Samarbeid om det 13-årige skoleløpet Sørlandstinget 9. april 2015

Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 perioden 2013-2014 Tiltak under 3.0 Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kvalitetssikre overgangene i utdanningsløpet 0-18 år Felles rammeverk for fremragende undervisning/ ledelse Etablere rutiner for tidlig innsats i hele utdanningsløpet Arbeide for å oppfylle målene i samfunnskontrakten

Regionplan AGDER 2020 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet frafallet i videregående skole er vesentlig redusert Kilde: Strategisk notat - Utdanning

Desto bedre grunnskoleprestasjoner Desto bedre gjennomføring i videregående opplæring 4

Grunnskolepoeng kommunevis i Aust-Agder, vår 2014 43,6 42,2 42,2 41,1 41,0 40,3 40,2 40,1 39,8 39,2 38,7 38,0 38,0 37,9 37,4 34,7 30,0 32,0 34,0 36,0 38,0 40,0 42,0 44,0 46,0 48,0 50,0 Kilde: Skoleporten 5

Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G 1. Overgang fra grunnskolen: Identifisere og forberede i samarbeid med kommunene 2. Oppstart Vg1: Kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp 3. Oppfølging Vg1: Kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø, særlig med vekt på fellesfag 4. Oppfølging Vg2: Med vekt på yrkesvalg og å skape identitet og retning 5. Overgang Vg2 Vg3: Kvalifisere for videre læring 6. Sluttvurdering: Ingen overraskelser Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G

Samarbeid kommune - fylkeskommune Regionsvise møter mellom videregående skoler og ungdomsskoler Felles rektor- og faglærersamlinger fokus på matematikk/naturfag Samarbeid om fag, pedagogikk og didaktikk Vurdering for læring og vurderingspraksis Hospitering i annet skoleslag Nettverksbygging Rådgiversamlinger Etter- og videreutdanning av rådgivere Hospitering i annet skoleslag Kommunebesøk alle kommuner får besøk fokus på gjennomføring og læringsresultater Formell samarbeidsavtale kommune fylkeskommune (kommer)

08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 For de som startet første gang på Vg1 høsten 2008 hva er status etter fem år? 8

Andel fullført og Grunnskolepoeng vår 2008: bestått (pst) : Nasjonalt 39,7 Kull 2007 66 Aust-Agder 38,5 Kull 2008 72,9 Risør 39,9 9

Grunnskolepoeng vår 2008: Andel fullført og bestått : Nasjonalt 39,7 Kull 2007 79 Aust-Agder 38,5 Kull 2008 90,4 Vegårshei 43,1 12

mmmmm mmmmm mmmmm mmmmm mmmmm mmmmm mmmm mmmmm mmmmm mmmmm mmmmm m 13

Mmm Mmm Mmm Antall løpende kontrakter i kommunal sektor, 2014. Antall innbyggere Antall kontrakter pr. 1000 innbyggere 1 kontrakt pr. 1000 innbyggere 2 kontrakter pr. 1000 innbyggere 3 kontrakter pr. 1000 innbyggere Arendal 59 43841 1,3 44 88 132 Grimstad 35 21783 1,6 22 44 65 Lillesand 18 10106 1,8 10 20 30 Risør 14 6899 2,0 7 14 21 Froland 9 5486 1,6 5 11 16 Tvedestrand 11 6059 1,8 6 12 18 Birkenes 7 4993 1,4 5 10 15 Gjerstad 1 2489 0,4 2 5 7 Evje og Hornnes 10 3549 2,8 4 7 11 Iveland 4 1314 3,0 1 3 4 Valle 3 1270 2,4 1 3 4 Åmli 3 1810 1,7 2 4 5 Vegårshei 5 2000 2,5 2 4 6 Bykle 7 948 7,4 1 2 3 Bygland 1 1200 0,8 1 2 4 SUM 187 113747 1,6 114 227 341

Lærlingløftet 2015 Startet på Agderkonferansen og følges opp på felles fylkesting 18. februar. Synliggjøring av ikkeformidlede lærlinger. Hovedmålgruppe : Offentlige virksomheter statlige og kommunale. Blant annet synliggjøre fremtidige økonomiske effekter for kommunene ved ikke å få ungdom i arbeid. Synliggjøre de gjenværende som reelle personer på en positiv måte. 15

