FORFATTERBESØK. for 6. klassetrinn

Transkript

1 FORFATTERBESØK for 6. klassetrinn Tor Erling Naas DKS Finnmark samarbeider med Finnmark fylkesbibliotek om å organisere forfatterbesøk for 6. klassetrinnet i Finnmark. Elevene får en ny vinkling til, og et annerledes møte med litteratur. De skal ikke kun observere, men også få anledning til å prøve seg praktisk sammen med forfatterne. I uke 12 og 13 i 2009 skal Tor Erling Naas ha skriveverksted i Kirkenes,Jakobsnes, Jarfjord, Bjørnevatn, Svanvik, Hesseng, Bugøynes, Vadsø, Vardø og Vestre Jakobselv. Turneplanen ligger på siste side, og på Tor Erling Naas, eller Tor Ærlig som han kaller seg, har jobbet som serieskaper i mange år. Han har gitt ut flere tegneserieromaner, noveller og har publisert striper i mange blader og aviser. "Jeg er spesielt opptatt av at det er mulig å fortelle noe annet med tegneserier enn korte vitser, slik som i tegneseriestripene. Jeg vil derfor fokusere på historiefortelling og på hva det kan være lurt å ha tenkt over når man vil fortelle en historie. For å gjøre historien ekstra spennende, skal vi prøve å blande selvopplevde, "vanlige" hendelser med de mest fantastiske og utrolige ting vi klarer å finne på..." På neste side kan dere lese om hvordan Tor Erling Naas vil legge opp skriveverkstedet. Noen tips for et vellykket forfatterbesøk 1. Læreren bør være til stede under besøket. Forfatteren erstatter ikke læreren! 2. Det kan være lurt, men ikke nødvendig, hvis klassen har forberedt noen spørsmål på forhånd. 3. Ta gjerne imot ved inngangen. Det kan være vanskelig å komme til et nytt sted. 4. Ikke gjør endringer i programmet i siste liten. 5. Gled dere, og vær forberedt på to skoletimer utenom det vanlige! Ved spørsmål, kontakt: Minna Lindroos, tlf /mail: minna.lindroos@fm.fylkesbibl.no eller Gro Emblemsvåg, tlf /mail: gro.emblemsvag@ffk.no

2 Opplegg for tegneseriekurs 6. klasse: Tittel: Vær din egen seriehelt! Jeg er spesielt opptatt av at det er mulig å fortelle noe annet med tegneserier enn korte vitser, slik som i tegneseriestripene. Jeg vil derfor fokusere på historiefortelling og på hva det kan være lurt å ha tenkt over når man vil fortelle en historie. Jeg vil hele tiden oppfordre elevene til å blande selvopplevde, «vanlige» hendelser med de mest fantastiske og absurde ting det er mulig å finne på. Følgende er hva jeg håper er mulig å få til på en dobbelttime: 1. del: Fordi vi har begrenset med tid, skal vi bruke noen teknikker som kan «kickstarte» fantasien vår. Jeg har i utgangspunktet delt ut noen gjenstander. Vi skriver ned assosiasjonene som disse gir oss. Vi begynner så å drodle fram noen figurer ved hjelp av en enkel teknikk. Dette fungerer samtidig som oppvarming for tegnehånda. Vi setter navn på figurene, og jobber videre med dem. Mens vi arbeider, tegner og forteller jeg litt om noen enkle fortellertekniske grep: 1: At vi skal ha en hovedfigur som vil noe, en protagonist. 2: Vi skal deretter vite hva figuren vil. 3: Til slutt må vi vite hva som hindrer hovedrollen å nå målet sitt. Vi bruker nå figurene vi har drodlet fram til å besette rollene som protagonist og antagonist (hindring), og tar assosiasjonene vi har skrevet ned til hjelp når vi skal gi dem mål og hindringer. Vi snakker litt om hovedkarakterene våre og gir dem i fellesskap forskjellige egenskaper. Vi jobber deretter fram historier om disse figurene, også i fellesskap. Vi bruker den første timen til dette.

3 2. del: Etter en liten pause setter vi oss ned og skisser et utdrag av historien vår. Nå går jeg rundt til hver enkelt og tar ting (for eksempel tegnetekniske ting) i plenum, etter som de dukker opp. Det er kjempefint hvis lærerne også vil delta i drodlingen, samt i å finne på sine egne historier. Målet er til slutt å sitte igjen med følgende resultat; Etterpå: 1: En beskrivelse av hovedfigurene, med vekt på hva de vil og hva som hindrer dem i å nå målet, samt en løsning på «problemet»; en løsning som gjerne kan innebære noe fantastisk, for eksempel noe overnaturlig, eller en superhelt. 2: En manusskisse over en handling fra denne historien, for eksempel den fantastiske slutten. Dette kan jo også fungere som et utgangspunkt som elevene kan arbeide videre med. En idé kunne være å scanne inn serier som evt. ble ferdige og f.eks. legge dem inn på en nettside, slik at jeg kan kommentere dem i etterkant. Jeg kan også lage et lite kurshefte som inneholder tips om virkemidler vi bruker i tegneserier, og med et lite sammendrag av det jeg snakker om i timene. Tor Erling Naas, Sandøya, 10. august 2008.

4 TURNEOVERSIKT: Dato Tidspunkt Skoler Sted mandag onsdag mandag onsdag :30-11:30-08:15-09:45 10:30-12:00 11:00-12:30 12:30-14:00 Kirkenes skole Bøkfjord skole Jarfjord Bjørnevatn skole Skogfoss skole Pasvik skole Hesseng Sandnes skole Bugøynes Vadsø Vadsø Vardø Vestre Jakobselv Hesseng Kirkenes skole - Tove Korsnes Bøkfjord skole - Toril Degerstrøm Jarfjord oppvekstsenter - Kjersti Sirma Kristiansen, Tårnet, Kirkenes Bjørnevatn skole - Monica Tangen, Grubevn. 10, Bjørnevatn Skogfoss skole - Sissel Jensen, Svanvik Pasvik skole - Aksel Emanuelsen, Svanvik Hesseng flebrukssenter - Frode Johansen Sandnes skole - Roar Stenbakk Bugøynes oppvekstsenter - Eva Høiberget Sentrum skole - Arne Leikvoll Sentrum skole - Arne Leikvoll Engelsvika skole - Kari Haughom, Peder Holts gt. 4, Vardø Vestre Jakobselv skole - Jan Christiansen Hesseng flebrukssenter - Frode Johansen Finnmark fylkesbibliotek Finnmark fylkesbibliotek er et service- og kompetansesenter for kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Finnmark, med avdelinger i Vadsø og Hammerfest. Fylkesbiblioteket yter tjenester i kommunene, har ansvar for å ivareta fjernlånsvirksomhet og lånesamarbeid i fylket, yte faglig veiledning og assistanse til bibliotekene, arrangere møter, kurs og konferanser, gi råd til lokale og regionale myndigheter i bibliotekspørsmål og bistå statlige myndigheter ved utredning, planarbeid og statistikkinnsamling, og være pådriver for utvikling av bibliotektjenester i fylket. Den flerkulturelle skolesekken i Finnmark I Den kulturelle skolesekken skal profesjonelle kunstnere og utøvere formidle kunst- og kulturprogram spesielt rettet mot barn og unge. Programmene må ha en kunstnerisk kjerne og respektere unge mennesker som kulturelle individer. Dette skoleårets oppsøkende kunstprogram er produsert med tanke på det direkte møtet mellom kunstner og elever. Eleven får en opplevelse og forståelse av en kunstart og får i tillegg medvirke i en skapende aktivitet sammen med kunstneren som veileder.

5