Kalvild Gård

Transkript

1 1 Kalvild Gård

2 KONSEPT Forslaget følger gjeldende reguleringsplan. Det er tatt utgangspunkt i planens yttergrenser for byggehøyder og byggelinjer. I vårt forslag ligger høyeste punkt på nybygget under eksisterende gesimshøyde på det gamle hovedbygget. Bygninger, utomhusanlegg og naturområdet rundt er spesielt og vakkert ved Kaldvell. Dette har vært vår hovedmotivasjon i utformingen av nybygget. UTOMHUSPLAN Eks. bygg Klatreapparat Huske Kulturlandskap Sti Balansestokker SAMMENKOBLING NYTT GAMMELT. r plasse kerings 39 Par Vi ser det som naturlig å ankomme anlegget via det gårdsrommet som dannes mellom nybygget og det gamle hovedbygget. I nåværende situasjon med aldershjem fra 1960 tallet stående, føles dette uterommet innelukket. Med denne bygningen revet vil uterommet åpne seg mot elva, og naturområdet i øst. I vår løsning har vi valgt å beholde denne åpenheten mot øst, og kun koble de to bygningene sammen i underetasjenivå. Etter rivning av eksisterende trapperom, erstattes dette av trapp og heis inntil hovedbygget. Denne vertikalforbindelsen er lukket inne med glassvegger slik at hovedbyggets fasader sees tydelig bakenfor. Hovedbyggets opprinnelige fasade gjenopprettes i det området som står igjen etter rivningen. 1: Varelevering % Gressplen +9. Kant. ca Grønt område Kant +8. Eks. vegetasjon ca.4 % 1 Overdekning Amfi 1 2 HC 6 Fjernes In+1ngang 2.1 2, 2 3, Sykkelp. Torget Eks. vegetasjon 31 l 4, ju 24 k ns g Vo r se las sp g rin 38 Eks. vegetasjon Svaberg lig 9 Sti Bo rke 78 Bevare eks. steingjerde Pa 68 Eks. vegetasjon Svaberg 73 2

3 ADKOMST - SIRKULASJONER Tak 2. etasje 1. etasje Anleggets hovedinngang ligger til uterommet som dannes mellom hovedbygget og nybygget. For nybygget fører hovedinngangen direkte inn i foajeens øvre plan med resepsjon, heis og hovedtrapp. Trappa er gitt en generøs bredde hvor deler av trappa er utformet som sitteamfi. Praktisk ved alternativ bruk av foajeen for å samle mindre grupper av tilhørere. Nedre del av foaje har inneholder serveringsdisk og garderober. Toaletter er plassert i passasje inn mot hovedbygget. Kjøkken ligger mot yttervegg på nedre plan og i kort avstand for servering til både storsal, scene, gymsal og foaje. Området for foreldre og barn ligger inntil storsal langs nybyggets yttervegg mot nord. Teknisk rom er plassert i egen underetasje med tilhørende sjakter langs storsalens sørside. FlEKSIBILITET Multifunksjonell storsal, scene og gymsal. Det oppleves som klar ambisjon fra oppdragsgiver at det skal tenkes fleksibilitet og generalitet av de viktige funksjonene storsal- scene og gymsal. Vi har organisert disse tre hovedfunksjonene samlet på en slik måte at de kan fungere sammen og hver for seg. I storsalen foreslås et mindre fast amfi (144 sitteplasser) med inngang fra det øvre planet i foajeen kombinert med et mobilt amfi (14 sitteplasser). Antallet stoler på flatt gulv når hele amfiet benyttes er 216. Tilsammen På hver side av sceneområde er det arealer som fungerer som sidescener. Mot nord er det også kombinert med vareinntak og store kolli til scene og gymsal. Eksempler på ulik bruk: inngang via sluser 1. etasje U. etasje fastamfi 144 plasser inngang U.etasje k otta stoler 216 stoler sidescene 674 m2 Foaje/ cafe/ toaletter/ gang 610 m2 Storsal/ scene/ sidescene/ 140 m2 Kjøkken/ 24 m2 Gymsal/ garderobe 200 m2 Foreldre- og barnsone 81 m2 Hobby 18 m2 Adminstrasjon 97 m2 Lager/ renholdsentral 120 m2 Teknisk rom SUM 2194 m2 3 scene gymsal som backstage Kjeller parkert amfi amfi 14 plasser em Var AREALET parkert amfi storsal 1 servering fra kjøkken sidescene stor middag messe/ utstilling gymsal som backstage 2 3 Figur 1: Storsal og scene/sidescene med hele amfiet i bruk. 298 sitteplasser i amfi og 216 sitteplasser på flatt gulv. Gymsalen lukket fra scene, alternativt i bruk som bakscene. Figur 2: Storsal og scene/sidescene med flatt gulv, Skisse viser mulighet møblering med bord og 144 sitteplasser i fast amfi.gymsalen lukket fra scene, evt i bruk som bakrom eller scene for arrangementet. Figur 3: Storsal scene og gymsal i ett gir mulighet for møblering på hele arealet. Messer, utstilling eller bespisning.

