Innholdsfortegnelse ØKONOMIPLAN 2010-2013...3 BETALINGSSATSER...13 OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDER...21 Organisasjonsstrukturen...23 Sentraladministrasjonen...24 Fellesutgifter...27 Lønnsreserve og tilleggsbevilgninger...30 Folkevalgte styringsorganer...32 Revisjon og kontrollutvalg...33 Skatteoppkreveren i Larvik...34 Fellesområde oppvekst...36 Oppvekst nordøst...41 Oppvekst sentrum...43 Oppvekst sydvest...45 Larvik læringssenter...47 Barne- og ungdomstjenester...49 Barneverntjenester...51 Samfunnskontakt og bibliotek...53 Kultur, Idrett og Fritid...55 Fellesområde pleie og omsorg...57 Omsorg nordøst...60 Omsorg sentrum...62 Omsorg sørvest...64 Omsorgstjenesten for funksjonshemmede...66 Helse- og rehabiliteringstjenesten...68 Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse...70 NAV...73 Aktivisering og Kvalifisering...75 Kommunalteknikk Vei, Park og Friområder...77 Kommunalteknikk Vann, Avløp og Renovasjon...79 Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata...81 Larvik brannvesen...83 Private barnehager...85 Det nasjonale aldershjem for Sjømenn i Stavern...87 Forretningsdrift og utviklingsprosjekter...88 Kirke...89 Eiendomsforvaltning...91 Hovedinntekter...92 Finansielle transaksjoner...96 RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2011-2014...99 Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 1
Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 2
Økonomiplan 2010-2013 Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 3
Økonomiplan 2011-2014 Hovedoversikt drift med kommentarer Det kan gis følgende forenklede hovedoversikt over rådmannens forslag til budsjett 2011 og økonomiplan for perioden 2011-2014: Økonomisk størrelse Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Økonomiplan 2012 000 Økonomiplan Økonomi- 2013 plan 2014 Brutto driftsinntekter -2 238,5-2 157,2-2 254,2-2 259,8-2 283,5-2 307,7 Brutto driftsutgifter * 2 252,2 2 135,1 2 217,9 2 211,8 2 216,3 2 218,6 Brutto driftsresultat 13,7-22,1-36,2-48,0-67,2-89,1 Netto renter og avdrag -60,5 26,4 33,0 42,9 50,1 51,8 Netto driftsresultat -46,8 4,3-3,2-5,2-17,1-37,2 Bruk av fond -42,4-18,2-19,2-12,0-6,7-0,7 Avsetningsgrunnlag -89,2-13,9-22,4-17,2-23,8-37,9 Avsetning til disposisjonsfond 40,2 6,3 11,6 13,9 20,2 34,2 Dekning tidl års merforbruk 1,8 0,1 Overført investeringsregnskap 13,2 0,3 2,5 0,9 1,2 1,3 Avsetning bundne fond o a 33,6 7,2 8,3 2,4 2,4 2,4 Udisponert 0,4 Sum disposisjoner 88,8 13,9 22,4 17,2 23,8 37,9 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,1-0,2 0,1 0,2 0,7 1,6 * Ekskl avskrivinger I rådmannens forslag er netto driftsresultat på ca 3,2 mill kr i 2011, 5,2 mill kr i 2012 og økende til 37,2 mill kr i 2014. Størrelsen på resultatet er høyere enn forutsatt i rammesaken, med unntak for 2012. Størrelsen på netto driftsresultat samt bruken av bundne fond på vann- og avløps- og renovasjonsområdet, gir et grunnlag for avsetninger til disposisjonsfond. Dette uttrykker enn ubenyttet handlefrihet, men er samtidig en beskjeden størrelse som en reserve sett i lys av størrelsen på kommunens totaløkonomi. Fra 2009 er brutto driftsresultat påvirket av at husleie i kommunen er en driftsutgift og belaster dette resultatet, mens det tidligere var rente- og avdragsutgifter. Husleien belaster resultatenhetenes driftsbudsjetter med ca 76,9 mill kr i 2011 økende til ca 85,7 mill kr i 2014. På den annen side er kommunens utgifter til renter og avdrag avlastet tilsvarende. Netto driftsresultat er ikke påvirket av dette i seg selv. Netto driftsresultat er imidlertid påvirket av at samlet gjeldsnivå for kommunen og eiendomsforetaket øker betydelig. Selv om det er en inntektsvekst i kommunen, er dette ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftsveksten. For å få et netto driftsresultat som treffer kommunestyrets mål i rammesaken fra juni, fremmer rådmannen forslag om kostnadsreduserende tiltak med i alt ca 10 mill kr. Overgangen fra øremerket finansiering av barnehager til innlemming i rammetilskuddet, har gitt et ekstra handlingsrom for Larvik kommune, uten at dette vil få betydning for omfang eller kvalitet i barnehagetilbudet. I tillegg har et lavere rentenivå også gitt muligheter for å øke utgiftsrammen for noen få utvalgte tjenester, slik at rammene blir mer reelle sett opp mot forbruksnivået i 2010. I rådmannens forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 er de fleste driftsmessige forutsetninger og bindinger som lå i økonomiplan 2010-2013 videreført. Inntektsrammen har gjort det mulig å konsolidere en del av kommunens drift, særlig det som gjelder Barneverntjenesten og Omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Når det gjelder enhetenes driftsrammer vil disse også i 2011 og for årene framover fortsatt være svært stramme. Det er små marginer og reserver. Lønnsreserven gir rom for å kompensere et lønnsoppgjør i 2011 med inntil 3,25 % tilsvarende statens forutsetninger for kompensasjon i de frie inntekter. Kommunestyrets vedtak i tilknytning til enkeltsaker om nye tiltak er innarbeidet, og legger press på økonomien. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 4
Pensjonskostnadene på fellesutgifter øker med netto ca 6 mill kr. Dette tilsvarer ca 4 % og er noe mer enn lønnsveksten. Dette skyldes i hovedsak forhold knyttet til beregning av netto pensjonskostnad og redusert premieavvik. Det er da hensyntatt at kommunen får en innsparing i premien for ansatte som er tilknyttet Statens pensjonskasse med 4,6 mill kr. Premein går ned fra 12,41 % i 2010 til 10,46 % i 2011. Rådmannen foreslår at enhetenes økonomiske rammer justeres i tråd med den økonomiske virkningen av premieendringene. For KLP er premieendringene små. I sist vedtatte Strategidokument ble det hentet ut netto rentegevinst av lavere rentenivå i kommunen og gjennom redusert husleie til Larvik kommunale eiendom KF. Også ved denne anledning blir det en rentegevinst ved at renten som er innarbeidet i rådmannens forslag ligger lavere i hele perioden sammenliknet med siste vedtatte økonomiplan. Renteforskjellen i 2011 er på 1,25 %, det vil si en reduskjon fra 4,5 % i økonomiplan 2010-2013 for 2011 og 3,25 % som nå er innarbeidet i rådmannens forslag. Dette gir et utslag på ca 4,5 mill kr i 2011, opp mot 11,5 mill kr i 2012 og noe mindre i etterfølgende år. Rådmannen har i opplegget tatt hensyn til at det må avsettes midler til VAR-fond i dette opplegget som en følge av synkende rentenivå, samtidig som gebyrsatsene holdes uendret. Bevilgningsrammene til bygningsvedlikehold øker med 1 mill kr pr år fortsatt. Dette er en langsom hevingstakt, men vil på sikt kunne bidra til at bygningsforfallet ikke vil øke. