aktivitetsbarnehage i Trondheim av Kine Djupevåg Fristad



Like dokumenter
Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

Progresjonsplan fagområder

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

Månedsbrev for Newton

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Kommunikasjon, språk og tekst

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kommunikasjon Språk Tekst

HALVÅRSPLAN FOR JESPER VED ROLIGHETSMOEN BARNEHAGE.

Satsningsområdet i Kilden

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Meg selv og de andre

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

ARKITEKTUR 6 / MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Plan for Vestavind høsten/vår

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

ARKITEKTUR 6 / UNDER DUKEN A6 Frøydis Hegnar Kornelie Solenes Halvard Bergan Paus PROSJEKTBESKRIVELSE /

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

UTELEKEPLASSEN - vårt pedagogiske eldorado!

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Våren. Elvland naturbarnehage

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Praktisk informasjon:

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN-Del A. Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Bølgebevegelse som inspirasjon

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

- et godt sted å være - et godt sted å lære

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Plan for Sønnavind

[ OMPLASSERINGSHJEM FOR KATTER] skisseprosjekt - vår 2oo9

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Pedagogisk tilbakeblikk

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Trekanten Åpen Barnehage

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

FORELDREMØTE 14. juni 2017

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

PERIODEPLAN FOR KREKLING

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

basecamp Festvåg Et overnattingssted for friluftsturister Sissel Ellingsen Westvig Veileder: Bjørn-Otto Braathen Høst 2014

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Plan for trafikksikkerhet

VILLA VATNAN. enebolig i plasstøpt betong, Trondheim. Smakfullt enkelt elegant

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Ny barnehage på Bronsbu - mulighetsstudie

Plan for trafikksikkerhet

Aktivitetspark Kleppe - mulighetsstudie RÅDHUSPARKEN EN MULIGHETSSTUDIE FOR KLEPP KOMMUNE

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Transkript:

aktivitetsbarnehage i Trondheim av Kine Djupevåg Fristad

I en aktivitetsbarnehage er aktivitetene det bærende strukturelementet i barnas hverdag. Barna har ikke faste baser, men barnehagen består av definerte aktivitetsområder. Barna beveger seg fritt fra aktivitet til aktivitet - både ute og inne. Jeg ønsker å ta tak i aktivitetsbarnehagens pedagogikk for å se på hva fremtidens barnehage kan være, og for å danne grunnlaget for en interessant arkitektur. Viktige stikkord blir utforming av rom (både inne og ute), romforløpet og forholdet mellom inne og ute.

