Folkehelsearbeid i kommunen etter Folkehelseloven 2012 Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker, 28.04.16 Bettina Fossberg, kommuneoverlege Sørum og Fet
Disposisjon Folkehelselovens krav og forventninger Organisering av folkehelsearbeidet i mine kommuner Erfaringer med organisering Vi må ha en plan! Erfaringer med planprosessen Lokal forankring av folkehelsearbeidet Erfaring med forankring Arbeid med løpende oversikt Erfaringer fra oversiktsarbeidet Hva har loven betydd Erfaringer og lærdom 2
Folkehelselovens krav Overordnet mål: 4 Kommunen skal: fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom, skade og lyte bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller For å sikre mest mulig kunnskapsbasert og strukturert jobbing 5-7: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal ligge som grunnlag for kommunal planstrategi Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal befestes i planverk Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene jamfør oversikten 3
Forventninger knyttet til loven Strukturere folkehelsearbeidet, samle innsatsen og gi felles retning Folkehelsearbeid er gamle travere med ny trener Bidra til mer overordnet tenkning og bevisst satsning på forebygging Tverrfaglig Alles ansvar (ikke bare helsetjenesten) Bevisstgjøring av at alt påvirker helsen 4
5
Organisering av folkehelsearbeidet Etablert et interkommunalt folkehelseteam i Sørum og Fet kommuner (60/40) Kommuneoverlege, rådgiver i miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator, frisklivskoordinator. Rådgivende team 6
7
Erfaringer med organiseringen: Veldig nyttig med tverrfaglig gruppe (folkehelseteam) Utfordring med lokalisering så langt ut i organisasjonen Ikke direkte link til rådmannens ledergruppe (øverste nivå) Ikke direkte link inn i virksomhetsledergruppa i kommunen (sekundære nivå) Blir avhengig av informasjon via Utfordrende med stor avstand til Planavdeling (Miljø og samfunnsutvikling) Ulik kommunalsjef Ikke naturlige kontaktpunkter Utfordrende å påvirke nedenfra og oppover og deretter utover i organisasjonen 8
9
Arbeid med folkehelseplan: Vi må ha en plan! KOL fikk ansvar for Folkehelseplan høsten 2013 Kommunedelplan Prosjekt tverrfaglig prosjektgruppe Forventet gjennomført innenfor vanlig drift Frist 1 år Kommuneplan skulle rulleres 2015 10
Mål med planen Innfri lovens krav og forventninger Skape tverrfaglig engasjement og eierskap til folkehelsearbeidet Lage et kunnskapsgrunnlag for politiske og administrative beslutninger Lettlest og lett forståelig plan Sikre gode rutiner for oppfølging av planen og folkehelsearbeidet i etterkant 11
Gjennomføring Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Tverrfaglig prosjektgruppe: 6-7 enheter Samarbeid med frivilligheten Medvirkning To hovedprosesser: Informasjon/kommunikasjon Innhenting/fortolkning av data + skriving I praksis: Mye møter og foredrag for å skape en felles plattform To grunnlagsdokumenter Oversikt over helsetilstanden Status folkehelsearbeid 13
Utfordringsbildet i Sørum: 14
Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Innledende del Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi jobbe med utfordringene? Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand 15
Hovedoverskrift Utfordring Respons Ansvar Forslag til nye tiltak Hvilke punkter faller inn under en av de 4 hovedutfordringene Hva gjør vi i dag 16
Erfaringer med planprosessen Nyttig med tverrfaglig prosjektgruppe men.. Engasjement og ressurser går ofte hånd i hånd Vanskelig å skape eierskap til begrepet Konkretisere og gjøre «praksisnært» Lærdom: Skrive plan krever mye tid vanskelig gjennomførbart innenfor «ordinær drift» Lærdom: Arbeid med folkehelse trenger ikke å være mange nye ting, men å omdefinere allerede eksisterende tiltak og sette de i en større sammenheng Lærdom: Bruk mye tid på informasjon og kommunikasjon - felles plattform Lærdom: Vær få til å skrive, men få innspill bredt 17
18
Erfaringer med planprosessen Viktig med tidlig kobling mot kommuneplan og evt planstrategi Viktig med tidlig og aktiv forankring i RLG Kunne vært mer nysgjerrige på hvilken retning planavdelingen og andre enheter allerede hadde planlagt fremover. Hva ønsket de for sine enheter? Er dette også et folkehelsemål? Lærdom: Representant fra Plan må være med Lærdom: Vær fysisk tilstede i RLG for å sikre diskusjon og medvirkning 19
Plans are nothing; planning is everything 20
Forankring av folkehelsearbeidet lokalt: Etablert et tverrfaglig interkommunalt folkehelseteam Egen kommunedelplan for folkehelse med to grunnlagsdokument Oversikt over helsetilstanden (4 års dokument) Status folkehelsearbeid i kommunen «Konsekvenser for folkehelse» inn som vurderingspunkt i alle politiske saksfremlegg Virksomheter må ha folkehelsemål i virksomhetsplaner Rapportering på folkehelse to ganger i året (Sørum) og tre ganger i året (Fet) Etablert tverrfaglig gruppe (Folkehelseforum) ledet av folkehelsekoordinator Bidrar med råd og innspill i forhold til hvordan følge opp folkehelsearbeidet i kommunen Bidrar inn i arbeidet med oversiktsdokumentet Skal være lokale «begeistringsambassadører» for folkehelse ut i virksomhetene 21
