Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær september Klima og energi i plandelen av ny pbl. Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

Like dokumenter
Plansystemet etter ny planlov

Kommuneplanens arealdel

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

UU og Ny Plan- og bygningslov

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Bedre reguleringsplaner

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Område- og detaljregulering

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Ny plan og bygningslov plandelen

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Bedre reguleringsplaner

Planveileder og planeksempler kort innføring

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Hva er god planlegging?

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Reguleringsplan for <navn på planen>

Bedre reguleringsplaner

Hvordan innarbeide klimahensyn i kommunens fysiske planlegging?

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Reguleringsplan for <navn på planen>

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Regional og kommunal planstrategi

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Lovlige og presise planbestemmelser

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Reguleringsbestemmelser i praksis

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

Detalj-/områdereguleringsplan for <navn på planen> 2. Planbestemmelser og retningslinjer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Vestfold energiforum Energien i arealplaner - virkemidler i pbl

Reguleringsplaner (1)

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

1 Om Kommuneplanens arealdel

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Naturskade og arealplanlegging

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

Kommuneplanens arealdel

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Kommuneplan for Modum

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Juridiske utfordringer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

ROS og håndtering av klimarisiko

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Soria Moria-erklæringen

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Klima og energiplaner og planlovverket

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

PBL og vannforvaltningen

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

ROS-analyse i arealplanlegging

Nittedal kommune

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Landbruk og plan- og bygningsrett

Regional planstrategi - innhold og prosess

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Plankonferanse Agder. Reguleringsplanlegging. Utforming av reguleringsplaner: Arealbruksformål, planbestemmelser og hensynssoner. v/ Jan Martin Ståvi

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

CHALLENGE KLIMATILPASNING

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

STRUKTURMAL FOR PLANBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGER OG OMRÅDEREGULERINGER

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

- Kommuneplanens arealdel

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Transkript:

Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær 2.-4. september 2009 Klima og energi i plandelen av ny pbl Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

2 Miljøverndepartementet 2. september 2009 Klima og energi i ny pbl

Kommunene kan bidra mye på utslippskutt Klimaforliket: Realistisk å kutte norske utslipp med 15-17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 SFTs klimatiltaksanalyse: Utslippene kan reduseres med over åtte mill. tonn CO2- ekvivalenter i 2020 gjennom kommunale virkemidler 3 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Her kan kommunene bidra (tall fra KS) Energi i bygg: 4,5 millioner tonn Areal og transport: 1,4 millioner tonn Avfall: 1,2 millioner tonn Landbruk: 1,2 millioner tonn 4 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Miljøverndepartementets nettside: klimatilpasning.no Nedbør Temperatur Vind Havnivå Ras, skred Flom Ekstremvær 5 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Fra nettsidene om klimatilpasning klimatilpasning.no Nordland For de nordligste fylkene vil temperaturøkningen være høyere enn for Sør-Norge. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer. Fylket vil oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides, og havnivået vil stige frem mot år 2100. 6 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Klimahensyn del av mål for planleggingen Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: 3-1 g): ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. viktig redskap for å ta hensyn til og motvirke klimaendringer sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner nye arealplaner som sikrer at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging konsekvenser av havstigning klima- og energiplaner transport- og arealplanlegging bestemmelser om energibruk i arealplaner 7 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Klimahensyn del av mål for planleggingen Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: 3-1 h) Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten 8 Miljøverndepartementet 2. september 2009

PBL som redskap i klimapolitikken - forebygging 4-3 11-1 11-9 12-7 Kommunene blir i loven pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til forventede klimaendringer Loven gir kommunene hjemmel til å utarbeide lokale klima- og energiplaner som kommunedelplaner eller del av kommuneplanen Når nye områder skal bygges ut, kan kommunen stille krav om at det i skal legge til rette for at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme 9 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Planbeskrivelse og konsekvensutredning Krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn KU-forskriftens 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, bokstav g: Planer og tiltak (etter 3) skal behandles etter forskriften dersom de kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom Vil gjelde bl.a. reguleringsplaner som avviker vesentlig fra områderegulering eller kommuneplan 4-2 10 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Samfunnsikkerhet, Risiko- og sårbarhetsanalyse Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for alle planer for utbygging. For planer med KU-krav vanligvis del av KU avklares i planprogram 4-3 Sikkerhet viktig både i arealplan og sektorovergripende samfunnsplanlegging må innpasses på en god måte i planene Forhindre at det gjennom arealdisponering skapes særlig risiko enten ved å unngå lokalisering eller spesielle krav til utforming og planløsning OG: Unngå at arealbruk skaper ny fare/risiko Områder med fare, risiko eller sårbarhet vises som hensynssone Det skal vedtas bestemmelser om utbygging eller forbud som er nødvendig for å avverge fare eller tap 11 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Statlig planretningslinje (SPR) for klimaog energiplanlegging i kommunene høringsutkast: 6.2 Mål å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp får til mer effektig energibruk og miljøvennlig energiomlegging Bruker bredt spekter av roller/virkemidler Kommunene skal utarbeide egen kommunedelplan eller innarbeide temaet i kommuneplanen følge opp SPR i alle planer som behandler klima- og energispørsmål, og i planstrategi og handlingsdeler 12 Miljøverndepartementet 2. september 2009