romprogram struktur Romprogrammet er et veiledende arealprogram for barnehager i Trondheim. Det er basert på 72 storbarnsekvivalenter Barnetallet vil variere mellom 54 og 72 barn, og antall voksne på jobb til enhver tid vil variere mellom 6 og 12, avhengig av antall store og små barn. De aller minste barna har behov for å sove i løpet av dagen. Romprogrammet tar ikke stilling til Strukturmessig kan aktivitetsbarnehagen minne om en basebarnehage. Forskjellen ligger i at en vanlig basebarnehage har barna faste baser hvor de hører til og oppholder seg, pluss fellesrom hvor de kan treffes. Aktivitetsbarnehagen er dermed noe løsere i sin struktur, men ved å la noen av aktivitetsrommene i aktivitetsbarnehagen være store nok til at de kan fungere som baser, kan disse to barnehagene ha samme struktur. Slik sikrer man fleksibel drift. base ute base base ute base fellesrom ute ute basebarnehage Veiledende arealprogram for barnehage med 72 plasser (storbarnsekvivalenter) hvordan barnehagen skal drives - om det er en avdelingsbarnehage eller en basebarnehage. Hvilken pedagogikk som benyttes har noe å si for hvordan huset brukes. I aktivitetsbarnehagen Program Nettoareal m 2 Kommentarer LEKE- OG OPPHOLDSAREAL (LOA) Baser f.eks. 4 stk. i ulike størrelser Noe av leke- og oppholds- Felles samlingsrom/motorisk lek arealet kan, om ønskelig, Felles lekerom/temarom f.eks. 4 stk. i ulike størrelser legges til kjøkken, garderobe Sum leke- og oppholdsareal 288 og kommunikasjonsareal tilhører hele huset alle barna. Slik kan barna tilbys et større spekter av aktiviteter og rom, og de ansatte kan organisere seg slik at de kan brukes der de føler at de har mest ressurser. Pedagogiske ledere befinner seg i ulike rom som tilbyr ulike aktiviteter, mens noen ansatte flyter i mellom der det er mest behov. aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet utendørsaktivitet KJØKKEN Kjøkken 26 2 stykk kjøkken Oppholdssone Sum kjøkken 26 BARNAS GARDEROBER Tørrgarderobe 36 0,5 m 2 per barn Grovgarderobe, vask og WC 36 0,5 m 2 per barn Toaletter og håndvasker (eventuelt "vaskerom") 27 Sum barnas garderober 99 STELLEROM OG HC-TOALETT Stellerom med toalett 10 HC-toalett med stellebenk 6 Sum stellerom og HC-toalett 16 Siden ingen av barna har faste baser, er det mest hensiktsmessig med én hovedakomst med tilhørende garderobe. Her blir barna tatt i mot og registrert når de kommer. I løpet av dagen er det vanlig å ta en pause i aktivitetene, og ha en felles samlingsstund. Etter samlingsstunden deler man seg i mindre grupper for å spise. Barna har da en fast gruppe, og et fast sted de spiser på. På denne måten får man mer matro. utendørsaktivitet utendørsaktivitet utendørsaktivitet aktivitetsbarnehage MØTE- OG PAUSEROM Komb. møte- og pauserom 16 Møterom 15 Grupperom/spes.ped Inngangsrom (vestibyle) 15 Sum møte- og pauserom 46 PERSONALETS ROM Kontorarbeidsplasser 20 Garderober, toaletter, dusj 15 0,5 m 2 per ansatt + 6 plasser Sum personalets rom 35 LAGER OG RENHOLDSSENTRAL Lager for leker 16 Lager for utstyr 7 Lager for matvarer 5 Stollager 8 Renholdssentral 8 Sum lager og renholdssentral 44 SUM NETTOAREAL 554 Derav 52 % LOA Beregnet bruttoareal med brutto-/nettofaktor 1,25 693

aktiviteter KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - lek med bokstaver og ord KUNST, KULTUR OG KREATIVITET - male / tegne ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI - sanse For å definere aktiviteter som kan foregå i barnehagen tar jeg utgangspunkt i rammeplanen for barnehager. - alfabetet - bøker / bibliotek - eventyrstund - skrive / lese - sy / strikke - keramikk - snekre - musikk - meditere / tenke - samarbeide - rollespill - mental ro - lydbok - dans - stille lek - IKT - instrumenter - høre på lyder KROPP, BEVEGELSE OG HELSE - drama / rollespill NÆRMILJØ OG SAMFUNN - gymnastikk: grovmotorikk og finmotorikk - kle seg ut - tur i nærmiljøet - løpe - større ekskursjoner - klatre NATUR, MILJØ OG TEKNIKK - balansere - tur ANTALL, ROM OG FORM - hoppe - konstruksjonslek / byggeklosser - arkitektur; romlige erfaringer - tur - dyrking av egen mat - regne - ake - forske - telle - sykle - studere ulike materialer - keramikk - vannlek - observere de ulike årstidene - erfare størrelser - massasje - matlaging - lære om kosthold Aktiviteter med lik karakter kan foregå på - kjøkkenaktiviteter samme sted. Organiserer derfor aktivitetene i - dyrking av grønnsaker forskjellige kategorier. - dyrehold ATELIER BIBLIOTEK TEATER UTELEK SANSEROM KJØKKEN - male / tegne - sy / strikke - keramikk - snekre - lek med bokstaver og ord - alfabetet - bøker / bibliotek - eventyrstund - skrive / lese - lydbok - musikk - dans - instrumenter - høre på lyder - drama / rollespill - kle seg ut - gymnastikk: grovmotorikk og finmotorikk - løpe - klatre - balansere - hoppe - tur - sanse - meditere / tenke - mental ro - stille lek - massasje - vannlek - matlaging - lære om kosthold - kjøkkenaktiviteter - IKT - ake - forske - sykle - regne / telle - vannlek - konstruksjonslek / byggeklosser - studere ulike materialer - observere de ulike årstidene - dyrking av grønnsaker - dyrehold

