Estetikk og stedlig tilpassing

Transkript

1 HOLMEN SVØMMEHALL

2 Estetikk og stedlig tilpassing Viktig del av det sentrale torgområdet Bruksmessige og arkitektoniske kvaliteter er viktig på grunn av beliggenhet Svømmehallen vil danne presedens for utvikling av Holmen sentrum (kvalitet, arkitektonisk og bruksmessig) Hallens plassering, orientering og utforming kan tilpasses ulike nabosituasjoner, samt at den er tilpasset dagens situasjon Levende tak gir tilbake verdifullt areal

3 Alternativsvurdering Formannskapet behandlet skisseprosjektet den , der 3 alternative løsninger ble fremlagt. Formannskapets vedtak: 1. Skisseprosjekt for ny svømmehall på Holmen, alternativ 2 (kostnadsoverslag 234 mill. kroner), legges til grunn for utarbeidelse av forprosjekt. Viktige elementer i alternativet er: Et arkitektonisk utrykk som muliggjør bruk av taket slik som vist i skisseprosjektet Hovedinngangen vendes mot et fremtidig torg Terapibasseng på 12.5x12.5 m2 med hev-/senkebunn Hovedbasseng på 25x21 m2 med enkel konstruksjon for hev-/senkebunn i 3 baner hovedbassenget. Treningsrom på 150 m2 Enkelt serveringstilbud i tørr og våt sone Innenfor budsjettavsetningen innarbeides et mindre sosialt rom Mulighetene for en kombinasjon med friluftsbad inklusiv uteanlegg 2. Forprosjekt legges frem for formannskap for behandling høsten I det videre arbeidet med forprosjektet bes rådmannen holde kontakt med Sektor Eiendom for å se prosjektet i sammenheng med deres pågående planarbeid. 4. Komite TKF skal avgi uttalelse til forprosjektet i forkant av neste behandling i formannskapet

4 Modulsvømmehall Det ble i tidligfase vurdert modulsvømmehall. Det ble opprettet kontakt med Norges svømmeforbund og aktører i markedet, med følgende tilbakemeldinger. Fra Erlend Alstad anleggskonsulent fra NSF Jeg kjenner ikke til modulbygging av svømmehaller, og dette er ikke under utredning av Norges Svømmeforbund. Vår samarbeidspartner (sponsor) PoolTech har det norske agenturet for firmaet Myrtha Pools, som leverer modulbaserte stålbassenger. Men det er altså bare bassengene, ikke bygninger. Morten Roa fra Kulturdepartementet Vi er kjent med idéen om modulbygging av svømmehaller, men vi er ikke kjent med at noen byggere av svømmehaller i Norge har gjennomført, eller vurderer å gjennomføre, bygging etter dette prinsippet. Jf. vedlegg; jeg antar det er den samme presentasjonen som er dere i hende. Presentasjonen gir ikke mye konkret informasjon om den byggetekniske utførelsen, men det inntrykket vi sitter med, er at dette er et stykke unna å tilfredsstille forskriftskrav (Tek 10), og da enda lenger unna framtidige krav (Tek 15). Vi er heller ikke kjent med at det er oppført svømmehaller etter dette konseptet i andre land. Det synes å ligge en ganske omfattende og kostbar jobb i utvikling av konseptet før dette eventuelt er en aktuell løsning.

5 Dialogkonferanse Dialogkonferanse i samarbeid med NHO: > Det ble den 15 mai 2014 avholdt dialogkonferanse der leverandører fra hele Norge ble invitert til å komme med innspill på valg av energiløsninger, materialvalg, basseng og renseteknologi. > Det ble i etterkant invitert til «en til en» møter med leverandørene, der de kunne fremlegge sine løsninger og anbefalinger for Holmen svømmehall. > Alle innspill fra denne prosessen har blir vurdert i valg av kvalitet og løsninger for Holmen svømmehall. > Bjørn Aas fra NTNU foreleste på konferansen om gode energi løsninger for norske svømmehaller. Bjørn Aas har også vært medvirkende til valg av energi løsninger.

6 Holmen svømmehall som erstatning for Landøya bad: Landøya bad har i dag: > Et 25 x 12,5-meters basseng( 6 baner a ca. 2 m) > Et 12,5 x 8-meters terapi-/barnebasseng uten heve/senkebunn Holmen Svømmehall vil med alternativ 2 få: > Et 25 x 21- meters basseng (8 baner med 2,5 m bredde pr bane)(heve/senkebunn 3 baner) > Et 12,5 x 12,5-meters terapi-/barnebasseng med heve/senkebunn > Treningssenter/rom for tørrtrening til svømmeklubben og andre brukere på 150 m2 > Kafe med tørr og våt sone.

7 Energiløsninger > Passivhus Generelt høy innetemperatur i svømmehaller gir et høyt varmetap gjennom vegger, tak og gulv. En bygningskropp utformet etter passivhus-standarden gir en betydelig energibesparelse på grunn av det kraftig reduserte varmetapet. > Bergbrønner med varmepumpe Bergbrønner vil dekke omkring 80% av oppvarmingsbehovet til svømmehallen. > Solcellepaneler Solceller vil dekke omkring 6-8% av strømforbruket til svømmehallen. Livsløpsanalyser viser at solcellepanelene er nedbetalt over byggets levetid. Økt strømpris gjør investeringen mer lønnsom. > Solfangere under parkeringsplass Solfangere på parkeringsplassen vil betjene snøsmeltesystem på vinteren, og lader bergbrønnene på sommeren. > Varmegjenvinning fra gråvann Gjenvinning av varme fra dusjvann står for rundt 55% av varmebehovet til tappevann. > Enova Enova gir støtte til forbildeprosjekter for energieffektive nybygg som strekker seg lenger enn gjeldende minimumskrav. Støtten gis basert på en helhetsvurdering av energiløsningene i prosjektet. Spredningseffekten er en viktig faktor ved tildeling av støttemidler.