Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2014

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2014

2 Innhold Sammendrag Introduksjon Leseveiledning Målsettinger Gjennomføring Program for bedre gjennomføring Elevenes forutsetninger fra grunnskolen Hovedindikatoren for gjennomføring Overganger og sluttere Fagopplæring formidling og gjennomføring Oppfølgingstjenesten Vurdering Resultater Læringsresultater videregående opplæring Resultater fag- og svenneprøver International Baccalaureate Diploma Programme Resultater påbygg Vurdering Læringsmiljø Hovedindikatorer Elevundersøkelsen Vurdering Hovedindikatorer Personalundersøkelsen Vurdering Hovedindikatorer Lærlingundersøkelsen Vurdering Voksenopplæring Læringsmiljø Læringsresultater Gjennomføring Skolesider Figurenes oppbygging Indikatorer... 57

3 6.3 Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Konklusjon

4 Sammendrag 1. Gjennomføring Program for bedre gjennomføring (PBG) viderefører og spisser flere av satsingene fra Ny GIV. Programarbeidet tar opp i seg arbeid både mot egne skoler og mot kommunene. For det siste kullet (2008) har Aust-Agder en andel fullført og bestått innen fem år som tilsvarer landsgjennomsnittet. Siden nullpunktet i Ny GIV (2004-kullet) har fylket den største økningen i landet. Sett i forhold til landet har Aust-Agder svakere gjennomføringsandel blant jentene enn guttene. For inneværende skoleår har fylket blant landets høyeste tall for andel av søkere fra Vg2 yrkesfag med kontrakt i bedrift eller i Vg3 fagopplæring skole. Fylket ser ikke ut til å nå målet i Samfunnskontrakten om 20 pst nye læreplasser fra 2011 til Tallene fra OT viser en urovekkende høy andel unge som er syke og som derfor ikke kan nås med veiledning fra OT. 2. Læringsresultater Tatt i betraktning grunnskoleresultatene vurderes resultatene som tilfredsstillende, selv om ambisjonene strekker seg lenger. Tidligere har det vært en tendens til at elevene i Aust-Agder skårer bedre i programfag enn i fellesfag. Denne tendensen er mindre tydelig i 2013/14, særlig sett i forhold til eksamensresultatene. Samtlige av standpunktkarakterene i programfagene som utmerker seg i positiv retning i fylket sammenliknet med nasjonalt knytter seg til studieforberedende utdanningsprogram. Fylket har en noe lavere andel som består fag- eller svenneprøve enn landet. Det er flere jenter enn gutter som ikke består fag/svenneprøven. 3. Læringsmiljø Flere av indikatorene i Elev- og Personalundersøkelsen oppnår en viss forbedring fra ifjor. Et eksempel er indikatorene knyttet til klasseledelse. På vurdering for læring viser resultatene noe forbedring, men her er det fortsatt et forbedringspotensial. Elevenes motivasjon kan anses som en vedvarende utfordring i Aust-Agder. Dette tematiseres også i Regionplan Agder Indikatorene på mobbing viser sammenlignbare tall med landet. Forekomsten av mobbing er høyere i yrkesfaglige utdanningsprogram enn i studieforberedende utdanningsprogram. Resultatene i lærlingundersøkelsen er i overveiende grad gode. Et forbedringsområde er fremtidsrettede indikatorer, det vil si hvordan lærlingene opplever informasjonen om mulighetene med et fag-/svennebrev, og om de opplever å være forberedt til fag- /svenneprøven. 3

5 1 Introduksjon Etter i opplæringsloven plikter kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater og drøftes av skoleeier. Rapporten skal bidra til å gi skoleeier et kunnskapsbasert grunnlag for å styre og utvikle sektoren. Tilstandsrapporten som nå legges frem favner bredt, men har et hovedfokus på gjennomføring i videregående opplæring. Som i fjor er det laget skolevise fremstillinger basert på ulike typer indikatorer. Selv om det samlede omfanget av tilstandsrapporten blir betydelig, reflekterer dette hvor flersidig og sammensatt videregående opplæring er. Både gjennom nasjonale mål og satsinger, samt Regionplan Agder 2020, settes fokus på å se det 13- årige løpet i grunnopplæringen i sammenheng. Dette gjenspeiles i satsinger på kvalitetsutvikling i Aust-Agder fylkeskommune. Tilstandsrapporten knytter an til målene i disse kildene, herunder regionplanens strategiske notat. 1.1 Leseveiledning Tilstandsrapporten er primært delt inn etter de tre områdene fra lovbestemmelsen, henholdsvis gjennomføring (kap. 2), læringsresultater (kap. 3) og læringsmiljø (kap. 4). Temaet gjennomføring vies mest plass. Dette kapitlet omfatter både presentasjon av Program for bedre gjennomføring, tall for gjennomføring i skole og fagopplæring, spørsmål knyttet til Oppfølgingstjenesten (OT) med mer. Voksenopplæring fremstilles i kapittel 5. I kapittel 6 følger de skolevise presentasjonene. I tillegg til grafiske fremstillinger av data og indikatorer for hver skole, er det også laget korte skolevise kommentarer. I og med at tilstandsrapporten legges frem samtidig med årsrapporten, er det forsøkt å unngå at samme type data og indikatorer fremstilles begge steder. For temaene læringsmiljø og læringsresultater presenteres data kun i tilstandsrapporten. For temaet gjennomføring, herunder gjennomføring i fagopplæringen, er det av hensyn til helheten i tilstandsrapporten gjort valg som innebærer noe overlapping. Det samme kan gjelde for beskrivelse av enkelte tiltak. For fremstilling av antall elever, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter med mer, samt forsvarlig system etter i opplæringsloven, vises det til årsrapporten. Indikatorene som presenteres i tilstandsrapporten er hentet fra en rekke ulike kilder, og hver figur har kildehenvisning. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre om tilstandsrapporten primært skal knyttes til kalenderår eller skoleår. Siden data på utdanningsfeltet fremkommer på ulike tidspunkt, er det vanskelig å velge enten det ene eller det andre. Tilstandsrapporten for 2014 knyttes dermed både til kalenderåret 2014 og skoleårene og Det nevnes også at det for noen indikatorer har vært nødvendig å gjøre utklipp fra andre skriftlige fremstillinger, uten mulighet for nærmere bearbeiding herfra. Temaene læringsresultater og læringsmiljø presenteres ved bruk av resultater hentet fra analyseportalen PULS. I enkelte tabeller som er hentet fra PULS benyttes fargekoding. Farger brukes for å forenkle og tydeliggjøre resultatene. På bakgrunn av et sett med kriterier brukes fargen rød for å illustrere en lav verdi på en variabel. Tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når resultatet (fargen) er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. 4

6 1.2 Målsettinger Et av Utdanningsdirektoratets premisser for tilstandsrapporteringen er at indikatorer og annet erfaringsmateriale vurderes opp mot fastsatte mål, ambisjoner og tidligere resultater. Nedenfor gjengis kort overordnete mål fra Regionplan Agder 2020, målformuleringer for Aust-Agder fylkeskommune samt mål fra Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Hvert av hovedkapitlene senere i rapporten inkluderer eventuelle spesifikke mål Regionplan Agder 2020 Agderfylkene har utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Regionplan Agder 2020 tas det derfor sikte på et regionalt kunnskapsløft, der kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Regionplanen og tilhørende strategisk notat for utdanning inneholder overordnete målsettinger for hvert av de tre områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse knytter også an til nasjonale mål- og føringer. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Innen 2020 skal frafallet i videregående opplæring være vesentlig redusert. I strategisk notat anbefales det å satse på tidlig innsats og tettere oppfølging av den enkelte elev i hele opplæringsløpet. Det er også vektlagt å styrke overgangene gjennom hele det 18-årige løpet, barnehagene inkludert. Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning og arbeidsliv. Målet er at grunnskolepoengene skal være over landsgjennomsnittet i Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Det er et mål at elevene opplever en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer motivasjon, mestring og faglig utvikling Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Aust-Agder fylkeskommunes overordnete målsettinger for utdanningssektoren er vedtatt av fylkestinget for perioden Målsettingene er også vedtatt i økonomiplanen for Visjonen er Læring for alle utvikling for den enkelte, mens hovedmålene er som følger: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 5

7 Tilknyttet disse hovedmålene er det også utarbeidet fire strategier; den lærende organisasjon, den inkluderende organisasjon, den digitale organisasjon og den samarbeidende organisasjon. Det ligger et behov for å utarbeide skoleeierbaserte operative handlingsmål knyttet til disse strategiene Samfunnskontrakten for flere læreplasser Samfunnskontrakten for flere læreplasser er en bredt anlagt forpliktende dugnad med deltakelse fra flere departementer, KS og partene i arbeidslivet. Kontrakten ble etablert ut fra en erkjennelse av at landet trenger flere fagarbeidere, samtidig som frafallet fra yrkesfagene er høyt, for en stor del som følge av for få læreplasser. Hovedmålet i Samfunnskontrakten er å øke antallet nye godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Andre mål handler om å øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev, og å øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Utfordringen med å skaffe flere læreplasser er også vektlagt i Strategisk notat knyttet til Regionplanen, særlig for offentlig sektor. 2 Gjennomføring Gjennomføring av videregående opplæring handler om at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Når målet stadig er å styrke gjennomføringen, omfattes derfor både aktiviteter knyttet til opplæring i skole og opplæring i bedrift. I tillegg kommer samarbeid med kommunene/grunnskolene som hvert år leverer elever til videregående opplæring. Kapitlet innledes med informasjon om Program for bedre gjennomføring (PBG), og dermed hovedstrategier og tiltak for å styrke gjennomføringen. Etter et blikk på utviklingen i grunnskolepoeng, fremstilles relevante gjennomføringsindikatorer, dels for opplæring i skole og bedrift samlet, dels separat. Mot slutten av kapitlet følger indikatorer fra Oppfølgingstjenesten (OT). 2.1 Program for bedre gjennomføring For få elever gjennomfører videregående opplæring. Det er derfor et mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et viktig grep har vært å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å øke gjennomføringen. Et tett samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 gjennom oppstarten av Ny GIV. Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid mellom 15 kommuner og Aust-Agder fylkeskommune videreføres i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG). Målet for det nasjonale programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK) Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. 6

8 Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker en forsterket innsats for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og mener at dette kan skje gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene i kvalitetsnettverket. Des ved en sterkere lederforankring av de Ny GIVtiltakene som videreføres i 2014, dels gjennom en bedre sammenheng mellom disse og andre tiltak i fylkeskommunal regi. Figur 1 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU), KS og KD er enige om at en videreutvikling de fylkeskommunale prosjektledernettverkene (Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet) skal ses i sammenheng med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og nettverkets fokus på kvalitetsutvikling i ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring Rammeverk for PBG I forbindelse med oppstarten av PBG (2014) og videreutviklingen av de fylkeskommunale prosjektledernettverkene (Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet), utarbeidet 19 fylkeskommuner i samarbeid med KD, et rammeverk for PBG for å identifisere kritiske overganger og nivåer for frafallsutsatte elever i videregående opplæring. Overgangene og nivåene er illustrert i figuren under. 7

9 Figur 2 Rammeverk for PBG Gjennom seks overganger/nivåer er det identifisert og beskrevet kort hvilke faser som anses som kritiske, og det er særlig fokus på forebyggende aktiviteter slik at færrest mulig elever faller fra gjennom opplæringsløpet. Med bakgrunn i rammeverket er det utarbeidet tiltak for å tilbakeføre elever til skole og videre opplæring for å begrense andelen ungdom som faller utenfor ordinær videregående opplæring i størst mulig grad. Aust-Agder fylkeskommune har identifisert følgende overganger/nivåer som spesielt kritiske i egen organisasjon og regionale kontekst: Overgang fra grunnskolen; identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Oppstart Vg1; kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Oppfølging Vg2; skape identitet og retning (for å styrke Overgang Vg2-Vg3) Prioriterte tiltak PBG Med bakgrunn i oppdrag fra KD har Aust-Agder fylkeskommune utarbeidet fire spissede tiltaksbeskrivelser. Disse er oversendt departementet, og er ment å være fylkeskommens viktigste tiltak i denne fasen av PBG. Disse er: 1. Sammen om fellesfagene og rådgivning Samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler på faglærer- og skoleledernivå innen sentrale fellesfag, samt samarbeid om rådgiverfunksjonen gjennom felles tiltak; rådgiversamlinger og ulike kompetanseutviklingstiltak. 2. Tett på fra dag 1 Ha nødvendig og tilstrekkelig informasjon om frafallsutsatte elever slik at mottaksskolen kan iverksette nødvendige tiltak for denne elevgruppen. 8

10 3. Forventningssamtalen og elever med psykososiale utfordringer Gi best mulig tilpasset opplæring i forhold til alle behovene til eleven basert på forventningssamtalen, med særskilt fokus på elever med psykososiale utfordringer. Tett oppfølging gjennom hele Vg1. 4. Kompetansemål for ungdom et samarbeidsprosjekt mellom OT og NAV Oppfølgingstiltaket skal gi den enkelte deltaker individuelt tilrettelagt oppfølgingsbistand, som er nødvendig for å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak med en individuell opplæringsplan, som tar utgangspunkt i deltakers kompetansemål Kommunesamarbeid Med bakgrunn i det forsterkede samarbeidet mellom 15 kommuner i fylket og Aust-Agder fylkeskommune, er det etablert samarbeid innen to ulike sammenhenger: Et samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler med basis i fem regioner Årlige kommunemøter hvor fylkeskommunen hvert år i perioden januar mars informerer kommunene om kommunenes egne elever i videregående opplæring Det arbeides også for at samarbeidstiltakene blir formalisert gjennom en politisk vedtatt samarbeidsavtale mellom hver enkelt kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Samarbeid ungdomsskoler videregående skoler Innenfor den 13-årige grunnskoleopplæringen er det flere såkalte gjennomgående fellesfag hvor læreplanmål fra 10. trinn videreføres i videregående opplæring, eksempelvis i matematikk, norsk, naturfag, fremmedspråk og engelsk. Det har tidligere ikke vært tradisjon i Aust-Agder for å samarbeide systematisk på tvers av skoleslag. Slikt samarbeid er nå etablert med sikte på både å møte nasjonale krav om felles innsats inn mot det 13-årige løpet, men også for å lette overgangen fra 10. trinn til Vg1 for elevene, samt å få skoleledere og lærere i de to skoleslagene til å samarbeide om fag, pedagogikk og vurderingspraksis. Med bakgrunn i et fylkeskommunalt initiativ har rektorer fra 27 ungdomsskoler og rektorer fra 7 videregående skoler etablert et regionalt samarbeid om sentrale fellesfag og pedagogisk praksis. Det regionale samarbeidet tar utgangspunkt i de ungdomsskolene som erfaringsmessig avgir størst andel av egne elever til nærmeste videregående skole: 9

11 Region Videregående skoler Grunnskoler med u-trinn 1 Risør videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole 2 Arendal videregående skole Sam Eyde videregående skole Risør ungdomsskole Vegårshei skule Abel skole Lyngmyr skole Åmli skule Asdal skole Birkenlund skole Hisøy skole Moltemyr skole Nedenes skole 3a Dahlske videregående skole Fevik skole Fjære skole Grimstad ungdomsskole Holviga skole 3b Møglestu videregående skole Lillesand ungdomsskole Høvåg skole Engesland skole Valstrand skole 4 Setesdal vidaregåande skule Iveland skole Evje ungdomsskule Bygland skule Valle skule Bykle barne- og ungdomsskule Roligheden skole Stinta skole Stuenes skole Froland skole I tillegg til samarbeid om fag og undervisningspraksis, stimulerer fylkeskommunen også til at det kan etableres rutiner for hospitering i annet skoleslag, etablering av nettverk eller andre fagsamlinger. Kommunerunden Det andre etablerte samarbeidet mellom Aust-Agder fylkeskommune og de femten kommunene i fylket kommer til uttrykk gjennom de årlige kommunebesøkene, hvor det informeres om kommunenes egne elever i videregående opplæring. Fylkeskommunen møter her ordfører, rådmann, kommunalsjef/skolefaglig ansvarlig og rektor(er) i grunnskole(r) med ungdomstrinn. Informasjonen som produseres og tilbakeføres til kommunene er knyttet til elevenes forutsetninger, valg av videregående skole og utdanningsprogram, gjennomføring, læringsresultater og tall fra oppfølgingstjenesten. I tillegg får kommunene tall fra fagopplæringen knyttet til antall løpende lærekontrakter som kommunene har som lærebedrift, løpende lærekontrakter for elever bosatt i kommunen og resultater fra fag- og svenneprøver for disse ungdommene. Formålet med møtene er å gi årlige tilbakemeldinger til kommunene om status på egne elevers forutsetninger og gjennomføringsevne i videregående opplæring. Informasjonen kan i neste omgang brukes til å korrigere eller forsterke kommunenes satsinger innenfor grunnopplæringen. Tiltaket er ressurskrevende for Aust-Agder fylkeskommune. Både fylkeskommunen og kommunene opplever imidlertid at møtene er svært positive, og at de forsterker samarbeidet om det 13-årige løpet. Det er håp om at fremtidige formelle samarbeidsavtaler mellom Aust-Agder fylkeskommune og kommunene ivaretar og forsterker de samarbeidsrelasjonene som nå er etablert FYR Da fellesfagene ble innført på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med Reform 94, var det under forutsetning av at undervisningen skulle yrkesrettes. Yrkesrettingen ble tatt inn i forskriften til opplæringsloven i 2010, jf. forskriften 1-3 siste ledd (Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa 10