4 PLASSERING AV FOAJE MOT NATUR OG ELV Vi ser foajeen som det samlende rommet i nybygget. Det er hit alle ankommer, herfra orienterer man seg til byggets andre deler, og møtes i pauser. Vi har plassert foajeen slik at den henvender seg mot de mest naturskjønne områdene i tillegg til hovedinngang og hovedbygget. Gjennom store vindusflater vil dette rommet få del i de unike kvalitetene i uteanlegget og elveleiet. 4

5 PlAN 1 ETASJE M 1:200 PLAN U ETASJE M 1:200 Snitt B Snitt B foreldre og barnsone 27 m 2 Snitt A foaje 111 m 2 resepsjon 26 m 2 hovedinngang foaje 390 m 2 cafe/ bar 26 m 2 garderobe 37 m 2 8 m 2 toaletter toaletter 42 m 2 42 m 2 adkomst fra eksiternde 19 x 184 = 3 00 storsal 160 m 2 renholdssentral/ 4 m 2 44 m 2 teknisk rom 120 m 2 hobby 81 m 2 administrasjon 18 m 2 bord stoler m 2 PLAN Kjeller ETASJE M 1:200 foreldre og barnsone 173 m 2 scene bod/ vognparkering overdekket uteplass kjøkken 96 m 2 sidescene/ varemottak 32 m 2 storsal 26 m 2 scene 80 m 2 sidescene 18 m 2 gymsal kjøkken/ 4 m 2 garderobe 20 m 2 gymsal 226 m 2 8 m 2 Snitt A

