Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen - NB! Merk klokkeslett Dato: 01.06.2016 Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post lena.robekk@hammerfest.kommune.no eller telefon 78 40 25 92/95 27 08 31 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold PS 46/16 Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2015 Det er også invitert rektorer og FAU- representanter til å drøfte og komme med innspill i saken. Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Berit Hågensen leder Av hensyn til allergikere ber vi om at det ikke benyttes parfyme eller andre produkter med sterk lukt under politiske møter. På forhånd tusen takk.
Saksliste Saksnr Innhold PS 46/16 Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2015 Innkalling godkjent. Saksliste/dagorden godkjent. Dialogkafe med representanter fra KOU, rektorer fra Hammerfestskolen og representanter fra FAU.
Saksbehandler: Christer Ringheim Saksnr.: 2011/665-9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning 01.06.2016 64/16 Formannskapet 02.06.2016 54/16 Kommunestyret 09.06.2016 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvalitet i Hammerfestskolen 2012-2015 Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2015 Saken gjelder Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Sakens bakgrunn og fakta Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Hammerfest kommune.
Rådmannens vurdering Tilstandsrapporten gir en oppsummering av tilstanden ved grunnskolen i Hammerfest kommune. Sentralt i meldingen er data fra GSI, KOSTRA samt resultater fra de ulike nasjonale undersøkelsene som skolene deltar i. Rådmannen mener det er viktig for Hammerfestskolen å være en skole i utvikling og vekst. Hammerfestskolen opplever at å samle seg om en lokal satsing, Tidlig innsats, med felles kommunale mål, er en suksessfaktor for å skape ro, men også skape tydelig retning i skolen. En slik lokal satsing hindrer ikke Hammerfestskolen til å søke nye veier og få godt støtte fra etablerte kompetansemiljø gjennom nasjonale satsinger. Både ungdomstrinn i utvikling, læringsmiljøprosjektet og språkkommuner er eksempler på dette. Vi har lokale målsettinger som passer inn i det eksterne parter kan tilby oss av virkemidler og støtte. En av de viktigste indikatorene for elevenes læring er grunnskolepoeng. (Karaktersnittet til elevene ganget med ti.) Grunnskolepoengene til elevene i Hammerfestskolen har gradvis forbedret seg over tid. Selv om Hammerfest ligger under snittet i Finnmark og Norge tar vi små steg nærmere det rådmannen mener vi må ha som mål og klar ambisjon. For at elevene i det hele tatt skal kunne lære må vi ta ansvar for å skape gode fysiske og psykososiale miljøer som fremmer helse, trivsel og læring. Vi vet fra det arbeidet skolene legger ned, og de tilbakemeldingene elevene gir, at mobbing forekommer. Dette tar vi på alvor, noe som er synliggjort gjennom saker og orienteringer til politisk behandling tidligere. Vårt fokus i årene framover må være knyttet til tidlig innsats. Vi må sørge for at: flere elever gjennomfører videregående opplæring færre elever har leseferdigheter under kritisk grense alle 6.åringer har gode språkferdigheter når de begynner på skolen færre henvises til PPT færre elever har behov for spesialundervisning ansatte i skole og barnehage får økt kompetanse innenfor satsningsområdene tilpasset opplæring inngår som en del av skolehverdagen For å nå våre målsetninger må vi alle ha et felles mål og være med på de samme veivalgene. Hammerfestskolen ønsker å satse sammen og ha et par felles fokus. Dersom vi skal øke fokus på kvalitet krever det at vi i tillegg til å stille krav, gir skolene ro, tillit og støtte. Det er viktig at valg av tiltak i årene framover er basert på erfaring og forskning og i mindre grad knyttet til trender og raske løsninger. Skolens fremste oppgave er læring. Vi skal være med på å utvikle framtidens Hammerfestinger. Dette er et stort ansvar og et krevende oppdrag. Vi må fortsatt sikre en høy lærertetthet, vi må investere i en systematisk videre- og etterutdanning for personalet i skolen, rekruttere nye ansatte og beholde de flotte ansatte vi har i dag. Tilstandsrapporten gir føringer om et felles fokus på: Grunnleggende ferdigheter med et ekstra fokus på de svakeste leserne og gjennom ensatsing på IKT i skolen Systemisk arbeid med vurdering