12 dei ulike utdanningsprogramma). Sentralt i FYR-arbeidet, som ble definert inn i Ny GIV i 2011, er at det skal arbeides med kompetanseutvikling av fellesfaglærere og programfaglærere innholdsproduksjon (utvikle læringsressurser, deling på fyr.ndla.no) organisasjonsutvikling (kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen), og erfarings- og kunnskapsdeling (gjennom lokale og nasjonale nettverk) Utdanningsdirektoratet har senere utviklet et Rammeverk for FYR ( ) som gir føringer og ansvarsbeskrivelser for hvordan skoleeier skal arbeide med yrkesrettingen. Høsten 2014 ble skoleledere og lærere i fem av våre syv videregående skoler invitert til skolering i yrkesretting av fellesfagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag. I løpet av perioden skal alle videregående skoler ha gjennomført skoleringen. Samlet for Aust-Agder fylkeskommune betyr dette at over 90 lærere og skoleledere skal ha gjennomført slik skolering innen utgangen av Skoleringen har som mål å hjelpe skolene med praktiske oppgaver knyttet til yrkesrettede undervisningsopplegg, samt bistå skoleledere i å utvikle egne strategier for arbeidet med FYR Tettere oppfølging Tettere oppfølging er definert inn under PBG, og flere tiltak er utviklet for å møte de elevene som erfaringsmessig har dårligst forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Eksempler på tiltak er: I samarbeid med kommunene å legge til rette for å motivere og støtte opp om svakt presterende elever for overgangen til videregående skole. Tiltaket kan være rettet både mot å styrke elevenes faglige- og sosiale kompetanse Ha nødvendig og tilstrekkelig informasjon om frafallsutsatte elever slik at mottaksskolen kan iverksette nødvendige tiltak for denne elevgruppen (se prioriterte tiltak under PBG ovenfor) Forsterket innsats ovenfor elever i Vg1 med lave inntakspoeng og som skårer lavt på kartleggingsprøver Gjøre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg2 bedre forberedt til å framstille seg som attraktive lærlinger for bedriftene. Fra 1. mars 2015 til 31. juli 2016 har utdanningsavdelingen en egen personalressurs for å arbeide med tiltak under Tettere oppfølging. Fokus på tidlig innsats og tettere oppfølging er også tatt inn som en anbefaling i strateginotatet til Faggruppe utdanning, som følger opp Regionplan Agders satsingsområde Utdanning. 2.2 Elevenes forutsetninger fra grunnskolen Elevenes læringsutbytte fra grunnskolen påvirker prestasjonene i videregående opplæring. Grunnskolepoengene er det beste målet på elevenes faglige nivå ved inngangen til videregående opplæring. Desto høyere grunnskolepoeng, desto større sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring. 11

13 Figur 3 Grunnskolepoeng. Kilde: Skoleporten Det fremgår at Aust-Agder systematisk har lavere grunnskolepoeng enn nasjonalt. I gjennomsnitt er dermed Aust-Agder elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring svakere enn gjennomsnittet for alle landets elever. Figur 4 Grunnskolepoeng fylkene. Kilde: Skoleporten Sammenlignet med fylkene i landet, viser oversikten over grunnskolepoengene fra våren 2014, at Aust-Agder fortsatt er i den nedre halvdelen når det gjelder landets fylker. I Regionplan Agder 2020 er målet å nå det nasjonale nivået på grunnskolepoeng i løpet av neste femårsperiode. Dette er et ambisiøst mål, og viktig for det 13-årige løpet sett i sammenheng. Tall for grunnskolepoengene på kommunenivå viser for øvrig stor variasjon mellom kommunene i Aust-Agder. For våren 2014 var høyeste skåre 43,6 (Valle kommune) og laveste 34,7 (Åmli kommune). Trass i at grunnskolepoengene ikke måler alt, og at flere andre forhold vil innvirke på elevenes ferd i videregående opplæring, er det likevel klart at denne typen forskjeller i læringsutbytte fra grunnskolen får betydning. Forskjeller i grunnskolepoeng mellom fylkets 12

14 kommuner reflekteres ofte i kommunevise forskjeller i andelen elever som fullfører og består innen fem år. I møtene med kommunene settes det hvert år fokus på denne typen sammenhenger. Spørsmål knyttet til levekår trekkes også inn i dette bildet. Dels utdanningsindikatorene knyttet til levekår, dels andre relevante indikatorer, eksempelvis helserelaterte. 2.3 Hovedindikatoren for gjennomføring Andel som fullfører og består opplæringsløpet innen fem år er den viktigste indikatoren for å måle og vurdere gjennomføringen i videregående opplæring. Indikatoren beregnes ut fra en kulltankegang. Med utgangspunkt i antallet elever som startet første gang på Vg1 om høsten et gitt år, gjøres status opp fem år senere 1. I Ny GIV ble det satt både et nasjonalt mål og et lokalt mål i Aust-Agder fylkeskommune om å øke andelen som fullførte og besto til 75 prosent for 2010-kullet 2. Dette er et ambisiøst mål. Tabellen nedenfor viser tankegangen bak indikatoren. Fra Ny GIV utgjør 2004-kullet nullpunktet for målingene kullet er det siste kullet vi har tall fra, mens målformuleringene knytter seg til 2010-kullet. For dette kullet vil status bli gjort opp høsten 2015, og tallene blir klare om lag midtveis i Tabell 1 Tankegang bak indikatoren fullført og bestått innen frem år Skoleår Kull Utvikling Fra nullpunktet i 2004 har Aust-Agder opplevd en gradvis styrking av andelen som fullfører og består innen fem år. 1 Det er stadig en utfordring at ulike kilder for statistikken måler gjennomføringsindikatoren ulikt. SSB beregner gjennomføringstallene ut fra elevenes bostedsfylke, mens grunnlaget for Utdanningsdirektoratets telling i Skoleporten er skolefylke. I det siste Gjennomføringsbarometeret (2014) brukes tall fra begge disse kildene. Det samme gjelder for denne tilstandsrapporten. 2 Målformuleringene knyttet til Ny GIV gjelder for offentlige og private videregående skoler samlet. Dette gjenspeiles i fremstillingen av dataene i Gjennomføringsbarometeret og i tilstandsrapporten. 13

15 Figur 5 Utvikling i gjennomføringsandelen. Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2014 I tillegg til den gradvise fremgangen for Aust-Agder, viser figuren at fylket for 2008-kullet har nådd det nasjonale nivået på indikatoren. Dette er et resultat å glede seg over, også tatt i betraktning at grunnskolepoengene for Aust-Agder våren 2008 var 38,5, mot 39,7 nasjonalt. Dette viser et positivt skolebidrag knyttet til gjennomføring. Figur 6 Fylkesvise endringer i gjennomføringsandelen. Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2014 Den positive utviklingen i gjennomføringsandelen de senere årene fremkommer også i diagrammet ovenfor, der endringen fra 2004-kullet til 2008-kullet illustreres. Aust-Agder har hatt den største økningen i landet i denne perioden. 14

16 Figur 7 Gjennomføring status Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2014 Som nevnt tidligere har Aust-Agder for 2008-kullet en andel fullført og bestått innen fem år som tilsvarer andelen nasjonalt. Sett i forhold til de øvrige fylkene, har Aust-Agder for dette kullet tatt steget opp i den øvre halvdelen blant fylkene. Selv om det er et stykke igjen, både til de beste fylkene og til målet på 75 pst, er dette oppløftende tall. I fortsettelsen presenteres tallene for 2008-kullet nærmere, med henblikk på endring fra i fjor, variasjon mellom utdanningsprogrammer og kjønn Nærmere om 2008-kullet Måling av status for elevene/lærlingene fem år fra påbegynt videregående opplæring gir disse kategoriene 3 : Eleven/lærlingen har fullført og bestått innen fem år. Denne gruppen utgjør hovedindikatoren knyttet til gjennomføring 4. Eleven/lærlingen er fortsatt i opplæring fem år etter påbegynt Vg1. Eleven/lærlingen har fullført hele opplæringsløpet, men ikke bestått. Dette kan handle om stryk i enkeltfag i skole, eller ikke-bestått fag- eller svenneprøve. Eleven/lærlingen har sluttet underveis, enten knyttet til Vg1-, Vg2- eller Vg3/læretid. Enten i løpet av skoleåret, eller i overgangen fra ett skoleår til et annet. På telletidspunktet deltar eleven/lærlingen ikke i videregående opplæring. 3 Elever med alternativ opplæring kan ikke oppnå status fullført og bestått, selv om disse elevene gjennomfører sine individuelle opplæringsplaner. Dette er en klar svakhet ved statistikken. 4 I statistikken i Skoleporten og hos SSB splittes denne kategorien opp i to: Fullført og bestått innen 3 år/normert tid og fulført og bestått innen fem år. Her i tilstandsrapporten er disse to kategoriene slått sammen. 15

17 Figur 8 Hovedindikator gjennomføring, endring fra 2007 til Kilde: SSB (bestilte tall) I figuren fremstilles endringen i tallene fra 2007-kullet til 2008-kullet for Aust-Agder. Videre er tall for de to hovedstudieretningene tydeliggjort. Det fremgår at både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram har hatt en økning i andelen som fullfører og består, og at den yrkesfaglige delen har økt mest. Samlet går andelen som fortsatt er i opplæring etter fem år ned, dette skyldes nedgang for studieforberedende utdanningsprogrammer. Begge de to hovedretningene hadde nedgang i andelen sluttere. Mens yrkesforberedende opplevde en nedgang i andelen fullført og ikke bestått, gikk pilen i motsatt retning for studieforberedende. Tallene er interessante og vil bli fulgt nøye år for år, eksempelvis utviklingen for andelen av et kull som slutter. Gruppen som har sluttet underveis har normalt de svakeste oddsene for å fullføre og bestå videregående opplæring. Følgelig er det positivt at andelen kullsluttere går ned, både for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Andelen som har sluttet er uansett klart høyest på de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Nasjonalt utgjorde andelen av 2008-kullet på yrkesfag som sluttet underveis 26 pst, et svakt lavere tall enn Aust-Agders 26,4 pst 5. 5 Skoleportens gjennomføringstall for 08-kullet gir samme hovedbilde som SSBs tall for studieforberedende og yrkesforberedende samlet. For tallene for studieforberedende og yrkesforberedende separat, indikerer Skoleporten større forskjeller mellom de to. 16

18 Figur 9 Andel fullført og bestått, Aust-Agder, fordelt på utd.program, 2008-kullet. Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2014 I figuren vises andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år for kullet, fordelt på utdanningsprogrammene. Dersom en ser Aust-Agders andeler opp mot de nasjonale, indikerer forholdstallene for de studieforberedende utdanningsprogrammene at fylket har solide resultater både på studiespesialisering og på musikk, dans og drama. Forbedringspotensialet her handler i første rekke om idrettsfag. For yrkesfag er det særlig service og samferdsel, restaurant- og matfag samt design og håndverk som skiller seg ut i negativ retning. Samtidig er det slik at det er helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon som har det klart største antallet elever. I et slikt perspektiv er det her det største potensialet for å styrke gjennomføringen ligger. Kjønnsfordelte tall for 2008-kullet gir følgende bilde for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer samlet: Tabell 2 Hovedindikator gjennomføring, kjønnsfordelt, 2008-kullet. Kilde: Skoleporten Både stud.forb og yrk.forb Aust-Agder Nasjonalt Jente Gutt Jente Gutt Fullført og bestått innen fem år 72,7 68,6 75,5 66 I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 5 6,9 4,3 6,9 Fullført, ikke bestått 5,3 5,6 6,3 8,2 Sluttet ,8 18,9 For jenter versus gutter internt i fylket, fremgår det at jentene med 72,7 pst har en høyere gjennomføringsgrad enn guttene med 68,6 pst. Kjønnsforskjellen er imidlertid langt mindre enn for landet. Ved sammenligning av jentene i Aust-Agder med jentene nasjonalt, fremkommer det at jentene i Aust-Agder har en lavere andel som fullfører og består innen fem år enn nasjonalt. Mens forholdet er motsatt for guttene. 17

19 Tallene for yrkesforberedende studieprogrammer gir et enda skarpere bilde av kjønnsforskjellene: Tabell 3 Hovedindikator gjennomføring, kjønnsfordelt, yrkesforberedende, 2008-kullet. Kilde: Skoleporten Yrkesforberedende Aust-Agder Nasjonalt Jente Gutt Jente Gutt Fullført og bestått innen fem år 53, ,7 I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 10,4 10 7,9 10,3 Fullført, ikke bestått 5,8 5,2 8,3 7,3 Sluttet 30,1 24,9 23,8 26,8 For yrkesforberedende utdanningsprogrammer har guttene i Aust-Agder med 60 pst en høyere gjennomføringsandel enn jentene med 53,7 pst. Nasjonalt er styrkeforholdet motsatt. Tallene for andelen av kullet som har sluttet underveis, viser dessuten at jentene i Aust-Agder har en klart høyere andel enn både fylkets gutter og landets jenter. Det er dermed behov for å følge nøye med på gjennomføringen ved utdanningsprogrammer med høy jenteandel, slik som helse- og oppvekst, design og håndverk og restaurant- og matfag, og som vi så tidligere i fremstillingen er dette programmer med gjennomføringsutfordringer. Funnene knyttet til kjønn er også interessante i et bredere bilde. Likestillingsutfordringene i agderfylkene er kjente, og i den regionale LIM-planen (likestilling, inkludering og mangfold) vektlegges kjønnsforskjeller også i utdanningssammenheng. LIM-planen inngår for øvrig i paraplyen Regionplan Agder Overganger og sluttere Selv om telling basert på kull gir de mest presise tallene for gjennomføring i videregående opplæring, er det også interessant å følge med på tall som baserer seg på skoleårsmålinger, i første rekke indikatorene overganger og sluttere Overganger Indikatorene for overganger gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring. I Ny GIV ble det satt mål for overgangene, jf. figuren nedenfor. Målene handler om andelen med ordinær progresjon 6. Aust-Agder fylkeskommune har satt de samme målene som nasjonalt, og målene gjelder overgangen De tre hovedkategoriene for overgangene er disse: Ordinær progresjon, repetisjon på samme eller lavere trinn samt ute av videregående opplæring ett år 7 Overgangstallene for 2013 handler om overgangen mellom skoleårene og Telledato er 1. oktober hvert av skoleårene. Indikatoren omfatter kun opplæring i skole, og Vg3-overgangen inkluderer dermed ikke lærlinger/lærekandidater i bedrift. 18

20 Tabell 4 Mål og status for overgangene, Kilde: Skoleporten Aust-Agder Status 2013 Nasjonalt Mål Ordinær progresjon Vg1 86, ,8 Ordinær progresjon Vg2 79,2 80,2 81,9 Ordinær progresjon Vg ,2 72,8 Med en andel med ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2 på 86,2 pst, har Aust-Agder en høyere skåre enn både målsettingen og landet. Stillingen er motsatt for overgangen fra Vg2 til Vg3/lære. Mens fylket for overgangen fra Vg3 (oppnådd vitnemål/fagbrev for Vg3 i skole) har en noe svakere skåre enn målet, dog bedre enn landstallet. Sett i forhold til målene viser oversikten at den største utfordringen for Aust-Agder handler om overgangen fra Vg2. I neste figur fremstilles tidslinjen for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer for denne overgangen. Figur 10 Overgangen fra Vg2, tidslinje, andel med ordinær progresjon, fylke og land etter studieretning. Kilde: Skoleporten For studieforberedende utdanningsprogrammer viser tallene for Aust-Agder en jevn fremgang i andelen med ordinær progresjon i den kartlagte perioden. Per 2013 er fylkets andel klart høyere enn nasjonalt. For yrkesforberedende utdanningsprogrammer har fylket gjennom noen år hatt en lik eller høyere andel med ordinær progresjon enn landet. For 2013 har imidlertid dette snudd seg. Aust-Agders andel med ordinær progresjon for 2013 er 66,5 pst, mens landets er 67,8 pst. Neste figur gir et nærmere bilde av 2013-overgangen fra Vg2 for Aust-Agder (nasjonale tall i parentes). Diagrammet inneholder kun tall for yrkesfag, og inneholder andeler for de som har ordinær progresjon, de som repeterer og de som slutter. Andelen med ordinær progresjon er imidlertid delt opp underkategorier. 19

