Utforsking av Norges flagg



Like dokumenter
2012 > 2021 Utforsking av Norges flagg. antipodescafe.org/utforsking-av-norges-flagg

Periodeevaluering 2014

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg i Design og redesign Papirprosjekt. Utsmykning av egen skole

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Læring med digitale medier

SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Tema: Sannsynlighet og origami

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Medier og kommunikasjon

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Brukte studieteknikker

Rapport prosjekt til fordypning

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

s k o l e p r o g r a m

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Invitasjon til andre samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Moldova besøk september 2015

DET SKAPENDE MENNESKE

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart?

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene cm, en

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Internett var en god inspirasjonskilde. Etter en del grubling, skriving og tegning var jeg klar med logoen.

FORFATTERBESØK. for 6. klassetrinn

Veivalgskonferanse oktober

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Invitasjon til tredje samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Selvinnsikt. Verdier personlige

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor

Hva skal skje den neste times tid.

«Barneombussen» nå kommer vi på besøk. Barneombudet 18. september Side 1

Nature is what surrounds us

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Kan vi klikke oss til

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Gategalleriet i Trondheim. Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer)

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Oslo misjonskirke Betlehem

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

La læreren være lærer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Context Questionnaire Sykepleie

Andrea Westbye. Asker, Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Prosjektoppgave i IT IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

Forskjellige perspektiver

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Flerkulturell sikkerhetsforsta else

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Designjungelen. Lærerveiledning

Transkript:

SKOLER 2015.01 RAPPORT / BARNEWORKSHOPER HØSTEN 2014 Utforsking av Norges flagg 2014 > 2021 I anledningen 200-årsjubileet til de første forslagene for et eget flagg for Norge som et selvstendig og demokratisk land, presenterer antipodes café: «UTFORSKING AV NORGES FLAGG» Et prosjekt bygget opp av flere lag: urban intervensjon, utstilling, barneworkshoper, åpen dialog i media, en publikasjon og en nettside. antipodescafe.org/norgesflagg

2012 Konsept Definisjon av prosjektet 2012 Kunstverk «UNF - Endre» Installasjon for utstillingen Nett: antipodescafe.org/norgesflagg/endre-2012 (2014) 2013 > Nettside antipodescafe.org/norgesflagg Inkludert en interaktiv platform for å utvikle og se flaggforslag (2014) Tidslinje 2014.02 > Debatt i media Diverse media, inkludert radio, TV, nett-tv, aviser, digital presse, etc. De første barneworkshopene ble holdt i Oslo våren 2014, og fortsatte høsten samme år med støtte fra Kulturrådet til 8 andre byer i landet. Neste steg er publisering av en katalog som inkluderer alle resultatene fra barneworkshopene og en mengde informasjon relatert til det norske flagget, dets historie, samt andre deler av prosjektet. Katalogen lanseres på en utstilling på Galleri Svalbard i august 2015, der også resultatene vil stilles ut. 2014.04 Barneworkshoper OSLO 8 workshoper, ca. 200 barn. inkludert deltakelse i «Barnas Oslo Open!» Presentasjon for Den Tyske skole (på Tenthaus Oslo) 2014.04>06 Utstilling TENTHAUS OSLO Montering under «Oslo Open» og siste visningshelg under «Oslo Art Weekend» Inkludert resultater fra barneworkshopene våren 2014 2014.05 Urban intervensjon OSLO, Torggata Åpning 17. mai: vernissage i Eldorado Bokhandels hovedinngang. Et ideale ville åpenbart vært å samle alle elevene som har deltatt i prosjektet så langt til utstillingsåpningen i Longyearbyen, der deres verk vil inkluderes, men dette er visjoner vi selv ikke har økonomiske muligheter til å gjennomføre, men om noen av skolene skulle være interesserte i å bli med, koordinerer vi gjerne. Vi ønsker å inkludere byer i alle landets kommuner i kunstprosjektet; og har derfor søkt DKS om støtte til å fortsette workshoparbeidet i løpet av 2015. Dersom prosjektet blir plukket ut vil også de kommende workshopene bli en del av prosjektet som vil avslutte med blant annet en utstilling under jubileumsåret for dagens norkse flagg i 2021. 2014.10-11 Barneworkshoper 8 BYER > Støttet av Kulturrådet 17 workshoper, ca. 300 barn. Longyearbyen, Stavanger, Bergen, Kristiansand, Alta, Tromsø, Kirkenes og Trondheim. 2015 Katalog Omfattende publikasjon inkludert informasjon om hele prosjektet, alle forslag fra workshopene og flere artikler om temaet av ulike forfattere. 2015.08 Utstilling GALLERI SVALBARD Åpning 14. august. I forbindelse med at Svalbardtraktaten trådte i kraft. Lansering av katalogen.

