Notodden Kommune. Trafikksikkerhetsplan. Utgave: 2 Som vedtatt av Notodden kommunestyre 11.03.2010 Revidert: 2010-06-29

Notodden Kommune Trafikksikkerhetsplan Utgave: 2 Som vedtatt av styre 11.03.2010 Revidert: 2010-06-29

Trafikksikkerhetsplan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Notodden Kommune Rapportnavn: Trafikksikkerhetsplan Utgave/dato: 2 / 2010-06-29 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 521068 Revisjon av TS-plan Notodden Vurdering av behov for oppdatering av Trafikksikkerhetsplanen for. Larsen Knut Eigil Veg Trafikk / transport;sikkerhet Rapport / utredning Knut Eigil Larsen www.asplanviak.no

Trafikksikkerhetsplan 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å revider Trafikksikkerhetsplanen fra 2001. Gunleik Brekke har vært kommunes kontaktperson for oppdraget. Harald Sandvik og Jostein Hvamb har også deltatt i arbeidet. De historiske tabellene i rapporten beskriver vegnettet med klassifisering før 01.01.2010. Når det gjelder prioriteringen av tiltaka er disse tilpasset ny klassifisering. I er det bare E134 som er riksveg. Alt annet som tidligere var riksveg er nå blitt fylkesveger på lik linje med det som tidligere var fylkesveger. Vegene har beholdt sine opprinnelige vegnummer. Knut Eigil Larsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, 10.06.2010 Knut Eigil Larsen Oppdragsleder Ole Thorleif Bommen Kvalitetssikrer

Trafikksikkerhetsplan 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 6 2 VISJON OG MÅLSETTING... 7 2.1 Nasjonale og regionale mål / virkemidler... 7 3 ORGANISERING... 8 4 Viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet... 9 4.1 Telemark fylkeskommune - Trafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU)... 9 4.2 Statens vegvesen... 9 4.3 Politiet... 9 4.4 Kommunene... 9 4.5 Trygg trafikk... 9 4.6 Sykkelby Notodden... 9 4.7 Andre viktige aktører... 10 5 KARAKTERISTIKA FOR VEGNETTET... 10 5.1 Veglengder... 10 5.2 Trafikkmengder... 11 5.3 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader... 12 5.4 Utrygghetspunkt... 13 6 Grunnlag for vurdering av tiltak... 13 6.1 Politiregistrerte ulykker... 13 6.2 Skoleveger... 16 6.3 Deltakelse - svarprosent... 16 6.4 Innspill fra rektorer... 17 6.5 Elevenes innspill om skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr... 17 6.6 Innspill fra barnehagene... 18 7 SAMMENSTILLING AV REGISTRERINGER OG INNSPILL... 18 8 FORSLAG TIL TILTAK... 19 8.1 Fysiske tiltak... 19 8.2 Arealbruk- og lokalisering... 22 8.3 Opplæring og informasjon... 23

Trafikksikkerhetsplan 5 8.4 Kontroll og overvåkning... 25 9 ADMINISTRATIVE OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER... 26 10 RULLERING AV PLANEN... 26

Trafikksikkerhetsplan 6 1 INNLEDNING Det ble i 2001 utarbeidet og vedtatt en trafiksikkerhetsplan for. Planen blir nå revidert. Hovedoppgaven i arbeidet er å undersøke trafikksituasjonen i kommunen spesielt med henblikk på barn/ungdom og skoleveg, samt lage en handlingsplan for trafikksikringstiltak. Arbeidet skal fokusere på to hovedtiltaksområder: Fysiske tiltak på og omkring vegnettet Opplæring og opplysningsarbeid spesielt blant barn og ungdom. Asplan Viak fikk i mai 2009 i oppdrag av å bistå med revisjon av trafikksikkerhetsplanen fra 2001 Sivilingeniør Knut Eigil Larsen hos Asplan Viak Sør har vært prosjektleder. Gunnleik Brekke har vært oppdragsgivers representant og har ivaretatt en rekke koordinerings- og sekretærfunksjoner. Arbeidet med hovedtiltaksområde 1 omfatter: Analyse av politiregistrerte ulykker over en representativ tidsperiode Analyse av skoleveger Viktige gang- og sykkelveger Liste opp og foreslå fysiske tiltak med prioritering på veinettet i kommunen etter diskusjon med styringsgruppe og referansegruppe Utredningen har som målsetting å finne fram til hva kan gjøre for å øke innsatsen med å forebygge trafikkulykker. Rapporten peker på hvem som kan ha ansvaret for gjennomføring av de foreslåtte tiltaka. Rapporten skal behandles som en kommunedelplan med offentlig høring før endelig politisk behandling. Rapporten vil danne grunnlag for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i. Planen skal danne grunnlag for og vil være en forutsetning for å kunne få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger. De prioriteringene som er foreslått i denne rapporten legges til grunn ved søknad om statlige tilskudd og bruk av egne bevilgninger. Den viser også forslag til prioritering av tiltak der staten og fylkeskommunen er ansvarlig for bevilgning og gjennomføring. Kommunens Tekniske utvalg har vært styringsgruppe for prosjektet. I forbindelse med prosjektet er det opprettet en prosjektgruppe som har bestått av følgende personer: Gunleik Brekke Harald Sandvik Jostein Hvamb Seksjon for tekniske tjenester Kommuneplan Prosjektleder sykkelby Notodden Knut Eigil Larsen fra Asplan Viak Sør har hatt sekretær funksjonen. I forbindelse med planarbeidet er det sendt ut spørreskjema til elever og foresatt på alle skolenem, samt eget spørreskjema til rektorer på skolene og styrere i barnhagene.