21 Figur 11 Overgangen fra Vg2 yrkesfag, type overgang, pst. Kilde: Gjennomføringsbarometeret De to skraverte bitene viser typene overgang som ikke er ordinær progresjon. Det fremgår at Aust- Agders andel som var ute av videregående opplæring ett år var 26,2 pst, mot 24,1 pst nasjonalt. Mens andelen som repeterte på lavere eller samme trinn (omvalg, gjenvalg) var noe lavere i Aust- Agder enn det nasjonale tallet (hhv. 7,2 pst mot 8,1 pst). Det at andelen som var ute av opplæring var så vidt høyt som 26,2 pst, kan ha sammenheng med at en del kontrakter og Vg3 fagopplæring i skole kom i gang senere enn telledatoen 1. oktober. Det er uansett et tall som kommer til å bli fulgt nøye opp når 2014-tallene foreligger. Når det gjelder de ulike kategoriene knyttet til ordinær progresjon, viser figuren først at Aust-Agder andel på 32,5 pst med overgang til lærekontrakt er relativt lik landets. Andre tall viser at Aust- Agder for 2013 på denne indikatoren plasserer seg om lag midt i rekken av landets fylker. For påbygg har Aust-Agder en noe høyere andel enn landet, mens andelene med yrkeskompetansegivende løp i skole og studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram er lave i Aust-Agder målt mot de nasjonale tallene, særlig sistnevnte andel. Aust-Agder har en høy andel i kategorien Annet. Dette handler om alternative opplæringsløp, med opplæring fortrinnsvis i bedrift Sluttere I fortsettelsen presenteres tall på sluttere underveis i skoleåret 8. Dette er elever som har startet om høsten, og som har sluttet underveis i skoleåret. Antallet skoleårssluttere er klart lavere enn tallet på elever som slutter om sommeren, gjerne kalt overgangssluttere, det vil si elevene som fullfører et skoleår, men som ikke møter opp neste skoleår. Samtidig er det tallet på skoleårssluttere som skolene i størst grad kan påvirke, derfor er dette en indikator det er interessant å følge. 8 Tallene er hentet fra PULS, og dermed samme kilde som for sluttertallene på skolesidene bakerst i tilstandsrapporten. Det publiseres også tall for skolesluttere i Skoleporten, i tillegg til at fylkeskommunen gjennom OT lager egen statistikk. På grunn av ulike tellemåter vil tallene ikke sammenfalle. For øvrig er det verdt å minne om at tallene kun omfatter opplæring i skole. 20

22 Figur 12 Andelen skoleårssluttere. Kilde: PULS Diagrammet viser at tallene for Aust-Agder fylkeskommune svinger, men at andelene i hovedregelen er lavere enn landets. Tallet for på 3,2 pst er det laveste i den kartlagte perioden. Utviklingen i tallene på skoleårssluttere er dermed positiv. Ellers viser en nærmere kartlegging av trinnfordelte tall at Vg2 har hatt den beste utviklingen gjennom den kartlagte perioden, og andelen sluttere på Vg2 per skoleåret er så lav som 2,6 pst. Andelen skolesluttere på Vg3 var tidligere lavest av trinnene, men viser høyere tall de siste par årene. For skoleåret gikk andelen på Vg3 markant opp, mens den skoleåret går klart ned igjen, og er med 3,7 pst om lag som andelen nasjonalt (3,6 pst). I tillegg til skolesluttere på påbygg, vil også økt antall deltakere på Vg3 fagopplæring i skole spille inn. Slutting for denne gruppen kan handle om at elevene får lærekontrakt underveis i skoleåret. 2.5 Fagopplæring formidling og gjennomføring Gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser er siktemålet at flere fullfører yrkes- og fagopplæringen. Dette handler dels om å frembringe flere læreplasser, og dels om å øke andelen som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Satsingen omfatter både ungdom og voksne. Hovedmål i Samfunnskontrakten for flere læreplasser: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til 2015 Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svenneprøven Utdanningsdirektoratet utgir en egen indikatorrapport for å følge opp målene knyttet til Samfunnskontrakten. Her fremkommer også en rekke andre forholdstall som er relevante for gjennomføringen i fagopplæringen. I fremstillingen tas det utgangspunkt i tallene fra den siste indikatorrapporten fra Utdanningsdirektoratet (Indikatorrapport 2015). 21

23 2.5.1 Nye kontrakter Målet i Samfunnskontrakten om å øke nye lærekontrakter med 20 pst omfatter kun lærekontrakter, og telledatoen er 1. oktober 9. Nasjonalt har økningen vært om lag 5 pst siden nullpunktet i 2011, med andre ord er en langt på etterskudd i forhold til målet. For Aust-Agder viser 2014-tallene i Skoleporten og i Utdanningsdirektoratets indikatorrapport (2015) en nedgang på 4 pst i nye lærekontrakter fra nullpunktet. Når telledato settes til 31.12, og både lærekontrakter og opplæringskontrakter inkluderes i tellingen, viser tall fra fagopplæringen (Vigo) at antallet nye kontrakter har økt fra i fjor til i år. Tallene indikerer dessuten en økning fra nullpunktet i Indikatorrapporten 2015 inneholder også tall for andel av søkerne som får lærekontrakt, jf. figuren nedenfor. Figur 13 Andel søkere med godkjent lærekontrakt eller annen kontrakt per 1. januar 15, pst. Kilde: Indikatorrapport 2015 (Utdanningsdirektoratet) Oversikten inneholder tall for primærsøkere både for lærekontrakter, opplæringskontrakter og fagopplæring i skole. For Aust-Agder var andelen med lærekontrakt ca 59 pst, opplæringskontrakt ca 5 pst og fagopplæring i skole om lag 15 pst, totalt 79 pst. Som figuren viser er dette samlede formidlingstallet et av de beste i landet. Dersom en kun ser på primærsøkere med ungdomsrett, var formidlingsprosenten hele 81 pst. Det hører med til bildet at Aust-Agder høsten 2014 hadde tilbud til alle som søkte læreplass. Gitt utfordringene med å skaffe ordinære læreplasser, er det nå etablert fire beredskapsskoler med Vg3 fagopplæring i skole. Andelen elever på Vg3 fagopplæring i skole har økt og er blant landets høyeste. I tillegg til et tett samarbeid med opplæringskontorene for å sikre kvalitet i alle ledd i fagopplæringen, arbeides det på enn rekke fronter slik at de som søker læreplass får et godt tilbud. I fortsettelsen gis en kort oversikt over de ulike satsingene/tiltakene: 9 Opplæringskontrakter er dermed ikke inkludert i tellingen. Det er også verdt å notere at nye kontrakter regnes i fylket der kontrakten er godkjent, og dermed ikke nødvendigvis i fylket der lærlingen har bostedsadresse. Aust-Agder er nettoeksportør av lærlinger (For 2014: 128 kontrakter inngått i andre fylker for søkere fra Aust-Agder, motsatt vei var tallet 24 kontrakter). 10 Tallene som er hentet ut fra Vigo gir dette bildet: 448 (2011), 451 (2012), 435 (2013), 468 (2014) og er vist i fylkeskommunens årsrapporter for 2013 og Tallene samsvarer relativt godt, men ikke helt, med tall slik de publiseres i Utdanningsdirektoratets månedlige rapporter (per 31.12). Ulikheten kan ha sammenheng med at tellingen gjort i Vigo inkluderer alle kontrakter godkjent i telleåret, selv om de er inngått i foregående år. 22

24 Etablering av intensjonsavtaler for flere læreplasser (samfunnskontrakten) innen den enkelte bransje med beskrivelser av forpliktelser for å få dette til. Så langt har en hatt fokus på service og samferdsel samt restaurant og matfag. Gjennomføring av regionale møter med kommunene med formål å øke inntaket av lærlinger og lærekandidater. Fagopplæringen har også hatt møter med Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder. I tillegg har yrkesopplæringsnemnda hatt møter med flere kommuner. Lærlingløftet. Både Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune deltar i Lærlingløftet Dette er en del av arbeidet med Regionplan Agder Bevisst bruk av skolefaget Prosjekt til fordypning (PTF) i formidlingsarbeidet. I 2014 har PPT vært tema på planleggingsdager/temadager på skoler. Forbedring av kvaliteten på innsøkingsprosessen til opplæring i bedrift. Fagopplæringen har hatt en møterunde med skolene i forbindelse med dette. I kjølevannet av dette er det også satt i gang individuelt rettede kvalifiseringstiltak/eksamenstrening. Satsing på økonomiske virkemidler. Ekstra støtte til lærebedrifter som inngår kontrakt med søkere som anses som vanskelig å formidle til læreplass. I tillegg har fylkeskommunen garantert for midlene fra Utdanningsdirektoratet, hvilket betyr raskere formidling av unge med særskilte behov. Videre nevnes engangstilskudd til nye lærebedrifter, samt retningslinjer for tilskudd ved overgang fra Vg3 i skole til lærekontrakt. Kompetanseheving i form av utprøving av hospiteringsordninger for lærere og rådgivere i videregående skoler og grunnskoler, samt for instruktører i lærebedrifter. Når det gjelder instruktørene har dessuten 250 deltakere vært på kurs i løpet av Stimuleringstiltak for økt deltakelse i elev og lærlingekonkurranser. Aust-Agder har oppnådd høy deltakelse i NM yrkesfag. Fylket fikk i 2014 sin første norgesmester i yrkesfag. Deltakelse i internasjonaliseringsprosjekt. I alt 27 lærlinger og 10 instruktører deltok i 2013 og 2014 i EU prosjektet Leonardo. Prosjektet er avsluttet i denne omgang, men fylkeskommunen er i ferd med å søke om en ny prosjektperiode. Fortsette å tilby jobbsøkerkurset Bedre forberedt for søkere uten tilbud om læreplass 1. august. I samarbeid med Sam Eyde vgs arbeides det også for å tilby et bedre forberedt-kurs allerede på Vg2. Videreutvikling av informasjonsmateriell for søkere til læreplass og nye lærebedrifter Samarbeidstiltak med NAV knyttet til byggfag og salg og service (praksiskandidater) Andelen lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev For å fullføre og bestå opplæringen med fag- eller svennebrev, må de som blir lærlinger gjennomføre læretiden og bestå fagprøven. Indikatoren knyttet til gjennomføring av læretiden tar dermed utgangspunkt i kullene med nye lærlinger, og ser på status for disse to år, tre år, fire år og fem år etter påbegynt lære. Indikatoren er dermed laget ut fra samme kulltankegang som hovedindikatoren for gjennomføring, jf. avsnitt 2.3 tidligere i rapporten. 23

25 Figur 14 Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, 2009-kullet, pst. Kilde: Indikatorrapport 2015 (Utdanningsdirektoratet) Tallene for Aust-Agder viser at 46 pst av 2009-kullet fullførte og besto fag- eller svennebrev etter to år fra påbegynt læretid, hvilket i de fleste tilfeller tilsvarer normert tid. Dette er et noe bedre tall enn tilsvarende andel for 2008-kullet, jf. fjorårets tilstandsrapport. Det nasjonale tallet fremgår ikke av figuren, men var om lag 50 pst. Etter fem år fra påbegynt lære stiger andelen som fullførte og besto veldig tydelig. Aust-Agders andel er her 79 pst, mot 80 pst nasjonalt. Forskjellen til det nasjonale gjennomsnittet har dermed minket betydelig ved målingen etter fem år. Dersom målingen ble gjort etter ytterligere et antall år, vil antakelig Aust-Agders tall være på høyde med, eller ha overskredet, landstallet. I en årrekke har dette vært utfallet for hovedindikatoren for gjennomføring, der måling etter 10 år gir et klart bedre resultat for Aust-Agder enn etter fem år. Når det gjelder status for de som ikke har fullført og bestått fagbrev etter fem år, vil lærlingene enten fortsatt være i lære, de har fullført uten fagbrev, eller de har avsluttet. På landsplan er andelen som sluttet i løpet av læretiden 13 pst (2009-kullet), mens den var 14 pst for Aust-Agder. I Indikatorrapporten 2015 gjøres det en nærmere analyse av utdanningsprogrammet helse og oppvekstfag. Når det gjelder andelen som fullfører og består innen fem år fra påbegynt lære for dette utdanningsprogrammet, er Aust-Agder med en andel på 86 pst det nest beste fylket i landet. Dette viser også at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene når det gjelder gjennomføringsandel Voksne som tar fag-/svennebrev Det tredje hovedmålet i Samfunnskontrakten er at antallet voksne som tar fag- eller svennebrev skal øke. En voksen defineres her som en person som er 25 år eller eldre ved måletidspunktet. 24

26 Figur 15 Antall voksne med oppnådd fag- eller svennebrev og Kilde: Indikatorrapporten 2015 (Utdanningsdirektoratet) Figuren er hentet fra Indikatorrapporten 2015 og viser utviklingen i antallet voksne med fag- eller svennebrev fra nullpunktet og frem til siste måling. Aust-Agder har hatt en klar økning i den kartlagte perioden. De bakenforliggende tallene viser at fylket har en økning på 33 pst, mens den gjennomsnittlige økningen nasjonalt er 17 pst. Når det gjelder prosentvis endring er Aust-Agder det tredje beste fylket, kun slått av Østfold og Telemark. Aust-Agders tall knyttet til gjennomføring viser i en del sammenhenger at resultatet blir klart bedre, også sett i forhold til de nasjonale tallene, når en øker antallet år før målingene gjøres. Den sterke økningen i antallet voksne med oppnådd fag- eller svennebrev korresponderer med dette bildet. Det viser dessuten at både fagopplæringen og det øvrige apparatet knyttet til de voksne høster gode resultater av arbeidet. 2.6 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) myntet på ungdom med ungdomsrett til videregående opplæring, og som ikke er i opplæring eller i arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at denne ungdommen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Figur 16 Andel ungdom i OT av ungdom med ungdomsrett. Måltidspunkt juni. Kilde: Statistikk fra OTTO/Utdanningsdirektoratet 25

27 Figuren viser at andelen OT-ungdom i Aust-Agder med 8,9 pst er på landsgjennomsnittet for I 2012 var andelen i Aust-Agder klart høyere enn landsgjennomsnittet. Antallet i OTs målgruppe per juni 2014 var for øvrig 459 unge. Hovedgruppene i OT-statistikken handler om følgende fire kategorier, jf. figuren nedenfor: 1. Ungdommens aktivitet/status er ukjent for OT. OT-tjenesten vet hvem ungdommene er, men har ikke lykkes med å oppnå kontakt. 2. Ungdommen er under oppfølging/veiledning av OT, og ungdommens aktivitet fremover er dermed så langt uavklart. 3. Ungdommen har kommet i aktivitet. Det kan handle om arbeid, skole eller tiltak. Tiltakene kan være fylkeskommunale, NAV-tiltak eller kombinasjonstiltak. 4. OT arbeider ikke aktivt med ungdommen. For denne hovedgruppen har OT vært i kontakt med ungdommen og avklart den enkeltes situasjon. Grunnene til at OT ikke arbeider aktivt med disse ungdommene, kan være slikt som graviditet, militærtjeneste, sykdom m.fl. Figur 17 Status for de fire hovedgruppene i OT-statistikken. Tall (pst) per Kilde: OTTO/Utdanningsdirektoratet Av figuren fremgår det at Aust-Agder har en lav andel ungdom med ukjent status. Andelen er kun 2 pst og blant de beste fylkene i landet. Sett i relasjon til landsgjennomsnittet (43 pst) har Aust-Agder (40 pst) en lavere andel som har kommet i aktivitet. Samtidig er andelen for kategorien der OT ikke arbeider aktivt med ungdommen klart høyere enn landsgjennomsnittet. Med en andel på 43 pst har Aust-Agder faktisk den aller høyeste andelen blant landets fylker, og hele 13 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Et nærmere blikk på hva som er årsaken til Aust-Agders høye andel for kategorien der OT ikke arbeider aktivt med ungdommen, fremgår av neste diagram. 26

28 Figur 18 Underkategorier i hovedgruppen OT arbeider ikke aktivt med ungdommen. Tall (pst) per juni Kilde: OTTO/Utdanningsdirektoratet Oversikten viser at Aust-Agder skiller seg tydelig ut for andelen som er syk og/eller får oppfølging i institusjon. Fylkets andel er 20,3 pst og dermed hele 10 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 19 Andel OT-ungdom som er syke og/eller får oppfølging i institusjon. Tall (pst) per juni Kilde: OTTO/Utdanningsdirektoratet Av figuren fremgår det at Aust-Agders sykdomsandel blant OT-ungdommen har steget gjennom hele den kartlagte perioden, og at økningen har blitt dramatisk de siste par årene. Sett i relasjon både til landsgjennomsnittet og til fylker med sammenlignbar størrelse, har Aust-Agder den klart mest bekymringsfulle utviklingen. Den siste tiden har forskning pekt på at elever både i grunnskolen og i videregående opplæring i økende grad har utfordringer knyttet til psykisk helse, se eksempelvis Ungdatarapport fra Kompetansesenter rus region sør (KORUS) - oktober Levekårsstatistikk for fylket kaster også lys over sykdomsbildet slik den fremkommer i OT-tallene. Uansett er det behov for økt kunnskap 27