Godt læringsmiljø og arbeid mot mobbing Skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem Samarbeid Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Hammerfest tas til orientering 2. Hovedsatsingsområdene for skoleåret 2016-2017 skal være: Grunnleggende ferdigheter med et ekstra fokus på de svakeste leserne og gjennom en satsing på IKT i skolen Systemisk arbeid med vurdering Godt læringsmiljø og arbeid mot mobbing Skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid
Tilstandsrapport 2015
Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på Side 2 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Innhold 1. Sammendrag...5 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6 2.1.2. Lærertetthet...7 2.2. Læringsmiljø...9 2.2.1. Elevundersøkelsen...9 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 14 2.3. Resultater... 16 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn... 16 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 19 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 27 2.3.4. Grunnskolepoeng... 29 2.4. Gjennomføring... 30 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 31 2.5. Spesialundervisning... 32 3. Konklusjon...34 Side 4 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
1. Sammendrag Hammerfest kommune gir opplæring ved 9 grunnskoler. Baksalen og Breilia skole har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og Breilia har avdeling for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie, "Basen". Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning bortsett fra Akkarfjord. Hammerfest kommune har også en Kulturskole, men den omtales ikke her da den er underlagt Miljø og samfunn. Videre har kommunen en skole for innvandrere over 16 år ved Hammerfest Vo-senter som også er underlagt sektor for Kultur og samfunn. Skolene er i stadig utvikling og kommunen arbeider med felles utviklingstiltak gjennom planen "Kvalitet i Hammerfestskolen 2012-2015". Plan for 2016-2020 kommer til politisk behandling inneværende år. Denne kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Kostra i SSB, samt ulike nasjonale undersøkelser som skolene i kommunen har deltatt i. Meldingen tar også utgangspunkt i de prioriterte fokusområdene i "Kvalitet i Hammerfestskolen" og oppsummerer tilstanden i grunnskolen i Hammerfest kommune i 2015. Etter opplæringslovens 13-1 har Hammerfest kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens 13-10. Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Hammerfest kommune. Meldingen gir et generelt bilde av tilstanden i Hammerfestskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. Visjonen for Hammerfest kommune er "Sammen for Hammerfest". Skolene i Hammerfest kommune har en stor og viktig oppgave i å gi den enkelte elev rom og rammevilkår for livskvalitet og vekst. Elever skal stimuleres til lærelyst og gi faglige utfordringer tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Høsten 2012 vedtok Hammerfest Kommune "Kvalitet i Hammerfestskolen". Her er det fastsatt lokale mål for skolene; "Sammen skal vi gjøre skolen i Hammerfest bedre". Ønsket med planen er at man skal lykkes gjennom felles løft. Dette har preget skolene i Hammerfest de senere årene. Etter at man i flere år hadde overlatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet til den enkelte skole har man kommet godt i gang med å få til et felles målrettet pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har tro på at et kollektivt løft, det vil si læring i fellesskapet, vil gi den enkelte lærer økt faglig kompetanse og en tydeligere retning på det pedagogiske arbeidet og den enkelte elev økt læringsutbytte. Resultatet av meldingen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplan, styringskort, budsjett