Trafikksikkerhetsplan 7 Trafikksikkerhetsplanen har etter behandling i Teknisk utvalg vært lagt ut til høring. Planen ble lagt ut til høring 5. oktober med høringsfrist 30. oktober 2009. Høringen ble kunngjort i media, samtidig er planen sendt andre offentlige instanser, organisasjoner, velforeninger samt skoler og barnehager. Merknadene vil bli innarbeidet i planen. 2 VISJON OG MÅLSETTING I tilknytning til kommuneplanen for 2007 2018 er følgende overordnede mål satt opp: Attraktivitet for folk og næring Velferd og arbeid for alle Med følgende utviklingsdeler: 1. Næring 2. Opplevelse 3. Kunnskap 4. Helse Kommuneplanen inneholder følgende strategier: Veger til Notodden informasjon og holdninger fysisk tilgjengelighet Geografisk fokusområde utvikle sentrum og møtet mellom byen og vannet Bygdeutvikling Samarbeidsstrategier og regiondannelse Styrking av lokaldemokratiet Grunnleggende administrative forutsetninger God trafikksikkerhet og trygghet vil være et viktig element for å nå disse målene. 2.1 Nasjonale og regionale mål / virkemidler Nasjonal transportplan 2006-2015 har formulert følgende vedrørende trafikksikkerhet: Nullvisjonen skal være utgangspunkt for alt arbeid med trafikksikkerhet i de fire transportetatene i planperioden 2006-2015. Nullvisjonen innebærer at transportsystemet må utformes ut fra menneskets forutsetninger med blant annet begrenset tåleevne og mestringsevne i trafikken. Transportmidlene og transportsystemene må derfor utformes slik at de fremmer riktig atferd og samtidig beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser. Som oppfølging av NTP har Statens vegvesen, Trygg trafikk og Politidirektoratet utarbeidet rapporten Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006 2009. Formålet med denne planen er å presentere et stort spekter av effektive trafikksikkerhetstiltak som det skal satses på i planperioden. Handlingsplanen har 0-visjonen som premiss og har formulert følgende mål for 2016: Minst 85 % av kjøretøyene skal overholde fartsgrensene. Reduksjon på 25 % for antall førere siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand.

Trafikksikkerhetsplan 8 Minst 97 % av alle førere og passasjerer skal være riktig sikret med bilbelte og barnesikringsutstyr. Minst 90 % av barn og 75 % av unge og voksne skal bruke sykkelhjelm. Minst 90 % av syklistene skal bruke lys i mørket. Alle barn og minst 70 % av unge og voksne skal bruke refleks. Minst 99 % av førere av tunge kjøretøy skal ha gyldig kompetansebevis. Minst 90 % av tunge kjøretøy skal ha godkjent bremsevirkning. Det skal gjennomføres (innen 2010) ulykkesreduserende tiltak på minst 2250 km på ulykkesbelastet riksvei. Antall drepte og hardt skadde i aldersgruppen 15-24 år reduseres med 25 % innen 2010 og 50 % innen 2016 i forhold til gjennomsnittet i perioden 2000-2004. Reduksjon i totalt antall prikker med 25 % i forhold til 2004. Rapporten har foreslått en rekke trafikksikkerhetstiltak rettet mot trafikant, kjøretøy og veien for å nå disse målene. Etter at Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) ble nedlagt i 1999 har Regionalutvalget hatt ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. I 2000 besluttet de å opprette det nye administrative Trafikksikringsutvalget i Telemark (TUT). Fra 2005 er Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) opprettet igjen. FTU har utarbeidet Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark 2007-2009. Nullvisjonen og nasjonal handlingsplan er overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Sammenholdt med ulykkessituasjonen i fylket er det valgt ut fire områder som man vil satse på i perioden 2007-2009: Ungdomsulykker Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhet i barnehage og barneskole Sikringsutstyr 3 ORGANISERING Arbeidet med trafikksikkerhet er et prioritert område som i dag er lagt til den enkelte sektor. Administrasjonen vektlegger trafikksikkerhet høyt i arbeidet med kommuneplanen, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, byggesaker og ved utbygging og gjennomføring av driftstiltak. Teknisk utvalg er fagutvalget for trafikksikkerhetssaker. Seksjon for oppvekst har ansvaret for trafikkopplæringen i grunnskolen. Skolene i kommunen er i dag ikke pålagt å gjennomføre spesielle opplæringstiltak utover det som inngår i læreplanene. Skolene har stått fritt til å gjennomføre egne tiltak, dette er i dag i hovedsak knyttet til skolestart for 6-åringene og opplæring i forbindelse med at elevene får lov til å sykle til og fra skolen. Seksjon for helse spiller også en viktig rolle i arbeidet med trafikksikkerhet. Seksjonen uttaler seg til regulerings- og bebyggelsesplaner med tanke på trafikksikkerhet, herunder fart, vegutforming og plassering av leke- og friarealer. Helsestasjonene har ansvar for informasjon om sikring av barn i bil. Dette gjøres i tilknytning til barnekontrollene.

Trafikksikkerhetsplan 9 I kommunen er det formannskapet som har budsjettansvar og bevilger midler til alle typer tiltak. 4 VIKTIGE AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 4.1 Telemark fylkeskommune - Trafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU) Fylkeskommunen ved FTU har ansvaret for å samordne og tilrå trafikksikkerhetstiltak i fylket. Dette innebærer blant annet å stimulere og støtte alt kommunalt og frivillig trafikksikkerhetsarbeid i fylket. FTU skal ellers uttale seg i saker som er viktig for trafikksikkerheten. FTU i Telemark består av 3 politiske og 9 konsultative medlemmer fra fylkeskommunen, Trygg trafikk, Utrykningspolitiet, Telemark politidistrikt, Fylkesmannen i Telemark, Statens vegvesen øvre og nedre distrikt. Det er bare de politiske medlemmene som har stemmerett. 4.2 Statens vegvesen Statens vegvesen er sekretariat for FTU, og driver ellers med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. Etaten registrerer trafikantatferd, gir rettledning/informasjon og gjennomfører kjøretøykontroll, førerprøver og tilsyn med trafikkskolene. Fra 1. juni 2007 er vegvesenet gjennom ny skiltforskrift gitt vedtaksmyndighet på mange skilt også for kommunale veger. Dette gjelder alle forbudsskilt med unntak av fartsgrense, alle påbudsskilt og de fleste opplysningsskilt med unntak av bl.a. gangfelt, møteplass, blindveg, sammenfletting, kjørefeltinndeling og gatetun. Ellers driver Statens vegvesen med faglig rådgiving og informasjon om trafikksikkerhet og trafikkopplæring i videregående skole. 4.3 Politiet Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Ut over dette driver politiet med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner. De gir rådgivning til kommunen i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, reguleringer og skilting. Politiet utfører også datainnsamling ved trafikkulykker. 4.4 Kommunene Kommunene har et stor og allsidig ansvar for trafikksikkertsarbeidet innenfor helse og opplæring (barnehage og grunnskole) samt planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Fordi det er en nær sammenheng mellom transportomfanget og tallet på ulykker er arealplanleggingen i et langsiktig perspektiv kanskje det viktigste virkemiddelet kommunen rår over i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.5 Trygg trafikk Trygg trafikk er ansvarlig for å koordinere frivillige organisasjoners trafikksikkerhetsarbeid. Trygg trafikk arbeider primært med informasjon og opplæring (utvikling og distribusjon av opplæringsmateriell), men engasjerer seg også i forhold til lovverket for eksempel for å få lavere fartsgrenser, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. 4.6 Sykkelby Notodden Gjennom sykkelby prosjektet har skolene fått tilbud om et sykkelopplæringsprosjekt som tilbys i 4.- 7. klassetrinn.