Etablering av samarbeid mellom Planavdeling og Folkehelseteam for å sikre folkehelseperspektiv i plansaker Faste plasser i Planforum Egen sjekkliste for høringsinnspill Oversiktsdokumentet ligger som grunnlag for Planstrategien 22
Erfaringer med forankring Alle lovkrav er innfridd, men allikevel behov for betydelig «pushing» fra folkehelseteamet for å holde fokuset oppe utover og oppover i organisasjonen Vanskelig å ha eierskap til et så stort begrep Nødvendig med etablering av fast samarbeid med planavdelingen for å sikre folkehelseperspektivet i plansaker Planforum god arena for medvirkning Viktig å komme så tidlig inn som mulig Representant fra plan inn i Folkehelseforum Rapportering er viktig, men ser behov for «støtteark» for å få god og riktig informasjon inn. Ikke bare rapportere for å rapportere.. «Vi har lange kaffepauser», «Uteaktivitet i friminutt» 23
24
Hva nå? Vi har en plan og en retning Vi har mange gode forankringspunkter Hvordan sikre fortsatt fokus på folkehelse og kunnskapsbasert folkehelsearbeid? Må HA oversikt selv Må GI andre oversikt de kan navigere etter Ledere Politikere Frivillighet Befolkningen Andre? 25
Løpende oversikt - organisering Ansvar: Folkehelseteam med innspill fra Folkehelseforum Form: Knyttet opp mot utfordringene som er pekt på i planen? Strategisk dokument? Flytte fokus dit vi ønsker? Følge en utvikling fra år til år, eller plukke det som er aktuelt hvert år? Tok utgangspunkt i ROS analyse + de anbefalte punktene etter veilederen Kortfattet og lettlest Printes opp på glanset papir til alle politikere og ledere Ligger til grunn for planstrategien Presenteres i alle politiske utvalg Presenteres årlig på lederforum. 26
Kort beskrivelse av status Definisjon av hovedutfordringer Alvorlighetsgrad rød/gul/grønn Diagrammer som understøtter/beskriver utfordringene Punktvis beskrivelse av mulige årsaker, konsekvenser og behov 27
Innhenting av data til oversikten Mest brukte kilder sentralt: Kommunehelsa (FHI), Akershus Fylkeskommune, SSB (Kostra), Skoleporten (Udir) Mest brukte kilder lokalt: UngData undersøkelsen, Barnevernet, Lensmannskontoret, NAV, Helsestasjon Problemstilling generelt: vet de som registrerer tallene at de skal brukes i statistikk? Tall som egentlig blir registrert for andre formål og som så brukes inn i statistikk, kan gi feil bilde Eks KUHR-data 28
Lokale data - diskusjoner Hva ønsker vi egentlig å vite? Status (kjenn deg selv) Effekt av tiltak? Hva er gode data? Grenseoppgang til ren avviksrapportering (antall klager lege, antall fall på sykehjemmet, antall støysaker) Grenseoppgang opp mot screening (veiing av barn på helsestasjonen, spørsmål om depresjon i svangerskap, helsespørsmål til ungdom i UngData) Fare for sykeliggjøring av individer på grunn av plassering i risikogruppe Etisk dilemma: ikke alltid tiltak for de som blir definert inn i en risikogruppe ved innhenting av data Barn som blir veid og vurdert til overvektige får ikke tilfredsstillende tilbud etterpå 29
Lokale data fortsetter.. Lokale tall er ofte små tall på individ og gruppenivå Lett gjenkjennbart Små endringer skaper store svingninger i grafer og søyler Lett å forskyve fokus og ressurser mot individ/gruppetiltak fremfor mer overordnede strukturelle tiltak De fleste lokale dataene blir allerede rapportert oppover i systemet, og presentert for oss via sentrale statistikkbanker. Hvor stort er behovet for tillegg av lokale data? Hvor gode blir dataene? Hvor mye ressurser skal benyttes til å innhente andre lokale data, sett opp imot hvilken forskjell de utgjør for folkehelsearbeidet (hvilken tilleggsnytte har de)? 30
Erfaringer med oversiktsarbeidet: Nyttig å definere form og formål med den løpende oversikten på forhånd Excel ark, Rapport, Oversikt internt, Ut til hele kommunen, Politisk involvering? Lett å bli «fanget» i tallene hva er egentlig viktig å løfte frem? Vanskelig med lokale tall fordi de er små, gjenkjennbare, og av varierende kvalitet. Kan oppstå etiske dilemmaer med sykeliggjøring og manglende tilbud i etterkant Løpende oversikt kan være et godt dokument å bruke til å spre folkehelsebudskapet strategisk, fordi det er mer aktuelt og lettlest enn planverk og hovedoversikt Viktig med samfunnsmedisinsk kompetanse inn i dette arbeidet, fordi vi ofte har en god forståelse av data, og en kritisk sans som kommer godt med 31
Folkehelselovens betydning: Folkehelseloven ble døråpner for et mer strukturert folkehelsearbeid Ble laget en plan med grunnlagsdokumenter Løfter ansvaret OPP på rådmannsnivå (kommunens ansvar) Loven ble også døråpner inn mot politikere og politisk involvering Bevisstgjøring av bredere ansvar (felles ansvar) Økt tverrfaglig samarbeid «Hevet statusen til folkehelsearbeidet» 32
Takk for meg og lykke til! 33