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hente igjen mange års etterslep. Investeringer med finansiering Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 med finansiering vises under. Når det gjelder bygningsinvesteringer, gjøres dette i regi av Eiendomsforetaket (LKE) og behandles i særskilt sak knyttet til LKEs strategidokument. Det henvises til dette dokumentet. Enhet / område Prosjekt 2011 2012 2013 2014 SentralAdm IKT, oppgradering data og telenettet 2 000 2 000 2 000 2 000 SentralAdm IKT, bredbåndsutbygging egne enheter 4 750 0 0 0 Fellesutgifter Diverse bygg, inventar og utstyr uteområder 3 000 1 000 1 000 1 000 Fellesomr oppvekst IKT-standard i skolen 500 500 500 500 Fellesomr oppvekst Ahlefeldtsgate, inventar, utstyr, uteområde 0 0 10 000 0 Aktivisering og kvalifisering Etablere intern billeie 5 500 0 0 0 Kommunalteknikk Trafikksikkerhetstiltak 2 500 3 000 3 500 1 500 Kommunalteknikk Veiformål 5 000 5 000 5 000 5 000 Kommunalteknikk Infrastruktur 1 000 1 000 1 000 1 000 Kommunalteknikk Gang-/sykkelvei Grevle-Skaarabakken 30 000 0 0 0 Kommunalteknikk - VAR Rehabilitering vann 23 900 22 500 22 500 22 500 Kommunalteknikk - VAR Rehabilitering avløp 36 600 27 300 28 800 28 800 Kommunalteknikk - VAR Infrastruktur avløp 1 000 1 000 1 000 1 000 Kommunalteknikk - VAR Infrastruktur vann 1 000 1 000 1 000 1 000 Kommunalteknikk - VAR Sanering av asbestledninger 8 000 0 0 0 Kommunalteknikk - VAR Gjenvinningsstastjon for husholdningsavfall 14 000 20 500 0 0 Kirke Investeringsramme 3 000 3 000 3 000 3 000 Kirke Utvidelse av Tanum kirkegård 4 000 0 0 0 Sum investeringer i enhetene 145 750 87 800 79 300 67 300 Enhet / område Prosjekt 2011 2012 2013 2014 Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 5
Finansielle transaksjoner Avdrag til Husbanken 14 756 16 547 18 356 20 174 Finansielle transaksjoner Husbankmidler til utlån 40 000 40 000 40 000 40 000 Sum finansielle transaksjonner 54 756 56 547 58 356 60 174 Sum investeringer totalt 200 506 144 347 137 656 127 474 Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2011-2014 med i a lt ca 380 mill kr, nå r unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Av disse investeringene er ca 117 mill kr utenom vann, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og 263 mill kr i VAR-investeringer. Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 40 mill kr i tråd med opplegget i sist vedtatte økonomiplan 2010-2013. Eventuelle tap på utlån blir dekket av et eget tapsfond som nå er på ca 2,8 mill kr. Fondet tilføres midler fra kommunens ramme for boligtilskudd fra Husbanken. For 2011 foreslås ingen slik tilførsel, da tapsfondet er mer enn 1 prosent av utestående midler. Rådmannens forslag til investeringer med låneopptak innebærer en netto lånegjeldsøkning med ca 254 mill kr i 2014 i forhold til 2010. Hovedtyngden av gjeldsøkningen knytter seg til VAR-området. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad på ca 30 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i 2014 sett i forhold til 2010. Av dette blir ca 20 mill kr dekket av økte VAR-gebyrer. Følgende endringer på investeringssiden er gjort i forhold til sist vedtatte Strategidokument: Bevilgning til bredbåndsutbygging for å knytte kommunens resultatenheter sammen i et kommunalt nettverk er økt med 2,75 mill kr i 2011 for å gjenbevilge midler som midlertidig ble brukt i 2010 for å fullfinansiere konsekvenser av flyttingen av IT-seksjonen fra Romberggt 3 til Gjærdal 12. Midler er tatt ut etter 2011, da en anser at alle enheter skal være koblet opp. Bevilgningen til investeringer i utskiftning av elev-pc er på skolene foreslås redusert fra 1 mill kr til 0,5 mill kr pr år. Dette ut fra at videre utskifting nå anses for å være en driftsutgift og ikke en investeringsutgift. Rådmannen har i stedet innarbeidet en årlig økning i driftsbudsjettet med 0,5 mill kr. Dette er lagt til grunnskolens fellesposter. Det foreslås avsatt i alt ca 6 mill kr på kommunens budsjett til inventar/utstyr og kommunale følgeinvesteringer til å følge opp bygningsinvesteringer og rehabiliteringer som gjøres på LKEs budsjett. Til å følge opp investering i ny sentrum skole på Torstrand (Ahlefeldtsgate), er det av samlet ramme på 200 mill kr 2009-2013 satt av 10 mill kr til inventar/utstyr og trafikk/parkeringsløsninger på kommunens budsjett. Investeringene er faseforskjøvet ett år i forhold til sist vedtatt økonomiplan slik at ny skole planlegges tatt i bruk fra høsten 2013. Til kirkegårdsutvidelse ved Tanum kirke foreslås en bevilgning på 4 mill kr. Til etablering av en kommunal egenordning for utleie av biler, foreslås 5,5 mill kr. Det skal dekke tilbakekjøp av 45 biler som nå leies av eksterne firma, og 5 nye biler. Rente- og avdragsutgiftene vil bli belastet resultatenheten Aktivisering og kvalifisering (AoK) som skal overta bilene og leie dem ut til omsorgstjenestene. Det er kalkulert med at kommunen vil spare ca 0,6 mill kr ved å gå over til en intern leieordning i stedet for ekstern leie. Dersom ordningen blir vellykket, vil rådmannen i kommende strategidokumenter foreslå en utvidelse av ordningen med ytterligere tilbakekjøp. Bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak er økt fra 1,5 mill kr årlig til 2,5 mill kr i 2011 med en videre opptrapping til 3,5 mill kr i 2013. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak i Strategidokument 2010-2013. Fra 2014 er bevilgningen nede på 1,5 mill kr igjen. Til gang- og sykkelvei på strekningen Stavern til Helgeroa foreslås 30 mill kr i forskuttering slik kommunestyret har fattet vedtak om i 1. tertialrapport 2010, ksak sak 077/10. For en videre spesifisering og forklaring av de enkelte forslagene til investeringsprosjekter og finansiering, vises det til oversiktene under det enkelte resultatenhet/rapporteringsområde. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 6