UTFORSKING AV NORGES FLAGG BARNEWORKSHOPER RAPPORT HØSTEN 2014 2015.01 antipodescafe.org/norgesflagg/dialog/workshops/ Barneworkshoper 2014 En viktig del av prosjektet har vært workshoper for 6. klassinger. Tema for oppleggene var landets flagg, og hvordan dette kan utforskes gjennom design i forhold til komposisjon, synlighet, forståelse og identitet. Det norske flagget representerer og brukes i hele landet, og vi har ønsket å danne et panoramisk overblikk over ulike steders relasjoner til flagg, historie og identitet. I rammen av dette kunstprosjektet har vi holdt 25 workshoper i noen av de mest representative byene i Norge, og la i løpet av workshop-turneen i oktober vekt på steder med særlig tilknytning til flaggets historie, og steder som representerer historisk og aktuell grensetematikk av ulikt format, eksempelvis landegrenser, handel, næring og internasjonal innflytelse. SKOLE BY KOMMUNE WORKSHOPER BARN DATO /2014 Skøyen skole Oslo Oslo 4 80 1.2.3. apr. Veitvet skole Oslo Oslo 2 50 10. apr. Sofienberg Ungdomskole 1 Oslo Oslo 1 20 22. apr. Barnas Oslo Open - BOO! 1, 2 Oslo Oslo 1 27. apr. Longyearbyen Skole Longyearbyen Svalbard 3 3 25 9.-10. okt. Auglend Skole Stavanger Rogaland 2 52 15. okt. Nordnes Skole Bergen Hordaland 2 30 17. okt. Karl Johan Minneskole Kristiansand Vest-Agder 1 19 20. okt. Elvebakken Skole Alta Finnmark 3 69 23.-24. okt. Kirkenes Barneskole Kirkenes Finnmark 2 36 27. okt. Gyllenborg Skole Tromsø Troms 2 37 30. okt. Singsaker Skole Trondheim Sør-Trøndelag 2 28 3. nov. (1) Holdt på Tenthaus Oslo. (2) Drop-in, usikkert antall besøkende. (3) Øygruppe.

Barneworkshoper Workshopen bygget på oppgaver med ord og farger, gruppearbeid om landets og folkets identitet og individuelt arbeid om egen person. Til slutt kom hver deltaker fram med ett forslag til flagg for Norge. Dette kunne være et nytt eller eksisterende flagg/forslag. De foreslåtte flaggene ble tatt bilder av, og barna forklarte hva de selv la til grunn for konseptet bak sitt eget flaggforslag. Workshopoppsett ca, 3 skoletimer 1. Introduksjon Norges flaggs historie 2. Oppgave: NORGE ER 3. Oppgave: HVILKEN FARGE? 4. Oppgave: JEG ER PAUSE 5. Oppgave: SKISSER 6. Oppgave: FORSLAG 7. Oppgave: PRESENTASJON 8. Oppgave: FORSLAG - DIGITALT (valgfritt) Materialer - hvitt og farget papir, linjaler, passer, limstift, saks, blyant, tusj, tegnestifter, tape for oppheng på veggen, projektor, smartboard og tavle.

Longyearbyen. OKt 2014 antipodescafe.org/norgesflagg 1. Norges flaggs historie Rask gjennomgang av historien fra 1318 til i dag. Historien ble flettet sammen med livene våre og barnas, og endte med åpne spørsmål om identitet, minoriteter og tilhørighet. Historiefortellingen ble tilpasset hvert enkelt sted, særlig med tanke på stedets egen historie med flagget og nasjonen. I Alta ble det for eksempel naturlig å gå litt dypere inn i sameflaggets historie, ettersom flere der hadde en sterk tilknytning til dette. Dette gjorde det enklere for barna å engasjere seg i historiske tider, samt åpnet opp for mer personlige referanser og forståelser.