Trafikksikkerhetsplan 10 4.7 Andre viktige aktører Bilorganisasjonene Forsikringsbransjen Trafikkskolene Forskningsinstitusjonene Transportnæringen Fylkeslegen Media Redningstjenesten Spesielle interesseorganisasjoner 5 KARAKTERISTIKA FOR VEGNETTET Vegnettet i består av riksveger, fylkesveger, kommunale- og private veger. I det etterfølgende er det listet opp en del karakteristika for riks- og fylkesvegnett. Tabellene under viser vegnettet før omklassifiseringen ved årsskiftet 2009/2010 5.1 Veglengder Riks- og fylkesvegnettet i har en samlet lengde på 164,7 km. Dette er fordelt på 104,8 km europa- og riksveger og 59,9 km fylkesveger. Europaveg E-134 Buskerud gr. - Ørvella og Rv 360 Notodden - Sauherad er de viktigste vegene i området. Veg Hovedparsell Fra - til Veglengde (km) Ev 134 01/04 Buskerud gr. Ørvella 30,0 Rv 37 06/08 Tinn grense Buskerud grense 49,8 Rv 360 01/02 X E-134 Sauherad grense 6,6 Rv 361 01 Ørvella Gransherad X Rv 37 9,7 Rv 364 03 Tinn grense Ormemyr 8,7 Fv 152 02/03 Bø grense Strupa X E-34 10,6 Fv 555 02 Sauherad grense Yli 8,6 Fv 601 01/02 X E-134 Folsland X Rv37 29,9 Fv 602 01/02 X E-134 Bolkesjø 19,4 Sum 164,7 Det kommunale vegnettet i har en samlet lengde på 128 km. Vegtype Veglengde (km) Samleveger 24 Adkomstveger 91 Gang- og sykkelveger 13 Sum 128

Trafikksikkerhetsplan 11 5.2 Trafikkmengder Det kommunale vegnettet i domineres av lavtrafikkerte veger med årsdøgntrafikk under 300 kjøretøy pr. døgn. De mest trafikkerte vegene på det kommunale vegnettet er lokalisert til sentrum og Tuvenområdet. Trafikkmengder på kommunale veger: Størst trafikkmengder Tuvenbøygen med om lag 8000 i ÅDT 9 km. av de kommunale vegene har ÅDT på 1500 eller mer om lag 21 km. har ÅDT på 300 1500 om lag 85 km. Er lavtrafikkerte veger med ÅDT under 300 Trafikkdataene på det kommunale vegnettet bygger på sporadiske trafikktellinger og anslag basert på virksomhet og antall boliger i områdene. Trafikktellinger i forbindelse med støyberegninger for kommunale veger viser dog at nevnte anslagstall er rimelig holdbare. Årsdøgntrafikken på riks-og fylkesvegnettet i varierer mellom 400 og 11500 kjøretøyer pr døgn. Trafikken er høyest på europaveg 134 forbi Tuven og avtar gradvis på begge sider av sentrum. Fylkesveg 601, X(kryss) E134 - Høymyr, har størst trafikkbelastning av fylkesvegene. Den del av fylkesvegnettet som går inn i boligområdene rundt Notodden sentrum har relativt høy trafikkbelastning, ellers er trafikkmengdene små. Årsdøgntrafikken er en gjennomsnittsbetraktning over året(2008). Veg Hovedparsell Fra - til Årsdøgntrafikk (kjt/dgn) Ev 134 01 Buskerud gr. Notodden øst 5000 Ev 134 02 Notodden øst X Rv 360 11500 Ev 134 02 X Rv 360 X Fv 601 11500 Ev134 03 X Fv 601 X Fv 152 Strupa 11500 Ev134 03/04 X Fv 152 Strupa Nordbygda 8150 Ev134 03/04 Nordbygda Ørvella 4400 Rv 37 06 Tinn grense Gransherad x rv360 900 Rv 37 06/07 Gransherad X Rv 361 Ormemyr 900 Rv 37 08 Ormemyr Bolkesjø X Fv 602 900 Rv 37 08 Bolkesjø Buskerud grense 900 Rv 360 01 X E-134 Notodden syd (ØTA) 5000 Rv 360 02/03 Notodden syd Sauherad grense 3500 Rv 361 01 Ørvella Gransherad X Rv 37 1300 Rv 364 03 Tinn grense Ormemyr 400 Fv 152 02 Bø grense Yli X Fv 555 1100 Fv 152 02 Yli Strupa X E-34 3000 Fv 555 02 Sauherad grense Yli 400 Fv 601 01/02 X E-134 X H Abr Hansensgate 4700 Fv 601 01/02 X H Abr Hansensgate Høymyr 1000 Fv 601 02 Høymyr Folsland X Rv37 800 Fv 602 01 X E-134 Notodden Gml. Grense 3200 Fv 602 02 Notodden Gml. Grense Bolkesjø 900