Investeringer i eiendomsforetaket Kommunestyret vil i særskilt sak om Strategidokument til Larvik kommunale eiendom (LKE) ta stilling til hvilke investeringer med tilhørende finansiering som skal innarbeides i foretakets investeringsbudsjett. Det som presenteres under er hvilke investeringer/låneopptak rådmannen har hensyntatt og som virker inn på foretakets rente- og avdragsutgifter og dermed husleienivået i kommunen. Det er derfor en direkte sammenheng mellom investeringsnivået i foretaket og kommunens utgifter til husleie. Det betyr at Strategidokumentet til kommunen og LKE må ses og behandles i sammenheng med hverandre. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2011-2014 med i alt ca 379 mill kr. Av dette finansieres 284 mill kr med låneopptak, 75 mill kr med mva-kompensasjon og 20 mill kr i salgsinntekt for gamle skolebygg på Torstrand. Det er på inntektssiden til foretaket regnet med at staten vil kunne godkjenne ny sentrum skole på Torstrand innenfor den statlige rentekompensasjonsordningen for skolebygg og at 6 mill kr i kompensasjonsinntekter vil kunne komme fra 2013. Rådmannens forslag til investeringer med låneopptak innebærer en netto lånegjeldsøkning med ca 140 mill kr i 2014 i forhold til 2010. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad på ca 10 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i 2014. Prosjekt 2011 2012 2013 2014 Kommunale bygg, rehabiliteringsprogram 20 000 5 000 5 000 5 000 Biobrenselsanlegg, dekning av etterslep 1 700 0 0 0 Ny skole i Ahlefeldtsgate 34 000 90 000 36 000 0 Ny skole på Torstvedt og utbygging av Sky skole 0 2 000 30 000 150 000 Sum investeringer 55 700 97 000 71 000 155 000 Følgende endringer på investeringssiden er gjort ifht sist vedtatte Strategidokument for LKE: Rådmannen foreslår at rammen til rehabilitering av bygninger øker med 5 mill kr i 2011 fra 15 til 20 mill kr. Økningen knyttes til behov for ombygging av del av Valby grendehus til å kunne brukes til skoleformål. I årene fra 2012 fremmer rådmannen et forslag som er identisk med sist vedtatte økonomiplan, det vil si med bevilgninger på 5 mill kr årlig. Dette er langt mindre enn rehabiliteringsbehovet, men er så langt rådmannen finner rom for av økonomiske årsaker. Rådmannen har i opplegget til investeringsbudsjett for ny sentrum skole i Ahlefeldtsgate tatt hensyn til senere framdrift og mindre bevilgningsbehov i 2011 enn forutsatt tidligere. Dette skyldes i hovedsak at av bevilgningen på 28 mill kr i 2010 vil bare 2 mill kr bli benyttet. Differansen legges til 2011 slik at forventet investering inkl ubrukte midler i 2010 på 26 mill kr, vil bli på 60 mill kr i 2011. Bevilgningen i 2009 var på 2 mill kr. Rådmannen foreslår at det bevilges 1,7 mill kr for å dekke opp den siste rest av overskridelser på allerede gjennomførte investeringer i biobrenselsanlegg. Til ny grunnskole på Torstvedt og utbygging Sky skole foreslås i perioden 2012-2014 en bevilgning på 182 mill kr av en totalt anslått ramme på 250 mill kr. Siste del av beløpet er forutsatt å komme i 2015. I tillegg kommer tomteutgifter på Torstvedt. Det er ikke lagt inn forutsetninger om salgsverdi på noe av det som blir ledige arealer, verken av bygg eller tomter. Prosjektet kan enkelt bygges om til å ivareta en OPS løsning dersom det velges. I stedet for låneopptak med egeninvestering, må kommunen innarbeide årlige leiebeløp. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 7
Endrete statlige krav for budsjettering og regnskapsføring av investeringer Staten har gjort en endring i kravene til hvordan kommunene og fylkeskommunene skal budsjettere og regnskapsføre investeringer. Forenklet sagt skal ubrukte midler på investeringer ved årsskiftet inndras og må gjenbevilges året etter, i den grad kommunestyret vil gjenbevilge. Investeringsbudsjettet gjøres dermed til et ett-årig løp og kommunestyret må ta stilling til det faktiske investeringsvolum i budsjettåret. Foruten dette skal overskridelser eller ikke finansierte deler av en investering som er gjennomført i regnskapsåret måtte dekkes opp. Finansieringen av alle investeringer skal ses under ett. Med unntak av midler som er reserver særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, regnes alle finansieringsmidler som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Ut fra dette vil rådmannen på nyåret måtte fremme en sak med forslag til gjenbevilgning på investeringer. Tiltak/forslag fra resultatenheter som ikke er innarbeidet Hvert år fremmer resultatenhetsledere forslag til nye drifts-/investringstiltak i prosessen tilknyttet Strategidokumentet. Disse forslagene er lagt ut på kommunens internettsider uten særskilte kommentarer. I sum er dette forslag til nye tiltak som ikke er innarbeidet av rådmannen med ca 44 mill kr i 2011 og ca 63 mill kr fra 2012. Rådmannen har ut fra de totaløkonomiske rammene og manglende muligheter for innarbeiding, derfor heller ikke valgt å gjøre noen prioriteringer blant disse tiltakene. Søknader fra frivillige organisasjoner Parallelt med behandlingen av Strategidokumentet behandler kommunestyret i særskilt sak tilskudd til frivillige lag og foreninger som går ut over de ordinære tilskuddsordningene. Samlet søknadsbeløp for hvert år 2011 35 538 650 2012 2 950 000 2013 750 000 2014 100 000 Under vises en oversikt over hvilke tilskudd som framlegges til behandling. Søknadene er oversendt de respektive fagmiljøer for behandling/uttalelse og skal behandles i særskilt sak til kommunestyret. Oversikt over mottatte søknader: 2011 2012 2013 2014 Tiltak kultur Hedrum historielag 115 000 Brunlanes historielag 135 000 Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum 200 000 100 000 100 000 100 000 Tidemands Teater 30 000 Galeiscenen 300 000 300 000 300 000 Herregårdsspillet/Larvik Barne- og ungdomsteater 500 000 350 000 350 000 Jørn Bue Olsen 100 000 Foreningen Tordenskiolds Soldater 100 000 Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 8