og for strategiske planer. Det brukes felles nasjonale standarder for vurderingsarbeidet. Sammenstilling og sammenligning gjøres mot et nasjonalt snitt og i mot snittet for fylket der disse tallene er tilgjengelige. Skolebesøkene og Kvalitetsmeldingen er en del av et system for virksomhetsbasert vurdering som alle skoleeiere skal ha i henhold til Opplæringslova 13-10. Side 5 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Hammerfest kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Talet på elevar 1 136 1 156 1 196 1 227 1 246 Årsverk for undervisningspersonale 144,4 143,5 143,2 144,0 147 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 93,3 95,5 93,3 94,5 92,8 Hammerfest kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevantallet i Hammerfestskolen har økt med 19 elever fra forrige skoleår per 1. oktober 2015, i hovesak på grunn av et stort elevkull på 1. trinn. I løpet av skoleåret har elevtallet økt til 1268 på grunn av tilflytting, flyktninger i akuttmottak og bosetting av flyktninger. Det er også hovedårsaken til at vi har en økning av årsverk for undervisningpersonell fra forrige skoleår. Side 6 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Det er lånt to hjemler fra barnehage og opprettet en ny i forbindelse med høy andel minoritetspråklige elever. Andel lærere uten godkjent utdanning har økt i Hammerfestskolen. Vi opplever at antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger i skolesektoren har gått ned over tid. Arbeidet rundt å rekruttere kvalifiserte fagpersoner er derfor utfordrende. Vår oppgave er å skape gode og attraktive arbeidsplasser som kan bidra til å både beholde og rekruttere ansatte. Pågående tiltak: Samkjørt rekruteringsprosess, statlig viderutdanning for lærere, bostøtteordning, flyttegodgjørelse. Mulige tiltak: Satsing på IKT i skolen. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Side 7 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hammerfest kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Skoleeiers egenvurdering Vi har en desentralisert skolestruktur i Hammerfest. Enheter med lavt elevtall som Daltun, (4 elever), Akkarfjord, (9 elever) og Forsøl (32 elever, 4 på ungdomstrinnet), påvirker lærertettheten og virker spesielt inn på ungdomstrinnet. Breilia skole har i tillegg tre ekstra lærerstillinger som følge av et nasjonalt prosjekt med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Skoleåret 2016/2017 blir siste året med denne ordningen. Stor andel spesialundervisning påvirker også lærertettheten. Ser vi på lærertetthet på ordinær undervisning ligger Hammerfestskolen godt over snittet i Finnmark fylke. Pågående tiltak: Fortløpende vurdering av ressursbehov og ressursfordeling i Hammerfestskolen. Nye baksalen skole. 2.2. Læringsmiljø 2.2.1. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 9 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Lokale mål I Hammerfestskolen opplever alle elvene mestring Vurderingskulturen og vurderingspraksisen i Hammerfestskolen fremmer læring Hammerfest kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevundersøkelsen er en viktig tilbakemeldingskanal mellom elever og skolen når det gjelder innholdet i skolen, og læringsmiljøet sett under ett. Skolene skal følge opp undersøkelsen i samarbeid med elever og foreldre og basere sin egen utvikling og igangsetting av spesielle tiltak deretter. I Elevundersøkelsen 2015 ser vi både fremgang og positive tilbakemeldingerfra 7. årstrinn. Det er også en god indikator på læringsmiljøet at mobbetallet er lavt og at en lav Side 13 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