Trafikksikkerhetsplan 12 5.3 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader I vegtrafikkloven er en trafikkulykke definert som et uhell der minst ett kjøretøy er innblandet. Kjøretøy omfatter i denne sammenheng både motoriserte kjøretøy og sykkel. Uhell hvor bare fotgjenger er innblandet, for eksempel en fallulykke, regnes ikke som trafikkulykke. Ulykker som medfører personskade skal rapporteres til politiet. Vegtrafikkloven 12.3 lyder slik: Har trafikkuhell medført død eller skade på en person, og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Disse ulykkene blir omtalt som politirapporterte personskadeulykker (PPU). Hvert år blir 11.000-13.000 mennesker drept eller skadet i trafikkulykker som politiet får kjennskap til. Det virkelig antall skader er imidlertid langt høyere. Basert på registreringer av skader på sykehus, hvor blant annet eneulykker på sykkel inngår, blir om lag 35.000-37.000 mennesker skadet i rapporteringspliktige ulykker. For alle rapporteringspliktige ulykker er rapporteringsgraden til politiet beregnet til ca 33%. Rapporteringsgraden varierer sterkt både i forhold til om motorisert kjøretøy er innblandet og om skadegraden. Ulykker der motorisert kjøretøy er innblandet har en rapporteringsgrad på ca 45-50%, mens kun 1-5% av eneulykkene på sykkel blir rapportert. Dødsulykker og ulykker med alvorlig skade har høy rapporteringsgrad, mens ulykker med kun lettere skader har lav rapporteringsgrad. Trafikkulykker har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. I tillegg medfører trafikkulykkene store lidelser for de involverte og pårørende. Nedenfor er en oversikt over hvilke kostnader (2005-nivå) som er beregnet for et skadetilfelle i trafikken, og hvilke kostnader samfunnet sparer ved å unngå skader i trafikken. Kostnadene omfatter realøkonomiske kostnader (administrasjonskostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og medisinske kostnader) og velferdstap. Skadegrad Kostnad per tilfelle Et dødsfall 26 500 000,- Meget alvorlig skade 18 100 000,- Alvorlig skade 6 000 000,- Letter skade 800 000,- Materiell skade 49 000,- De to skadegradene Meget alvorlig og Alvorlig skade blir i noen sammenhenger slått sammen under betegnelsen Hardt skadet med en kostnad på 7 800 000,- kr pr skadetilfelle. Den gjennomsnittlige kostnaden pr. politirapporterte personskadeulykke (vektet gjennomsnitt i henhold til skadegrad, dødsfall inkludert) er 3 560 000,- kr (2005) Trafikkulykkestallene og følgene av dem må betraktes som et vesentlig samfunnsproblem. I 2006 skjedde det i overkant av 400 personskadeulykker i Telemark som tilsvarere en samfunnskostnad rundt 1,5 milliard kroner.

Antall ulykker pr år Trafikksikkerhetsplan 13 5.4 Utrygghetspunkt Med utrygghetspunkt menes et punkt eller strekning der noen føler det utrygt eller farlig, uavhengig om det har inntruffet noen ulykker på dette stedet. Typisk et sted der folk er redde for at det skal skje en ulykke en dag. Den aller beste måten for å kartlegge disse utrygghetspunktene på var å henvende seg til grupper som er lokalkjente rundt i kommunen. For å fange opp dette er det i forbindelse med TS-planen gjennomført spørreundersøkelse i barnehager, barne- og ungdomsskoler og blant foresatte. 6 GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAK Grunnlaget for vurdering av forslag til tiltak har vært: Politiregistrerte ulykker Tidligere registreringer i tilknytning til aksjon skoleveg Spørreundersøkelse blant skoleelever om skoleveg Innspill fra referansegruppen For politiregistrerte ulykker har man valgt å se på ulykkene fra 1999 2008. Tabellene under viser situasjonen før omklassifiseringen av vegnettet ved årsskiftet 2009/2010. 6.1 Politiregistrerte ulykker I perioden 1999 2008 er det registrert i alt 410 ulykker med personskade eller ca 40 ulykker pr år. Ulykkene varierer noe fra år til år, men det er ingen ting som tyder på at utviklingen går i noen bestemt retning. Endringene synes å være tilfeldige svingninger. Antall ulykker 1999-2008 60 50 40 30 39 36 51 48 36 43 38 31 48 40 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Trafikksikkerhetsplan 14 6.1.1 Hvor skjer ulykkene Av de politiregistrerte ulykken har over 75 % skjedd på riks- og fylkesvegnettet. Følgende fordeling er registrert, 35 % har skjedd på europaveg E 134, 25 % på det øvrige riksvegnettet, 16 % på fylkesvegnettet, 21 % på det kommunale vegnettet og 3 % på private veger. Ulykker fordelt på vegtype 160 140 120 100 80 60 40 20 0 144 103 Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg 65 87 11 Privat veg 6.1.2 Skadegrad I de 410 politiregistrerte ulykkene var det i alt 576 drepte og skadde personer. Figuren viser skadegrad. Av de 576 skadde var 526 lettere skadd. 16 personer ble drept. Skadegrad 600 500 526 400 300 200 100 16 2 32 0 Dødsulykker Meget alvorlig Alvolig Lettere Alvorlighetsgraden for trafikkulykker avhenger i stor grad av fart. Fartsgrensene på det kommunale vegnettet er for det aller meste 50 km/time eller lavere og har således en lavere andel alvorlige ulykker.

Trafikksikkerhetsplan 15 6.1.3 Type ulykker Utforkjøringsulykkene utgjør 38 % av alle ulykkene og er den vanligste ulykkestypen. Møteulykker og ulykker i forbindelse med kryss og avkjørsler er ganske likt fordelt med 14 % og 16 %. Fotgjengere er innblandet i 4 % av ulykkene og syklister i 3 %. De fleste av ulykkene der fotgjengere er innblandet skjer i forbindelse med kryss. Av de 18 ulykkene der fotgjengere er innblandet har 13 skjedd på det kommunale/private vegnettet og 5 på riks- og fylkesvegnettet. I ulykkene der fotgjengere er innblandet er 22 skadd og 2 er drept. Type ulykker 200 150 100 156 65 58 86 50 18 16 11 0 Utforkjøring Fotgjenger innblandet Kryss og avkjørsler Møteulykke Påkjøring utenom kryss Velting i kjørebane Dyr innblandet 6.1.4 Når skjer ulykkene Ulykkene er relativt jevnt fordelt over hele året med en liten topp i august og september. Ser en på fordelingen over uka ser en at en har en liten topp rundt helgene, det skjer flest ulykker på fredag og lørdag. Fordeling pr mnd 60 50 40 30 20 10 0 37 27 35 25 39 28 35 48 43 28 35 30 Fordeling ukedag 80 60 40 57 63 50 43 70 70 57 20 0 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag

Trafikksikkerhetsplan 16 6.2 Skoleveger har over tid registrert ønsker om og behov for TS-tiltak rundt skolene i kommunen. En av hovedoppgavene i denne planen er å undersøke trafikksituasjonen i kommunen spesielt med henblikk på barn og ungdom. Skolevegen vil i denne sammenheng være viktig. Dette sammen med ønsket om å ivareta barn og unges interesser i planarbeidet, gjorde at det i mai/juni ble sendt ut spørreskjema og kartgrunnlag til alle barne- og ungdomskolene i kommunen. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge hvordan elevene kommer seg til og fra skolen, hvilke punkter og strekninger de selv oppfatter som problematiske og om de hadde forslag til eventuelle tiltak. Resultatene fra spørreundersøkelsen var i det alt vesentlig sammenfallende med de registreringene kommunen hadde fra tidligere. Undersøkelsen viste videre at de yngste elevene som regel blir kjørt til og fra skolen. I den sammenhengen er det viktig at det blir lagt til rette for dette slik at det ikke oppstår konflikter mellom de som går og sykler og de som blir kjørt. På Notodden er det også mange elever som bruker buss til og fra skolen. I denne sammenheng er det registrert problemer knyttet til vegen til og fra stedene der bussen stopper spesielt gjelder dette av og påstigning ved hjemmet. Manglende busslomme eller er arealet til å stå og vente på bussen. 6.3 Deltakelse - svarprosent I forbindelse med Trafikksikkerhetsplanen ble det våren 2009 iverksatt spørreundersøkelse for skoler og barnehager. Det er ikke alle skolene som har svart på undersøkelsen, men av ca 552 elever leverte 212 sine svar. Dette tilsvarer en svarprosent på 38 %. I tillegg har noen foreldre også deltatt i undersøkelsen, samt alle styrere ved skoler og barnehager. Skole Antall svar Antall elever Svarprosent Høgås skole 10 134 7 % Lisleherad skole 38 49 78 % Yli skole 29 60 48 % Tveiten skole 117 195 60 % Tinnesmoen skole 18 114 16 % Sum 212 552 38 % Spørreundersøkelsen har gitt nyttige innspill i forhold til kartlegging av forhold knyttet til elevenes skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr. Skolestyrerne har gitt et bilde av hvordan trafikksikkerhetsarbeidet er organisert og praktisert som en del av undervisningen. Undersøkelsen har dannet grunnlag for fysiske tiltak og satsingsområder i det holdningsskapende arbeid som er foreslått i handlingsplanen. Hovedtrekkene i undersøkelsen er referert under.

Trafikksikkerhetsplan 17 6.4 Innspill fra rektorer Gjennom spørreundersøkelsen far vi registrert hvordan skolen nå driver arbeidet med trafikksikkerhet. De fleste barneskolene, trinn 4 7 har gjennomført et opplegg med sykkelopplæring i samarbeid med Sykkelbyen i perioden 2006-2007. Noen av skolene gjennomfører også gåtrening for de minste elevene og kampanjer i forhold til refleksbruk. På ungdomsskolene blir det gjennomført kampanjer i forhold til bruk av sykkelhjelm og refleks, samt kampanjer i forhold til ungdom og bil Ikke tøft å være død Skolenes nærområde. Her legges fokus som oftest på forholdene rundt bringing og henting av elever. Det er videre viktig at hastighetsnivået ikke er for høyt på vegene rundt skolene. Ideelt sett burde ikke hastighetsnivået her vært høyere enn 30 km/time. 6.5 Elevenes innspill om skoleveg og bruk av sikkerhetsutstyr 6.5.1 Farlig skoleveg Ca 30 % (63 elever) oppfatter skolevegen sin som farlig. Prosentandelen varierer lite fra skole til skole. Elevene har pekt på hvor og hvorfor det er farlig. Problemene er ofte til knyttet kryss eller steder der elvene krysser trafikkerte veger. Veldig mange innspill går på biler som kjører for fort, smale veger uten belysning, samt dårlig tilbud for gående. I tillegg pekes det på problemer med dårlig sikt og bilføreres manglende respekt for gående. Det kan også virke som om det noen steder er visse konflikter mellom de som går og sykler til skolen og de som blir kjørt. 6.5.2 Utsatt for ulykke på skoleveg Ca 11 % av elevene har vært utsatt for en ulykke på vei til skolen. Mange av disse ulykkene er knyttet til sykling. Ulykker sykkel/sykkel, sykkel/gående, sykkel/bil /moped eller enslig sykkel. Det som er registrert kan også være en nestenulykke eller noe elvene har sett på skolevegen. 6.5.3 Andre farer på skoleveg På spørsmål om det er andre farer på skolevegen er det varierende svar. Mange er redd for ungdom som opptrer truende på skolevegen, og ellers ting som i liten grad har med trafikksikkerhet å gjøre. 6.5.4 Transportform til og fra skole Når det gjelder transportform er det følgende gjennomsnittstall: Ca 37 % går til skolen. Prosentandelen varier fra skole til skole, den er generelt høyere på skolen nær sentrum. Lav på skolene i distriktene der det er dårlig med gang- og sykkelveger. Ca 28 % sykler til skolen. Prosentandelen er høyest på de sentrumsnære skolene der en kan sykle på boligveger eller på gang- og sykkelveger. Ca 7 % tar buss til skolen. Prosentandelen varierer med høyest andel på skolene i distriktene. Barna har her lengre skoleveg og dårlig med gang- og sykkelveger. Ca 8 % blir kjørt i drosje til skolen. Dette er et tilbud som alternativ til buss ute i distrikene. Ca 20 % blir kjørt i privatbil. Andelen varierer fra skole til skole. Ofte er det de yngste som blir kjørt. Andelen er også større på distriktsskolen. Dette har nok sammenheng med skolevegens lengde og trafikkforhold.

Trafikksikkerhetsplan 18 Tallene over er knyttet til reiser til skole. Når det gjelder hjemreise er tallene i hovedtrekk de samme, men det er noen flere som går, sykler og tar buss hjem etter å ha blitt kjørt med privatbil til skolen. Undersøkelsen er foretatt rett før sommerferien. Vi vil anta at andel syklister avtar og at andelen gående øker vinterstid. 6.5.5 Bruk av sikkerhetsutstyr Det ble spurt om elevenes bruk av sikkerhetsutstyr. Her varierer svarene fra skole til skole og mellom alderstrinnene. Det ble spurt om bruk av sykkelhjelm, refleks, bilbelte, om kryssing i gangfelt og om å gå på riktig side av veg. Når det gjelder bruk av sykkelhjelm er det store variasjoner fra skole til skole. I snitt sier ca 80 % av elevene at de alltid bruker sykkelhjelm. Det bør bemerkes at det bare er barneskoler som har svart. Når det gjelder spørsmål om bruk av refleks er det i snitt 41 % som alltid bruker refleks. Prosentandelen varierer fra ca 10 % til 54 %. Her er det et enda større potensial for nye brukere gjennom holdningsskapende arbeid og kampanjer med bistand fra for eks. vegvesenet og Trygg trafikk. Når det gjelder bilbeltebruk er det i snitt 91 % som sier at de alltid bruker bilbelte. Nesten ingen sier at de aldri bruker bilbelte. Ved kryssing av veg sier 67 % at de alltid krysser i gangfelt. Når det gjelder å gå på riktig side av vegen sier 56 % at de alltid gjør det. Det skal tilføyes at det ikke alltid er gangfelt på skoleveg og at eleven av den grunn kan svare at de aldri krysser i gangfelt. Det kan også hende at ikke alle elever vet hva som er riktig side å gå på. 6.6 Innspill fra barnehagene Noen av barnehagene er medlem av Trygg trafikk og benyttet seg av tilbud fra Trygg trafikk gjennom programmet Tarkus. Ellers har barnehagene lagt inn praktisk trafikksikkerhetsopplæring når de er ute på tur. Det trenes på å gå på riktig side av vegen, kryssing av veg, bruk av refleksvest. Når det gjelder spørsmål om barnehagens nærområde, parkering samt henting/bringing av barn ser det stort sett ut til å være tilfredsstillende. 7 SAMMENSTILLING AV REGISTRERINGER OG INNSPILL Grunnlaget for utpeking av problempunkter og strekninger baserer seg på sammenstilling av: Trafikksikkerhetsplanen fra 2001 Registrering av ulykker og uhell Spørreundersøkelse blant forsesatte, skoleelever, rektorer og styrere i barnehagene Ønsker som kommunen får inn fra privatpersoner og organisasjoner Innspill fra prosjektgruppen Innspill i forbindelse med høring av planutkastet