2011 2012 2013 2014 Idrett Farris sportsskyttere (tidligere Hedrum Sportsskyttere og Larvik sportsskyttere), luftskytebane Bommestadhallen 110 000 Nanset IF, bygging av garasje/lager Nanset idrettsplass 136 000 Halsen IF, utbygging av Bergslihallen 2 241 250 2 200 000 Larvik Ski, skistadion og lysløype til helårsbruk 650 000 Larvik Ski, kunstsnøproduksjon for stadionanlegget 1 100 000 Larvik Ski, skiløype/turløype med lys til helårsbruk. Videref. løypenettet ut i marka 250 000 Larvik Ski, planfri kryssing m/broer over gang/sykkelvei. 700 000 Nesjar IF, nærmiljøanlegg/nærmiljøbane kunstgress 300 000 Larvik Skytterlag, Åre skytebane, DFS 100m bane 650 000 Larvik Skytterlag, Åre skytebane, DFS 200m bane 650 000 Hedrum jeger og fiskelag, Allum sportsskytebane nye elektroniske skiver og overbygget tak over skivene 97 000 Larvik Turn IF, Lovisenlund idrettsplass - lys på løpebane 62 500 Larvik Ski, utvidelse av løypenettet, deler av vinterløypa mot Eikedalen 350 000 Larvik Ski, utvidelse av anlegg for snøproduksjon 700 000 IF Fram, Framhallen rehabilitering og tilbygg 10 000 000 IF Fram, Framparken garderobebygg og lager 15 000 000 Kvelde IL, Kvelde idrettsplass ballbinge 65 000 Folkehelse Aktiv hverdag 47 000 Andre søknader Kvelde Vel 550.000 Norges Håndballforbund Region Sør Euro 2010 kvinner 250.000 Lånegjeldsutvikling I rammesaken som ble behandlet i juni 2010 er det gitt en framstilling av kommunens lånegjeldsutvikling i kommende år, der det er tat hensyn til de forutsetninger som ligger til grunn i vedtatt økonomiplan 2010-2013. Rådmannen har der gitt en særskilt redegjørelse for utviklingen av lånegjelden knyttet opp mot investeringer i vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og andre investeringsutgifter finansiert ved låneopptak. Fra 2009 og etterfølgende år er kommunens lånegjeld fordelt mellom Larvik kommune og Larvik kommunale eiendomsforetak. Det vil i fortsettelsen derfor være nødvendig å se på den samlede gjeldsutviklingen for å se kommunens totale gjeldsbelastning. Framstillingen under er en samlet oversikt over denne lånegjeldsutviklingen, basert på de investerings- og finansieringsforutsetninger som ligger i kommunen og i foretaket. I denne økonomiplanen er det innarbeidet en rente på 3,25 % ved fornyelse av låneopptak med rentebindingsavtaler og tilsvarende for lån som har flytende rente i 2011. For 2012 er det innarbeidet en rente på 3,75 %, i 2013 4,20 % og for 2014 4,5 %. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2011-2014 med i alt ca 759 mill kr, når unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Dette er summen av investeringer for Larvik kommune og Eiendomsforetaket. Av investeringene er ca 379 mill kr bygningsinvesteringer i Eiendomsforetaket, ca 263 mill kr i VAR-investeringer og ca 117 mill kr i andre investeringer. Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 40 mill kr i tråd med opplegget i sist vedtatte økonomiplan 2010-2013. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 9
Rådmannens forslag til investeringer med låneopptak og de investeringer som foreslås via Eiendomsforetaket innebærer en netto lånegjeldsøkning med ca 687 mill kr i 2014 i forhold til 2010. Dette er da regnet etter fradrag for budsjetterte avdrag. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad i samme periode samt husleiekonsekvenser på ca 46 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i 2014. I figuren under er utviklingen av lånegjeld, inkl lånegjeld i Larvik kommunale eiendom, holdt opp mot utviklingen i beholdningen av POF-fond: 2 500 Lånegjeld 2004-2014 og POF-fond Mill kr 2 000 1 500 1 000 Lånegjeld POF-fond 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Samlet lånegjeld vil ved utgangen av 2014 bli på ca 2 341 mill kr, tilsvarende kr 55 200 pr innbygger. Når det gjelder fordelingen mellom kommunens lånegjeld og lånegjelden i foretaket kan det gis følgende oversikt: Kommunens lånegjeld og lånegjelden i foretaket: 000 Lånegjeld 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Larvik kommune 693,5 900,4 1 030,6 1 083,3 1 125,3 1 153,9 Eiendomsforetaket 959,8 1 046,6 1 056,6 1 099,4 1 099,5 1 186,9 Sum lånegjeld 1 653,3 1 947,0 2 087,2 2 182,7 2 224,8 2 340,8 Netto økt lånegjeld fra 2009 2009-2010 2009-2011 2009-2012 2009-2013 2009-2014 Larvik kommune 206,9 337,1 389,8 431,8 460,4 Eiendomsforetaket 86,8 96,8 139,6 139,7 227,1 Sum 293,7 433,9 529,4 571,5 687,5 Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 10
Forvaltning av gjeldsporteføljen Larvik kommunes gjeld består i hovedsak av lån i Kommunalbanken og lån direkte plassert i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det tatt opp noen lån i Kommunalkreditt og kommunens bankforbindelse DnBNOR. Spesifikasjon av låneporteføljen framgår av vedleggene til strategidokumentet, del 3. Lånenes løpetid varierer fra 3 til 20 år med både flytende og fast rente. En stor del av låneporteføljen er imidlertid avdragsfrie lån. For å forvalte gjeldsporteføljen vedtok kommunestyret i møte den 12.12.2001, sak 155/01 Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Reglementet ble tatt opp til ny behandling i kommunestyresak 072/10 i junimøtet. Reglementet ble da fastholdt. I henhold til reglementet skal bindingstiden for lånerenten holdes innenfor følgende rammer: Bindingstid Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Større enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Større enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Større enn 5 år/mindre enn 10 år 5 % 15 % 25 % Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Kommunens lånegjeld ekskl formidlingslån (Startlån i Husbanken) er pr 2. tertial 2010 ca kr 717 mill kr med en gjennomsnittlig rente på 3,91 %. Låneporteføljen hadde en durasjon på 2,2 år og ligger dermed innenfor de rammer for bindingstid som er vedtatt i finans-strategien. Det går fram av oversikten at kommunens rentebinding er innenfor de intervaller som er vedtatt. Administrasjonen arbeider aktivt i forhold til låneporteføljen slik at bindingstid og andre betingelser i størst mulig grad kan tilpasses rentenivået på en optimal måte. Låneporteføljens rentebindingstid pr 2. tertial 2010 er: Bindingstid Andel av porteføljen Mindre enn 1 år 39,3 % Større enn 1 år / Mindre enn 3 år 19,1 % Større enn 3 år / Mindre enn 5 år 27,8 % Større enn 5 år / Mindre enn 10 år 13,8 % Det rapporteres i tertialrapportene hvordan faktisk gjeldsportefølje er i forhold til de krav som er nedfelt i strategien for forvaltningen av denne. Kommunens lånegjeld er fra 2009 fordelt mellom kommunen og eiendomsforetaket. Kommunens og foretakets lånegjeld skal følge finansreglementet, slik at begge porteføljene skal tilfredsstille dette reglementet.. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 11
Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 12
Betalingssatser Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 13
Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 14
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent BARNEHAGER, kommunale og private Sats pr måned Forslag ny sats gjelder fra 01.08.2011 Høyeste sats (inntekt 4 G og høyere) 2 330 2 330 - Inntekt fra 3 G til 4G (70 % av full sats) 699 1 631 133 % Inntekt fra 2 G til 3 G (60 % av full sats) 699 1 398 100 % Inntekt under 2G (50 % av full sats) Gratis 1 165 - Søskenmoderasjon: 30 % for 2. barn, 50 % for 3. barn SKOLEFRITIDSORDNINGEN Sats pr måned Over 5 G: Heldagsplass 2 171 2 236 3,0 % Inntil 3 dager pr uke 1 404 1 446 3,0 % Under 5 G: Heldagsplass 1 775 1 829 3,0 % Inntil 3 dager pr uke 1 160 1 195 3,0 % Fast pris uavhengig av inntekt: Enkeltdager, takst pr dag 135 140 3,7 % Sommer - SFO, takst pr uke 700 900 28,6 % Ved for sen henting gjentatte ganger 150 150 - OMSORGSTJENESTENE OG PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER SYKEHJEM - oppholdsbetaling Egenbetaling ved lengre tids opphold: 75 % av 1 G, - fribeløp, + 85 % av inntekter utover 1 G Kortidsopphold pr døgn 125 125 - Dag- og nattopphold, pr dag / natt 66 66 - Trygghetsplasser ved Kveldsol, pr døgn 200 250 25 % TRYGGHETSALARM Sats pr måned Inntekt under 2 G 100 105 5 % Inntekt 2-3 G 175 250 43 % Inntekt over 3 4 G 300 400 33 % Inntekt over 4 G 300 450 50 % MAT PÅ SYKEHJEM OG ELDRESENTER Salg av middag i kafeteria 60 62 3 % Middag til hjemmeboende (inkl ombringing) 50 52 3 % Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 15
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent HJEMMETJENESTER praktisk bistand abonnement = sats pr mnd Inntekt under 1 G (abonnement) 50 75 50 % Inntekt 1-2 G (abonnement) 155 160 3 % Inntekt 2-3 G (abonnement) 508 540 6 % Inntekt over 3 G pr time 254 270 6 % Tøyvask pr kilo 25 26 3 % PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER Opphold i treningsleilighet, pr uke 875 902 3 % Kursavgift gruppe / aktivitetstilbud 360 515 371-530 3 % KOMMUNALT EIDE OMSORGSBOLIGER (tidligere pleieleiligheter) sats pr mnd Husleie 4 906 4 990 1,7 % Fellesutgifter 1 208 1 244 2,9 % BOFELLESKAP sats pr mnd Husleie 4 906 4 990 1,7 % Fellesutgifter 4 030 4 151 2,9 % BØKESKOGEN OMSORGSBOLIGER sats pr mnd Enkeltleiligheter: Husleie 4 785 4 866 1,7 % Fellesutgifter 1 292 1 331 2,9 % Ekteparleiligheter: Husleie 5 063 5 150 1,7 % Fellesutgifter 1 335 1 375 2,9 % BORETTSLAG sats pr mnd Husleie, høyeste sats 8 231 8 371 1,7 % Husleie, laveste sats 2 208 2 961 25,4 % Husleie i borettslagsleiligheter består av borettslagets fellesutgifter samt et påslag for forvaltning, drift og vedlikehold. Påslaget er av varierende størrelse. Ved bytte av leietaker i borettslagsleiligheter settes påslaget til borettslagets fellesutgifter til kr 1 000 for toroms leiligheter og kr 1 500 for leiligheter med tre rom eller mer, dersom det er lavere. Ved bytte av leietaker i kommunalt eide omsorgsboliger i borettslag settes påslaget til kr 700. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 16
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent IDRETTSHALLER / SVØMMEHALLER Farrishallen, Bommestadhallen, Kveldehallen, Stavernhallen og gressbanene på Månejordet og Kaken samt Skateparken. For lag og foreninger i Larvik kommune som er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall / svømmehall 146 150 2,7 % Trening pr time i atletsal/skytehall 86 90 4,7 % Trening pr time i bryterom Farrishallen ny 70 - Trening pr time på hel fotballnaturgressbane 103 110 6,8 % Trening pr time på hel fotballkunstgressbane ny 150 - Trening pr time i Skateparken ny 80 - Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall 272 280 2,9 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall 155 160 3,2 % Arrangement, pr time på hel fotballnaturgressbane 170 180 5,9 % Arrangement pr time på hel fotballkunstgressbane ny 220 - Arrangement pr time Skateparken ny 150 - Kafeterialokalet pr gang ved arrangement 668 690 3,3 % Garderobe i hallene, pr gang pr garderobe 39 40 2,6 % Lag og foreninger som ikke er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall/svømmehall 276 290 5,0 % Trening pr time i atletsal/skytehall 153 160 4,6 % Trening pr time i bryterom Farrishallen ny 120 - Trening pr time på hel fotballnaturgressbane 206 210 1,9 % Trening pr. time på hel fotballkunstgressbane ny 290 - Trening pr. time i Skateparken ny 150 - Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall 652 670 2,8 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall 282 290 2,8 % Arrangement pr. time på hel fotballnaturgressbane 337 340 0,9 % Arrangement pr. time på hel fotballkunstgressbane ny 380 - Arrangement pr. time i Skateparken ny 280 - Kafeterialokalet pr. gang ved arrangement 1 341 1 400 4,4 % Garderobe i hallene, pr. gang pr. garderobe ny 70 - Billettpriser svømmehaller og skolebasseng Barn under 15 år i Farrishallen 15 15 - Pensjonister, studenter, militære 25 25 - Voksne 40 40 - Klippekort, voksne 10 klipp 350 350 - Klippekort, pensjonister, studenter, militære 20 klipp 400 400 - KULTURSKOLEN Semesteravgift pr halvår 1 031 1 100 6,7 % Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 17
