ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

Transkript

1 ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6 gruppenummer - sidetall

2 ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 MILJØOPPLYSNINGER BYA: 1684 Klimatisert areal: 3223 kvm Uklimatisert areal: 4030 kvm Ventilasjon: Hybrid ventilasjon. Luften forvarmes i dobbelfasaden Materialbruk: Betong, tre og glass. Trevirket er lokalt produsert. Glasset utgjør en dobbeltfasade som tar del i ventilasjonssystemet. Andre tiltak: Gråvannsrensing på taket, solcelle, vannspeil som kjøler bygget, solavskjerming. Evt kort beskrivelse. Beskrivelse max 200 ord. Rotor Sykkelsenter - ET KNUTEPUNKT Monika Sletteberg Sunde, Beate Moe Hansen, Marit Øysæd Tomt: Lerkendal PROSJEKTBESKRIVELSE En rampe ble laget for å knytte sammen sykkelveiene. Rampen ble lagt i en vinkel for å få en akseptabel helningsgrad. Bygningsvolumet plasseres under rampen, rampen blir da et tak. For å få nok bygningsvolum under, forlenges rampen i to retninger. Plasseringen av disse forlengningene ble bestemt ut ifra et ønske om orientering og henvendelse av bygget. For å knytte rampen til bakken, er det lagt til to sykkeltårn. Disse tårnene er også vertikalkommunikasjonen i bygget. Rotor sykkelsenter er et sted hvor en kan møtes både med og uten sykkel. Om du er liten eller stor, om du er aktiv idrettsutøver, hobbysyklist eller kun bruker sykkelen som framkomstmiddel, så vil sykkelsenteret gi deg mange muligheter innen sykkelaktivitet. Du vil her kunne møte dine sykkelkompiser, få hjelp til å lappe slangen, vaske sykkelen etter en tur i gjørma eller designe din egen sykkel. Tomta ved Lerkendal er i dag et viktig trafikknutepunkt i Trondheim, Rotor sykkelsenter vil gjøre dette knutepunktet til et samlepunkt for sykkelaktivitet og et møtepunkt for syklister og andre forbipasserende. Ved tomta er det to passerende sykkelruter. Rotor knytter sammen disse ved at taket på senteret, som er en rampe, strekker seg over Strindveien og ned til Klæbuveien. På rampa kan en ta en pause i sola, eller suse forbi uten å bli hindret av biltrafikken. I tillegg til å være et støttepunkt for sykkelaktivitet vil senteret også promotere sykkelen. Denne promoteringen mot de passerende bilistene. Når en sitter i kø i rushtiden vil en se rett inn i verkstedhallen hvor det produseres og repareres. Samtidig vil skjermen på sykkeltårnet fortelle deg hvor kort tid det tar og sykle inn til byen og informere deg om den neste sykkelturen som arrangeres. Rotor sykkelsenteret vil gi sykkelen et tilholdssted hvor den kan vedlikeholdes, utvikles og være til glede. RAMPEN Rampen gir deg mulighet til å sykle raskt og effektivt over Strindveien uten å bli hindret av morgenrushet i biltrafikken. Her ligger også et renseanlegg for gråvann som gir et godt utemiljø. SYKKELTÅRN I bygningskroppen er det skutt inn to tårn, disse fungerer som forbindelse mellom rampen og bakken, men også som vertikalforbindelse mellom etasjene. UTEROMMENE Som en følge av bygningens form dannes det to uterom. Ett mot Holtermannsveien for å promotere sykkelen for bilistene. I det indre uterommet ligger amfiet, som går gjennom bygningen, og tar opp nivåspranget på tomten. KONTORLOKALENE Andre til fjerde etasje er kontorlokaler. Som en følge av rampens helning oppstår det to soner som er for lave til å bli to etasjer, disse blir da høye rom som gir fine kvaliteter til kontorlokalene. SITUASJONSSNITT ROTOR SYKKELSENTER Førsteetasjen i bygget rommer Rotor sykkelsenter. I hovedbygningen er dette et stort, åpent rom inndelt i forskjellige soner. Helningen i terrenget blir tatt opp i et amfi som går gjennom bygningen og ut i det indre uterommet. Amfiet rommer bu kk, showroom og spinning/undervisningsrom. Verkstedhallen åpner seg mot Holtermannsveien slik at bilistene som kjører forbi kan se ak viteten på innsiden. Her ligger verksted og manufaktur sammen med Rotor Design. A 1-2