UTFORSKING AV NORGES FLAGG BARNEWORKSHOPER RAPPORT HØSTEN 2014 2015.01 TRONDHEIM. OKt 2014 ALTA. OKT 2014 Oslo. ApR 2014 2. Norge er Etter historisk intro hoppet vi til en gruppeoppgave hvor elevene skulle tenke på Norges og nordmenns identitet, som ville danne grunnlaget for utviklingen av eget flaggforslag senere. a) Én i gruppen skrev, uten sensurrett eller filter, en liste over alle ord nevnt i gruppen om Norge og nordmenn. Tromsø. OKt 2014 b) Nytt ark ble delt ut. Gruppen diskuterte og stemte for å bli enige om de to viktigste ordene fra listen. Gruppen diskuterte og ble enige om én farge som skulle representere hvert ord. Ordene ble skrevet ned på tavlen, for så å bli dekket til med farget papir. Det ble ikke gitt eksempler fra lærere/workshopholdere. I de tilfellene der dette allikevel skjedde var det tydelig hvor mye det påvirket elevene, og i tilfellene der vi i større grad oppfordret dem til å trosse barrieren om å si «feil» ting ble det tydelig en mer åpen dialog der ideer og ord fikk florere.

UTFORSKING AV NORGES FLAGG BARNEWORKSHOPER RAPPORT HØSTEN 2014 2015.01 Oslo. Apr 2014 Longyearbyen. OKT 2014 3. Hvilken farge? Oppgave som hjalp elevene å tenke på farger og konsepter. Dette ble i noen klasser gjort før oppgaven «Norge er», som en introduksjon til å tenke i ønskede baner. Begge måter fungerte godt. a) Gruppen fikk utdelt et ark med to på forhånd definerte ord. (Eksempel på ord: venner, vær, tre, osv.) b) Gruppen diskuterte og ble enige om én farge som representerte hvert av ordene.

UTFORSKING AV NORGES FLAGG BARNEWORKSHOPER RAPPORT HØSTEN 2014 2015.01 Kristiansand. OKT 2014 Longyearbyen. OKt 2014 4. Jeg er Individuell oppgave. Her skulle elevene gjøre samme arbeid som for «Norge er», men denne gangen om seg selv. a) Hver elev fikk et ark der det ble listet opp ord som knyttes til egen identitet. b) Nytt ark ble delt ut, og de to viktigste ordene fra listen ble skrevet ned. c) Elevene valgte én farge som skulle representere hvert ord. ALTA. OKt 2014 Dette er en ganske utfordrende oppgave, og krever god forklaring uten eksempler. Med en gang et eksempel ble gitt var det for mange vanskelig å tenke i andre baner. Selv om selvstendighet ble grundig forklart, var denne oppgaven mest vellykket i de klasserom der elevene allerede satt individuelt og ikke hadde mulighet til å kopiere sidemannen. STAVANGER. OKt 2014

ALTA. OKt 2014 BERGEN. OKt 2014 5. Skisser Hver elev lagde flere små skisser ved bruk av kun én tusj, for så å ende med ett forslag å jobbe videre med. Barn i denne alderen er ikke vant til å designe ved bruk av idéskisser og konsepter, eller å tenke på farger uten å fargelegge. Her beskrev vi konseptet «skisse» grundig, men eksemplene som ble gitt var helt uten formmessig etterligningsverdi. Å arbeide konseptuelt er fremmed for mange, og denne oppgaven utfordret til å tenke analytisk og abstrakt om ideene for så å velge ett konsept. Vi så at elevene generelt sett ikke er vant til å tenke konseptuelt om oppgaver, snarere mer ekspressivt, noe som helt klart er en utfordring i utdanningen. I et enkelt tilfelle der en form ble tegnet som et eksempel, endte flere av elevene med å bruke akkurat denne formen på sine flaggforslag, uten å klare å presisere hvor de hadde fått ideen fra.