29 både om omfanget og arten av denne problematikken. Fylkeskommunen har følgende tiltak i gang eller på trappene: Prosjektet Psykisk helse i skolen. Omfatter skolene Møglestu, Dahlske og Tvedestrand og Åmli. I prosjektet arbeides det ut fra et forebyggende perspektiv. Arbeidet involverer fylkeskommunens folkehelsekoordinator. I flere sammenhenger, også gjennom fylkeskommunens møter med kommunene i fylket, diskuteres behovet for å styrke skolehelsetjenesten. Utviklingen i de ulike regionene i fylket blir fulgt nøye opp. Gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. Det planlegges for at de videregående skolene både i Aust-Agder fylkeskommune og i Vest-Agder fylkeskommune gjennomfører Ungdataundersøkelsen i 2016 og deretter annethvert år. Undersøkelsen gir informasjon om flere sider ved ungdommens hverdag, herunder helsemessige forhold. Forskning lokalt. Agderforskning gjennomfører en studie Ung i Aust-Agder. Denne omfatter både data fra Ungdata og kvalitative data fra elever ved videregående skoler i fylket. Gjennom behandlingen av forslaget til økonomiplan og budsjett 2015, ønsket fylkestinget at fylkeskommunen skal styrke arbeidet mot mobbing og for elevenes psykiske helse. Satsingen skal skje i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og med kommunene. Det vil bli lagt frem en egen sak om dette. 2.7 Vurdering Å øke gjennomføringen i videregående opplæring er et hovedmål både nasjonalt, i Regionplan Agder 2020 og for Aust-Agder fylkeskommune. I Program for bedre gjennomføring (PBG) videreføres og prioriteres fylkeskommunens innsats for å styrke gjennomføringen. Dette skjer i et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og de femten kommunene i Aust-Agder, og i tråd med erkjennelsen av at det 13-årige løpet må sees i sammenheng. Gjennom PBG er det meislet ut konkrete satsinger og tiltak. Disse handler blant annet om overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring og oppstarten på Vg1. Som del av dette inngår også en serie med tiltak i fagopplæringen for å styrke overgangen fra Vg2. Målet for 2010-kullet er at 75 pst av elevene fullfører og består videregående opplæring innen fem år. Tallene for 2008-kullet viser at Aust-Agders andel på 70,6 pst tilsvarer det nasjonale gjennomsnittet. Selv om det fortsatt er langt frem til målet om 75 pst, er resultatet positivt. Dels tatt i betraktning fremgangen de siste årene, dels at grunnskolepoengene i Aust-Agder både for 2008-kullet og generelt ligger lavere nasjonalt. Det er også løfterikt at økningen i andelen som fullfører og består fra 2007-kullet til 2008-kullet for en stor del handler om forbedring knyttet til yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Trass i den gode utviklingen på hovedindikatoren knyttet til gjennomføring, er det flere nyanser i bildet. For det første har enkelte utdanningsprogrammer en lav andel som fullfører og består innen fem år, eksempelvis service- og samferdsel, design og håndverk og restaurant- og matfag. For det andre viser kjønnsfordelte tall at jentene i Aust-Agder skårer lavere enn jentene nasjonalt, mens guttene i Aust-Agder har et bedre resultat enn guttene nasjonalt. Dette bildet er ekstra tydelig på yrkesfag. Det hører også med til historien at kommunefordelte gjennomføringstall viser betydelig variasjon i tallene mellom kommunene 11. Dette nyanserte bildet er en viktig input både i PBGsammenheng og i LIM-sammenheng. 11 Materiale brukt i møter med kommunene, jf. omtalen av kommunerunden tidligere i rapporten. 28

30 De siste resultatene knyttet til overgangene fra et trinn til neste, indikerer at fylkeskommunen har en utfordring når det gjelder overgangen fra Vg2 på yrkesfag. Tallene for overgangen 2013 viser riktignok at fylkeskommunen har en andel om lag som landet på direkte overgang fra Vg2 til lære. Andelen som sluttet i denne overgangen, og som dermed ikke hadde ordinær progresjon, er imidlertid høyere i Aust-Agder. Selv om det er noe usikkerhet knyttet til dette tallet, vil utviklingen på denne fronten bli fulgt nøye. Samtidig er det positivt at Aust-Agder har bedre tall enn landet når det gjelder skoleårsslutterne, også på yrkesfag. Når det gjelder fagopplæringen viser tallene for nye lærekontrakter alene at det blir krevende å nå målet om en økning på 20 pst fra 2011 til Dette gjelder både i Aust-Agder og nasjonalt. Dersom en i tillegg trekker inn opplæringskontrakter og gjør opp status ved årsskiftet istedenfor i oktober, viser fylkets tall en positiv utvikling. For inneværende skoleår viser dessuten tallene at Aust-Agder har blant landets sterkeste tall når en ser på andelen av søkerne som fikk lærekontrakt eller annen kontrakt. Alle søkere med ungdomsrett fikk et tilbud, og 81 pst av søkerne endte opp med kontrakt. Det hører med til dette bildet at fylket har en relativt høy andel søkere med Vg3 fagopplæring i skole (15 pst). Gitt utfordringene med å skaffe til veie et tilstrekkelig antall læreplasser, viser dette at fylkeskommunens bestrebelser med å skape alternativer har gitt resultater. Videre viser kulltallene (2009) for andel påbegynte lærekontrakter som munner ut i fageller svennebrev fem år senere, at Aust-Agders andel er nær det nasjonale gjennomsnittet. Mens resultatene for oppnådde fag- og svennebrev for voksne viser en solid økning på 33 pst siden Sett i relasjon til målet i Samfunnskontrakten vurderes dette som et svært godt resultat. Hovedutfordringen knyttet til fagopplæringen vurderes dermed fortsatt til å handle om å etablere flere læreplasser for ungdom med ungdomsrett. Det systematiske arbeidet med å skaffe flere læreplasser føres videre, ikke minst overfor offentlige virksomheter. Oppfølgingstjenestens arbeid med å føre unge tilbake til opplæring eller arbeid er viktig, ikke bare for den enkelte, men også i et gjennomføringsperspektiv. Aust-Agders andel ungdom i OT er om lag som landsgjennomsnittet. Når det gjelder fordelingen av denne gruppen, utmerker fylket seg dels i positiv retning ved å ha en lav andel med ukjent status. Samtidig er det bekymringsfullt at fylket har en høy andel der OT ikke kan arbeide aktivt med ungdommen på grunn av sykdom. Tallene viser at Aust-Agder her har opplevd en urovekkende utvikling. Flere tiltak settes i verk i forhold til denne problematikken. 29

31 3 Resultater Det er ikke formulert spesifikke felles fylkeskommunale mål for læringsresultater. Fremstillingen blir derfor bred. Underliggende ambisjoner er imidlertid skrittvis forbedring både av læringsarbeidet og av resultatene. Regionplan Agder har en klar målformulering for grunnskolen, nemlig at grunnskoleresultatene i løpet av planperioden skal være høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet presenteres standpunkt- og eksamensresultater innenfor henholdsvis fellesfag og programfag samt resultater på fag-/svenneprøver. I tillegg vil resultatene ved International Baccalaureate Diploma Programme (IB) presenteres. Avslutningsvis gis et kort innblikk i læringsresultater blant påbygg-elever. Som nevnt ovenfor er det ikke formulert spesifikke felles fylkeskommunale mål for læringsresultater. På grunnlag av dette vil resultatene som presenteres vurderes mer deskriptivt fremfor analytisk. Resultatene vil tolkes i lys av resultater på nasjonalt nivå. 3.1 Læringsresultater videregående opplæring I tilstandsrapporten presenteres endelige standpunkt og eksamenskarakterer for skoleåret Resultatene gjelder utelukkende for de offentlige skolene i fylket, og de omfatter alle utdanningsprogram og trinn. Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er læreplanen i det enkelte faget som bestemmer om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal avholdes eksamen i faget. Læreplanen for faget fastslår dessuten om alle elever skal opp til eksamen i faget, eller om elever kan trekkes ut til eksamen i faget, hvilken eksamensform som benyttes, og om eksamen skal være sentralt gitt eller lokalt gitt. I figur presenteres eksamens- og standpunktkarakterer innenfor henholdsvis fellesfag og programfag 12. Fremstillingen inneholder resultater som publiseres på Skoleporten og inngår i malen for tilstandsrapportering. Resultatene er sortert på den måten at fagene med de høyeste karakterskårene i Aust-Agder presenteres øverst i figurene, mens fagene med de laveste karakterskårene i Aust-Agder presenteres nederst i figurene. 12 Fagene som presenteres i figurene varierer i forhold til om eksamen er obligatorisk/trekkfag og om eksamen er nasjonalt eller lokalt gitt. For ytterligere informasjon om dette, henvises det til læreplaner under 30

32 3.1.1 Fellesfag Figur 20 Standpunktkarakterer Kilde: Skoleporten Når det gjelder standpunktkarakterer i fellesfag, kan det leses ut av figuren over at Aust-Agder ligger over eller på landssnittet i noe flere enn halvparten av de tyve fagene som presenteres. Dersom det skal trekkes ut noen fag hvor skåren er lavere enn landssnittet, så kan engelsk studieforberedende, samfunnsfag, norsk hovedmål påbygg samt norsk sidemål trekkes frem. Differansen er liten for de fleste av fagene, men likevel verdt å merke seg. Det dreier seg nærmere bestemt om 0,2 eller 0,3 karakter lavere skåre enn landssnittet i disse fagene. En differanse i denne størrelsesordenen på nasjonalt, eller kommunalt nivå, regnes ofte som statistisk signifikant. Når det gjelder engelsk studieforberedende og samfunnsfag, så viste også resultatene i en differanse i disfavør til Aust-Agder fylkeskommune sammenliknet med nasjonale tall. Vedvarende trender i resultater kan reflektere et etablert mønster. Ellers viser det seg at særlig matematikk 1T- Y yrkesfaglig utmerker seg med høyere skåre i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå. Snittskåren i Aust-Agder ligger på hele 0,8 karakter høyere enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå. 31

33 Det bør i den sammenheng nevnes at antallet elever innenfor dette faget er lite, slik at skåren kan variere betydelig fra år til år. I likhet med resultatene fra viser det seg videre at gjennomsnittsskåren på matematikk 2P studieforberedende er høyere i Aust-Agder enn på nasjonalt nivå. Figur 21 Eksamenskarakterer Kilde: Skoleporten Når det gjelder eksamenskarakterer i fellesfag, så viser figur 21 at Aust-Agder skårer på snittet eller bedre i kun 4 av de 14 fagene. Skåren ligger dermed lavere enn snittet i hele 10 fag. Det bør i den sammenhengen understrekes at for de fleste av disse fagene er differansen liten, og skåren i Aust- Agder på flere av fagene dermed ligger tett opp til det nasjonale snittet. Når det gjelder matematikk 1T studieforberedende, så utmerker dette faget seg ved at skåren i Aust-Agder er hele 0,7 karakter lavere enn nasjonalt snitt. Også i yrkesfaglig norsk eksamen, så er skåren klart svakere i fylket enn på nasjonalt nivå. Skåren ser ut til å være svakest på utdanningsprogrammene designog håndverk, teknikk og industriell produksjon, restaurant og matfag. Likeledes er det fag som utmerker seg i positiv retning i Aust-Agder, og i den sammenheng kan tysk 2 trekkes frem. Også i matematikk 1P studieforberedende er snittskåren i Aust-Agder høyere enn hva som er tilfellet nasjonalt sett (2,7 i Aust-Agder versus 2,5 på nasjonalt nivå). Eksamensresultatene i fellesfag i Aust- Agder sammenliknet med landet for øvrig i avdekket klare differanser innenfor andre fag enn hva som fremkommer i Det er derfor ikke mulig å identifisere enkeltfag innenfor denne perioden som utmerker seg i positiv eller negativ forstand i Aust-Agder sammenlignet med landet for øvrig. 32

34 3.1.2 Programfag Figur 22 Standpunktkarakterer Kilde: Skoleporten 33

35 Når det gjelder standpunktkarakterer i programfag, så viser figur 22 at Aust-Agder skårer likt eller bedre enn landssnittet i flere enn halvparten av fagene, nærmere bestemt i 24 av de 41 fagene. Fagene som klart utmerker seg i positiv retning i fylket er instrument, kor og samspill 2, matematikk S2, engelskspråklig litteratur og kultur samt samfunnsøkonomi 2. Samtlige av disse programfagene knytter seg til studieforberedende utdanningsprogram. De to førstnevnte fagene skilte seg også ut i positiv retning i fylket sammenliknet med nasjonalt nivå i Samme tendens over flere år, kan gi grunn for å anta at differansen skyldes systematiske årsaksforklaringer. Som figuren antyder, så ligger Aust-Agder lavere enn landssnittet i et utvalg fag, men i de fleste fagene er ikke differansen betydelig. I enkelte fag fremkommer det imidlertid at resultatet i Aust- Agder er klart lavere enn hva som er tilfellet på nasjonalt nivå. Dette gjelder servering, bransje og miljø samt råvarer og produksjon. Resultatene fra tydet også på at skåren innen disse to fagene var lavere i fylket enn i landet som helhet. En slik vedvarende tendens kan gi støtte for at det finner sted en systematisk differanse mellom fylket og nasjonalt nivå innenfor disse fagene. Overordnet er det især i enkeltfag knyttet til kokk- og servitør og frisør at standpunktkarakterene i snitt er lavere enn nasjonalt nivå. Figur 23 Eksamenskarakterer Kilde: Skoleporten 34

36 I kun 10 av de 25 fagene i oversikten over eksamenskarakterer på programfag (figur 23), så skårer Aust-Agder likt eller høyere enn nasjonalt snitt. I 6 av disse 10 er skåren høyere enn nasjonalt nivå. Især er skåren bedre i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå i tverrfaglig eksamen i industriteknologi og byggteknikk, og ikke minst når det gjelder politikk og menneskerettigheter, hvor skåren er hele 0,5 karakter høyere i Aust-Agder sammenliknet med landet som helhet. Fagene som utmerker seg i negativ retning når resultatene for Aust-Agder sammenliknes med nasjonale tall, er tverrfaglig eksamen i elenergi samt landbruk og gartnernæring, treningslære 2 og rettslære 2. Den største differansen i resultatene finner imidlertid sted når det gjelder tverrfaglig eksamen i frisør. 3.2 Resultater fag- og svenneprøver Tabell 5 Resultater fag- og svenneprøver. Kilde: Utdanningsdirektoratet (etter forespørsel) Resultater fagsvenneprøve. Andel kandidater Bestått meget godt Bestått Ikke bestått AAFK AAFK AAFK Nasjonalt pst 28 pst 27 pst 26 pst 71 pst 63 pst 64 pst 67 pst 8 pst 9 pst 9 pst 7 pst Dersom man inkluderer kategorien Bestått meget godt i kategorien Bestått kan resultatene i tabellen tyde på at andelen lærlinger som besto eller ikke besto fag-/svenneprøven har vært relativt stabil i samtlige av årene inkludert i tabellen. Trenden ser ut til å ha vedvart siden 2010, og omfatter at om lag 91 pst av lærlingene i Aust-Agder fylkeskommune som gikk opp til prøve besto. I Tilstandsrapporten i 2012 ble det opplyst at andelen som besto fag/svenneprøven på nasjonalt nivå var 91 pst i , mens tilsvarende andel i er 93 pst, det vil si en økning på to prosentpoeng i toårsperioden. På fylkesnivå ser det imidlertid ut til at andelen som består har vært stabil i samme periode (91 pst). Videre analyser tyder på at andelen jenter som ikke består fag/svenneprøven er høyere sammenliknet med guttene. Nærmere bestemt er det fire prosentpoeng flere jenter enn gutter som ikke består prøven (8 pst av guttene og 12 pst av jentene). Tilstandsrapporten i 2012 viste at det også i skoleåret 2011/12 var flere jenter enn gutter som ikke besto fag-/svenneprøven. Til tross for at differansen mellom kjønnene i var enda større enn i , er forskjellen fortsatt såpass stor at den er verdt å merke seg og følge opp fremover. 3.3 International Baccalaureate Diploma Programme International Baccalaureate Diploma Programme (IB) er et to-årig studieforberedende utdanningsprogram som kan søkes etter Vg1 studieforberedende. Undervisningen foregår i hovedsak på engelsk. Arendal videregående skole har tilbudt IB siden skoleåret I alt 23 læresteder i Norge gir dette tilbudet. Internasjonalisering er et satsingsområde i Aust-Agder fylkeskommune, og IB kan anses som en del av en slik satsing. 35

37 Antallet som starter på 2 IB har variert mellom 13 og 24 hvert skoleår, mens antall sluttere har vært mellom 0 og 6. Antallet som begynner på 3 IB varierer langt mer enn på 2 IB og svinger fra 11 til 22. Antall sluttere på 3 IB er stabilt og lavt, samtidig som andelen eksamenskandidater av de som startet på 3 IB er høy. Skolen opplyser at slutterne enten går over til ordinær studieforberedende, flytter til utlandet eller flytter til andre steder i Norge. Antallet eksamenskandidater varierer mellom 10 og 22 elever, med kullet som startet høsten 2010 og tok eksamen våren 2012 som det hittil minste. Tidligere har utfordringen vært overgangen fra 2IB til 3IB. Mange elever har sluttet i 2IB av ulike årsaker. Tilpasningsvansker, ikke samsvar med forventningene, sosiale årsaker, faglige utfordringer etc trekkes frem. Trenden viser heldigvis at dette er et forbigående tema, og færre slutter nå enn tidligere. Utfordringen er å få så mange kvalifiserte søkere som mulig. Etter et par år med mye markedsføring og informasjonsarbeid ser det ut til at den nedadgående trenden er i ferd med å snu. 18 elever startet høsten 2014 i 2IB og 18 er fremdeles på plass en god stund etter jul. Tabell 6 Antall kandidater og resultater ved IB Kandidater Antall Diploma Antall Certificate Poengsum IB Poengsum IB globalt snitt Andel Diploma av kandidater ,6 29,5 100, ,4 29,0 81, ,9 29,0 86, ,4 29,0 80, ,0 30,0 70, ,3 30,1 69,2 Elevene som går opp til eksamen oppnår enten Diploma (spesiell studiekompetanse) eller Certificate. Gitt at visse forutsetninger er til stede, gir også sistnevnte resultat generell studiekompetanse. I tabellen ovenfor fremgår eksamensresultatene for IB-elevene ved Arendal videregående skole. Skolens poengsum ved IB var høyere enn gjennomsnittet for alle IB-skolene globalt i flere år, men dette var ikke tilfelle i Sammenliknet med et norsk karaktergjennomsnitt tilsvarer poengsummen i ,9 i snitt. 3.4 Resultater påbygg En betydelig andel av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram fortsetter til Vg3 påbygg, om lag 20 pst. I tabellene under presenteres resultater knyttet til læringsresultater og gjennomføring for denne elevgruppen. Tabellen under gir et samlemål på standpunkt blant påbygg-elevene. Samlemålet omfatter de største fellesfagene. 36