3 B A A DETALJ DETALJ B 1. ETASJE 1:400 A 1-3

4 INTENSJON OG STRATEGI Med Rotor sykkelsenter vil vi generere til mer sykkelaktivitet i Trondheim. Senteret skal gi alle typer syklister et godt og bredt tilbud innen sykkelutstyr og sykkelaktiviteter. For å få flere til å sykle tror vi det er viktig å være synlige for bilistene i byen. I prosjektet vårt vil vi derfor eksponere sykkelsenteret mot Holtermannsvegen med en høy verkstedhall, en åpen plass med sykkelaktivitet og en mediavegg som skal promotere sykkel. Sykkelsenteret skal være et sentralt punkt for den som sykler, og for å oppnå dette vil vi blant annet knytte sammen to av sykkelrutene i området med en rampe. Vi vil også flytte kollektivstoppene slik at de ligger tilknyttet det nordvestlige uterommet, denne plassen skal fungere som et knutepunkt mellom sykkel, buss og tog. VERKSTEDHALLEN 4. ETASJE 1:800 ADKOMST FRA KLÆBUVEIEN EKSISTERENDE KOLLEKTIVLINJER OG STOPP TILKNYTTET TOMTA HOVEDINNGANGER FLYTTING AV KOLLEKTIVSTOPP 2. ETASJE 1:800 TAKPLAN 1:800 Sykkellagring HENVENDELSE MOT UTEROM EKSISTERENDE SYKKELRUTER Teknisk rom Parkeringskjeller 3. ETASJE 1:800 KJELLERPLAN 1:800 KLIMATISERT OG UKLIMATISERT AREAL KNYTTE SAMMEN SYKKELRUTENE A 1-4

5 SNITT B-B 1:300 SNITT A-A 1:300 A1-5

6 MATERIALBRUK Betong, tre og glass er byggets hovedmaterialer. Betongen tar seg av bæringen av bygget. Etasjene henger ned fra rampen, som igjen bæres av betongsøyler. På denne måten utnytter man betongens evne til å ta opp trykkrefter. Mens betongen er det tunge i bygget representerer tre og glass de lette materialene. De utgjør også klimaskillet. Fasadene som henvender seg mot det indre gårdsrommet består av glass. Glasset gjør det mulig å eksponere innsiden. De ytre fasadene er dekket av tre og er mer lukkede. Treets retning blir utnyttet ved å la de vertikale linjene peke opp mot rampen. SØRFASADE 1:400 ØSTFASADE 1:400 NORDFASADE 1:400 VESTFASADE 1:400 g A 1-6

7 KONSTRUKSJON VENTILASJON Rampen er det styrende i prosjektet, og vi vil derfor bruke den som en del av bæringen. Rampen holdes oppe av tykke betongsøyler med en diameter på 500 mm. Etasjene inne i bygningskroppen henger ned fra rampen i stag. På denne måten er rampen det viktigste, og funksjonene inni er prisgitt at rampen er der. De hengende dekkene lener seg mot heissjaktene i sykkeltårnene slik at horisontalkreftene blir tatt opp. Som en del av rampen ligger det store betongbjelker over betongsøylene som gjør at spennvidden til rampen bli lengre. Disse er 210 cm høye og 40 cm dype og fungerer også som rekkverk. KONSTRUKSJONSPRINSIPP I hovedbygningen har vi valgt et ventilasjonssystem som bruker dobbeltfasaden til inntak av luft. Luften blir tatt inn nederst i sør- og vestfasaden. Her blir lufta forvarmet på soldager, videre blir den sendt inn i dekkene, hvor den blir varmet opp til ønsket temperatur, blåst gjennom betongdekkene, opp gjennom gulvet og inn i rommene. Den brukte lufta går inn i kjernene i etasjene og opp til rampa hvor den ledes i kanaler langs taket og ut i det ene sykkeltårnet. Her brukes skorsteinseffekten til å drive systemet. INNTAK OG UTSLIPP AV LUFT INNTAK AV LUFT I BOBBELFASADEN DETALJ DOBBELFASADE DETALJSNITT AV DOBBELFASADEN DETALJ AV MØTE MED SYKKELTÅRNET A 1-7