organisering aktivitetsområder betjenende elementer grovgarderobe møte / pause kontor adkomst toaletter stellerom HCtoalett tørrgarderobe kjøkken renhold utelek småbarnsbase personalgarderobe matlager stollager lekelager teater utelek møte bibliotek sanserom atelier

romlige intensjoner Inspirerende og varierte rom stimulerer barnas fantasi, og form og innhold har mye å si for hvordan vi oppfatter et rom. Signalene rommet gir, stemningen rommet skaper, og det som fyller rommet forteller noe om hva som skjer der. Jeg ønsker at barnas omgivelser skal være inspirerende og stimulere fantasien slik at de ønsker å være aktive, og også på egenhånd ta initiativ til aktiviteter og uplanlagt lek. form det sansemessige Alice in Wonderland Organiske former konnoterer til det mer personlige, kroppslige og sannselige erfarte ved vår kunnskap. Disse formene kan skape forundring, mens geometriske former konnoterer til oversiktligheten og systematikken i vårt begrep om kunnskap (det abstrakte). I aktivitetsbarnehagen blir oversiktlighet viktig, slik at aktivitetene blir lett tilgjengelige - og barna vet hva de har å velge mellom. fysisk aktivitet Barn som leker ute er mer fysisk aktive enn barn som leker inne. Ved å legge seg til gode vaner og være fysisk aktiv i tidlig alder investerer barna i sin egen helse senere i livet. Naturen skaper forundring og inspirerer til lek. Det er viktig at kontakten mellom ute og inne er god, slik at det å velge å leke ute er et valg på lik linje med å delta i en innendørsaktivitet. skape forundring å kunne leke ute størrelser Voksne og barn i ulik alder har ulik høyde, og dermed ulik sikthøyde og virkelighetsoppfatning. En variasjon av store og små rom vil oppfordre til ulike aktiviteter. Fra det store rommet som oppfordrer til grovmotoriske aktiviteter til det lille hemmelige rommet som ingen voksne kan få plass i. modellstudier 1:20

Trondheim Tjønnlia sted : Tomten på Tjønnlia i Trondheim er regulert til barnehageformål. Den har fine kvaliteter i form av vegetasjon og spennende natur,og ligger tett opp til turveg til Estenstadhytta og en alpinbakke. Tomten innbyr til aktivitet.

opplevelse av stedet Vinter Naturen sover. Alt er dekket av et hvitt teppe. Lyden av barn i aktivitet dominerer stedet. Alpinanlegget er i full drift, og det blir flittig brukt. Vår Det hvite teppet er borte. Naturen har våknet. Overalt høres fuglesang. Bekken sildrer, og stedet preges av natur i aktivitet. Gården sett fra helt nederst på tomten biler Vikarauntjønna br at t gårdstun fin utsikt fin vegetasjon skog bekk som sildrer åpent va fin utsikt ite t fi n ing r nd fuglesang i barn v akti opplevelse utsikt fra tomten

aktivitet i området Stokkan alpinklubb har etablert seg i bakken vest for tjønna. Det er etablert varmestue/lagshytte,hvorfra det serveres vafler og kaffe i skisesongen. Tjønnlia gård brukes i dag som avlastningsboliger for funksjonshemmet ungdom. Det er ikke lenger gårdsdrift på gården. Det er etablert turveg til Estenstadhytta. I tillegg til vanlig utfart, benyttes denne også av ridende og av turgåere med hund. Om vinteren prepareres skiløype til Estenstadhytta med snøscooter. Vikarauntjønna har et rikt dyreliv og er verdifull som ekskursjonsområde for undervisning og studier på ulikt nivå. Om sommeren foregår fiske og noe bading i vannet, og om vinteren er det noe skøyteaktivitet på isen. Det foregår gårdsdrift og dyrehold på Sæterbakken gård. I tilknytning til gården er det åpne arealer og dyrket mark. Området sørøst for gården brukes til sommerbeite av hester, og disse hestene er et viktig ledd i rehabilitering av unge mennesker. Sæterbakken gård har fungert som tumle- og aktivitetsplass for barn og unge. Sæterbakken gård Tjønnlia gård Jonsvannsveien Vikarauntjønna Alpinbakke Varmestue turveg til Estenstadhytta aktiviteter