38 Påbygging til generell studiekompetanse Standpunkt påbygg elevsnitt Nasjonalt (13-14) Aust-Agder (13-14) Aust-Agder (12-13) Aust-Agder (11-12) Aust-Agder (10-11) 3,5 3,4 3,4 3,3 3,2 Resultatene i tabellen tyder på at påbyggelevenes standpunktskåre ligger nær landssnittet når det gjelder samlemålet på fellesfagene (norsk, matematikk og engelsk). Dessuten kan resultatene tyde på en gradvis forbedring i de faglige prestasjonene i løpet av fireårsperioden i fylket. Sett i lys av inntakspoengsummen i denne elevgruppen i , så kan karakteroppnåelsen dette året anses som bedre enn forventet. Inntakspoengene var i snitt lavere i enn de to foregående årene, men likevel er snittskåren på fellesfag-samlemålet stabilt. Som tabellen under viser, så var andelen påbyggelever som fullførte og besto 52,5 i , en betydelig lavere andel enn nasjonalt nivå. Påbygging til generell studiekompetanse er et krevende teorifaglig opplæringsløp. Dette kan resultere i at en høyere andel av elevene innenfor dette opplæringsløpet oppnår karakteren 1 eller IV (Ikke vurdert) sammenlignet med øvrige elever. Det viser seg samtidig at denne elevgruppen har noe mer fravær, og avslutter noe oftere opplæringen sammenliknet med elever innenfor yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram i fylket. Påbygging til generell studiekompetanse Nasjonalt (13-14) Aust-Agder (13-14) Aust-Agder (12-13) Aust-Agder (11-12) Aust-Agder (10-11) Fullført og bestått - Påbygg 64,3 52,5 63,8 52,8 44,5 3.5 Vurdering Standpunkt- og eksamenskarakterene i fellesfag og programfag i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå viser at Aust-Agder i stor grad skårer likt eller tilnærmet likt med nasjonalt nivå i mange av fagene. Tidligere har det vært en relativt tydelig tendens i retning av at elevene i Aust- Agder skårer bedre i programfag enn i fellesfag. Denne tendensen er mindre tydelig i , særlig sett i forhold til eksamensresultatene. Enkelte fag utmerker seg i noe mer negativ retning i Aust-Agder sammenliknet med landet som helhet, og dette gjelder i særlig grad i eksamensresultater knyttet til fellesfagene. Det er imidlertid lite som tyder på at det er utvalgte fellesfag som utmerker seg med svake resultater i eksamen på tvers av år. Når det gjelder standpunktkarakterer i fellesfagene som er inkludert i analysen, så ser det ut til at elevene i Aust-Agder ligger godt an i forhold til nasjonalt snitt på mange av matematikk-fagene. Denne tendensen fant også sted i Analyser gjort per skole kan reflektere noe av samme tendensen. For langt de fleste skolene er det i matematikk fellesfag, basert på standpunktindeks, hvor skåren ligger høyest sett i forhold til norsk, engelsk og naturfag (se kapittel for ytterligere beskrivelse), noe som også var tilfelle i Både sett i forhold til standpunkt- og eksamensresultatene i programfag, og især innenfor fellesfagene, så er det kun et knippe fag som har høyere skåre enn landssnittet. Den sterkeste prediktoren for prestasjoner i videregående skole er prestasjonene på grunnskolenivå. Sett i lys av at grunnskolepoengene gjennomsnittlig er svakere i Aust-Agder enn i landet som helhet, så er muligens læringsresultatene i videregående opplæring bedre enn forventet. Dersom det er tilfelle, vil det kunne være en indikator på høyt skolebidrag i de videregående skolene. Denne problemstillingen har det imidlertid ikke vært rom for å gå dypere inn i denne rapporten. 37

39 Aust-Agder fylkeskommune har flere tiltak/satsinger som handler om å styrke kvaliteten på opplæringen og dermed læringsresultatene. Én ting er satsingen på etter- og videreutdanning (EVU) av pedagogisk personale ved skolene. Videre vil vurdering for læring videreføres som en integrert del av opplæringen. Tiltak gjennom Program for bedre gjennomføring (PBG) er også en relevant satsing, særlig i forhold til svaktpresterende elevgrupper. Herunder er videre satsing på FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) sentralt. Dessuten vil tilbudet om sommerskole videreføres. Målet med sommerskolen er å forbedre læringsresultatene i utvalgte fag blant elever som skal begynne på videregående skole, tidligere elever/lærlinger som mangler eksamen samt ungdom i oppfølgingstjenesten. Resultater fra tidligere sommerskoleopplæring i Aust-Agder, viser at svært mange av elevene som har deltatt består eksamen. Dessuten ligger det klare forventninger i den overordnede strategien for pedagogisk bruk av IKT i Aust-Agder fylkeskommune til å iverksette relevante tiltak for å oppnå økt læringsutbytte. Økt bruk av NDLA i opplæringsøyemed kan trekkes frem som et sentralt tiltak herunder. Ved skolene er det flere satsinger og tiltak som handler om å styrke læringsresultatene. Aktiviteter og tiltak ved skolene er ikke uventet i stor grad relatert til temaene nevnt ovenfor. I tillegg trekkes tilpasset opplæring og økt elevmedvirkning frem ved flere av skolene som sentrale satsingsområder for økt læringsutbytte. Overordnet har videre analyser vist at jentene i fylket generelt presterer noe bedre faglig sett enn guttene, især i fellesfagene. En slik tendens bekrefter funn i tidligere nasjonale studier. Dersom det gjøres komparative analyser av resultatene mellom fylke og land for hvert av kjønnene, fremkommer det imidlertid et mindre ensartet bilde. Det viser seg eksempelvis at jentene i Aust- Agder skårer svakere enn jentene på nasjonalt nivå på tverrfaglig eksamen i frisørfaget. 38

40 4 Læringsmiljø Fylkeskommunale mål hentet fra strategisk notat knyttet til Regionplan Agder 2020: Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring, motivasjon og få faglige utfordringer (både de som sliter og de faglige sterke). Eleven skal oppleve en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer disse målsettingene. Mer konkrete målsettinger om læringsmiljø utarbeides av den enkelte skole og innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. I videregående skole er det er obligatorisk for skoleledere og skoleeiere å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på Vg1 hvert år. Aust-Agder fylkeskommune har siden 2005 gjennomført en utvidet elevundersøkelse årlig, med flere spørsmål og for samtlige av trinnene i videregående skole. Resultatene fra samtlige av spørsmålene som stilles i Elevundersøkelsen presenteres i det elektroniske styrings- og kvalitetssystemet PULS. Gjennom etableringen av PULS, presenteres analysen av data årlig. Fra og med skoleåret ble det obligatorisk for Vg1 å besvare Elevundersøkelsen i løpet av høstsemesteret fremfor vårsemesteret slik det har vært tidligere. Undersøkelsen for skoleåret ble i Aust-Agder fylkeskommune gjennomført i november og desember for elevene på alle tre trinn. Parallelt med gjennomføringen av Elevundersøkelsen, ble Personalundersøkelsen gjennomført. Elevundersøkelsen og Personalundersøkelsen belyser en del av de samme temaene ved læringsmiljøet, sett fra ulike perspektiver. Elevundersøkelsen består av en grunnstamme med obligatoriske spørsmål som elevene skal besvare. I tillegg kan hvert fylke inkludere tilleggsspørsmål. Fordi undersøkelsen er relativt lang, er det et mål for Aust-Agder fylkeskommune å ikke inkludere for mange tilleggsspørsmål og unngå at respondentene trøttes ut. Tilleggsspørsmålene som er inkludert i fylket er derfor nøye utvalgte. I årets undersøkelse er tilleggsspørsmål som omhandler yrkesretting i fellesfagene, samt prosjekt til fordypning rettet mot yrkesfagselevene, inkludert i undersøkelsen 13. I fylkets satsing på økt gjennomføring eksempelvis gjennom prosjektet Program for bedre gjennomføring er dette relevante indikatorer. Nettmobbing ble også inkludert som tilleggsspørsmål for å følge opp en uønsket tendens som fremkom i undersøkelsen i Dessuten ble spørsmålet om fysisk læringsmiljø lagt inn i Elevundersøkelsen som obligatorisk spørsmål høsten Utdanningsdirektoratet har besluttet at denne spørsmålsbolken skal tas med som obligatorisk bolk i undersøkelsen hvert tredje år. I likhet med fjorårets Personalundersøkelse, var det også i år det pedagogiske personalet ved skolene som besvarte undersøkelsen. I årets tilstandsrapport presenteres resultater for hovedindikatorene fra samtlige tre brukerundersøkelser som gjennomføres innenfor utdanningsfeltet, henholdsvis Elev- Personal- og Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen har tidligere ikke vært inkludert i rapporten. 13 Resultatene omfatter kun yrkesfagselevene, og presenteres ikke i rapporten. Dessuten er ikke spørsmålene fargekodet, fordi de er tilleggsspørsmål. 39

41 I Lærlingundersøkelsen kan lærlingene si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Opplæringen i denne sammenhengen dreier seg om læretiden i bedrift, og ikke i skole. Det er Conexus som utvikler og administrerer Personalundersøkelsen, mens Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen utvikles og administreres av Utdanningsdirektoratet. Svarprosenten er høy for alle de tre brukerundersøkelsene i år, noe som gir resultatene god validitet. Nærmere bestemt var svarprosenten på Elevundersøkelsen nær 84 pst, og på Personalundersøkelsen i underkant av 82 pst. Lærlingundersøkelsen oppnådde nær 71 pst, en svarprosent som ligger høyere enn de fleste andre fylker i landet. Både Personalundersøkelsen og Elevundersøkelsen har vært gjennom en betydelig revidering fra og med skoleåret Det innebærer at det i år ligger til rette for å undersøke endringer i resultater på indikatorene siden forrige skoleår. Etter tilbakemelding fra flere skoler i styringsdialogene i 2014, så besluttet fylkesadministrasjonen å ta ut spørsmålene som omhandlet medarbeidersamtale i Personalundersøkelsen dette skoleåret. Begrunnelsen var at tidspunktet for gjennomføring av medarbeidersamtaler finner sted i etterkant av besvarelsesperioden for undersøkelsen. Spørsmålet om hvorvidt personalet har hatt medarbeidersamtale det siste året, gir derfor ikke et riktig bilde av gjennomføringsgraden knyttet til slike samtaler på skolene. Når det gjelder Lærlingundersøkelsen ble denne revidert i , og siden Aust-Agder fylkeskommune ikke gjennomførte Lærlingundersøkelsen i , vil resultatene i sammenliknes med I dette kapittelet vil det først presenteres en samletabell med resultater fra hovedindikatorene i Elevundersøkelsen. Resultatene for Aust-Agder fylkeskommune sammenliknes med skoleåret og nasjonale resultater. Deretter presenteres en samletabell med hovedindikatorene i Personalundersøkelsen. Også her sammenliknes resultatene for Aust-Agder fylkeskommune i med skoleåret samt med nasjonale resultater. For Lærlingundersøkelsen sammenliknes resultatene for dette skoleåret med og med nasjonale resultater. I fjorårets tilstandsrapport ble det presentert en noe mer dyptgående analyse på fylkesnivå av utvalgte indikatorer i Elevundersøkelsen. I årets rapport vil det i stedet presenteres resultater for noe flere indikatorer knyttet til læringsmiljø på skolenivå enn hva som var tilfelle i 2013/14 (se side 57-66). Indikatorene som presenteres er mobbing, klasseledelse målt ut i fra indikatorene arbeidsro og støtte fra lærerne, samt vurdering for læring og egenvurdering. Disse indikatorene belyser sentrale satsingsområder i fylkeskommunen, og er derfor valgt ut som fokusområder i rapporten. Det politiske nivået i Aust-Agder fylkeskommune har hatt og har et sterkt fokus på mobbing i skolen. Det har eksempelvis blitt vedtatt at det skal utarbeides en utredning fra fylkesadministrasjonen i 2015 knyttet til temaene psykisk helse og mobbing. Videre fremheves lærerens rolle i strategisk notat for utdanning under Regionplan Agder 2020, Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring. På grunnlag av dette blir indikatorer som belyser klasseledelse i Elevundersøkelsen vektlagt i kartleggingene, og disse er henholdsvis arbeidsro og støtte fra lærerne. Vurdering for læring er videre et nasjonalt og fylkeskommunalt satsingsområde. Skåren på indikatorer som belyser denne tematikken er svak i både fylket og landet, noe som kan anses som uventet med tanke på både nasjonal og fylkeskommunal satsing på temaet. Se kapittel 6 for resultater på skolenivå. For hvert av temaene under læringsmiljø, så beskrives og tolkes resultatene i et påfølgende vurderingskapittel. I vurderingstekstene kommenteres overordnede funn i undersøkelsene, og knyttet til Elevundersøkelsen vil de fem ovennevnte indikatorene kommenteres spesielt. Videre vil det tilstrebes å kommentere sammenliknbare indikatorer i Elevundersøkelsen og 40

42 Personalundersøkelsen. En fellesnevner for vurdering av de tre undersøkelsene er dessuten at resultatene ses i sammenheng med overordnede fylkeskommunale og nasjonale målsettinger (se kapittelets innledning). 4.1 Hovedindikatorer Elevundersøkelsen Tabell 7 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Nasjonalt Aust-Agder Aust-Agder (14-15) (14-15) (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,72 3,65 3, Innsats 3,86 3,83 3, Mestring 3,95 3,93 3, Faglig utfordring 4,35 4,36 4, Relevant opplæring 3,73 3,67 3,44 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,26 4,24 4, Trygt miljø 3,83 3,78 3, Mobbing på skolen 4,86 4,85 4,83 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,04 4,01 3, Arbeidsro 3,79 3,80 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,37 3,28 3, Felles regler 3,86 3,83 3,74 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,59 3,55 3, Egenvurdering 2,84 2,81 2,70 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,65 3,53 3, Rådgiving ungdomsskole 3,43 3,42 3, Rådgiving Vg2 og Vg3 3,54 3,50 3,44 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 3,74 3,71 3,58 Tilleggsspørsmål T17 - Fysisk læringsmiljø 3,32 3,31 - T 37 -Nettmobbing* 4,51 4,53 4,53 *Nettmobbing er tilleggsspørsmål, og er derfor ikke fargekodet 4.2 Vurdering Samlet sett tyder resultatene i tabellen over på at det har funnet sted en forbedring i resultatene på mange av indikatorene siden i fjor i Aust-Agder. På mange indikatorer oppnår Aust-Agder nå tilsvarende fargeskåre som nasjonalt nivå. Likevel er det verdt å merke seg de indikatorene hvor Aust-Agder har lavere skåre enn landet, og dette gjelder relevant opplæring 14, trygt miljø og skolehelsetjenesten. I det videre analyseres kun relevant opplæring og trygt miljø, fordi skolehelsetjenesten er et kommunalt anliggende organisatorisk sett. 14 Rekkefølgen på svaralternativene på to av fire spørsmål som inngår i denne indeksen har blitt snudd i årets undersøkelse. Forbedringen i fargeskåre siden i fjor, reflekterer muligens ikke utelukkende en reell forbedring. Tendensen vil gjelde både på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Uavhengig av dette, så finner det stadig sted en forskjell i fargeskåre på denne indikatoren mellom nasjonalt og fylkesnivå i

43 Relevant opplæring/motivasjon Denne indikatoren måler i hvilken grad elevene opplever viktigheten av det de lærer på skolen, og at de kommer til å få bruk for det senere i livet. Indikatoren ses ofte i sammenheng med elevenes motivasjon for skolearbeid og læring. Elevenes motivasjon, slik den måles i Elevundersøkelsen, kan anses som en vedvarende utfordring i Aust-Agder, i likhet med landet som helhet (gul-). Utfordringen ser videre ut til å være større på Vg3 enn på Vg2 og Vg1. Skåren på motivasjon er rød på Vg3 både i fylket og landet, mens den er gul- på Vg1 og Vg2, slik at motivasjonen ser ut til å synke etter hvert som elevene beveger seg oppover på trinnene. Med tanke på at de faglige kravene øker for hvert av trinnene i videregående skole, er ikke dette et uventet funn. I PULS er det utviklet en analyse av sammenhengen mellom grad av trivsel og motivasjon blant elevene. I analysen kategoriseres elevene etter hvordan de har svart på spørsmålene som omhandler både trivsel og motivasjon i Elevundersøkelsen. Overordnet viser analysen at 41 pst av elevene i Aust-Agder oppgir at de både trives på skolen og er motivert for skolearbeid. Til sammenlikning svarer 45 pst av elevene på landsbasis det samme. Videre kan analysen tyde på at noe flere av elevene i fylket enn landet oppgir at de trives på skolen, men er samtidig ikke særlig motivert for skolearbeid (27 pst i fylket og 24 pst i landet). Andelen innenfor de ulike kategoriene har ikke endret seg nevneverdig siden forrige måling i fylket. Det finner sted flere aktiviteter og tiltak rettet mot elevers motivasjon i Aust-Agder fylkeskommune. For det første kan det nasjonale prosjektet Tettere oppfølging trekkes frem. Målet med prosjektet er å identifisere og følge opp elever med svake forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Motivasjon og elevers lyst til å lære er en helt sentral faktor i læringsøyemed. Det har blitt opprettet en prosjektstilling i fylkesrådmannens stab fra februar 2015 innenfor dette prosjektet. Tiltak knyttet til å følge opp og motivere elever som står i fare for å falle ut av opplæringssystemet har funnet sted i fylket over flere år, og med den nasjonale satsingen, så videreføres og forsterkes satsingen. Satsingen kan anses som en del av Program for bedre gjennomføring (PBG) (se kapittel 2.1 for ytterligere informasjon). Andre aktiviteter som kan relateres til motivasjon og faglig mestring blant elevene er det nasjonale og fylkeskommunale FYRprosjektet. Prosjektet har som formål å skape mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, for på denne måten stimulere til økt gjennomstrømming i videregående skole. Sam Eyde videregående skole er knutepunktskole for FYR-prosjektet i Aust- Agder. Hovedoppgaven som knutepunktskole er å arbeide for erfaringsdeling og kompetanseheving innen yrkesretting av fellesfagene i de videregående skolene i Aust-Agder. Det er videre nærliggende å anta at tilgang og anvendelse av et mangfold digitale læringsmidler og verktøy kan stimulere til motivasjon for læring blant elevene. Med den politisk vedtatte strategien for pedagogisk bruk av IKT , så ligger det klare premisser overfor blant annet skoleledere og lærere i Aust-Agder fylkeskommune i forhold til å utvikle og igangsette relevante tiltak. Trygt miljø Videre tyder resultatene i Elevundersøkelsen på at skåren i Aust-Agder fylkeskommune er noe svakere enn i landet på indikatoren trygt miljø (gul+ i fylket kontra grønn i landet). Denne indikatoren måler hvorvidt elevene opplever at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som plager dem. Det ser imidlertid ut til at resultatene har forbedret seg noe i fylket siden fjoråret (fra gul- til gul+). To av skolene i Aust-Agder fylkeskommune deltok i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet fra 2009 til En av 42