prosent av elevene blir utsatt for mobbing. Hammerfestskolen vektlegger arbeid med læringsmiljøet og mot mobbing på hver skole og hver dag. Vi tenker også fremtidsrettet for å ha en økt og forbedret innsats på temaet. Ser vi på det 10. årstrinn svarer er det synlig at omfanget av mobbing på ungdomstrinnet fortsatt er altfor høyt og har økt sammenlignet med elevgruppen i fjor. Det er naturlig å kunne ha store svingninger fra år til år for en kommune på Hammerfest sin størrelse, men det er like viktig å ha et kontinuerlig, helhetlig og godt arbeid med temaet og vise et klart standpunkt mot mobbing. Av tiltak som utarbeides finner vi tverrfaglig beredskapsteam mot mobbing, trivselskontakt, varsleknapp om mobbing og andre krenkelser og deltakelse i nasjonal satsing med læringsmiljø. For 10. årstrinn forøvrig merker vi oss at elvene gir gode tilbakemeldinger som viser fremgang på de fleste punkt. På mestring er 7. årstrinn over snittet i Finnmark og på landsnivå og for 10 årstrinn er snittet det samme som i Finnmark. Vurdering for læring er over landssnittet på 7. årstrinn. Dette i sum gir oss tilbakemelding på at vår satsing på innholdet i skolen gjennom tidlig innsats merkes hos elevene. Pågående tiltak: Deltakelse i satsingen Ungdomstrinn i utvikling, deltakelse i læringsmiljøprosjektet, kompetanseheving for hele skole gjennom mooc for vurdering for læring deltakelse i nasjonal satsing som språkkommmune og lokal satsing på tidlig innsats. 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål På spørsmål i elevundersøkelsen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under 1,3 Side 14 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Omfanget av mobbing og andre krenkelser mellom elever er for høyt til å akseptere og da spesielt på tiende årstrinn. Vi vet at tallet svinger fra år til år, men vi tolker årets elevundersøkele som klar tale fra elevene sin side om at vi har en stor utfordring i Hammerfest. Deltakelse i læringsmiljøprosjektet vil kunne bidra til økt kunnskap og kompetanse om temaet. Ikke bare hos skolens ansatte, men også blant elevene og foreldrene. Vi har et felles ansvar for å bidra til at alle trives og har det bra på skolen. Bare da er en 100 % i læringsposisjon til å øke sin kunnskap og bedre sine resultater. Vi skal gjøre det lett å melde fra om at mobbing og andre krenkelser skjer og vi skal være i stand til å forebygge, oppdage og håndtere det. Andre bidrag i arbeidet med læringsmiljø vil være tverrfaglig beredskapsteam med trivselskontakt. Pågående tiltak: Deltakelse i læringsmiljøprosjektet, erfaringdeling skolene i mellom. Planlagte tiltak: Beredskapsteam mot mobbing, varsleknapp om mobbing og inngå partnerskap mot mobbing. Side 15 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 16 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål På nasjonale prøver skal resultatene minimum være på Finnmarksnivå Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Nasjonale prøver 5. trinn Geografisk sammenligning: Hammerfest Finnmark Nasjonalt Engelsk 49 48 50 Lesing 49 49 50 Regning 46 48 50 Utvikling: Hammerfest 2014 2015 Engelsk 48 49 Lesing 49 49 Regning 52 46 Skoleeiers egenvurdering Resultatene for 5. årstrinn ligger over Finnmarksnivå i engelsk lesing, på Finnmarksnivå i lesing og markert under i regning. Når det gjelder regning er ikke dette en trend i Hammerfestskolen slik at det vil være for tidlig å kommentere og vurdere særskilte tiltak. Skolene har etter resultatene forelå arbeidet målrettet individuelt og gruppevis for å tette de hull den kartleggingen nasjonale prøver i regning har vist. Vi har tidligere satt i gang tiltak for å bedre begynneropplæringene i engelsk og mener å se resultater av dette med fremgang i år også. For lesing hvor satsingen i skolen har vært stor, konkretisert i leseopplæringa på barnetrinnet med lesopplæring og implementering av leseopplæringsverktøyet LES20 fremstår resultatene gode og stabile. Vi satser videre lokalt og har også fått tilsagn om tilskudd til å bli en av landets 27 språkkommuner. Pågående tiltak: Lokal satsing på Tidlig innsats, deltakelse i nasjonale språkkomuner. 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Side 19 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål På nasjonale prøver skal resultatene minimum være på Finnmarksnivå Side 20 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
