenfor kartbildet, er det ikke registrert fallvilt grunnet påkjørsler.

Figur 19 Registrert fallvilt på strekningen fra Løsnes til sør for Fåvang kirke for perioden 2000 2013 (Hjorteviltregisteret). Bildet under viser fallvilt omkring kirka som er det området hvor påkjørslene har funnet sted. 23

24 5. Undersøkelser til vurdering Verdien av vinterbeiteområdene bør utredes. Det bør sørges for før- og etterundersøkelser (f.eks. sporingsundersøkelser, gjerne i kombinasjon med filming ved strategiske kryssinger) for å se om tiltakene har fungert etter hensikten og vinterbeiteområdene brukes som tidligere (bruken kan svinge noe). I dette må det korrigeres for bestandsstørrelser på det gitte tidspunkt. Kommunen ønsker mer kunnskap om hjortens bruk av områdene i Ringebu kommune, på både øst- og vestsiden av dalen. Dette kan undersøkes ved eksempelvis GPS- eller radiomerking. Aktuelle områder å foreta merking av dyr er Randkleiv (vintermerking), sørsiden av Risøya (vintermerking) og øst for Fåvang kirke (sommermerking). Lillehammer, fredag den 6. desember 2013. Janicke Haug Vedlegg Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk. Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt.

Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk. Hjorteviltregistrert. Statens vegvesen http://www.hjorteviltregisteret.n o/fallviltinnsyn# Datautvalg: Periode: 1995 2013 Kommune: 0520 Ringebu Arter: Alle Kjønn: Begge Alderskategori: Alle Årsak: Fallvilt knyttet til påkjørsel av bil, jernbane og annet kjøretøy. Utfall: Alle Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien 18 2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

26

27

28

29

30

31 Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt. Utarbeidet av Hans M. Ulberg, Arne Fossmo, Oddmund Wold og Janicke Haug

32

33

34

35

36