44 disse skolene har besluttet å videreføre satsingen etter prosjektslutt, i tillegg til at en annen skole har igangsatt et eget prosjekt innenfor denne tematikken. Det faktum at elevene skal oppleve trygghet beskrives som et sentralt element i prosjektet. En forbedring av indikatoren trygt miljø i fylket betinges muligens av bevissthet og målrettet aktivitet knyttet til denne tematikken. Opplevelse av trygghet på skolen er en grunnleggende del av læringsmiljøet, og målet bør være grønn skåre på denne indikatoren. Indikatorene som løftes frem nedenfor belyser sentrale satsingsområder i fylkeskommunen. Klasseledelse, vurdering for læring og mobbing gjennomgås fortløpende. Klasseledelse Som nevnt innledningsvis, så vektlegges lærerens rolle i Regionplan Agder For å måle lærerens rolle i opplæringen, så benyttes ofte indikatorer relatert til klasseledelse, nærmere bestemt arbeidsro og støtte fra lærerne, i Elevundersøkelsen. For begge disse indikatorene tyder resultatene på at elevene svarer noe mer positivt inneværende skoleår enn hva som var tilfelle forrige skoleår. Skåren på arbeidsro var gul- i , mens den er grønn i Rekkefølgen på svaralternativene på spørsmålet om arbeidsro har blitt snudd i årets undersøkelse. Forbedringen i fargeskåre siden i fjor er derfor trolig ikke så stor som fargeskåren i tabellen indikerer. Skåren på støtte fra lærerne var gul+ i , mens den er grønn i I Personalundersøkelsen stilles det også spørsmål som måler klasseledelse. En av indikatorene herunder er arbeidsro, og denne baseres på spørsmål som omhandler personalets syn på arbeidsro i timene, og om elevene kommer for sent og forstyrrer hverandre. Skåren er gul+ i , og ser dermed ut til å være noe bedre i sammenliknet med da den var gul-. En positiv relasjon mellom lærer og elev anses videre som hjørnesteinen i god klasseledelse, og i Personalundersøkelsen stilles personalet konkrete spørsmål som omhandler denne relasjonen. Nærmere bestemt stilles det spørsmål om hvorvidt lærerne på skolen har en god forståelse av sin lederrolle overfor elevene og innsikt i det sosiale samspillet i elevgruppene. Resultatene fra Personalundersøkelsen ligger tett opp til grønn skåre på denne indikatoren, men skåren er stadig gul+. Alt i alt er det flere av indikatorene knyttet til klasseledelse både i Elev- og Personalundersøkelsen som oppnår relativt tilfredsstillende skåre i Det faktum at læreren leder elevenes læring og utvikling på skolen, reflekterer viktigheten av satsing på klasseledelse. Det er samtidig viktig at det satses videre på denne delen av regionplanen for å forhindre tilbakegang på feltet. Vurdering for læring I Elevundersøkelsen måles vurderingsarbeid gjennom to indikatorer. Når det gjelder indikatoren vurdering for læring (VFL) i Elevundersøkelsen, så er skåren gul- i fylket i (som landet), noe den også var i Det innebærer at en del av elevene både i fylket og landet sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene, men det er også en del av elevene som ikke mener dette. Egenvurdering er et av de sentrale prinsippene innenfor vurdering for læring. I Elevundersøkelsen i oppnås en fylkesskåre på gul- på denne indikatoren. Det innebærer at en betydelig andel elever opplever at de ikke får være med å vurdere skolearbeidet, til tross for at resultatene tyder på at noen flere enn i opplever dette. Vurdering for læring har vært en nasjonal satsing de senere årene, og premissene for en slik type vurderingspraksis vektlegges stadig i opplæringen i Aust-Agder fylkeskommune. I Personalundersøkelsen bes personalet ta stilling til spørsmål som måler underveisvurdering. Lærerne bes ta stilling til hvorvidt de har drøftet med klassen/gruppen om hva kriteriene for gode 43

45 faglige prestasjoner er, at vurderingene til elevene gir tydelige beskrivelser av hva de har fått til og at vurderingene inneholder tips om hvordan elevene kan forbedre seg fra sitt nåværende nivå. Skåren på samlemålet for disse spørsmålene, underveisvurdering, i undersøkelsen er gul+ på fylkesnivå, i likhet med nasjonalt nivå. Indikatoren målfokus i Personalundersøkelsen kan også belyse graden av vurdering for læring i opplæringen. Indikatoren omhandler hvorvidt lærerne konkretiseres læreplanmålene for elevene, og om de er involvert i å sette sine egne læringsmål. Skåren er gul-, noe som samsvarer godt med elevenes opplevelse av egenvurdering, se over. Skåren på nasjonalt nivå er noe høyere (gul+). Til tross for at resultatene kan indikere noen grad av forbedring på elevenes opplevelse av egenvurdering, og at personalet stiller seg positive til praksis knyttet til vurdering for læring på skolen, så tyder svarene både fra elevene og lærerne samlet sett på at satsingen på vurdering for læring bør videreføres, og muligens intensiveres. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger dessuten nøye sammen. Fokuset på klasseledelse i regionplanen bør derfor også omfatte relevante indikatorer knyttet til vurdering for læring. Mobbing Når det gjelder mobbing på skolen, så er skåren gul+ i Aust-Agder fylkeskommune og i landet som helhet i , noe som også var tilfelle i i fylket. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at grenseverdiene på indikatoren Mobbing på skolen har blitt hevet siden Begrunnelsen for endringen er at det skal være nulltoleranse når det gjelder mobbing. Dette innebærer at det blir vanskeligere å oppnå grønn skåre på denne indikatoren. Resultatene tyder på at forekomsten av mobbing er relativt stabil ved fylkets skoler, og at tendensen tilsvarer noen lunde tendensen man ser på landsbasis. Selv om få elever oppgir at de mobbes systematisk, så er problemet av stor betydning for de elevene det gjelder. På denne typen mer sensitive indikatorer, er det derfor svært relevant å kartlegge antallet elever og hvilke skolemiljø som skjuler seg bak snittskårer og andeler. I skoleåret oppgir 95 elever i Aust-Agder fylkeskommune at de mobbes 2 eller flere ganger i måneden. Kun én av fylkets skoler oppnår grønn skåre på mobbing på skolen dette skoleåret. Denne skolen har deltatt i det nasjonale bedre læringsmiljø-prosjektet, og har hatt et eksplisitt fokus på sentrale indikatorer knyttet til læringsmiljø de siste fem årene. Videre analyser viser at elever innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram klart oftere oppgir at de mobbes 2 eller flere ganger i måneden, det vil si at de opplever systematisk mobbing, sammenliknet med elevene ved studieforberedende utdanningsprogram (4,2 pst versus 1,7 pst). 44

46 4.3 Hovedindikatorer Personalundersøkelsen Tabell 8 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Personalundersøkelsen i PULS Nasjonalt (14-15) Aust-Agder (14-15) Aust-Agder (13-14) 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 4,53 4,58 4, Felles mål 3,91 3,88 3,90 2.Læringstrykk 2.1 Refleksjon og fornyelse 3,93 3,99 3, Planlegging og vurdering 3,83 3,80 3, Gjennomføring 4,52 4,55 4, Profesjonsutvikling 3,54 3,57 3,54 3. Handlingsrom 3.1 Nyskapende medarbeidere 4,36 4,37 4, Jobbinnflytelse 3,51 3,57 3, Fysisk arbeidsmiljø 3,89 3,96 3,98 4. Motivasjon 4.1 Indre motivasjon 4,37 4,47 4, Ekstrarolleatferd 3,90 3,90 3,85 5. Attraktivitet 5.1 Fagfeltets attraktivitet 4,22 4,31 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,20 4,27 4, Omdømme 3,85 3,98 3,91 6. Ledelse 6.1 Vurdering av min nærmeste leder 3,43 3,43 3, Vurdering av ledergruppa 2,94 2,95 2,95 7. Helse og etikk 8.1 Nærværsarbeid 3,88 3,83 3, Mobbing 4,55 4,51 4,56 8. Motivasjon og forutsetninger 9.1 Trivsel med elevene 4,56 4,59 4, Elevenes interesse for å lære 3,93 3,90 3, Skolens tilrettelegging faglig nivå 3,73 3,72 3,76 9. Klasseledelse 10.1 Lærer-/ elevrelasjon 4,01 3,98 3, Målfokus 3,54 3,47 3, Arbeidsro 3,85 3,79 3, Underveisvurdering 3,96 3,96 3,89 10 Regler og atferd 11.1 Fraværsoppfølging 3,80 3,85 3, Felles regelhåndtering 3,39 3,33 3, IKT 12.1 Tilgang 4,17 4,09 4, Digital kompetanseheving 3,14 2,91 2, Skolefaglig IKT-bruk 4,31 4,26 4, Læringsfremmende IKT-bruk 3,23 3,11 3,09 45

47 4.4 Vurdering Tabellen viser at det pedagogiske personalet i Aust-Agder skårer likt med nasjonalt nivå på langt de fleste indikatorene. På enkelte av indikatorene viser det seg imidlertid at personalet i fylket skårer noe svakere enn personalet på landsbasis. Dette gjelder for det første for indikatoren nærværsarbeid, som omhandler hvorvidt medarbeidere med helseplager og sykmeldte blir godt ivaretatt og fulgt opp på arbeidsplassen. Tre av skolene skårer henholdsvis gul+ og grønn på denne indikatoren, men like fullt er den samlede fylkesskåren gul-. Når det gjelder indikatoren lærerelevrelasjon er skåren i Aust-Agder fylkeskommune også noe svakere enn nasjonalt nivå. Som nevnt under vurderingen av Elevundersøkelsen, så anses en positiv relasjon mellom lærer og elev som hjørnesteinen i god klasseledelse. Klasseledelse er videre en av hovedmålsettingene i Regionplan Agder 2020, noe som understreker betydningen av systematisk satsing på å oppnå bedre skåre på indikatorer som gir et mål på dette. Tabellen viser videre at nasjonal skåre ligger høyere enn fylkesskåren på målfokus. Målfokus måler personalets vurdering av hvorvidt de konkretiserer læreplanmålene for elevene og at de involverer elevene i å sette egne mål. Vurdering for læring er, og har vært over flere år, et satsingsområde både fylkeskommunalt og nasjonalt (se Vurdering under Elevundersøkelsen). Det bør derfor arbeides målrettet videre med at prinsippene innenfor vurdering for læring i større grad blir en integrert del av opplæringen i den videregående skolen. Undersøkelsens eneste røde skåre, hvor Aust-Agder fylkeskommune også skårer noe svakere enn landet, er på digital kompetanseheving. Indikatoren måler hvorvidt personalet opplever at skolen satser systematisk på digital kompetanseheving for lærere og elever. Denne indikatoren var rød også i , noe som kan reflektere at tiltakene som er iverksatt for å øke den digitale kompetansen ikke fungerer, eller at det er for tidlig å se noen effekter av tiltakene. Som nevnt ovenfor, så forventes det ut i fra den politisk vedtatte IKT-planen i fylket at det både på skole- og skoleeiernivå er iverksatt tiltak knyttet til digitale læremidler. Tiltakene skal videre gi resultater for eleven, både i form av motivasjon og læringsresultater. For at en slik målsetting skal kunne realiseres, så anses den digitale kompetansen i personalet ved skolene som vesentlig. Svakt resultat på digital kompetanseheving sett fra lærernes side ble drøftet med mange av skolene ved de siste styringsdialogene. Enkelte skoler har utarbeidet egne handlingsplaner for IKT øremerket utvikling av pedagogisk kompetanse. Resultatene i tyder på få og små forskjeller i Personalundersøkelsen siden , og samtlige av endringene går i positiv retning. For to av indikatorene under temaet Læringstrykk, så ser det ut til at personalet svarer noe mer positivt inneværende skoleår sammenliknet med Dette gjelder for det første i forhold til om personalet opplever forventninger fra sine kollegaer om at de bruker både egen og andres kompetanse i planleggingen og vurderingen av arbeidet, samt gir tilbakemelding. For det andre svarer de noe mer positivt i enn i på spørsmål som omhandler forventninger fra sine kollegaer om at de gjør det de kan for at gjennomføringen av det daglige arbeidet skal holde høy kvalitet. Videre ser det ut til at personalet opplever noe høyere grad av arbeidsro i timene siden forrige skoleår. En forbedring i opplevelsen av arbeidsro ser også ut til å finne sted blant elevene. Det faktum at både elevenes og personalets syn går i retning av en forbedring på dette område, kan gi støtte for en hypotese om at det faktisk har skjedd en reell endring, og at forskjellen i skåre ikke kun skyldes tilfeldige variasjoner eller statistiske beregninger (se Vurdering under Elevundersøkelsen). Som nevnt ovenfor, så vektlegges betydningen av lærerens rolle for læring i Regionplan Agder Klasseledelse, og herunder arbeidsro, er operasjonaliseringer for å måle dette rent statistisk. Viktigheten av god klasseledelse for læring vil vektlegges videre fra fylkesrådmannen sin side. Enkelte av skolene har profesjonell klasseledelse som definert satsingsområde. 46

48 Fjerde og siste indikator hvor resultatene kan tyde på en endring siden forrige skoleår, er på felles regelhåndtering. Skåren på denne indikatoren var gul- i fjor, mens den er gul+ dette skoleåret. Dette resultatet reflekterer at flere av medarbeiderne opplever at reglene for elevenes oppførsel praktiseres likt og at det reageres på samme måte hvis elevene bryter reglene enn det som var tilfelle i Hovedindikatorer Lærlingundersøkelsen Tabell 9 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Lærlingundersøkelsen i PULS Nasjonalt ( ) Aust-Agder ( ) Aust-Agder ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4,18 4,24 4, Faglig utfordring 3,89 3,91 3, Medvirkning 3,55 3,62 3, Tilbakemelding 3,95 4,04 3, Planlagte samtaler 4,07 4,05 4,01 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4,45 4,50 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,61 4,69 4,60 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,26 4,21 4, Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,44 3,46 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,30 4,33 4,34 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,78 3,01 2, Mål- og planfokus 3,66 3,71 3,66 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,26 4,22 4, Muligheter for læring og utvikling 3,40 3,35 3, HMS 4,03 3,89 3, Opplæringskontor 3,88 4,04 3,83 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 3,45 3,41 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,72 3,61 3,69 47