8. trinn: Sammenligning Hammerfest Finnmark Nasjonalt Engelsk 48 49 50 Lesing 48 49 50 Regning 48 48 50 Utvikling: Hammerfest 2014 2015 Engelsk 47 48 Lesing 45 48 Regning 47 48 9. trinn: Sammenligning Hammerfest Finnmark Nasjonalt Lesing 47 51 53 Regning 50 51 54 Utvikling: Hammerfest 2014 2015 Lesing 52 47 Regning 52 50 Skoleeiers egenvurdering Etter vår målsetting er det kun i regning at snittet på 8. årstrinn holder Finnmarksnivå. I lesing og engelsk lesing ligger vi hakket under. Årets 8. årstrinn viser likevel en fremgang sammenlignet med fjorårets resultater. Fjorårets 8. årstrinn har også tatt prøve i år og viser fremgang, selv om resultatet til liks med i fjor er svært lavt på lesing. Sektor for Barn og Unge opplever at nasjonale prøver har utviklet seg fra å være et obligatorisk prøve til en kartleggingsprøve for den enkelte elev og elevgrupper. Utdanningsdirektoratet legger til rette for at resultatene av prøvene skal bearbeides gjennom elektroniske analyseerktøy. Dette ser vi letter lærerens arbeid betraktelig. Vi mener at et slikt analysearbeid vil bedre blant annet våre resultater på 9. trinn over tid, da det ut fra prøvenes resultat vil være mulig å tilpasse undervisningen til elevene enda bedre. Å få god kvalitet i dette arbeidet skal prioriteres fremover. Det er viktig å understreke at elevenes resultater i Hammerfestskolen vil variere noe fra år til år og mellom skoleene. Et årskull vil være mellom 120 og 130 elever totalt i kommunen. Det vil da naturlig være variasjoner mellom de ulike kullene som vil påvirke resultatene. Vi ser Side 26 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
frem til å følge resultatene over tid etter den nye omleggingen, da får vi også større mulighet til å måle fremgang internt. Pågående tiltak: Lokal satsing på Tidlig innsats, deltakelse i nasjonale språkkommuner. 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er like godt som gjennomsnittet i Finnmark Ved skriftlig eksamen skal 80 % av elevene oppnå samme karakter eller høyere enn standpunktkarakteren Side 27 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,5 3,8 3,7 3,3 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 2,8 2,7 2,2 2,2 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,4 3,1 3,4 3,1 Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,8 3,3 2,5 2,8 2,9 Side 28 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Skoleeiers egenvurdering Med unntak av Norsk hovedmål skriftlig standpunkt og matematikk standpunkt ligger vi hakket under Finnmarksnivå karakterer på eksamen og standpunkt i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. På skriftlig eksamen er det kun norsk sidemål hvor det er fremgang fra de to foregående år. Eksamenstrekket er for 2016 endret for å få en bedre fordeling av elever på eksamensfagene. En videre satsing på skolen gjennom lokale og nasjonale tiltak åpenbarer seg som nødvendig også fremover. Ser vi på nasjonale prøver kan vi forvente en oppgang på elevkarakterer med unntak av noen årskull. Pågående tiltak: Lokal satsing på Tidlig innsats, deltakelse i nasjonale språkkommuner. 2.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er like godt som gjennomsnittet i Finnmark Side 29 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng for Hammerfestskolen fortsetter den fremgangen vi har sett fra tidligere år. Dette har fortsatt en sammenheng med økt forståelse og kvalitet i vurderingsarbeidet i Hammerfestskolen. Elevene i 10. trinn leverer også gode resultater på muntlig eksamen. Gapet opp til Finnmarksnivå er fortsatt betydelig, men det er vår ambisjon å påvirke snittet i Finnmark positivt på sikt. Pågående tiltak: Lokal satsing på Tidlig innsats, deltakelse i nasjonale språkkommuner. 