Hva er helhetlig hjerterehabilitering? Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene Feiring 14.09.16 Jeg skal snakke om: Hvorfor vi trenger hjerterehabilitering. Hvordan vi definerer hjerterehabilitering. Hvordan hjerterehabilitering organiseres (KHT/ SHT) Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Grethe Frank Strand Leder for Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst grethe.frank.strand@lhl.no 3 4 Forekomst av hjerte- og karsykdommer Global dødsårsak nummer én I Norge ca 20.000 nye hjertepasienter årlig: ca 15000 pasienter gjennomgår infarkt, ca 2000 blir ACB-operert, ca 11000 blir PCI-behandlet. I tillegg: hjertesviktpasienter, TX-pasienter, personer med medfødt hjertelidelse (GUCH) og pasienter med forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). Til tross for at dødeligheten har gått ned... URT-rapporten 2005: det er mer sannsynlig at behovet for hjerterehabilitering vil øke, mer enn å avta i årene som kommer Stadig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt 6 7 Økende behovet for hjerterehabilitering Bedret akuttbehandling Bedret teknologi Flere vil overleve Mer aggressiv behandling Økt levestandard/ endring i levesett Flere eldre / forlenget levealder Myndighetene signaliserer satsning på rehabilitering (Nasjonal Helseplan 2007-11 og 2012-16, Soria Moria I og II, og Samhandlingsreformen, Primærhelsemeldingen, Fritt Rehabiliteringsvalg, varslet opptrappingsplan for rehabilitering, etc. etc.) Helseutfordringene vil bli preget av livsstilssykdommer Samhandlingsreformen: fokus på både primær forebygging og rehabilitering 8 Definisjon av rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 9 1
Definisjon hjerterehabilitering Mæland 2006: Rehabilitering av hjertepasienter bygger på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker: kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill. Rehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, og psykolog. Hjerterehabilitering er mer enn enkelttiltak "Cardiac Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not considered Cardiac Rehabilitation" Balady et al, Circulation. 2007;115:2675-2682 10 11 Innhold i helhetlig hjerterehabilitering: Patient assessment with medical control Physical activity counselling Prescription of exercise training Diet/nutritional counselling Weight control management Lipid management Blood pressure (BP) monitoring and management Smoking cessation Vocational support Psychosocial management Piepoli et al., Eur. J. Prev. Card, 2014, Vol 21(6) 664-681 Hjerterehabilitering = «klasse 1 indikasjon» Overbevisende dokumentasjonen for effekten av hjerterehabilitering som behandling Henvisning til hjerterehabilitering blir forskningsmessig ansett å være «nyttig og effektiv» Balady et al, Circulation. 2007;115:2675-2682 12 13 Forventede effekter: Eur. J. Card. Prev. Rehab. 2010, 17:1-17 improved clinical stability and symptom control, reduced overall cardiovascular risk, higher adherence to pharmacological advice, and better health behaviour profile, all leading to superior quality of life, social integration and improved prognosis. Piepoli et al., Eur. J. Prev. Card, 2014, Vol 21(6) 664-681 Eur. J. Prev. Card, 2014, Vol 21(6) 664-681 15 16 2
Cardiac rehabilitation BMJ. 2015; 351: h5000. Published online 2015 Sep 29. doi: 10.1136/bmj.h5000 PMCID: PMC4586722 Hasnain M Dalal, Patrick Doherty, Rod S Taylor, Globally, the prevalence of coronary heart disease and heart failure is increasing, and there is some evidence of the health benefits of cardiac rehabilitation Effective implementation of cardiac rehabilitation after acute coronary syndrome, coronary revascularisation, and heart failure has remained suboptimal, with overall participation rates <50% over recent decades despite international recommendations International guidelines now recommend that cardiac rehabilitation programmes include health education and psychological counselling Patients should be offered a choice of community based and home based cardiac rehabilitation programmes to fit their needs and preferences Clinicians should endorse cardiac rehabilitation for patients with