49 Figur 24 Samvariasjon trivsel/inkludering og mestring/innsats. Aust-Agder

50 4.6 Vurdering Lærlingundersøkelsen gir oss informasjon om relevante faktorer for å bestå fag-/svenneprøven. Noen av indikatorene som er inkludert i undersøkelsen trekkes ofte frem som mer relevante enn andre. Conexus har utviklet en såkalt sti-analyse med mål om å identifisere betydningsfulle indikatorer for å bestå fag-/svenneprøven. I denne analysen fremsettes trivsel/inkludering og innsats/mestring som indikatorer med direkte effekt på hvor godt forberedt lærlingene er til fag- /svenneprøven. Analysen viser videre at disse indikatorene også kan påvirke sannsynligheten for å bestå fag-/svenneprøven indirekte ved å påvirke lærebedriftens evne til å skape motivasjon, noe som er viktig for lærlingens forberedelse til fag-/svenneprøven. Trivsel/inkludering og mestring blant både elever og lærlinger er to av indikatorene som fremheves som målsettinger i Regionplan Agder Tabellen over viser at skåren blant lærlingene i Aust-Agder er positiv på begge disse indikatorene. Nærmere bestemt tyder resultatene på at lærlingene trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte (grønn skåre). Dessuten oppgir mange av lærlingene i fylket at de har god innsats i jobben og at de mestrer arbeidsoppgavene. Fordi begge disse indikatorene anses som sentrale i forhold til å bestå fag- og svenneprøve, er det relevant å undersøke i hvilken grad disse opptrer parallelt blant lærlingene. Et mål er at flest mulig lærlinger skal oppleve trivsel/inkludering på arbeidsplassen, og at de samtidig har god innsats på jobben og mestrer arbeidsoppgavene. Andelen lærlinger i denne kategorien befinner seg under den grønne boblen i den kvadrantiske fremstillingen i 24. Som figuren viser, så befinner 48 pst av lærlingene seg i denne kategorien i Aust-Agder fylkeskommune. Til sammenlikning var det 45 pst av lærlingene i fylket som oppga det samme i Dette kan tyde på at utviklingen går i riktig retning sett i forhold til å oppnå høyest mulig andel innenfor kategorien høy trivsel/inkludering og høy innsats/mestring. Det faktum at noe mer enn halvparten av lærlingene på nasjonalt nivå befinner seg innenfor denne delen av kvadranten, indikerer imidlertid at Aust-Agder stadig må arbeide for å forbedre seg på dette området. Relevante tiltak fra fylkesrådmannen sin side for videre stimulering av blant annet trivsel og mestring blant lærlingene, kan være et internt kvalitetssystem innenfor fagopplæringen som skal sikre at lov og forskrifter blir fulgt opp. Dessuten avholdes det årlige møter med opplæringskontorene der resultatene fra Lærlingundersøkelsen er tema, i tillegg til at rutiner knyttet til lærlingsamtaler og opplæringsplaner for lærlingene tas opp med det enkelte kontor. Fylkesrådmannen har videre bevilget økonomisk støtte til kursing av om lag 250 instruktører om aktuelle tema knyttet til vurderingsforskriften. Utvalgte temaområder hentet fra Lærlingundersøkelsen er endelig tema på lærlingsamlinger som avholdes årlig. Det fremkommer ikke et entydig bilde ut i fra tabell 9 når det gjelder hvilke områder som har et klart forbedringspotensial. Boblekartene presentert ovenfor, sett i sammenheng med fylkeskommunale målsettinger, gir imidlertid en pekepinn på adekvate satsingsområder. Dessuten viser tabell 9 at skåren i Aust-Agder er noe svakere enn landet på indikatoren som måler lærlingenes opplevelse av lærebedriften tilrettelegging for at de kan lære og utvikle seg i faget. Dessuten viser tabellen at lærlingene i fylket er noe mer lunkne i sine svar enn i landet som helhet på spørsmål som omhandler hvorvidt de har fått god informasjon om hvilke muligheter de har med et fag-/svennebrev innen sitt fagområde (gul- i fylket og gul+ på nasjonalt nivå). Parallelt finner det sted en nedgang i skåren på fylkesnivå på spørsmål som måler hvor godt lærlingen opplever å være forberedt til fag-/svenneprøven, fra gul+ til gul-. Begge disse indikatorene kan muligens anses som sentrale i forhold til lærlingens fremtid. Det ligger således trolig et forbedringspotensial knyttet til denne typen mer fremtidsrettede indikatorer. Når det gjelder indikatoren som måler hvor godt lærlingen opplever å være forberedt til fag-/svenneprøven, så vil en intensivering av opplæringen og oppfølgingen av alle prøvenemndene prioriteres fra fylkesrådmannen sin side fremover. 49

51 Lærlingenes opplevelse av muligheter knyttet til å ha et fag-/svennebrev vil videre være et aktuelt tema i samarbeidssamtalene med opplæringskontorene samt Y-nemnda. En forbedring på dette området vil forutsette involvering fra flere aktører, henholdsvis blant annet rådgivere i skolen, bedrifter og partene i arbeidslivet. Det er videre verdt å merke seg at lærlingene i fylket ser ut til å være noe mer positive enn på landsbasis når det gjelder indikatorer som måler dokumentasjon og plan. Nærmere bestemt ser det ut til at lærlingene i fylket svarer mer positivt på spørsmål som måler hvorvidt opplæringen dokumenteres og at dokumentasjonen bidrar til at de får mer utbytte av opplæringen enn lærlingene på nasjonalt nivå. Lærlingene i fylket svarer dessuten noe mer positivt på spørsmål som måler hvorvidt opplæringen dekker kompetansemålene i læreplanen og at det er laget en plan for opplæringen som brukes i arbeidet enn lærlingene på landsbasis. På begge disse indikatorene som sier noe om plan og dokumentasjon, så kan det også se ut til at lærlingene er noe mer positivt innstilt enn de var i I Aust-Agder fylkeskommune har det vært arbeidet målrettet med dokumentasjonskravet i lærebedriftene de siste årene, og en positiv endring på dette området kan trolig tilskrives denne satsingen. Endelig bør det trekkes frem at resultatene tyder på en fremgang på indikatoren som måler skolens bidrag sett i forhold til å være forberedt til arbeidslivet. På dette området har det vært satt i gang en rekke målrettede tiltak fra fylkesrådmannen sin side. I den sammenheng kan prosjekt til fordypning (PTF) samt utarbeidelse av lokal samfunnskontrakt som involverer skole, opplæringskontorer og partene i arbeidslivet trekkes frem. Dessuten har det blitt avholdt møter med skolene der det har vært et særskilt fokus på fagopplæring. Rådgiversamlinger og karrieredager ved de videregående skolene er også tiltak som kan ha positiv effekt på lærlingenes opplevelse av skolens bidrag når det gjelder å være forberedt til arbeidslivet. 5 Voksenopplæring Fylkesrådmannen har utarbeidet tre kartlegginger i løpet av det siste året. Disse kartleggingene har ulike tematiske nedslagsfelt, som alle belyser sentrale sider ved voksenopplæringen. Formålet er å fremskaffe mer kunnskap om voksenopplæringen, for på den måten å kunne arbeide målrettet med å optimalisere kvaliteten på opplæringen. For det første ble det utviklet en elektronisk spørreundersøkelse som omhandlet læringsmiljø, med et hovedfokus på eksempelvis organisatoriske og pedagogiske forhold ved opplæringen, samt trivsel. Videre har det blitt gjennomført en kartlegging av læringsresultater innenfor de største utdanningsprogrammene ved voksenopplæringen, i betydningen flest elever. Resultatene ble registrert av nøkkelpersoner innenfor de ulike programmene ved hver av skolene. For å belyse gjennomføringsgraden av opplæringen blant de voksne, har relevante indikatorer hentet fra registreringssystemet for videregående opplæring, VIGO, blitt bearbeidet. Samlet sett gir de ulike kildene oss verdifull informasjon om læringsmiljøet, læringsresultatene samt gjennomføringen blant voksne elever i Aust-Agder fylkeskommune. Et fellestrekk ved de tre datakildene er at de kun omfatter elevgruppen av voksne, og ikke lærlinger eller praksiskandidater. I det videre presenteres resultater på relevante indikatorer hentet fra hver av de tre kartleggingene. For hvert kapittel gis det en kort redegjørelse for bakgrunnen for kartleggingen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering i de siste årene. 50

52 Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering Av det totale søkertallet er det 30 pst som søker studiekompetansefag. Av de resterende 70 pst søker hovedmengden helse- og sosialfagene. Overordnet har det vært en klar økning i antall voksne elever. 5.1 Læringsmiljø Det finnes ingen nasjonal elevundersøkelse for voksne slik det gjør for elever som følger ordinær opplæring (Utdanningsdirektoratet). For å fremskaffe informasjon om læringsmiljøet blant voksne elever, utviklet derfor Aust-Agder fylkeskommune en egen brukerundersøkelse for å belyse tematikken. Undersøkelsen kan anses som et pionerarbeid og som en type pilot i forhold til senere gjennomføring av en tilsvarende brukerundersøkelse, sannsynligvis i Undersøkelsen retter seg mot de tre utdanningsprogrammene for voksne som har flest elever, henholdsvis barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, studiekompetansefag. Resultatene innenfor studiekompetansefag er videre relatert til hvorvidt eleven følger kvelds- eller dagundervisning. Gjennomføringen av undersøkelsen ble fulgt tett opp fra fylkesrådmannen sin side, for å oppnå tilfredsstillende svarprosent. I denne rapporten prioriteres det å presentere resultatet på et overordnet spørsmål i undersøkelsen, hvor elevene nærmere bestemt skulle ta stilling til tilfredsheten med opplæringen i bred forstand. I figur 25 og 26 presenteres resultatene for henholdsvis helsearbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget ved Dahlske og Sam Eyde videregående skoler, fordelt på de ulike programfagene. Resultatene for studiekompetansefag ved Arendal videregående skole vises i figur

53 Figur 25 Helsearbeiderfag, Sam Eyde og Dahlske videregående skole Når det gjelder helsearbeiderfag er utvalget lite (21 elever ved Dahlske og 9 ved Sam Eyde), og tilfeldige variasjoner i resultatene vil kunne forekomme. Overordnet så skårer begge skolene høyt på spørsmålet om tilfredshet med opplæringen i sin helhet, i samtlige av programfagene. De fleste elevene ved helsearbeiderfaget sier seg enige i at de er fornøyde med opplæringen i sin helhet, og dette gjelder både i fagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling samt yrkesutøvelse. Det kan imidlertid se ut til at elevene ved Dahlske videregående skole skårer systematisk noe lavere innenfor hvert av fagene sammenliknet med Sam Eyde videregående skole. På grunn av at utvalget elever er lite, kan forskjellen i skåre skyldes tilfeldigheter, men uansett gir resultatet grunn til å følge opp tendensen over tid. Figur 26 Barne- og ungdomsarbeiderfag, Sam Eyde og Dahlske videregående skole Forskjellen mellom skåren på de ulike fagene innenfor hver skole i figur 26 er ikke stor, og med et utvalg på kun 13 elever, og enda færre innenfor enkelte av fagene, så vil det forekomme tilfeldige variasjoner i resultatene. De små forskjellene mellom skolene som avdekkes i hvert av fagene i figuren, kan trolig ikke betegnes som signifikante. 52

54 Det som imidlertid klart kommer frem er at skåren samlet sett er høy på spørsmålet om tilfredshet med opplæringen på begge skolene, men elevene innenfor faget kommunikasjon og samhandling svarer noe mer lunkent på spørsmålet enn elevene innenfor fagene helsefremmende arbeid og yrkesutøvelse. Denne tendensen gjelder for begge skolene. Årsaken til dette er trolig kompleks, og det er vanskelig å trekke frem en enkeltfaktor som kan forklare dette. Et slikt resultat gir uansett grunnlag for videre drøfting og bevisstgjøring, og om tendensen er vedvarende over flere år, så reflekterer forskjellen sannsynligvis et reelt mønster som bør følges opp. Figur 27 Studiekompetansefag, Arendal videregående skole Resultatene i figur 27 over tilfredshet med opplæringen i sin helhet, baseres på et utvalg på 79 elever, men spennet i utvalget mellom de ulike fagene varierer fra 12 til 26 elever. Det innebærer at resultatene er påvirket av tilfeldigheter, og vanskeliggjør statistiske valide fortolkninger mellom fagene. Likevel kan resultatene tyde på at det er noe flere elever på naturfag kveld som er fornøyd med opplæringen i sin helhet sammenlignet med engelsk minoritetsspråklig dagtid. Dessuten kan resultatene tyde på at elevene overordnet er noe mer fornøyde med opplæringen på kveldstid enn på dagtid. Et slikt resultat kan trolig tilskrives systematiske forskjeller i hva som kjennetegner de ulike elevgruppene snarere enn selve kvaliteten på opplæringen. Elevene som følger undervisning på kveldstid har oftere jobb ved siden av studiene og har muligens flere ressurser for å mestre de faglige kravene enn hva som er tilfelle for elevene på dagtid. 5.2 Læringsresultater For å innhente informasjon om læringsresultater, ble det tatt utgangspunkt i utdanningsprogrammene med størst omfang elever, henholdsvis studiekompetansefag, helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag. Innenfor hvert av disse fagene ble det innhentet data direkte fra de aktuelle skolene, noe som har resultert i skolefordelte oversikter på elevers prestasjoner i standpunkt og på eksamen. Kartleggingen muliggjør blant annet en sammenligning av faglige prestasjoner mellom voksne og ordinære elever. 53

55 Tabell 10 Studiekompetansefag, gjennomsnittskarakter Tabellen viser gjennomsnittskarakter for standpunkt i de seks studiekompetansefagene som voksne trenger for inntak til universitet/høgskoler. Det arrangeres kurs både på dagtid og på kveldstid. Fra skoleåret 2012/2013 ble matematikkfaget endret slik at det fra da av gis karakter i hver av de to delene, det vil si 1 P og 2P. Gjennomsnittskarakterene ser ut til å ha gått ned i de fleste fagene, bortsett fra matematikk. Nedgangen i karakter kan muligens skyldes at det er flere minoritetsspråklige som går på voksenopplæring de siste årene, og at mange av disse har lavt utdanningsnivå fra hjemlandet sitt. Dette er en utfordring som krever at fylkeskommunen utarbeider målrettede tiltak fremover. I LIM-planen knyttet til Regionplanen 2020, er etnisitet en av likestillingskategoriene. Elevtallet varierer fra i hvert av fagene. Når de voksnes resultater sammenliknes med elever i ordinær opplæring, så viser det seg at de voksne oppnår noe svakere karakterer i samtlige av fagene i tabellen. Den største forskjellen finner sted i engelsk, der voksne elever skårer en hel karakter under elever i ordinær opplæring. Dette kan muligens forklares ved at mange av de voksne ikke har hatt engelsk som en del av opplæringen fra 1. trinn. Den minste forskjellen finner sted i naturfag og matematikk. De voksne skårer i snitt 0,2 svakere enn elever i ordinær opplæring i disse fagene. Tabell 11 Barne- og ungdomsarbeiderfag, gjennomsnittskarakter Tabellen viser gjennomsnittskarakter i standpunkt for programfagene som inngår i utdanningsprogrammet barne- og ungdomsarbeiderfaget. De voksne tar programfagene i Vg2/Vg1 på ett skoleår, og har således en samlet karakter for Vg1/Vg2. Det har de fleste årene vært Sam Eyde videregående skole som har gitt opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget, men i de senere år 54

56 har også Dahlske videregående skole tilbudt dette. Karakteren på Sam Eyde videregående skole har gått noe opp de to siste årene i forhold til de to årene før. Resultatet fra Dahlske videregående skole er bedre enn på Sam Eyde videregående skole. En medvirkende årsak til dette er at de fleste av elvene på dette kurset hadde et ansettelsesforhold til en barnehage i en kommune. Elevtallet er fra i det enkelte fag på Sam Eyde videregående skole, og elevtallet var 12 på Dahlske videregående skole. Tabell 12 Helsefag, gjennomsnittskarakter Tabellen over viser gjennomsnittskarakter i standpunkt for programfagene som inngår i utdanningsprogrammet helsefagarbeider. De voksne tar programfagene i Vg2/V1 på ett skoleår, og har således en samlet karakter for Vg1/Vg2. Karakteren på Sam Eyde videregående skole har gått noe opp det siste året, men det var enda bedre i På Dahlske videregående skole var resultatet også best i , men er i noe dårligere enn dette. Resultatet fra Dahlske videregående skole er i hovedsak bedre enn på Sam Eyde videregående skole, bortsett fra i Elevtallet i hvert av fagene er fra på Dahlske videregående skole og på Sam Eyde videregående skole er det fra Gjennomføring Kartleggingen av gjennomføring blant voksne i videregående opplæring omhandler kun elevene som følger rendyrkede voksenkurs. Den omfatter således ikke voksne elever som følger ordinær opplæring i ungdomsklasser. På denne måten vil kartleggingen kunne gi oss et mål på kvalitet i voksenopplæringen, sett fra et gjennomføringsperspektiv. Gjennomføringsgraden blant ordinære elever beregnes ofte ved å følge utvalgte elevkull. Når det gjelder voksne elever, så er opplæringsløpet mer fragmentert, og de følger sjeldnere et ordinært løp. Noe av årsaken til dette er at den juridiske voksenretten ikke begrenser antall år med opplæringsrett, slik tilfellet er ved ungdomsrett. Kartleggingen av gjennomføringsgrad blant voksne tar derfor utgangspunkt i skoleår. En slik tilnærming gir informasjon om årsproduksjon sett i forhold til gjennomføring av opplæringen. For å kartlegge gjennomføringsgraden blant voksne ble det videre tatt utgangspunkt i elevene som sluttet på opplæringen. Voksenopplæringskursene innen helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfaget er organisert på en annen måte enn i ordinær opplæring, og elevene regnes utelukkende som bestått etter andre året, selv om de har bestått første året av opplæringen. Beregning av andel elever som har bestått opplæringen basert på ett skoleår, blir dermed et upresist mål. I denne rapporten presenteres andelen av elever som sluttet på opplæringen i skoleårene , og Elevene regnes som sluttet dersom de sluttet på alt de har 55