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 30 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Hammerfest kommune skal oppnå reduksjon i frafall i videregående skole Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Hammerfest kommune skoleeier Kommunegruppe 12 Finnmark Nasjonalt fylke 94,3 98,1 95,9 98,0 Hammerfest kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Alle eierformer, 2014-2014, Alle trinn, Begge kjønn Hammerfest kommune Hammerfest VGS Finnmark Nasjon Bestått alle fag etter 1. termin i prosent (15-16) Fremgang i parentes 76 (+2,5%) 73,6 (+2,3%) 82,5 (+4,2%) 84,3 (+1%) Bestått alle fag etter 1. termin i prosent (14-15) Fremgang i parentes 73,5 (+5,2%) 71,3 (+5,9%) 78,3 (+0,8 %) 83,3 (+1,4 %) Bestått alle fag etter 1. termin i prosent (13-14) 68,3 65,4 77,5 81,9 Skoleeiers egenvurdering Vi ser at 94,3 av våre grunnskoleelever går rett videre på videregående opplæring. Dette er noe lavere enn Finnmark sett under ett. En større utfordring er frafallet etter elevene har startet på videregående skole. Hammerfestelevene fortsetter likevel en framgang fra tidligere år hvor en større andel elever består alle fagene etter 1. termin i videregående skole. Finnmark har også en betydelig fremgang på dette området og er i ferd med å ta igjen snittet for landet. Hammerfestskolen har ansvar for både rett veiledning og høy kvalitet på opplæringen slik at elevene mestrer overgangen til videregående opplæring faglig. Gjennom vårt fokus på tidlig innsats må vi være det ansvaret bevisst. Side 31 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Tidlig innsats og Vurdering for læring er viktige virkemidler for å redusere andelen av elever som faller fra i videregående opplæring. Pågående tiltak: Partnerskap med Hammerfest videregående skole 2.5. Spesialundervisning Lokale mål Alle elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet får spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning i 2016 Antall enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på barnetrinn, u-trinn og kjønn: År b-tr. b-tr. u-tr. u-tr. b.tr i alt u-tr. I I alt Gutter Jenter Gutter Jenter alt 11/12 47 17 35 20 64 55 119 12/13 59 23 29 17 82 46 128 13/14 51 18 29 13 69 42 111 14/15 55 23 30 8 78 38 116 15/16 51 22 38 17 73 55 128 Andel enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på barnetrinn, u-trinn og kjønn prosentfordeling: År b-tr. b-tr. u-tr. u-tr. b.tr i alt u-tr. I I alt Norge Gutter Jenter Gutter Jenter alt 11/12 11,46 % 4,34 % 21,34 % 11,76 % 7,98% 16,47% 10,48 % 8,6 % 12/13 14,36 % 5,61 % 17,58 % 10,00 % 9,99 % 13,73 % 11,07 % 8,6 % 13/14 11,97 % 4,39 % 15,84 % 7,34 % 8,25 % 11,66 % 9,28 % 8,28 % 14/15 12,47 % 5,39 % 15,38 % 4,84 % 8,99 % 10,55 % 9,45 % 8,02 % 15/16 10,99 % 5,08 % 20,54 10,36 % 8,13 % 15,75 % 10,27 % 7,89 % Bruk av ressurser til spesialundervisning etter enkeltvedtak: Prosent av totalt antall undervisningstimer. 13/14 14/15 15/16 Norge 17,79 % 17,47 % 18,69 % Hammerfest 23,84 % 26,54 % 26,57 % Skoleeiers vurdering Som en delmålsetting av Tidlig innsats programmet skal vi gjennom primærforebyggende tiltak skal gi redusert bruk av spesialundervisning. De siste årene har vi hatt en nedgang på andelen elever med spesialundervisning. For 2015 har dette tallet økt noe igjen, spesielt på ungdomstrinnet. Årskullet som er nye på ungdomstrinnet i år består av en høy andel elever med spesialundervisning. Noe som betyr at vi ikke når målsettingen om under 12 % av elevene. Side 32 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Det er fortsatt svært bekymringsfullt at over en fjerdedel av timene gitt til undervisning i Hammerfestskolen er spesialundervisning. Regnet i rene årsverk utgjør dette ca 37 stillinger. Pågående tiltak: Lokal satsing på Tidlig innsats, deltakelse i nasjonale språkkommuner. Side 33 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