SPR forslag til innhold i plan som behandler klima- og energispørsmål: Informasjon om utslipp fordelt på kilder/sektorer Informasjon om energi (system, forsyning, forbruk) Minst 10 års framskriving av utslipp og energiforbruk uten nye tiltak Mål, tiltak og virkemidler Handlingsprogram 13 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Nasjonale forventninger, planstrategi Innen 1. juli 2011 skal Kongen presentere et dokument med nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 6-1 7-1 10-1 Prosessen påbegynnes nå, gir en mulighet til å konkretisere innholdet i kommunale og regionale planer for klimatilpasning og utslippsreduksjon I løpet av 2012 skal det lages kommunale og regionale planstrategier også en mulighet til å konkretisere kommunenes tiltak på klima- og energiområdet 14 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Regional planlegging for klima og energi Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Klima og energi kan behandles som del av større regional plan, eller som eget tema Bærekraftig utbyggingsmønster et viktig tema jf kjøpesenterplanene Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen 8-1 15 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse 16 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Fylkeskommunen ser på tilpassing I den nye fylkesdelplanen for klima- og miljø set Sogn og Fjordane fylkeskommune søkjelys på klimatilpassing og avgrensing av skadeverknadane av eit endra klima. Mål Eit sentralt mål er å kartleggje følgjene av den statlege klimapolitikken og klimaendringane vil ha for Sogn og Fjordane. Arbeidet omfattar vidare både tiltak for å redusere utslepp og tiltak for å setje i verk klimatilpassing og skadeførebygging. I planen er det særleg fokus på transport, primærnæringar, kommunal sektor og fylkeskommunal verksemd. 17 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring 18 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 19 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 20 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Ski kommunes klima- og energiplan Vedtatt av kommunestyret 26. november 2009 Tema: - Transport og arealplanlegging - Energi i bygninger m.m. - Forbruk og avfall - Helhetsgrep og holdninger, informasjon og kommunikasjon - Landbruk og lokal bioenergi - Klimatilpasning

Mål for Ski-samfunnet Hovedmål utslipp: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal ikke overstige 1991-nivå på 3.00 tonn per person innen utgangen av 2013. Mobile kilder 77 % Utslipp alle sektorer 2005 - tonn CO2-ekv. Stasjonær forbrenning 14 % Prosessutslipp 9 % Transport og arealplanlegging Redusere CO2-utslipp fra transport Forbedre kollektivtilbudet for å redusere CO2-utslipp Redusere CO2-utslipp fra privatbilisme* Øke innbyggernes bruk av sykkel for å redusere CO2-utslipp Arealplanlegging som reduserer transportbehov og dermed CO2-utslipp Energi i bygninger m.m. Redusere innbyggeres og bedrifters energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 2007-nivå* Forbruk og avfall Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 % Redusere indirekte klimagassutslipp fra forbruk hos innbyggere og næringsliv vha. kommunikasjon og tilrettelegging Helhetsgrep og holdninger, informasjon og kommunikasjon Redusere indirekte klimagassutslipp ved å øke andelen miljøsertifiserte virksomheter Redusere klimagassutslipp ved å øke bevisstheten og kunnskapen om energibruk og klimagassutslipp. Landbruk og lokal bioenergi Redusere utslipp av lystgass, CO2 og metangass fra landbruket* Øke produksjon og bruk av bærekraftig, lokal bioenergi* Klimatilpasning Forebygge forurensning og skade som følge av klimaendringer

Arealformål i kommuneplan 11-7 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 23 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Hensynssoner 11-8 a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor sonen. Dekker bl.a. skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, militær virksomhet, flyplassone, kraftlinjer, sikring av vannforsyning m.v. Kan omfatte krav eller forbud for å ivareta sikkerhet og avverge fare, mot bruk eller tiltak som ikke kan godtas ut fra risikovurdering. 24 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Hensynssoner forts. 11-8 b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11-9 nr. 3 og 4. Forbud/påbud om vann-, avløps-, energi-, transport- eller vegløsninger for å sikre miljø- og samfunnsmessig gode helhetsløsninger. Særlig aktuell for utbygging med sammensatte arealformål der det er behov for samlede løsninger. For infrastruktur for energi kan det bare bestemmes at det skal tilrettelegges for at ny bebyggelse kan forsynes med vannbåren varme. Bestemmelser om rekkefølge etter 11-9 nr. 4. 25 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Generelle planbestemmelser i kommuneplanen 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven 1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller 2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17 2 3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. 18 1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27 5 4. Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28 7 og utnytting av boligmassen etter 31 6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. Bevaringshensyn 8. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 26 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Bestemmelser til reguleringsplan 2. Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet. (F eks kollektivtrafikk, sentrumsutvikling) 12-7 nr. 1-7 3. Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning (støy, luft..) 7 Trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning (trafikk eller kjøremønster, kollektivprioritering og bombruk, sommer- og vinterbruk, sykkelparkering..) 27 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Bestemmelser til reguleringsplan 12-7 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse (knyttes til hensynssone om særlige krav til infrastruktur) 12 Krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne (krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring, f eks oppfølging av KU i tilknytning til detaljregulering. Miljøovervåkning) 28 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Tilrettelegging for fjernvarme i plandelen Klima og energi i ny pbl 11-9 11-8 12-7 11-9 11-9 Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. (+konsesjon etter energiloven, tilknytningsplikt) 29 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Klima og transport 8-1 8-5 11-7 12-5 11-7 11-9 Regional plan: Fylkeskommunene får et nytt virkemiddel til å sikre et bærekraftig utbyggingsmønster gjennom regionale planer eventuelt med regional planbestemmelse Kommuneplan reguleringsplan: Samferdselsanlegg blir eget arealformål og kollektivnett et eget underformål Loven gir hjemmel for å fastlegge stamruter for kollektivtransport og sammenhengende gang-, sykkel- og turvegsystem Kommunene kan fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning. 30 Miljøverndepartementet 2. september 2009

Ålesund 3 innsigelsessaker i MD: - Stranda og Norddal - Åknes/Tafjordprosjektet -Vurdering av TEK 7 32 i KRD Stranda Hellesylt Geiranger 31 Miljøverndepartementet 2. september 2009