naturforhold Tomten ligger i en sørvendt skråning, med en høydeforskjell på 9 meter fra laveste til høyeste punkt. Tomten heller ikke jevnt, og stigningen varierer fra 1:3 til 1:15, avhengig av hvor på tomten man måler. Topografisk er tomten omgitt av fjell, de høyeste i sørvest. Dette har innvirkning på tomtens solforhold. Det er lite kveldssol på tomten. Solstudier gjort for tidspunktene 09.00, 12.00 og 15.00 viser at den øverste delen av tomten har best solforhold. 21. des tomten 4. des / 5. jan 18. nov / 20. jan snitt a-a, skyggeforhold kl. 12.00 M 1 : 2500 Tomten ligger i nær tilknytning til natur, og særlig øst på tomten er det en del fin vegetasjon, løvtrær. Vegetasjon og fjell i vest skjermer for vestavind. Vindforholdene ellers forteller at vintervind kommer fra sørvest og sommervind fra nordøst. solstudier vindforhold vegetasjon a vin ter vin d so m m er vi n d stigning naturforhold a

samfunnsstruktur Typologi og bebyggelsesstruktur: Området består av frittliggende småhusbebyggelse som følger terreng og veinett. Reguleringsplanen viser parkeringsplass regulert sør for tomten. Parkeringen skal betjene barnehage, alpinbakke og turveg. Tilkomsten til parkeringsplassen stenger inne barnehagetomten, og ligger som en barriere i turvegen. Utbedrer i stedet eksisterende parkeringsplass ved Jonsvannsveien, like ved begynnelsen på turvegen. Legger tilrette for å avlevering av barn til barnehage og alpinbakke ved barnehagetomten. Dette fører til endring av regulert veinett. Regulert veinett ligger imidlertid som en levning fra en gammel reguleringsplan med flere planlagte boligtomter enn nåværende. Ved å utbedre eksisterende veinett kan man likevel sikre adkomst til alle boligtomtene, og inngrepet i området blir mindre brutalt. reguleringsplan samfunnsstruktur eksisterende veinett + ny parkering

arkitektonisk innfallsvinkel : Skape definerte aktivitetsområder i form av et massivt arkitektonisk skapt gulv og klimatiserte bokser. det tunge gulvet den lette konstruksjonen Det tunge gulvet understreker nivåforskjellene i terrenget, og skaper et tydelig skille mellom det som er menneskeskapt og naturen. Gulvet definerer aktivitetssoner, og skal takle hard bruk som biler, fundament for bygninger, sykling, lek med ball, paradishopping etc. Skillet mellom inne og ute viskes ut ved at gulvet er det samme både inne og ute. Den lette konstruksjonens oppgave er å skjerme for vær og vind, og består i et tak som ligger over deler av det tunge gulvet. Klimatiserte bokser henger fast i den lette konstruksjonen.

de ulike bestanddelenes oppgaver Aktivitetsboksene Rom for ulike aktiviteter av mer stillesittende karakter. Klimatisert. Det store rommet Rom for ulike aktiviteter hvor man er i fysisk bevegelse (uteaktiviteter). Fordelingsrom. Delklimatisert. Betonggrotten Inneholder alle betjenende funksjoner.klimatisert. Slusen Adkomst og grovgarderobe. Barna sluses gjennom dette rommet for å komme ut til utelekeareal på vinterstid. Delklimatisert.