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent Lag/foreninger som er støtteberettiget over kultur-/idrettsbudsjettet Pressverksalen, arrangement pr dag 2 500 2 600 3,9 % Pressverksalen, øvelse/produksjon pr dag 515 550 6,8 % Lag/foreninger som ikke er støtteberettiget over kultur-/idrettsbudsjettet Pressverksalen, arrangement pr dag 5 000 5 200 4,0 % Pressverksalen, øvelse/produksjon pr dag 3 093 3 200 3,5 % Konferanserom/orkestersal pr dag 3 093 3 200 3,5 % Aula pr dag 1 547 1 600 3,4 % Skolerom/øvelsesrom pr time 309 350 13,3 % Kommersielle leietakere/private bedrifter (også innenfor kunst og kultur), statlige og fylkeskommunale institusjoner/etater Pressverksalen, arrangement pr dag 10 000 10 500 5,0 % Pressverksalen, øvelse/produksjon pr dag 3 093 3 200 3,5 % Konferanserom/orkestersal pr dag 3 093 3 200 3,5 % Aula pr dag 1 547 1 600 3,8 % Skolerom/øvelsesrom pr time 309 350 13,3 % SKOLELOKALER Lag/foreninger som er støtteberettiget over kultur-/idrettsbudsjettet Bruk av klasserom, gjelder ikke arrangement Gratis Gratis - Leie av gymnastikksal eller aula, pr time 38 39 2,6 % Leie av svømmehall, pr time 74 77 4,1 % Leie av agora m / scene, pr time 118 122 3,4 % Arrangement pr dag 302 311 3,0 % Lag/foreninger som ikke er støtteberettiget over kultur-/idrettsbudsjettet samt kommersielle leietakere/private bedrifter, statlige og fylkeskommunale institusjoner/etater Bruk av klasserom 124 128 3,2 % Leie av gymnastikksal eller aula, pr time 147 152 3,4 % Leie av svømmehall, pr time 147 152 3,4 % Leie av agora m / scene, pr time 357 368 3,1 % Leie av agora m / scene og lys, pr time 472 486 3,0 % Arrangement pr dag 518 534 3,1 % Pr døgn pr klasserom / gymsal (overnatting/helgeutleie) 487 502 3,1 % KIRKEGÅRDER (ekskl mva) Enkel kistegrav. Festeavgift pr år 195 200 2,6 % Urnegrav. Festeavgift pr år 195 200 2,6 % Kremasjonsavgift 1 330 1 355 1,9 % Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 18
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent FEIE- OG TILSYNSGEBYRER, (ekskl mva) Rengjøring / feiing pr pipeløp pr gang 245 256 4,5 % Tilsyn pr fyringsanlegg / bolig 105 110 4,5 % VANNGEBYRER (ekskl mva) Bolig over 70 m² - årsavgift 2 168 2 168 - Bolig under 70 m² - årsavgift 1 348 1 348 - Målt forbruk pr m³ 6,31 6,31 - AVLØPSGEBYRER (ekskl mva) Bolig over 70 m² - årsavgift 3 784 3 784 - Bolig under 70 m² - årsavgift 2 662 2 662 - Målt forbruk pr. m³ 8,63 8,63 - SLAMGEBYRER (ekskl mva) Boliger - slamavskillere tømming hvert 2. år 519 519 - Boliger - tette tanker tømming hvert 2. år, 3 m³ 473 473 - Boliger - tette tanker tømming hvert 2. år, 6 m³ 764 764 - Boliger - tette tanker tømming 2 ganger årlig, 3 m³ 1 890 1 890 - Boliger - tette tanker tømming hvert år, 6 m³ 1 529 1 529 - Hytter - slamavskillere tømming hvert 4. år 270 270 - Hytter - tette tanker tømming hvert 2. år, 3 m³ 541 541 - Hytter - tette tanker tømming hvert 2. år, 6 m³ 833 833 - Hytter - tette tanker tømming hvert 2. år, 9 m³ 1 250 1 250 - Deponigebyr pr m³ 75 75 - TILKNYTNINGSAVGIFT FOR VANN (ekskl mva) Boliger 6 000 6 000 - Hytter og flerleilighetsanlegg pr enhet 3 000 3 000 - Næringsbygg inntil 500 m² m / vann i produksjon 8 000 8 000 - TILKNYTNINGSAVGIFT FOR AVLØP (ekskl mva) Boliger 10 000 10 000 - Hytter og flerleilighetsanlegg pr enhet 5 000 5 000 - Næringsbygg inntil 500 m² m/vann i produksjon 12 000 12 000 - RENOVASJONSGEBYRER Årsavgift (ekskl mva) Boliger 1 988 1 988 - Hytter 904 904 - Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 19
Betalingssatser og gebyrer mv G = grunnbeløp i folketrygden, kr 75 641 pr 01.05.2010 Sats 2010 Forslag sats 2011 Økning i prosent KART- OG OPPMÅLINGSGEBYRER Inntil 2000 m² 16 100 17 000 5,1 % Grensejusteringer tilleggsareal inntil 200 m2 5 000 5 250 5,0 % Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning 3 200 3 360 5,0 % BYGGESØKNADSGEBYRER Eneboliger / fritidsboliger 12 450 14 000 5,1 % Søknad uten ansvar 3 ukers frist (erstatter tidligere meldesaker) ny 4 000 - Behandlingsgebyr for bygg over 500 m2 + kr 25 pr m2 overskytende areal 19 400 22 000 13,3 % REGULERINGSGEBYRER Inntil 5 daa 40 000 42 000 5,0 % 5 10 daa 50 000 52 500 5,0 % 10 20 daa 75 000 78 750 5,0 % Over 20 da (+ kr 1 550 pr da utover 20 da inntil 100 da) 195 000 205 000 5,1 % Endring og oppheving av reguleringsplan 12-14 20 000 21 000 5,0 % Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 20
Omtale av rapporteringsområder Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 21
Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 22
Organisasjonsstrukturen Det fremmes egen sak om å overføre oppgavene fra enheten Læring og oppvekst til oppvekstenhetene og Barne- og ungdomstjenesten. Enheten presenteres derfor ikke med eget kapittel her. Plan- og økonomikomitéen - administrasjon Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Lønnsreserve og tilleggsbevilgninger Folkevalgte styringsoppgaver Revisjon og kontrollutvalg Skatteoppkreveren i Larvik Oppvekst- og kulturkomitéen - oppvekst Fellesområde oppvekst Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sydvest Larvik læringssenter Barne- og ungdomstjenesten Barneverntjenesten Oppvekst- og kulturkomitéen informasjon, kultur og idrett Biblioteks- og informasjonstjenester Kultur, Idrett og Fritid Omsorgskomiteéen omsorg, helse- og sosiale tjenester Fellesområde pleie og omsorg Omsorgsenhet nordøst Omsorgsenhet sentrum Omsorgsenhet sydvest Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Helse- og rehabiliteringstjenesten Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse NAV Aktivisering og Kvalifisering Nærings-, miljø- og teknikk-komitéen tekniske tjenester Kommunalteknikk Vei, Park og Friområder Kommunalteknikk Vann, Avløp og Renovasjon Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata Larvik brannvesen Annet overføring av tilskudd til private, organisasjoner, andre foretak Private barnehager (Oppvekst- og kulturkmitéen) Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern (Omsorgskomitéen) Forretningsdrift og utviklingsprosjekter (Plan og økonomikomitéen) Kirke (Oppvekst- og kulturkomitéen) Eiendomsforetaket (Plan og økonomikomitéen) Kommunens inntekter og finansielle transaksjoner Plan og økonomikomitéen Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 23