Lærlingløftet 2015 Annonser Materiell til møter/oppsøkende virksomhet. Utfordre i kommunestyrer, partipolitiske møter, offentlige virksomheter etc 16

Lærlingløftet 2015 17

Lærlingløftet 2015 18

Lærlingløftet 2015 Avsluttes på Arendalskonferansen med undertegning av lokal samfunnskontrakt for flere læreplasser 19

Overganger - kjønnsfordelt, yrkesfag, alle trinn, 2013 Aust-Agder Nasjonalt Jenter Gutter Jenter Gutter Ordinær progresjon 71,4 76,7 73,4 73,8 Ute av VGO ett år 19,8 14,9 17,4 17,4 Repetisjon 8,8 8,3 9,2 8,7

Overganger - andel med normal progresjon Aust- Agder Status 2010 (nullpunkt) Nasjonalt Aust- Agder Status 2013 Nasjonalt Mål Ordinær progresjon Vg1 84,1 83,8 86,2 84 85,8 Ordinær progresjon Vg2 82,2 79,9 79,2 80,2 81,9 Ordinær progresjon Vg3 74,6 70,8 72 69,2 72,8

Målbilde for Kunnskapsdepartementet, fra Prop.1 S (2014-2015) KD

Grunnskolepoeng kommunevis i Aust-Agder, vår 2014 43,6 42,2 42,2 41,1 41,0 40,3 40,2 40,1 39,8 39,2 38,7 38,0 38,0 37,9 37,4 34,7 30,0 32,0 34,0 36,0 38,0 40,0 42,0 44,0 46,0 48,0 50,0 Kilde: Skoleporten 26

Grunnskolepoeng våren 2008: -Aust-Agder: 38,5 -Nasjonalt: 39,7 27

Regionplan Agder 2020 Tiltak under 3.0 Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kvalitetssikre overgangene i utdanningsløpet 0-18 år Felles rammeverk for fremragende undervisning/ ledelse Etablere rutiner for tidlig innsats i hele utdanningsløpet Arbeide for å oppfylle målene i samfunnskontrakten

Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G 1. Overgang fra grunnskolen: Identifisere og forberede i samarbeid med kommunene 2. Oppstart Vg1: Kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp 3. Oppfølging Vg1: Kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø, særlig med vekt på fellesfag 4. Oppfølging Vg2: Med vekt på yrkesvalg og å skape identitet og retning 5. Overgang Vg2 Vg3: Kvalifisere for videre læring 6. Sluttvurdering: Ingen overraskelser Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G

Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G 1. Overgang fra grunnskolen: Identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommunen samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. Skape arenaer for samhandling mellom kommuneog fylkeskommunenivået Identifisere elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G

Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G På studieforberedende skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. Noen elever mangler nødvendige kvalifikasjoner for å få læreplass eller for å greie Vg3. Noen begynner på Vg3 påbygging uten forutsetninger til å gjennomføre. 5. Overgang Vg2 Vg3: Kvalifisere for videre læring En av fire søkere får ikke læreplass Vg3 fagopplæring i skole Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G

Samarbeid kommune - fylkeskommune Regionsvise samlinger Felles rektor- og faglærersamlinger Rektorene utarbeider «oppdragsbrev» til faglærere (matematikk/naturfag/ norsk/ ) Samarbeid om fag, pedagogikk og didaktikk Vurdering for læring og vurderingspraksis Hospitering i annet skoleslag Nettverksbygging Rådgiversamlinger Etter- og videreutdanning av rådgivere Hospitering i annet skoleslag Kommunebesøk Formell samarbeidsavtale kommune fylkeskommune

Inngåtte lærekontrakter i Agder de to siste åra Fylke 2013 2014 % økning Aust-Agder 425 468 10,1 % Vest-Agder 745 817 11 % Telemark 573 588 (?) 2,5 % (?) Søkere fra Aust-Agder til andre fylker: - 128 mot 104 året før, økning på 23 %. - Flest av disse er er Vest-Agder 35

Vg3 fagopplæring i skole Aust-Agder: 102 elever 73 som ikke fikk læreplass (TIP, HO, BAT, S&S, RM, YS) 29 elever som har vg3 i skole som normalløp - design og gullsmed, kjole og drakt og anleggsmaskinreparatør Opprettet beredskapsklasser ved tre skoler Åpner for utvidet tid inntil to år Vest-Agder: 84 elever Telemark: 127 elever