ulik årstid, ulik bruk Den delklimatiserte sonen økes og minkes avhengig av temperatur, årstid og behov. Dette gjøres ved at områdene mellom aktivitetsboksene fungerer som en dobbeltfasade. Ventilasjon Dobbeltfasaden er en tilluftsfasade, hvor mellomrommet brukes til å forvarme luften om vinteren. Luften trekkes fra mellomrommet og inn i boksene som har et balansert ventilasjonsanlegg. Betonggrotten har eget ventilasjonssystem. Det store rommet ventileres naturlig og brukes som avtrekkskanal. klimatisert delklimatisert vinter vår / høst sommer

konstruksjon materialpalett Den lette konstruksjonen består av søyler og dragere i tre. Taket ligger som et flak oppå hoveddragerne, og er en kassettkonstruksjon i tre. Denne kassettkonstruksjonen dekkes med glass for å skjerme for vær og vind, og for å slippe inn lys. Glassfasadene festes i drager som igjen festes i hoveddragerne. De klimatiserte boksene er bindingsverk i tre, og betonggrotten i plasstøpt betong. Gulv Det massive gulvet er av impregnert råbetong (behandlet med Lithurin). Inne i de klimatiserte boksene legges industriparkett, med unntak av sanserommet som får et steingolv med ulike typer stein. Vegger Utvendige vegger i aktivitetsboksene er kledd i Kebony tre. Innvendige vegger + lukkede trevegger i betonggrotten som ikke er en del av aktivitetsboksene er i hvitbeiset panel. Dobbeltfasader og innvendige vegger i betonggrotten hvor man vil ha utsyn er i glass. søyle glassfasade kassettkonstruksjon plasstøpt betong hoveddrager bindingsverk glass

A A situasjonsplan 1:500 N

situasjonssnitt A - A 1:500

B tørkerom ansatte kjøkkenhage grovgarderobe D kontor C pauserom sandkasse renholdssentral garderobe ansatte huskestativ tørrgarderobe teknisk søppelhåndtering bølget tredekke lekehus fuglerede barnevogn gummidekke kjøkken hinderløype utelekebod stellerom matlager steingrop hvilerom m ge ro meli hem møterom / grupperom huske småbarnshuset 46,6 m2 stollager / utstyr kontor / IKT ing rk dy scene tjukkas r ge la g -o k bo ter lan p av teateret 28,6 m2 le yl eh kostymelager tt si snekreplass vinterhage vannlek sansehuset 14 m2 lager biblioteket 16, 5 m2 vedhytter atelieret 27,6 m2 taustige / klatretau bærbusker B sklie D iløype kke akeba vei / sk sykkel rasteplass C plan, nedskalert plan 1:100 N

utelekebod skjermer for vintervind bruttoareal: 912 m 2 klimatisert areal: 356 m 2 stillesittende aktiviteter lunt og solrikt uteområde leke- og oppholdsareal: utelekebod skjermer for vintervind boksene: 134 m 2 det store rommet: ca 300 m 2 sikt til de ulike aktivitetene og uteområdene stillesittende aktiviteter aktiviteter med høyt tempo scenario: samlingsstund

leke- og oppholdsareal: intervind boksene: 134 m 2 det store rommet: ca 300 m 2 og uteområdene aktiviteter med høyt tempo scenario: samlingsstund scenario: spisepause i grupper e sikt fra de ansattes rom scenario: få barn i barnehagen scenario: basedrift scenario: spisepause i grupper

fasade mot uteareal 1:200 fasade mot uteareal, nedskalert

fasade mot vei 1:200 fasade mot vei, nedskalert

langsnitt B - B 1:100 langsnitt B-B, nedskalert

kortsnitt D-D, 1:2oo kortsnitt D - D 1:100 kortsnitt C-C, 1:2oo kortsnitt C - C 1:100

teateret ingen parallelle flater, for jevn fordeling av lavfrekvent lyd intimscene stor scene snitt, teateret 1:50

biblioteket dyttet inn i betonggrotten hull i veggen for å skape forundring og nysgjerrighet. Sitte - og bokhylle. snitt, biblioteket 1:50 biblioteket

det store rommet, vinter

det store rommet, sommer