57 begynt på ett aktuelt skoleår (telledato 1. september). Dessuten presenteres resultatene separat for studiekompetansefag og yrkesfag. Årsaken til dette er at studieretningene er organisert ulikt. Den yrkesfaglige opplæringen er organisert mer som en samlet kursmodul, mens opplæringen knyttet til studiekompetanse består av enkeltfag. Fordi organiseringen og det juridiske rammeverket er vesensforskjellig for ordinære elever og elever i voksenopplæringen, er det ikke hensiktsmessig å sammenlikne slutter-resultater mellom de to elevgruppene. Figur 28 Andelen elever i voksenopplæringen som sluttet i skoleårene , , Yrkesfag og stud.komp.fag Når det gjelder andel elever som sluttet på voksenkursene, så viser figurene over at det i og var en klart høyere andel elever i studiekompetansefag som sluttet på opplæringen, sammenlignet med i yrkesfagene. I var det 15 yrkesfagselever som avsluttet opplæringen, mens 37 elever på studiekompetansefag sluttet. I var differansen enda større mellom de to studieretningene. Nærmere bestemt var det 9 elever ved yrkesfaglig studieretning som sluttet på opplæringen, mens så mange som 32 elever ved studiekompetansefag avsluttet opplæringen. Som figurene viser, så er mønsteret noe avvikende for da andelen er om lag 20 pst sluttere både på yrkesfag og studiekompetansefag. Det avvikende mønsteret dette året skyldes muligens tilfeldige variasjoner som ofte oppstår ved små utvalg (om lag 100 elever pr. studieretning). Dersom resultatene for senere år viser seg å følge samme tendensen som for og , så gir det støtte for hypotesen om tilfeldigheter som en mulig årsaksforklaring. Tendensen som avdekkes i årene og stemmer med forventningene fylkesrådmannen hadde i forkant av kartleggingen. Som nevnt ovenfor er studieforberedende og yrkesfaglig studieretning organisert ulikt, og det kan tenkes å være lavere terskel for å slutte på enkeltfag fremfor en mer samlet yrkesfaglig kursmodul. Fordi et yrkesfaglig oppiæringsløp fører direkte til en yrkeskompetanse, er det videre nærliggende å anta at motivasjonen kan være noe høyere for å gjennomføre en slik opplæring sammenliknet med studiekompetansefag som krever ytterligere opplæring for å oppnå en yrkeskompetanse. Funnene kan tyde på at det muligens bør tydeliggjøres i veiledningen av søkere til studiekompetansefag at det oftest kreves en bachelorgrad for å få innpass i arbeidsmarkedet. Dessuten kan resultatene gi grunn til å vurdere om timetallet bør økes på studiekompetansefag. For mange av deltakerne er det lenge siden de har fulgt et opplæringsløp, og de faglige utfordringene kan bli for store, og opplæringen blir således ikke gjennomført. 56

58 6 Skolesider Formålet med dette kapittelet er å presentere resultater på utvalgte indikatorer per skole i Aust- Agder fylkeskommune. For hver skole presenteres to figurer. I den første figuren presenteres resultater innenfor indikatorene gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. I den andre figuren presenteres også læringsresultater, men på grunnlag av programfag, og ikke fellesfag, som i den første figuren. 6.1 Figurenes oppbygging På hver av indikatorene, så settes det nasjonale målet til 100. Skolens resultat beregnes og vurderes så i forhold til nasjonalt snitt. Eks. Norsk hovedmål fellesfag: Nasjonalt snitt 3,55 = 100 Skolens snitt 3,85 = 108 Resultat over 100 er følgelig bedre enn nasjonalt snitt. Figurene leses på den måten at jo lengre søyle, dess bedre resultat. Dette gjelder med unntak av indikatoren sluttere hvor kortere søyle, indikerer bedre resultat. 6.2 Indikatorer Følgende indikatorer er inkludert i figurene: Gjennomføring 15 o Overgang Vg2-Vg3 o Sluttet 16 o Fullført og bestått (andel innenfor skoleåret ) Læringsresultater 1. Fellesfag 17 o Matematikk fellesfag o Engelsk fellesfag o Norsk hovedmål fellesfag o Naturfag fellesfag 2. Programfag 18 o Resultater for de ti største programområdene/-fagene ved hver skole vises, i betydningen flest elever. På denne måten fremkommer i mest mulig grad et representativt bilde av læringsresultatene ved skolen. I denne sammenheng er det 15 Data er hentet fra PULS 16 Eleven har avbrutt opplæringen i løpet av skoleåret. 17 For å måle resultater på fellesfag, er det benyttet standpunktindekser innenfor ovennevnte fag. 18 Resultater for de ti største programområdene/-fagene ved hver skole vises, i betydningen flest elever. I utgangspunktet presenteres de fem største på yrkesfaglig og studieforberedende studieretning, men siden strukturen er så ulik ved flere av skolene, så vil antallet programområder innenfor de to studieretningene som det vises resultater for, variere. Innenfor studieforberedende presenteres resultater på standpunkt, og innenfor yrkesfag presenteres resultater på tverrfaglig eksamen. Årsaken til dette er å tilstrebe at resultatene som presenteres omfatter flest mulig elever. Tverrfaglig eksamen innenfor yrkesfaglige programområder er obligatoriske og lokalt gitte. 57

59 viktig å understreke at det sannsynligvis vil være mindre programfag ved skolene hvor skåren er høy, men disse er ikke tatt med i analysen. Læringsmiljø o Mobbing på skolen 19 o Arbeidsro 20 o Støtte fra lærerne 21 o Vurdering for læring 22 o Egenvurdering 23 I tillegg presenteres karakterpoengsum fra ungdomsskolen i kartleggingen for hver skole. Denne indikatoren sier noe om elevenes forutsetninger når de begynner i videregående skole. Resultatene på indikatorene innenfor gjennomføring og læringsresultater kan enklere tolkes og forstås dersom de ses i sammenheng med hvilke forutsetninger elevene ved de ulike skolene har når de begynner på videregående opplæring. Dessuten har representanter fra ledelsen ved hver skole (PULS-gruppa) hatt anledning til å gi tilbakemelding på programfagene som er valgt ut. 19 Indikatoren baseres på følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 20 Indikatoren baseres på følgende spørsmål: Det er god arbeidsro i timene. 21 Indikatoren baseres på fem spørsmål som omhandler hvorvidt de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. 22 Indikatoren baseres på følgende spørsmål: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene? Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 23 Indikatoren baseres på følgende spørsmål: Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 58

60 6.3 Arendal videregående skole Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Arendal videregående skole, så viser figuren over utvalgte indikatorer at andelen som fullfører og består ligger på landssnittet ved Arendal videregående skole. I forhold til overgang Vg2 og Vg3 viser figuren videre denne skolen oppnår en klart høyere skåre enn nasjonalt nivå. Utfordringen med overgang mellom Vg2 og Vg3 er størst i yrkesfagene på grunn av mangel på læreplasser. Det faktum at Arendal videregående skole kun tilbyr ett yrkesfaglig utdanningsprogram, kan muligens forklare denne tendensen. Videre er det en noe lavere andel av elevene som slutter ved denne skolen (om lag 2 pst) sammenliknet med nasjonale tall (4,2 pst). Dessuten viser det seg at elevene ved Arendal videregående skole har bedre faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet. Karakteroppnåelsen på fellesfag ligger omtrent på landssnittet i engelsk, norsk og naturfag, mens i matematikk er skåren noe høyere. Indikatorene som måler klasseledelse indikerer at det er høy grad av arbeidsro, mens graden av støtte fra lærerne er noe svakere. Når det gjelder vurdering for læring og egenvurdering, så er skåren lavere enn nasjonalt snitt. Resultatene kan videre tyde på at det forekommer mindre mobbing ved Arendal videregående skole enn det som er tilfelle nasjonalt sett. Arendal videregående skole er den eneste av skolene i Aust-Agder som skårer grønt på mobbing. Det viser seg i figuren over programfag at ved de største fagene ved skolen, i betydningen flest antall elever, så er det fysikk 1 og til dels i matematikk S1, kjemi 1 og psykologi 2 at elevene ved Arendal videregående skole skårer klart lavere enn nasjonalt snitt. I tillegg er det verdt å merke seg at gjennomsnittsskåren på rettslære er klart høyere ved denne skolen enn i landet som helhet. Det samme gjelder også skåren på tverrfaglig eksamen i salg, service og sikkerhet hvor elevene ved Arendal videregående skole har en gjennomsnittskarakter på 4,1, mens gjennomsnittsskåren i landet som helhet ligger på 3,8. 59

61 6.4 Dahlske videregående skole Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Dahlske videregående skole, så viser den første figuren at andelen som fullfører og består per skoleår er noe høyere enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå. I forhold til overgang Vg2 og Vg3, så viser figuren at Dahlske videregående skole oppnår en klart høyere skåre enn nasjonalt nivå. Videre er det en betydelig lavere andel av elevene som slutter ved denne skolen (1,5 pst) sammenliknet med nasjonale tall (4,2 pst). Det viser seg at elevene ved Dahlske videregående skole har noe bedre faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet målt under ett. Karakteroppnåelsen på fellesfag ved denne skolen ser ut til å ligge noe høyere enn nasjonalt snitt på norsk hovedmål og naturfag, mens skåren er omtrent på nasjonalt snitt på matematikk og engelsk. Indikatorene som måler klasseledelse viser at elevene opplever at graden av arbeidsro og støtte fra lærerne er på gjennomsnittet, og på lik linje med slik elevene samlet sett i landet opplever denne delen av læringsmiljøet. Når det gjelder vurdering for læring og egenvurdering, så er skåren lavere enn nasjonalt snitt. Dessuten viser resultatene at andelen elever ved Dahlske som opplever mobbing på skolen tilsvarer andelen på nasjonalt nivå. Det viser seg i figuren over programfag at ved skolens største fag, i betydningen flest antall elever, så er det særlig matematikk S1, sosialkunnskap samt sosiologi og sosialantropologi ved studieforberedende utdanningsprogram at denne skolens elever skårer høyere enn nasjonalt snitt. Det bør samtidig nevnes at gjennomsnittsskåren på samtlige tverrfaglige eksamener som er inkludert i kartleggingen er høyere ved denne skolen enn i landet som helhet. 60

62 6.5 Møglestu videregående skole Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Møglestu videregående skole, så viser den første figuren at andelen elever som fullfører og består per skoleår er lavere enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå 24. I forhold til overgang Vg2 og Vg3, så viser figuren at Møglestu videregående skole oppnår en klart høyere skåre sammenlignet med nasjonalt nivå. Videre er det en lavere andel av elevene som slutter ved denne skolen (3,1 pst) sammenliknet med nasjonale tall (4,2 pst). Det viser seg dessuten at elevene ved Møglestu videregående skole har noe svakere faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet målt under ett. Karakteroppnåelsen på fellesfag ved denne skolen ser ut til å ligge noe lavere enn nasjonalt snitt på samtlige av fagene som er inkludert i kartleggingen, med unntak av matematikk hvor skåren er omtrent på landssnittet. Resultatene på indikatorene som måler klasseledelse tyder på at elevene opplever graden av arbeidsro som noe svakere enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå. Når det gjelder støtten fra lærerne er elevene marginalt mer negative i sine svar enn hva som er tilfelle for landet sett under ett. Videre tyder resultatene på at gjennomsnittsskåren ved Møglestu videregående skole er noe svakere på spørsmålene som omhandler vurdering for læring og egenvurdering sammenlignet med nasjonalt snitt. Det ser videre ut til at forekomsten av mobbing på skolen ligger omtrent på landssnittet. Det viser seg i figuren over programfag at i de største fagene ved skolen, så er det særlig tverrfaglig eksamen i interiør- og utstillingsdesign samt til dels i salg, service og sikkerhet at elevene ved 24 Møglestu har en betydelig andel elever med alternativ opplæringsplan (A-elever). Det faktum at disse elevene ikke skal oppnå fullført og bestått etter endt opplæring, men stadig er inkludert i de nasjonale beregningene av gjennomføringsgrad, kan resultere i en kunstig lav andel elever som oppnår fullført og bestått. Dersom vi ekskluderer de såkalte A-elevene blir forholdstallet mellom Møglestu videregående skole og nasjonalt nivå 91, noe som indikerer at skolen stadig ligger lavere enn nasjonalt snitt på denne indikatoren. 61

63 Møglestu videregående skole skårer klart lavere enn nasjonalt snitt. I tillegg er det verdt å merke seg at gjennomsnittsskåren på matematikk S2 samt til dels biologi1 innenfor studieforberedende utdanningsprogram er klart høyere enn nasjonalt nivå. 6.6 Risør videregående skole Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Risør videregående skole, så viser den første figuren at andelen elever som fullfører og består per skoleår er noe lavere enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå. I forhold til overgang Vg2 og Vg3, så viser figuren at Risør videregående skole oppnår en klart høyere skåre enn skåren på nasjonalt nivå. Nærmere bestemt viser analysene at nær 88 pst av elevene på Vg2 hadde overgang til Vg3 etterfølgende sommer, mens på nasjonalt nivå hadde 82 pst av elevene på Vg2 overgang til Vg3. Videre er det en betydelig lavere andel av elevene som slutter ved denne skolen sammenliknet med nasjonale tall. Det viser seg at elevene ved Risør videregående skole har noe svakere faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet målt under ett. Karakteroppnåelsen på fellesfag ved denne skolen ser ut til å ligge noe svakere i forhold til nasjonalt nivå på samtlige av fagene som er inkludert i analysen, foruten matematikk hvor skåren ved Risør videregående skole er noe høyere. Resultatene på indikatorene som måler klasseledelse tyder på at elevene opplever god arbeidsro i timene, og at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Når det gjelder vurdering for læring og egenvurdering, så er skåren noe høyere enn nasjonalt snitt. Det ser videre ut til at forekomsten av mobbing på skolen ligger på landssnittet. Det viser seg i figuren over programfag at i de største fagene ved skolen, så er det særlig tverrfaglig eksamen i elenergi at elevene ved Risør videregående skole skårer klart lavere enn nasjonalt snitt. Videre er det verdt å merke seg at gjennomsnittsskåren 62

64 på tverrfaglig eksamen i salg, service og sikkerhet samt til dels medier og kommunikasjon er klart høyere ved denne skolen enn i landet som helhet. Når det gjelder sosiologi og sosialantropologi, samt til dels kjemi 1 og fysikk 1 innenfor studieforberedende utdanningsprogram, så kan resultatene tyde på at elevene ved Risør har noe svakere læringsresultater sammenliknet med nasjonalt nivå. 6.7 Sam Eyde videregående skole Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Sam Eyde videregående skole, så viser den første figuren at andelen elever som fullfører og består per skoleår er noe lavere enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå 25. I forhold til overgang fra Vg2 til Vg3, så viser figuren dessuten at noe færre elever på Vg2 ved Sam Eyde videregående skole har overgang til Vg3 enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå. Utfordringen med overgang mellom Vg2 og Vg3 er størst i yrkesfagene på grunn av mangel på læreplasser. Fordi Sam Eyde videregående skole i hovedsak tilbyr yrkesforberedende utdanningsprogram, vil utfordringen med frafall mellom Vg2 og Vg3 naturligvis være større enn ved skoler med hovedvekt på studieforberedende utdanningsprogram. Videre tilsvarer andelen av elevene som slutter ved denne skolen omtrent nasjonalt nivå med nasjonale tall (4,1 pst ved Sam Eyde vgs og 4,2 pst i landet). Det viser seg at elevene ved Sam Eyde videregående skole har svakere faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet målt under ett. Karakteroppnåelsen på fellesfag ved denne skolen ser ut til å ligge tett opp til snittet i forhold 25 Sam Eyde videregående skole har en betydelig andel elever med alternativ opplæringsplan (A-elever). Det faktum at disse elevene ikke skal oppnå fullført og bestått etter endt opplæring, men stadig er inkludert i de nasjonale beregningene av gjennomføringsgrad, kan resultere i en kunstig lav andel elever som oppnår fullført og bestått. Dersom vi ekskluderer de såkalte A-elevene blir forholdstallet mellom Sam Eyde videregående skole og nasjonalt nivå 101, noe som indikerer at skolen således ligger høyere enn nasjonalt snitt på denne indikatoren når nevnte elevgruppe holdes utenfor. 63

65 til nasjonalt nivå for fagene som er inkludert i figuren, med unntak av naturfag hvor skåren er noe lavere ved Sam Eyde videregående skole enn i landet. Resultatene på indikatorene som måler klasseledelse tyder på at elevene opplever god arbeidsro i timene, og at de får god støtte fra lærerne sine, i likhet med elevene i landet sett under ett. Når det gjelder vurdering for læring og egenvurdering svarer elevene noe mer positivt samlet sett enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå. Resultatene kan videre tyde på at mobbing på skolen er marginalt mer utbredt ved Sam Eyde videregående skole enn blant elevene i landet som helhet. Det viser seg i figuren over programfag at i de største fagene ved skolen, så er det særlig tverrfaglig eksamen i kjøretøy, kokk- og servitørfag samt helsearbeiderfag at elevene ved Sam Eyde videregående skole skårer klart lavere enn nasjonalt snitt. Dessuten er det verdt å merke seg at gjennomsnittsskåren på tverrfaglig eksamen i industriteknologi samt i klima, energi- og miljøteknikk er klart høyere ved denne skolen enn i landet som helhet. 6.8 Setesdal vidaregåande skule Vurdering Når det gjelder indikatorene som sier noe om gjennomføring blant elevene ved Setesdal vidaregåande skule, så viser den første figuren at andelen elever som fullfører og består per skoleår er noe høyere enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå. I forhold til overgang fra Vg2 til Vg3, så viser figuren videre at noe flere elever på Vg2 ved denne skolen har overgang til Vg3 enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå. Videre er det en lavere andel av elevene som slutter ved denne skolen (3,3 pst) sammenliknet med nasjonale tall (4,2 pst). Det viser seg dessuten at elevene ved Setesdal vidaregåande skule har noe bedre faglige forutsetninger, målt ut i fra karakterer fra ungdomsskolen, når de påbegynner videregående opplæring enn i landet målt under ett. Figuren viser også at for to av fellesfagene som er inkludert i kartleggingen, så skårer Setesdal vidaregåande skule noe høyere 64