Andel godkjente leiekontrakter (alle typer) av primærsøkere til læreplass - 2014 Alle program Service og samferdsel Bygg- og anleggs-teknikk Helse- og oppvekst-fag Fylke Oslo 84,4 77,3 83,7 82,0 Rogaland 81,4 77,6 87,7 79,6 Aust-Agder 79,6 75,3 86,8 81,7 Hordaland 78,0 62,4 91,0 74,3 Møre og Romsdal 77,0 63,5 77,5 78,0 Telemark 76,6 72,7 74,2 73,6 Sør-Trøndelag 76,5 71,4 86,4 78,7 Vest-Agder 75,9 66,2 84,0 70,6 Alle fylker 75,8 69,3 81,8 75,0 Nord-Trøndelag 75,5 60,1 84,7 71,3 Hedmark 75,0 51,5 75,8 77,8 Vestfold 74,6 69,8 84,2 80,8 Nordland 74,5 70,3 76,6 75,4 Akershus 74,2 68,0 84,6 80,3 Finnmark 72,9 66,7 76,6 70,0 Troms 71,4 80,3 83,6 57,6 Oppland 71,2 70,3 79,8 67,5 Sogn og Fjordane 70,7 65,5 75,7 67,4 Buskerud 70,4 66,9 74,9 77,4 Østfold 63,7 61,6 64,1 67,4 37

Sammensatte årsaker til frafall Skolerelaterte: - Faglige problemermanglende mestring - Lav motivasjon - Feilvalg - Mistrivsel/ensomhet Utenfor skolen: - Helsevansker, fortrinnsvis psykiske - Krevende hjemmeforhold - Rus Kilde: «Å redusere bortvalg bare skolenes ansvar?» NIFU-rapport 6/2012 38

Ungdata/NOVA 10/14: «Én av fire jenter mellom 15 og 16 år viser depressive symptomer» NTNU (2014) «Én av seks ungdommer i vgo har selvmordstanker» Dagsavisen 27.08.14 39

Ungdata Region Sør En fjerdedel av elevene på Vg1 sliter psykisk. Og jentene sliter mest. 40

Overganger - andel med normal progresjon Aust- Agder Status 2010 (nullpunkt) Nasjonalt Aust- Agder Status 2013 Nasjonalt Mål Ordinær progresjon Vg1 84,1 83,8 86,2 84 85,8 Ordinær progresjon Vg2 82,2 79,9 79,2 80,2 81,9 Ordinær progresjon Vg3 74,6 70,8 72 69,2 72,8

Overganger - kjønnsfordelt, yrkesfag, alle trinn, 2013 Aust-Agder Nasjonalt Jenter Gutter Jenter Gutter Ordinær progresjon 71,4 76,7 73,4 73,8 Ute av VGO ett år 19,8 14,9 17,4 17,4 Repetisjon 8,8 8,3 9,2 8,7

Samarbeid med eksterne instanser Skolehelsetjenesten kommunene må prioritere videregående skoler ABUP prykiatri/rus NAV Barnevern 44

Samarbeid om grunnopplæringen møte med alle kommunene Kvalitetsutviklingsarbeid i kommunen, Program for bedre gjennomføring, herunder regionalt samarbeid Informasjon om kommunens elever i videregående opplæring Forutsetninger Utdanningsvalg Gjennomføring, herunder Oppfølgingstjenesten (OT) Fagopplæring Læringsresultater

Program for bedre gjennomføring

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Resultat av utfordring fra Kunnskapsdepartementet: Livet etter Ny Giv og etter innføringen av Kunnskapsløftet. KD utfordrer fylkeskommunene i fellesskap å komme fram til offensive strategier for å møte gjennomførings- og kvalitetsutfordringene i den 13-årige skoleløpet.

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Grunnlaget: - Hva bør fylkeskommunene samarbeide om relatert til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? - Hva bør fk samarbeide med kommunene om?

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Kvalitetsutvikling skjer i sammenhengen mellom - ledelse av undervisning og opplæring - ledelse i skoler - ledelse av skoler Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse i samhandling med kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring.