6 storsal foaje gymsal SNITT A 86

7 FASADER SØR NORD 7

8 FASADER VEST ØST 8

9 ENERGI - OG MILJØAMBISJONER Det legges til rette for å oppføre bygget i passivhusstandard henhold til «NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergihus Yrkesbygg», for bygningstype kulturbygg. Dette gjenspeiles blant annet i at man har valgt å inkludere svært lite vinduer for rom der det ikke er behov for dagslys og utsyn. Til gjengjeld legges det opp til store vindusarealer i kafé- og aulaområdet mot nord og øst, både med tanke på dagslys og den vakre utsikten mot elva og bakkeformasjonene i bakgrunnen. I tillegg er det fokus på minimering av kuldebroer, lite lekkasjer, og høy isolasjonsgrad i tak, vegger og vinduer. Høyeffektiv utvendig solavskjerming med regulerbare screens bidrar også til lavt kjølebehov og reduserer blending. Materialbruk er også et viktig område og det bør legges stor vekt på bruk av miljøvennlig materialer slik som lavkarbonbetong/miljøbetong, metaller med høy resirkulasjonsgrad og mest mulig bruk av trekonstruksjoner. I tillegg vil det innendørs sørges for mest mulig bruk av lavemitterende materialer. Solfangere (ca 20 m 2 ) Sedumtak Bygget vil få flatt tak, og vi ser for oss at en betydelig del av dette kan dekkes med sedum, altså et såkalt grønt tak, som i praksis også er både rødt, hvitt og gult. Dette har flere fordeler, Det bidrar det til å redusere avrenningen fra takflatene ved store nedbørsmengder, fordi taket virker som en svamp Det renser takvannet slik at færre miljøgifter havner i grunnvannet Det beskytter takmembranen mot uttørking fra sola Det har en viss isolerende evne, både mot sommerhete og vinterkulde. Det er gunstig med tanke på biologisk mangfold. Både bier, sommerfugler og humler er veldig glad i sedum/bergknapp. Kanskje kan man til og med tenke seg at det settes opp egne bikuber på området, som gir mulighet for egenprodusert honning? Vi ser for oss nybygget blir utstyrt med vannbåren varme, og at varmeforsyningen vil dekkes av en varmepumpe. Det kan vurderes om den nærliggende elva kan være egnet som varmekilde. Alternativt benyttes en ordinær løsning med borehull/varmebrønner. Ettersom klimaskallet er godt isolert for å overholde passivhusstandard, er det ikke nødvendig med radiatorer langs fasadene, og man kan installere et forenklet varmesystem. Et mindre antall radiatorer plasseres i kjernene. Et unntak er trolig de høye fasadevinduene som trolig må forsynes med en form for kaldrassikring. Det vil bli vurdert ulike vindusløsninger som kan redusere dette behovet. Ettersom eksisterende bygg er utstyrt med vannbåren varme, anbefaler vi at det vurderes å bygge en felles varmesentral for begge bygg. Det vil i så fall medføre at varmeforsyningen i eksisterende bygg blir mindre komplisert og mer miljøvennlig enn dagens løsning med delvis el-ovner, delvis vedovner og delvis luft-luft-varmepumper. Samtidig kan det forventes en lavere årlig driftskostnad, og løsningen vil i større grad enn dagens løsning i det eksisterende bygget kunne automatiseres. Det må i så fall vurderes om dagens bygg har tilstrekkelige varmeflater til å kunne benytte vannbåren varme med lavere temperatur enn anlegget i utgangspunktet ble dimensjonert etter. Hvis ikke er det et alternativ å skape ekstra varmeflater ved å installere konvektorer på ledige veggflater. Imidlertid er ofte eldre varmeanlegg overdimensjonert, så det kan godt tenkes at det ikke er nødvendig med en slik løsning. MATERIALVALG Vannbåren Ute. Konseptet legger opp til å benytte hovedsakelig tre materialer; glass, tre og betong. Fasadene fremstår i en kombinasjon av tre og glass i en fast modulrytme. Bruken av tre trekker klare forbindelser til det historiske Kalvild, med tresliperi og tømmertransport. Type tre avgjøres i den videre prosessen, men vi tenker et miljøsertifisert produkt av type Kebony, Accoya eller varmebehandlet ask. Tette fasadepartier inn mot terreng, og oppstikkende del av sal er betong, utvendig isolert og pusset. Inne. Det er ønskelig at de tre hovedmaterialene går igjen også inne. Selve storsal og scene er tenkt i plasstøpt betong som fremstår med synlig betongoverflater inne. Det byggeriet som omgir denne betongkjernen foreslås i trekonstruksjoner som eksponeres i interiøret. Tre Betong I den grad det måtte trengs kjøling i bygget, så tar vi utgangspunkt i at denne skal kunne dekkes av frikjøling fra elva eller brønnene. Dersom byggherren ønsker å dekke deler av el-behovet med egenprodusert strøm, er det flate taket også godt egnet til solceller. Det gjelder spesielt takflaten oppå storsalen, der man får minst mulig skyggevirkninger. Foajeen vil få store glassflater. For å unngå at dette skal medføre for høye temperaturer, er de store vinduene i foajeen plassert i nordlig og østlig retning. I tillegg blir veggen mellom storsalen og foajeen utført i råbetong, og dermed blir det mulig å utnytte varmelagringsegenskapene i denne veggen, noe som også bidrar til å redusere varme- og kjølebehovet. Videre ser vi for oss en hybrid ventilasjonsløsning der man i tillegg til ordinær balansert ventilasjon installerer åpningsbare luker i foajeen (og evt. også i andre områder). Disse lukene kan benyttes som tilleggsventilasjon i varme sommerperioder, samt i perioder der det er mange personer samlet i dette området. Den beskrevne løsningen vil kunne redusere og kanskje til og med eliminere behovet for kjøling i foajeen. SNITT B torget inngang storsalen toaletter toaletter garderobe foaje cafe +18,20 inngang storsalen foreldre og barn sone +17,84 Takplan +14,34 2. Etasje +12,2 +11, Etasje +8,7 +7,84 U. etasje U. Etasje 9