Trafikksikkerhetsplan 19 Ved å legge sammen grunnlagsmaterialet vil de fleste problempunkter/strekningene tre klart fram. Ser man isolert på spørreundersøkelsen blant skoleelever så vil man kunne se at punkter og strekninger oppleves trafikkfarlige/utrygge, selv om det ikke har skjedd uhell eller ulykker på strekningene. Prosjektgruppen ønsker at utrygghetsfølelsen skal kunne være et vel så viktig argument for forslag, prioritering og gjennomføring av tiltak som den faktiske ulykkessituasjon på stedet. Det er også kommet inn noen brev med ønsker om lavere fartsgrense og fartsreduserende tiltak. Dette gjelder Nordre Vestsideveg ved Yli skole og Høybødalen. Med bakgrunn i dette har man gjennomgått vegnettet og kommet fram til punkt, områder og strekninger der det er aktuelt med tiltak. Prosjektgruppa har diskutert problemer, foreslått tiltak og forslag til prioritering. 8 FORSLAG TIL TILTAK 8.1 Fysiske tiltak I rapporten er det satt opp forslag til prioritering av tiltak både langs kommunalt vegnett, langs fylkesveger, langs europavegen og de øvrige riksvegene. Ved prioriteringen er det skilt mellom strekningsvise tiltak, TS-tiltak, gang- og sykkelveger, fortau samt punkttiltak. TS-tiltak er enkle tiltak med høy ulykkesreduserende effekt. Gjennomføres på strekninger og punkter med mange ulykker eller med stor risiko for ulykker. Det kan være aktuelt å gjennomføre mindre punkttiltak og lokale TS-tiltak på en strekning selv om det på sikt kan være aktuelt med større strekningsvise omlegginger. De foreslåtte tiltakene er ikke kostnadsregnet i tilknytning til dette planarbeidet. Tiltakene er forsøkt samordnet med tiltakene som er satt opp i forbindelse Sykkelby prosjektet, med rapport Plan for sammenhengende sykkelvegnett for Notodden datert 19.07.2007 Ved gjennomføring av tiltak er det viktig at en tar hensyn til alle brukergrupper. Kravet til universell utforming er viktig. 8.1.1 Tiltak langs kommunale veger Når det gjelder tiltakene langs det kommunale vegnettet er det kommunen selv som er ansvarlig for bevilgning og gjennomføring. Prioriteringen av disse tiltakene er opptil kommunen. Til planlegging og gjennomføring vil det kunne søkes om statlig trafikksikkerhetsmidler. Kommunen må dekke minst 40 % av kostnadene.

Trafikksikkerhetsplan 20 Prioritering Veg Strekningsvise tiltak langs kommunale veger 1 KV Ny gang- og sykkelbru over Tinnåa fra Tinfosøyren til sentrum. Ca 90 m lang bru inkl gangveg tilknytninger 2 KV Gs-veg/fortau langs Olaf Moens veg (Lisleherad) 3 KV Gang- og sykkeveg Bakkegata - Gamle Kongsbergvei 4 KV Sykkelveg fra Eikeskarvegen til E134 ved T. Haugeruds veg (L=220m) 5 KV Fortau - A. Knutsensgate / Tinnebyveien /Abelsgate. 6 KV H. Wergelandsgate. Fortau strekn. langs kirkegården. 7 KV H. Wergelandsgate. Fortau strekn. Sykehusbakken Tinnestoppen. 8 KV Bru over Sætrebekken, inklusiv opprusting av stier til gang- og sykkelveger (L=150m) 9 KV Fartsdempende tiltak i kryss med Bakkegata og Tinnesveien/R. Amundsensgate, inklusiv skilting og merking 10 KV Hans Abr. Hansensgate. Fortau 11 KV Forbedring av kurvatur i Våladalen overgang mot gang og sykkelveg, inklusive ledetiltak, Hekk/flettverksgjerder) ved kryssområde med Rv360 12 KV Ivar Aasensgate. Fortau 13 KV Tiltak i kryss Storgata/Heddalsvegen utføres som en del av opprusting/bymiljøtiltak i Storgata. Jfr tiltak rute 1 14 KV Opprustingstiltak Grotbekkvegen og Høybødalen. Asfaltering og oppryddingstiltak, sikt (L=ca 620m) 15 KV Gs- veg langs søndre del av Surtetjønn-vegen. L=50m 16 KV Opprusting av eksisterende sti fra Tveitdalen til Båthavna. Asfaltering og belysning, L=330m. Ny tursti langs båthavna og fram til kommunal veg (L=220m). Forprosjekt fra kommunen 17 KV Gangsti langs Heddalsvatnet, strekningen. Merde Tinfos Båthavna 18 KV Lienfossbrua Punktvise tiltak langs kommunale veger 1 KV Tinnesmoen skole / Tinnesmoen barnehage. Av- og påstigning/parkering. 2 KV Yli skole. Av- og påstigning fra biler ved henting og bringing Mindre TS-tiltak langs kommunale veger 1 KV Fartshumper, autovern, nedsatte fartsgrenser, vegbommer, oppmerking o.l 8.1.2 Tiltak langs fylkesvegnettet For tiltak langs fylkesvegnettet er det Statens vegvesen som sitter med forvaltningsansvaret, Telemark fylkeskommune har ansvaret for bevilgningene. De foreslåtte prioriteringene er kommunens ønsker. Det er viktig å se på om det er mulig å gjennomføre noen av de mindre tiltakene ved hjelp av driftsmidler, fylkeskommunale TS-midler og statlige tilskudd.