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Tre strategiske satsningsområder: - Profesjonell undervisning - Profesjonell skoleledelse - Profesjonell fag- og yrkesopplæring

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Profesjonell undervisning: - Ikke bare gjennomført etter- og videreutdanning, men en profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet - Bidra til videreutvikling av undervisnings- og vurderingspraksis gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis - Kunnskapsgrunnlag som beskriver profesjonell undervisning - Felles kriterier for god undervisning og vurderingspraksis - Kollektiv profesjonalisme

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Profesjonell skoleledelse: - Understøtte skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling - Kvalitetsdialog i tillegg til styringsdialog - Utvikle en forskningsbasert kunnskapsbase som startpunkt sammen med en beskrivelse av nåsituasjonen - Vurdere ledelsespraksis og lederprogrammer opp mot kunnskapsbasen for å identifisere beste praksis og for å vurdere hva som er god utvikling

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Profesjonell fag- og yrkesopplæring: - Økt fleksibilitet vekslingsmodeller - Forankre kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet, opplæringskontor og bedrifter sikre at alle aktører har et helhetlig fokus og tar ansvar for hele opplæringsløpet - Videreutvikle skolenes samarbeid med arbeidslivet for å sikre god overgang vg2/lære (PTF) - Prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og kvalitet Profesjonell fag- og yrkesopplæring: - Arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom samfunnskontrakten - Forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet og innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud

Rammeverk for PBG

Fra Ny GIV til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) Invitasjon fra Kunnskapsdepartementet av 27.10.2010 «kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring.»

Fra Ny GIV til PBG (2014-2016) KS KD FYR Tettere oppfølging Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK) Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Profesjonell fag- og yrkesopplæring Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Forholdet mellom PBG og FKK Fokus på det systematiske, kontinuerlige og praksisnære arbeidet i videregående opplæring og i samarbeid med kommunene Fokus på å kvalitetssikre arbeidet i PBG. Tilstrebe profesjonalitet i alle ledd Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Profesjonell fag- og yrkesopplæring

Samhandlingsarenaer med kommunene Forslag til samarbeidsregioner: Region Videregående skole Kommune Ungdsomsskole 1 Risør Tvedestrand og Åmli 2 Arendal Sam Eyde Gjerstad Vegårshei Risør Tvedestrand Åmli Arendal Froland Abel skole Vegårshei skule Risør ungdomsskole Lyngmyr skole Åmli skule Asdal skole Birkenlund skole Hisøy skole Moltemyr skole Nedenes skole Roligheten skole Stinta skole Stuenes skole Froland skole

Samhandlingsarenaer med kommunene Forslag til samarbeidsregioner: Region Videregående skole Kommune Ungdsomsskole 3 Dahlske Grimstad Fevik skole Fjære skole Grimstad ungdomsskole Holvika skole 4 Møglestu Lillesand Birkenes 5 Setesdal Iveland Evje og Horn. Bygland Valle Bykle Lillesand ungdomsskole Høvåg skole Engesland ungdomsskole Valstrand skole Iveland skole Evje ungdomsskole Bygland skule Valle skule Bykle barne- og ungdomssk.

FYR: Fellesfag - Yrkesretting Relevans - Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma (2010; forskrift til oppll. 1-3 siste ledd) I FYR er det definert fire sentrale innholdselementer for at økt yrkesretting skal være mulig: Kompetanseutvikling av fellesfaglærere og programfaglærere Innholdsproduksjon (utvikle læringsressurser, deling på fyr.ndla.no) Organisasjonsutvikling (kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen) Erfarings- og kunnskapsdeling (nettverk lokalt og nasjonalt) Fra Rammeverk for FYR (2014-2016) Utdanningsdirektoratet Yrkesretting og relevans i fellesfagene - Hovedrapport med sammenstilling og analyser (Rapport 2014. 16, Trøndelag Forskning og Utvikling)

Tettere oppfølging Statlige midler ut 2015 Egen ressurs for drifting av tiltak og aktiviteter under Tettere oppfølging Kobles særlig inn mot Rammeverk for PBG (eksempelvis område 1 og 2)

Overføring av elevdata fra u-trinn til vgs Kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter, karakterer, fravær, trivsel og motivasjon er nødvendig for at videregående skole skal lykkes med tidlig innsats og et tilpasset opplæringsløp Grimstadmodellen (Aust-Agder) En samarbeidsmodell inngått mellom ungdomsskoler i Grimstad kommune, Dahlske videregående skole og OT-Vest IKO-modellen (Akershus) En modell for hjelp i arbeidet med tidlig innsats i Akershusskolen Også en metodikk for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever i risikosonen

13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring 71