a recent diagnosis of coronary heart disease or heart failure Hvem kan få hjerterehabilitering? Pasienter med koronar hjertesykdom Tilleggssykdommer (DIA, overvekt, KOLS, cladication) Tilleggsproblematikk (ICD, pacemaker, hjertesvikt) Pasienter med hjertesvikt av andre årsaker (dilatert kardiomyopathi) Pasienter med klaffefeil/ -sykdom Pasienter med hjerterytmeproblemer Hjertetransplanterte (TX-pas) Voksne med medfødt hjertefeil PAH (Forhøyet trykk i lungekretsløpet) 17 23 Faseinndeling Hjerterehabilitering Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og info. om risikofaktorer og verdien av FA (preop. informasjon, postop. lungefysio. og mob.) Fase IIa Tidlig rehabilitering med undervisning og trening (1-2 uker etter hendelse). Bør inkludere strukturert trening på lav / middels intensitet, Borg skala 11-13. Borg skala 6 Ikke anstrengende 7 Meget, meget lett 8 9 Meget lett 10 11 Ganske lett 12 13 Litt anstrengende 14 15 Anstrengende 16 17 Meget anstrengende 18 19 Svært anstrengende 20 Maksimalt anstrengende Fase IIb Rehabilitering med undervisning og trening med høyere intensitet (Borg skala 15-17). Fra 4-6 uker etter hjertehendelse. Fase III Livslang vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening. 25 26 Hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten Poliklinisk Hjerterehabilitering/Hjerteskoler Treningsgrupper Hjertesviktpoliklinikker Institusjonsbasert I direkte forlengelse av et sykehusopphold (1/2a) Senfaserehabilitering (Fase 2b), vanligvis 4-6 uker etter hendelse (Infarkt, PCI, operasjon etc) Hjerterehabilitering i kommunene "Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar." (Helsedirektoratat 2012, IS-1947) Aktuelle tilbud: Frisklivssentraler Lærings- og mestringssentre Hjertetreningsgrupper: Private fysioterapeuter Kommunale fysioterapeuter Lag og organisasjoner Treningssentre M.m. 27 28 3
Hvem skal ha hvilke tilbud? Noen pasienter bør uansett ha tilbud i SHT: Pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI Pasienter med ustabil hjertesykdom eller annen sykdom som øker risikoen for nye hendelser Klinisk ustabile hjertesvikt-pasienter Pasienter som har fått hjertetransplantasjon Pasienter som er utskrevet veldig tidlig etter akutt hendelse, særlig eldre, kvinner og de med høy risiko for videre utvikling av sykdommen Pasienter som ikke kan få noe annet tilbud der de bor Piepoli et al., Eur. J. Card. Prev. Rehab. 2010, 17:1-17 Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» «Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.» Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. s.75 29 30 Kartlegging av hjerterehabilitering i HSØ Ressurssenterets kartlegging SHT 2007/8 vs. 2012/13 Ressurssenterets kartlegging av KHT 2015 Resultater: Stor variasjon i tilbud både i KHT og SHT God basis for å følge fagfeltet videre Ønske om: Nasjonale retningslinjer; viktig verktøy for å sikre høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre uønsket variasjon i behandlingstilbudet for hjerterehabiliteringspasientene i Norge. Status 2016 Behovet for hjerterehabilitering er økende Dokumentasjon på effekten er god Store variasjoner i tilbud Fravær av nasjonale retningslinjer Dokumentasjon, forskning og synliggjøring fortsatt viktig! 32 Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Regionalt ressurssenter for hjerterehabilitering Lokalisert til rehabiliteringsavdelingen ved LHL-klinikkene Feiring Har tilskudd fra HSØ til kurs- og seminarvirksomhet Drifter nettverk for hjerterehabilitering i HSØ Initierer prosjekter på dagsaktuelle tema Bistår med å svare på spørsmål og formidle kontakter Hjemmeside med nyttig informasjon: Mer om RS; handlingsplaner, rapporter, Oversikt over hjerterehabilitering i HSØ Oversikt over lokale tilbud i HSØ Informasjonsbrosjyrer Informasjon på ulike språk Faglig informasjon Kontaktinformasjon www.hjerterehab.no 4
Ta kontakt med oss dersom det er noe vi kan hjelpe til med! Grethe Frank Strand Leder ressurssenter for hjerterehab. HSØ Tlf: 63 92 43 44 / 415 00 170 grethe.frank.strand@lhl.no Hanne Aandstad Konstituert avd.leder rehab.avd. Tlf: 63 92 43 44 / 992 99 354 hanne.aandstad@lhl.no 5