Trafikksikkerhetsplan 21 Prioritering Veg Omlegging/utbedring av fylkesveg 1 Fv 602 Omlegging ved idretts- og skoleområdet - Sætre. 2 Fv 152 Omlegging rundt flyplassen TS-tiltak langs fylkesveg 1 Fv 360 Kurveutbedringer ved grensa til Sauherad. 2 Fv 602 Fartsreduserende tiltak 3 Fv 601 Fartsreduserende tiltak Fortau / Gang og sykkelveger langs fylkesveg 1 Fv 360 Bentsrud Tinnegrend 2 FV 601 Fortau i kryss med Sykehusvegen. L= 50m. Opphøyd gangfelt nord for kryss og forsterket belysning. Fartsgrense 40km/t 3 Fv 601 Fortau Stallbakken Hans Abr. Hansensgate 4 Fv 602 GS-veg opprusting av gangstien fra skoleområdet til Søndre Skogen veg, inklusiv belysning 5 Fv 555 Gs-veg Søndre Vestsidaveg-Ylikrysset, L=450m 6 Fv 37 Gransherad skole Handelslaget 7 Fv 152 GS-veg Tuven Yli, Bør gjennomføres hvis det er lenge til omlegging av fylkesvegen 8 Fv 602 Fortau Søndre Skogenveg Skardsåsvegen 9 Fv 601 Fortau Hans Abr. Hansensgate Sagafossvegen 10 Fv 152 Reshjemvegen, Ylikrysset Roe feltet Punkttiltak langs fylkesveg 1 Fv602 Nytt kryss med S. Skogenveg 2 Fv 602 GS-kryssing, skolene idrettsanleggene på Sætre, ved krysset Lisleheradvegen/Lærerskoleveien 3 Fv602 Vurdere fartshumper hver 100 m, hastighet 40 km/t, 10 humper inkl skilting mv på strekningen S.Skogenveg til Skardåsvegen 4 FV601 Fartshumper fra Sykehusbakken til H. A. Hansensgate (5stk). Fartsgrense 40km/t 5 Fv 602 Krysset ved fylkesveg 602 ved Graver, dårlig sikt. 6 Rv360 Fortau eller utvida skulder langs Sauheradvegen fra nr. 44, 46 og 48 til nærmeste gangfelt. 8.1.3 Tiltak langs riksvegnettet For tiltak langs riksvegnettet er det Statens vegvesen som sitter med forvaltningsansvaret og ansvaret for gjennomføring av prosjektene. Ansvaret for deler av riksvegnettet vil bli overført til fylkeskommunen. De foreslåtte prioriteringene er kommunens ønsker. Det er viktig å se på om det er mulig å gjennomføre noen av de mindre tiltakene ved hjelp av driftsmidler og vegvesenets TS-midler.

Trafikksikkerhetsplan 22 Det er på dette vegnettet de fleste ulykkens skjer og det er disse tiltaka som vil ha størst betydning for det totale ulykkesomfanget. TS-tiltak riksveg 1 E134 Kurveutbedringer Meheia og Elgsjø 2 E134 Avkjørselssanering Heddal, strekningen Bekkhus - Nordbyga Gang og sykkelveger langs riksveg 1 E134 Heddalsvegen fra Texaco og fram til Storgata. 2 E134 Gang- og sykkelveg langs nytt jernbanespor fram til kollektivtrafikkterminalen, L=550m. 3 E134 Kortsiktig tiltak ved Høgås/Meheiavegen. Opphøyd kryssing med trafikkøy, intensivbelysning, skilting og oppmerking. 4 E134 Opphøyd gangfelt, intensiv belysning, humper ved Torkjel Haugeruds veg 5 E134 Ombygging av fortau til sykkelveg langs E134 fra T. Haugeruds veg/ Kjærlighetsstien til Tuddalsgate (L=300m) 6 E134 GS-veg/Fortau Kjærlighetsstien - T. Haugeruds veg 7 E134 Utvidelse av skuldre eller bygging av fortau på deler av strekningen Nordbygda Ørvella. For sikring av elver til fra bussstopp. Punktiltak riksveg 1 E-134 GS-kryssing (E134) med intensivbelysning ved Asbjørn Knutsensgate, kobling mot Nyvegen samt gangfelt over Asbjørn Knutsensgate 2 E134 Gangbru ved Haugmoen 3 E-134 Undergang ved Rekåvegen 4 E-134 Undergang ved Villandvegen 5 E-134 Gangbru ved Skilrud 6 E134 Kryss ved Skilrud, ombygging av eksisterende fortau til gs-veg (L=150m) 8.2 Arealbruk- og lokalisering På lang sikt er dette et av de viktigste virkemidlene i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen vil i hovedsak kunne styre arealbruk- og lokalisering gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Men også andre planer og vedtak kan ha stor betydning, det gjelder for eksempel lokalisering av skoler, utforming av skolekretser, plassering av offentlige servicetilbud og trafikkskapende næringsvirksomhet. Lokalisering av blant annet skoler, boligområder og spesielt trafikkskapende virksomheter påvirker følgende faktorer som har betydning for trafikksikkerheten: Trafikkarbeid(antall kjørte kilometer), det er en klar sammenheng mellom trafikkarbeid og ulykker. Kan føre til at myke trafikanter må ferdes langs og krysse hovedtrafikkårer Kan føre til at motorisert trafikk får økt behov for å krysse hovedtrafikkårer Påvirke antallet avkjørsler fra hovedtrafikkårer