3. Konklusjon Vi kan ikke forvente at elevenes læringsresultater eller andre indikatorer i denne tilstandsrapporten radikalt vil forbedre seg eller forverre seg på kort sikt. I tillegg vil det oppstå markerte variasjoner på ulike årskull fra ett år til neste. Å vise tålmodighet, å ha tro på det vi gjør, å implementere gode planer til praksis vil være viktige faktorer for å lykkes på lengre sikt. Et eksempel på dette vil være økt kvalitet og god praksis i leseopplæringen. Begynneropplæringen foregår på de laveste trinnene, mens eksamenskarakteren gis etter tiårig grunnskole. En av de viktigste indikatorene for elevenes læring er grunnskolepoeng. (Karaktersnittet til elevene ganget med ti.) Grunnskolepoengene til elevene i Hammerfestskolen har gradvis forbedret seg over tid. Selv om vi ligger under snittet i Finnmark og Norge tar vi små steg nærmere det vi må ha som mål og klar ambisjon. I Hammerfestskolen opplever vi at å samle seg om en lokal satsing, Tidlig innsats, med felles kommunale mål, er en suksessfaktor for å skape ro, men også skape tydelig retning i skolen. En slik lokal satsing hindrer ikke Hammerfestskolen til å søke nye veier og få godt støtte fra etablerte kompetansemiljø gjennom nasjonale satsinger. Både ungdomstrinn i utvikling, læringsmiljøprosjektet og språkkommuner er eksempler på dette. Vi har lokale målsettinger som passer inn i det eksterne parter kan tilby oss av virkemidler og støtte. Vi skal i løpet av året ferdigstille og politisk behandle ny Kvalitetsplan for Hammerfestskolen. Tidlig innsats vil ha en sentral rolle i dette dokumentet. Vi må også være tydelige på våre målsettinger. Også knyttet til elevenes resultater, på den måten kan vi få en god resultatoppfølging som danner grunnlag for videre satsing og justeringer. Side 34 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016
Det er viktig for Hammerfestskolen å være en skole i utvikling og vekst. Dette er også noe vi vektlegger når vi møter våre fremtidige lærere på intervju. Vi er opptatt av å finne gode kandidater som kan være med på laget som tar Hammerfestskolen videre. Alle komponentene i Tidlig innsats spiller en rolle for at vi kan gi et godt, variert, utfordrende og motiverende skoleinnhold hvor elevene opplever mestring. Her har vi fått god bistand gjennom Ungdomstrinn i utvikling, men vi ser også nødvendigheten av å bruke digitale læremidler i skolen for at elevene kan bli mer motivert for læring og lære mer effektivt og sammensatt. Fremover ønsker vi å satse på IKT i skolen, både når det gjelder kompetanse, men også nor det gjelder innholdet. Gjennom en slik satsing og systemisk arbeid med vurdering, gjennom utveksling av erfaringer skolene imellom og å skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid til beste for elevens utvikling, læring og danning. For at elevene i det hele tatt skal kunne lære må vi ta ansvar for å skape gode fysiske og psykososiale miljøer som fremmer helse, trivsel og læring. Vi vet fra det arbeidet skolene legger ned og de tilbakemeldingene elevene gir at mobbing forekommer. Dette tar vi på alvor. Vårt fokus i årene framover må være knyttet til tidlig innsats. Vi må sørge for at: flere elever gjennomfører videregående opplæring færre elever har leseferdigheter under kritisk grense alle 6.åringer har gode språkferdigheter når de begynner på skolen færre henvises til PPT færre elever har behov for spesialundervisning ansatte i skole og barnehage får økt kompetanse innenfor satsningsområdene tilpasset opplæring inngår som en del av skolehverdagen For å nå våre målsetninger må vi alle ha et felles mål og være med på de samme veivalgene. Hammerfestskolen ønsker å satse sammen og ha et par felles fokus. Dersom vi skal øke fokus på kvalitet krever det at vi i tillegg til å stille krav, gir skolene ro, tillit og støtte. Det er viktig at valg av tiltak i årene framover er basert på erfaring og forskning og i mindre grad knyttet til trender og raske løsninger. Skolens fremste oppgave er læring. Vi skal være med på å utvikle framtidens Hammerfestinger. Dette er et stort ansvar og et krevende oppdrag. Vi må fortsatt sikre en høy lærertetthet, vi må investere i en systematisk videre- og etterutdanning for personalet i skolen, rekruttere nye ansatte og beholde de flotte ansatte vi har i dag. I 2016 vil vi fokusere på: Grunnleggende ferdigheter med et ekstra fokus på de svakeste leserne og gjennom en satsing på IKT i skolen Systemisk arbeid med vurdering Godt læringsmiljø og arbeid mot mobbing Skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid Side 35 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 25. april 2016