Rapporteringsområde Sentraladministrasjonen Rapporteringsområdet består i hovedsak av: Rådmannen, Regnskapsavdelingen, IT-avdelingen, Personal- og lønnsavdelingen, Økonomiavdelingen, Utviklingsavdelingen, HMS-avdelingen og Avdeling for sekreteriat, post og arkiv. FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR RESULTATENHETEN: 2011 2012 2013 2014 Netto ramme 49 244 48 512 49 872 49 482 Endringer i gjeldende økonomiplan/drift: Økning kr 400 000 i 2011økende til kr 500 000 fra 2012 som andel av utgiftene knyttet til partnerskapet med Husbanken Region Sør i forbindelse med samarbeid om boligsosialt arbeid, jf ksak 020/10. Tilskudd til Høyskoleutdanning tannpleie reduseres fra kr 300 000 i 2010 til kr 0 i 2011, jf ksak 155/07. Reduksjon kr 62 265 i 2012 og videre i perioden i forbindelse med vannforvaltningsplan, jf ksak 063/09. Økning 1,45 mill kr fra 2013 til eiertilskudd IKA Kongsberg, jf ksak (forskjøvet fra 2012 til 2013). Forslag til nye tiltak/drift: Økning kr 250 000 i 2011 til utredning Heyerdal kunnskapssenter, oppfølging av næringsplan. Økning kr 250 000 i 2011, oppgradering av datautstyr, jf prosjekt digitale politikere. Økning kr 80 000 i 2011 videre til kr 230 000 i 2012 og kr 290 000 i 2013 til utarbeidelse planer miljøforvaltning. Økning kr 300 000 i 2011, kr 100 000 i 2012 og 2013 til oppgradering av web løsning for hjemmesiden til kommunen. Økning 1,85 mill kr for å finansiere opp stillinger etter prosjekt/midlertidige ordninger (oppvekstavd/controller) Økning kr 375 000 i 2011 og kr 335 000 i 2012 og videre i perioden til styrking av driftsramme for overformynderiet. Økning kr 180 000 i 2011, EU prosjektet KASK. Økning kr 300 000 lønnsmidler i HMS-tjenesten for å følge opp sykefraværsprosjektet i omsorgstjenestene og oppvekstenhetene, jf del 1, Profil og prioriteringer, eget avsnitt. Økning kr 200 000 i 2011 og 2012, redusert til 50 000 i 2013 og 2014, miljøinformasjonsprogram. Reduksjon kr 500 000 innsparing programvarelisenser IKT, jf eget avsnitt del 1, Profil og prioriteringer. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 24
Driftsbudsjett på hovedpostnivå Regnskap 2009 Opprinnelig Budsjett 2011 budsjett 2010 Lønn og sosiale utgifter 47 359 34 134 37 092 Kjøp varer og tj., inngår i tj.produksjon 17 269 10 263 9 209 Kjøp varer og tj., erstatter komm. tj.prod. 5 701 5 393 5 741 Overføringsutgifter 25 594 4 938 4 638 Finansutgifter 5 197 7 7 Sum utgifter 101 121 54 735 56 688 Salgsinntekter -1 864-2 321-2 671 Refusjoner (ekskl. sykepengeinntekter) -23 501-4 633-4 772 Overføringsinntekter -928 0 0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -18 073-350 0 Sum inntekter -44 367-7 304-7 443 Sentraladministrasjonen 56 754 47 431 49 244 FORSLAG TIL INVESTERINGSRAMME: 2011 2012 2013 2014 Forslag til nye prosjekter: IKT, oppgradering data og telenettet 2 000 2 000 2 000 2 000 IKT, bredbåndsutbygging egne enheter 4 750 0 0 0 Sum nye forslag 6 750 2 000 2 000 2 000 Kommentarer: Oppgradering av data og telenettet Jf Strategidokument 2006-2009, ramme for å kunne ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. IKT, bredbåndsutbygging egne enheter Det er bevilget midler til prosjektet i 2010. På grunn av nye krav til budsjettering og regnskapsføring av investeringer, må ubrukt bevilgning fra året før som er planlagt utført i 2011 gjenbevilges. TJENESTEUTVIKLING FOR ØVRIG Oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel, slik den ble vedtatt i oktober 2009, blir en oppgave over flere år. Det vises her til resultatmål 2011-2014, hvor det fremgår hvilket år en tenker seg å starte opp de ulike prosjektene i handlingsplanen. Oppfølging av planen er forankret i Utviklingsavdelingen. Sentralt i 2011 blir også utarbeidelse av kommunal planstrategi etter ny Plan- og bygningslov. Oppfølging og utvikling av partnerskap med andre samfunnsaktører blir sentralt, spesielt for å nå mål som krever innsats og enighet fra flere samfunnsaktører. Et forsterket partnerskap innen de to prioriterte innsatsområdene folkehelse/levekår og verdiskaping blir prioritert. I verdiskaping ligger blant annet oppfølging av prosjekter som boligsosialt arbeid (BASIS), næringsplan og høgskoleplan. Sentraladministrasjonen vil fokusere på å videreutvikle en profesjonell støtte til resultatenhetslederne, inklusiv lederstøtte, god effektiv struktur (ikt-systemer, personal/lønn, økonomi/regnskap, saksbehandling, intern og ekstern kommunikasjon osv) og et tilpasset styrings- og rapporteringssystem (kvalitetssystem, planmodell, statistikk, analyse- og prosjektverktøy). E-kommunen vil også ha fokus de kommende år, hvor dialog i stadig større grad vil gå via digitale media. Dette vil både styrke service til innbyggerne, være demokratibyggende og effektivisere tjenesteytingen. Et spesielt fokus vil bli rettet mot bruk av nye kommunikasjonsformer for å få alle med i samfunnsdebatten, og for å sikre at alle grupper for tilpasset informasjon om sine rettigheter og plikter i samfunnet. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 25
Lederskolen for resultatenhetsledere og mellomledere ble startet i 2009. Dette ut fra den erkjennelse at godt lederskap gir de beste tjenestene for innbyggerne. Dette tilbudet er svært godt mottatt og vil bli videreført. Å beholde og rekruttere gode ledere, samt ansatte med faglig høy kompetanse, vurderes som den viktigste komponenten i arbeidet med å gi innbyggerne gode tjenester. Kommunen har i 2010 fått på plass et verktøy for kompetansekartlegging. Tilgang til riktig fagkompetanse er en kritisk suksessfaktor, og er ventet å bli en utfordring for flere av kommunens tjenester. Kommunens omdømme generelt og som arbeidsgiver spesielt blir derfor viktig. Sentraladministrasjonen vil i 2011 sammen med alle resultatenhetene sette ytterligere fokus på sykefraværsarbeidet. Selv om Larvik er den kommunen i Vestfold med lavest legemeldt sykefravær, er det viktig med gode rutiner som sikrer kommunens økonomiske rettigheter i et landskap med flere aktører. Kommunen har søkt om å bli godkjent som egen bedriftshelsetjeneste. En godkjent ordning gir bedre oppfølging av ansatte mht helse, miljø og sikkerhet. I tillegg er egen ordning økonomisk gunstig for kommunen. Rådmannen påpekte behovet for å styrke controllerfunksjon i organisasjonssaken. Dette blir bedre ivaretatt fra 2011 slik sentraladministrasjonen nå er organisert og bemannet. Det har over år vært kapasitetsutfordringer knyttet til post og arkiv. Det er tatt grep i omorganiseringen av sentraladministrasjonen som en forventer vil gi en bedre situasjon fremover. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 26