Trafikksikkerhetsplan 23 Veger med mange avkjørsler til bebyggelse langs vegen har en langt høyere ulykkesrisiko enn avkjørselsregulert og avkjørselsfrie veger. Ugunstig arealbruk- og lokalisering vil kunne utløse behov for kostbare trafikksikkerhetstiltak, og det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne løsninger som løser problemene på en god måte. På Notodden er utviklingen av Tuvenområdet med varesentra på begge sider av E134 et eksempel på at arealbruk- og lokalisering som tidligere har skapt mange trafikksikkerhetsproblemer. Dette er problemer som det ofte er kostbart å løse og som det er vanskelig å finne gode løsninger på. Problemene synes nå løst gjennom byggingen av rundkjøringer og overgangsbruer for gående og syklende. Videre utbygging må søkes lokalisert til områder der det allerede er bygget ut et tilbud til myke trafikanter, slik at det ikke oppstår behov for kryssing av hovedveger. Planlegges det utbygging der dette ikke er løst, bør planene stoppes eller en må tilse at en i kraft av Plan- og bygningsloven stiller krav til at nødvendig infrastruktur (for eksempel gang- og sykkelveger eller kryss) er på plass før utbygging av området. 8.3 Opplæring og informasjon Opplæring og informasjon er med på å skape grunnleggende holdninger til trafikk og trafikksikkerhet. Disse holdningene dannes allerede i barneårene. Det er derfor viktig at en starter med holdningspåvirkning og opplæring i tidlig alder. Barnehagene og skolene er viktige i denne sammenheng. Det er ikke meningen å innføre nye og omfattende tiltak på dette feltet, men det er viktig å videreføre og systematisere det arbeidet man allerede har startet. Det drives informasjon og opplæring i dag, men det er opp til den enkelte skole og barnehage å bestemme hva og i hvor stor grad en ønsker å vektlegge arbeidet. Det er viktig at kommunens ansvarlige seksjoner tar ansvar og sørger for at det gjennomføres et vist minimum av tiltak innenfor informasjon og opplæring. Forslag til tiltak: Seksjon for helse sørger for at det i tilknytning til svangerskapskurs og barnekontroller gis nødvendig informasjon om sikring av barn i bil. Seksjon for barnehage sørger for at alle kommunens barnehager driver med noe opplæring og informasjon. Følgene bør gjennomføres: Nye foreldre informeres om sikring av barn i bil og om hvordan en bør parkere ved levering og henting av barn i den enkelte barnehage. Barna gis opplæring om hvordan de skal oppføre seg når de ferdes i trafikken som fotgjengere, busspassasjerer eller passasjerer i bil. Opplæringen foretas når man er ute på tur. Trygg Trafikk er en viktig samarbeidspartner som barnehagene bør benytte i arbeidet med trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhetsplan 24 Seksjon for skole sørger for at alle skolene gjennomfører et vist minimum av opplæring og informasjon. Langt på veg vil dette være en videreføring av de opplegga som skolene har i dag. Følgene tiltak bør gjennomføres: Alle skolene innkaller foreldrene til nye 1. klassinger til foreldremøte ved skolestart. Det gis informasjon om 6-åringer og skoleveg, forholdene ved levering og henting av barn og sikring av barn i bil. Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet kan være viktige støttespillere i denne sammenheng. Ved skolestart gis de nye 1. klassingene opplæring i hvordan de skal opptre på skolevegen, i skolens nærområde, på skolebussen. Før elevene får lov til å benytte sykkel til å fra skolen skal elevene ha fått opplæring i sykkelbruk. Det gjennomføres en sykkelprøve med teori og praksis. Det bør stilles krav til minstealder ved sykling til og fra skolen, og krav om at de som sykler skal bruke sykkelhjelm. Det legges til rette for at det avholdes temauke med vekt på trafikkadferd på alle skolene i kommunen. Temauka holes på klassetrinn 1 og 5 og i løpet av ungdomstrinnet. Politiet og Trygg Trafikk tilbyr bistand med forslag til opplegg og medvirkning. Andre tiltak som kan vurderes: Refleksdemonstrasjon, kampanjer Foreldremøte med tema på bruk av sykkelhjelm og voksne som rollefigurer. Arrangere temadag om trafikksikkerhet På ungdomstrinnet bør en se om det er mulig å finne plass til gjennomføring av følgende: Moped opplæring Informasjon om rus og trafikk Følge opp sentrale kampanjer innefor trafikksikkerhetsarbeidet, eksempler kan være, Ikke tøft å være død, Si ifra Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk vil være aktuelle samarbeidspartnere som kan være behjelpelig med å framskaffe informasjons- og opplæringsmateriell og ved gjennomføring av enkelte tiltak. Som et minimum skal følgende informasjons- og opplæringstitak gjennomføres.

Trafikksikkerhetsplan 25 Tiltak som foreslås gjennomført: Seksjon for helse Skal sørge for at det i tilknytning til svangerskapskurs og barnekontroller gis informasjon om sikring av barn i bil. Seksjon for barnehage Nye foreldre informeres om sikring av barn i bil og det informeres som trafikksituasjonen i tilknytning til levering og henting av barn i barnehagen Barna gis opplæring om hvordan de skal oppføre seg når de ferdes i trafikken som fotgjengere, busspassasjerer eller passasjerer i bil. Seksjon for skole Alle skoler innkaller foreldre til nye 1. klassinger til foreldremøte ved skolestart, der det gis informasjon om 6-åringer og skoleveg, forholdene ved levering og henting av barn og sikring av barn i bil. Ved skolestart gis de nye 1. klassingene opplæring i hvordan de skal opptre på skolevegen, i skolens nærområde, på skolebussen Det legges til rette for at det avholdes temauke med vekt på trafikkadferd på alle skolene i kommunen. Temauka holes på klassetrinn 1 og 5 og i løpet av ungdomstrinnet. 8.4 Kontroll og overvåkning mener at gjennomføring av trafikkontroller og overvåkning er viktige tiltak for å redusere antallet ulykker og for redusere skadeomfanget. Kommunen vil be politiet og statens vegvesen om å gjennomføre flest mulig kontroller. Det er viktig at det gjennomføres fartskontroller på strekninger der skolebarn ferdes og på de tidspunktene barna ferdes der. Videre er det viktig at trafikken overvåkes og kontrolleres på strekninger med høyt hastighetsnivå og mange ulykker. ber statens vegvesen og politiet om det er mulig å innføre ATK Automatisk Trafikk Kontroll lange E-134 over Meheia og i Heddal, da det har vist seg at dette har vært et effektivt virkemiddel for å redusere trafikkulykkene andre steder.

Trafikksikkerhetsplan 26 9 ADMINISTRATIVE OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER Oppfølging av denne planen krever ingen administrative endringer i. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene fører ikke til budsjettmessige konsekvenser utover det å bevilge nødvendige midler for å gjennomføre de fysiske tiltakene. 10 RULLERING AV PLANEN Planens handlingsprogram justeres årlig som en del av det sentrale handlingsprogrammet og kommunens årlige budsjett. Ny hovedrullering av planen bør finne sted når det blir et urimelig stort sprik mellom revidert handlingsprogram og denne planen.