Kristiansand. OKt 2014 TRONDHEIM. NOV 2014 6. Forslag Skissene endte i et endelig flaggforslag i størrelse A5. Elevene fant riktig farget papir, med utgangspunkt i skissene sine. En utfordring var å klippe og lime to sider samtidig. (Et flagg har ingen bakside.) Metoder for å gjøre dette ble derfor gått gjennom i plenum, og de som trengte fikk hjelp underveis. De fleste klarte å gjennomføre oppgaven i sin helhet, men logisk og kreativt nivå viste seg forskjellig fra klasse til klasse. Det var i flere av klassene en utfordring å gi alle barna nok hjelp til å lære klippeteknikker. Dette kunne vært løst med færre elever, flere lærere eller at vi hadde gått gjennom teknikken med lærerne på forhånd, slik at de også var trygge nok/i stand til å videreformidle og rådgi i større grad. Vi oppdaget også at elevene ikke var vant til å bruke materialer som allerede var brukt, så vi oppfordret dem til å både resirkulere/ta vare på, samt å gjenbruke fullt brukbart papir.

LONGYEARBYEN. OKt 2014 STAVANGER. OKt 2014 7. Presentasjon Det ferdige flaggforslaget ble presentert for workshopholderne. Hvorfor valgte du å lage flagget slik og slik? Vi gjorde noe lydopptak og det ble tatt bilder av elevene der de holdt flagget opp foran ansiktet. Noe av materialet vil bli benyttet, med godkjenning, i katalogen. Presentasjonsdelen ble videreutviklet underveis, og lydopptak ble ikke gjort på alle skolene. Denne delen av oppgaven ble elevene opplyste om på forhånd, men til ulik grad på hver enkelt skole, og enkelte steder så vi også at denne opplysningen påvirket utformingen av flaggene - gjerne til en mer lettleselig tolkning. Et annet grep var å trekke elevene helt bort fra resten av klassen, helst i eget rom der det var mulig, for å få en ærlig og minst mulig påvirket presentasjon fra hver enkelt. Dette var ikke like enkelt alle steder, men til senere vil vi nok på forhånd legge opp til et avskjermet presentasjonsrom der en og en får nok trygghetsrom til å uttale seg uavhengig av medelevers påvirkning.

TROMSØ. OKt 2014 KIRKENES. OKt 2014 8. Forslag digitalt De som ble ferdig før andre fikk boltre seg med internettplattformen «Skape» for å lage digitale flaggforslag. Noen elever fikk mulighet til å gjøre hele oppgaven ved hjelp av internett, da dette for enkelte var mer konsentrasjonsskapende. «Skape» er en plattform designet og programmert av antipodes café, og er å finne på nettsiden: antipodescafe.org/norgesflagg/skape Dette var ble et populært program, og flere elever ønsket å fortsette utforskingen etter skoleslutt. Også lærere så muligheten i å benytte programmet i videre undervisning, og vi oppfordret dem til å spre siden slik at flere på skolene på den måten kunne ta del i prosjektet. I en mulig utvikling av workshopene ser vi også for oss utstrakt bruk av «Skape» for å muliggjøre implementering av opplegget til skoler som ønsker å bruke prosjektet i blant annet historie, samfunnsfag og formgivning, men mangler ressurser til å gjennomføre prosjektet med saks, lim og papir. Det er interessant å se hvor lite norske skoler benytter internettplatformer i undervisningen, når vi kjenner til en mengde land med OLPC-prosjekter. Vi ser et stort potensiale til å videreutvikle digitale prosjekter som dette, fremfor å bruke skoledataen til å se NRK Super.