Rapporteringsområde Fellesutgifter Det er ingen endringer i rapporteringsområdet som består av: Felles driftsutgifter og velferdstiltak Hovedverneombud og tillitsmannsordningen Livsfaseorientert personalpolitikk Overformynderiet Pensjonskostnader Vennskapskommuner FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR RESULTATENHETEN: 2011 2012 2013 2014 Netto ramme 68 873 68 373 68 373 68 373 Endringer i gjeldende økonomiplan/drift: Reduksjon med kr 500 000 i 2011 økende til 1 mill kr fra 2012 for Seniorpolitikk. Tiltaket nedtrappes og utgår helt fra 2012, jf Strategidokument 2009-2012. Forslag til nye tiltak/drift: Økning på kr 250 000 for økt egenkapitalinnskudd i KLP. Økning på 5,886 mill kr for KLP reguleringspremie og premieavvik. Driftsbudsjett på hovedpostnivå Regnskap 2009 Opprinnelig budsjett 2010 Budsjett 2011 Lønn og sosiale utgifter 46 753 50 031 55 251 Kjøp varer og tj., inngår i tj.produksjon 13 727 12 278 12 344 Kjøp varer og tj., erstatter komm. tj.prod. 719 0 0 Overføringsutgifter 1 172 1 169 1 169 Finansutgifter 1 233 1 290 1 290 Sum utgifter 63 603 64 768 70 054 Salgsinntekter -514-45 -45 Refusjoner (ekskl. sykepengeinntekter) -3 701-1 136-1 136 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -32 0 0 Sum inntekter -4 248-1 181-1 181 Fellesutgifter 59 356 63 587 68 873 FORSLAG TIL INVESTERINGSRAMME: 2011 2012 2013 2014 Forslag til nye prosjekter: Diverse bygg, inventar og utstyr uteområder 3 000 1 000 1 000 1 000 Sum nye forslag 3 000 1 000 1 000 1 000 Kommentarer: Diverse bygg, inventar og utstyr uteområder Det er lagt inn investeringer i kommunale bygg i LKEs budsjett. Inventar, utstyr og opparbeidelse av uteanlegg for kommunale bygg må budsjetteres i kommunens budsjett. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 27
Tjenesteutvikling forøvrig Lån av Primæroppgavefondet til egenkapitalinnskudd i KLP I tertialrapport 2010/2, ble årets egenkapitalinnskudd til KLP på ca 4,2 mill kr dekket av Primæroppgavefondet. Det skal budsjetteres med en avkastning på 6 % av disse midlene tilsvarende KLPs egenkapitalavkastning. Den økte utgiften på kr 256 000 føres til inntekt på rapporteringsområde finansielle transaksjoner. I alt er det budsjettert med lån av Primæroppgavefondet på 24,8 mill kr og en avkastning på kr 1,488 mill kr. Pensjonskostnader De ordinære premiene til Kommunal landpensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK), blir budsjettert og regnskapsført på den enkelte resultatenhet. Premien i KLP går ned fra 7,83 % til 7,77 %. I SPK går premien ned fra 12,41 % til 10,46 %. Rådmannen foreslår at enhetenes økonomiske rammer justeres i tråd med den økonomiske virkningen av premieendringen i SPK da denne er betydelig på ca 4,6 mill kr. For premiereduksjonen i KLP betyr reduksjonen såpass lite, at det ikke foreslås innarbeidet noe rammetrekk for denne endringen. Utover ordinære premier forfaller det for KLPs vedkommende særskilte premiekostnader til reguleringspremie, premieavvik, avdrag på tidligere års premieavvik og AFP-tidligpensjonspremier (for de mellom 62 og 64 år). Til fradrag kommer eventuell premiebonus fra KLP som et resultat av regnskapsoverskudd foregående år. Personalpolitikk En sentral utfordring er å føre en aktiv personalpolitikk som kombinerer kommunens behov for kvalifisert personell og den enkelte ønske om tilpasning til spesielle livssituasjoner. Å kunne tilby kompetente ansatte sikkerhet for videre kompetanseutvikling er like viktig som gode lønnsvilkår. Å beholde, og rekruttere, godt kvalifisert personell vurderes som kritisk for å gi gode tjenester, og er over tid også god økonomi for kommunen. Felleskostnader Det er videre en utfordring å effektivisere alle felleskostnader, for i størst mulig grad å kanalisere ressursene mot direkte tjenesteyting. Det er også viktig med en vurdering av hvilke tjenester som bør ligge under fellesutgifter og hva som bør belastes det enkelte tjenesteområde direkte. Dette både for å belyse samlet kostnad for den enkelte tjeneste og sikre at tjenester en ikke direkte betaler for ikke overforbrukes. Prioritering Innen gitt økonomiramme vil en som hovedkonklusjon søke å prioritere ressurser rettet mot utvikling av de ansatte. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 28
Pensjonskostnader: Det kan gis følgende oversikt over forrige økonomiplans budsjetterte forutsetninger for pensjonskostnader og rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014: Premietype Ramme økonomiplan 2010-2013 Rådmannens forslag 2011 Differanse Resultatenhetsbudsjetter/regnskaper: Ordinær premie KLP 67 803 70 166 2 363 Ordinær premie SPK 27 400 24 854-2 546 Sum ordinære premier 95 203 95 020-182 Fellesutgifter (ansvar 1800) Reguleringspremie 58 750 42 127-16 623 Tidligpensjon 7 979 8 260 281 Årets premieavvik -19 852 5 592 25 444 Tidligere års premieavvik 7 944 9 358 1 414 KLP-premiefond av overskudd 2010 (estimat) -5 157-10 179-5 022 Rentegarantipremie 1 345 1 570 225 Andre pensjonskostnader 1 072 1 488 416 Sum fellesutgifter 52 081 58 216 6 136 Sum pensjonskostnader samlet 147 283 153 237 5 953 I rådmannens forslag er innarbeidet pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift med i alt ca 153,2 mill kr. Dette er en økning med 5,9 mill kr i forhold til 2010, tilsvarende 4,0 %. I økningen er i beregnet vekst i lønnsgrunnlaget som en følge av tariffoppgjøret våren 2011. Budsjettet bygger på opplysninger fra KLP og SPK mottatt i midten av september. I de premiekostnader som ligger på fellesutgifter, ligger det an til at reguleringspremien i KLP vil bli ca 16,6 mill kr lavere enn det som er innarbeidet i økonomiplangrunnlaget. Av en samlet reguleringspremie på ca 42,1 mill kr, vil ca 10,2 mill kr kunne dekkes av en prognostisert KLP-bonus, basert på et forventet regnskapsresultat for 2010. Med redusert reguleringspremie reduseres også premieavviket med ca 25,4 mill kr (inkl arb.giveravgift). Dette er positivt, da kommunens pensjonsgjeld nå reduseres for første gang på mange år. Dette i henhold til statlige forskrifter for beregning av netto pensjonskostnader. Premieavviket skal utligne differansen mellom netto pensjonskostnader og summen av de innbetalte premiene til pensjonsordningene. Samlet sett, når premieavviket tas med i betraktningen, vil de budsjetterte pensjonskostnadene på fellesutgiftene måtte økes med ca 5,9 mill kr. Dette er innarbeidet av rådmannen i forslaget til økonomiplan 2011-2014. Rådmannen vil påpeke at de foreliggende beregninger er foreløpige og basert på en del forutsetninger som kan endre seg i løpet av 2011. Rådmannen vil komme tilbake i 1. eller eventuelt 2. tertialrapport 2011 med en fornyet beregning/kalkyle over pensjonskostnadene sett i sammenheng med lønnsoppgjøret til våren. Strategidokument 2011-2014 Del 4 Side 29