Konklusjoner Gjennom workshopene vi har holdt over store deler av landet i 2014 er vi overbeviste om viktigheten av barnas deltakelse i selve kunstprosjektet og deres mulighet til deltakelse i samfunnsrelaterte diskusjoner. Vi jobber nå med en videreutvikling av kunstprosjektet, der workshopene og de andre allerede gjennomførte delene av kunstprosjektet er viktige bestanddeler, og vi går nøysomt fram for å inkludere barnas arbeider og ideer i sterk grad, synliggjøre dem i prosjektet som helhet og i samfunnsdialogen. Vi tror barnas videre deltakelse er viktig, både for å gi prosjektet riktig innhold og for å gi barna en bred og god oppfatning om tematikken og prosjektet de er en del av. Et prosjekt som dette kunne vært definert på ulike måter, og tidsomfanget påvirker hvilke støtteordninger det er mulig å søke. Ved neste gangs turné vil vi åpenbart også tenke på hvordan prosjektet økonomisk sett best bør legges opp. Det at vi ikke var en del av DKS gjorde dessverre også at de færreste av skolene hadde mulighet til å støtte oss på noe annet vis enn med kaffe, lunsj og materialer. Vi ønsket å gjennomføre hele turneen under ett, både for å redusere antall reiser og for å få det umiddelbare panoramiske overblikket prosjektet innebar, og dermed ble koordineringsjobben større enn en ellers kunne forestille seg. Det hele falt imidlertid riktig godt på plass, takket være god planlegging og fleksible skoler, og turneen ble gjennomført i løpet av én måned, med et snitt på to byer/skoler i uka. Overnattingene løste vi lokalt, der noen hoteller stilte med sterkt rabatterte rom, og institusjoner som Rogaland kunstsenter, Kristiansand Kommune, Art Hotel Norway og Kurant bidro med tilnærmet gratis overnattingsmuligheter. Vi ser at en sentral organisering som for eksempel DKS, som flere av skolene tipset oss om underveis, har sine fordeler når det gjelder koordinering med skoler og reise/overnatting, da dette ble den største kostnaden og administrative utfordringen for oss. Men fordelene ved å gjøre prosjektet på denne geografisk utstrakte måten gjorde fortsatt andre ordninger i Kulturrådet mer aktuelle for dette prosjektet.

Fremtiden Barn som del av kunsten. Det at vi som kunstnere kommer og holder en intensiv tre timer lang workshop, for så å forsvinne i lang tid (gjerne evig), har klart fordeler og ulemper. Det skaper et annet og gjerne godt klima for læring når nye mennesker med annen bakgrunn trer inn i lærerens rom. Faren kan også være at deltakelsen i kunstprosjektet virker overfladisk, at elevene ikke får grep om hva de egentlig tar del i. Et mål med den videre utviklingen av prosjektet er å formidle sammenhengene og vende tilbake til deltakerne gjennom katalogen, utstillinger og videreutvikling av workshopene. KATALOG Vi vil lage en katalog der kunstprosjektet i sin helhet knyttes til samfunnsdebatt og historie, og der barnas flaggforslag utgjør en fremtredende del, og på den måten faktisk tar del i debatten rundt flagget. Barna gis en stemme i utviklingen og dialogen i samfunnet. Når vi ser tilbake på flagghistorikken har det kommet mange forslag til bords, og noen myter kretser også rundt at dagens norske flagg kunne vært foreslått av sønnen til Meltzer, mannen bak dagens norske flagg. Denne pirrende tanken er også med på å forsterke viktigheten av barnas ideer og deltakelse. Utstilling Resultatene fra workshopene blir en vesentlig del av utstillingen «Utforsking av Norges flagg» som holdes i august 2015 på Galleri Svalbard. Elevene på Longyearbyen skole var de første deltakerne under workshopturneen høsten 2014, og vi utvikler nå en utstilling her, med åpning 14. august, da er det 90 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft. BARNEWORKSHOPER Vi ønsker å fortsette å holde workshoper for barneskoler (6. klassinger er etter vår erfaring den beste aldersgruppen for tema og arbeidsmetode), og legger opp til et løp over flere år, der vi ønsker å besøke enda større deler av landet, og spre dialogen om flaggets historie, utvikling og status. Vi ser fram mot 2021 da det er 200 år siden dagens norske flagg ble valgt, og vil fortsette med å sette fokus på barneforslagene som en del av denne historien.

FOTO: NRK / OSLO. APR 2014 antipodes café Ideelt kunstnerdrevet senter, med den norske urbanisten Tuva Langfeldt (1985) og den uruguayanske kunstneren og designeren Felipe Ridao (1978). antipodes café ble nylig plukket ut av Kulturetaten som et temporært kunstprosjekt i Oslo. antipodes café Organisasjonsnr. 914484855 Kontonr. 12542081331 Sons gate 5b 0654 Oslo, Noreg antipodes café Oslo, 8. januar 2015. Felipe Ridao +47 47212696 Tuva Langfeldt +47 92223274 Felipe Ridao Tuva Langfeldt info@antipodescafe.org Bilder kan ikke benyttes uten samtykke.