Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013
Hvorfor interessere seg for mål- og resultatstyring? Penger, budsjetter, ressursinnsats og aktiviteter (verdikjedenes venstreside) får mye oppmerksomhet i politikken; behov for mer systematisk «høyresidetenkning», dvs styring av verdikjedenes resultater og virkninger Mål- og resultatstyring er et viktig effektiviseringsverktøy, og dette er ledelsens ansvar Men, resultatstyring mer kompleks enn det mange synes å tro Mange myter om resultatstyring Problem: «banalteori» «vulgærøkonomi» og er dessuten et krav til alle statlige virksomheter 2
Hvilke forventninger knyttes til mål- og resultatstyring? Forventninger «Resultatstyring må bygge på målformuleringer» «Politikerne må definere målene» «Målene må utformes som målhierarkier» «Målformuleringene vil påvirke atferden» «Resultatindikatorene må koples til målene» Utfordringer Uvesentlige og kortsiktige mål Uklare og manglende mål For mange og detaljerte mål Juksing med målformuleringer og resultatmålinger Rapporteringsvelde og mistillit 3
Hvorfor er mål- og resultatstyring utbredt? Handler om rasjonalitet og styring Offentlig sektor stor og kompleks Omstilling innenfor offentlig sektor Handler om pragmatisme Prioritering Medvirkning Måling Er endringsrettet Vesentlighet Risiko Særpreg 4
Hvorfor er mål- og resultatstyring omstridt? Mer kritikk av politikken enn av styring i seg selv som verktøy? Begrenset rasjonalitet medfører kritikk av informasjonsgrunnlaget Pragmatisme, åpenhet og medvirkning skaper diskusjon om iverksettingen og virkningene Endring skaper usikkerhet og motstand Ulike oppfatninger av, og erfaringer med, målstyring skaper forvirring Mer kritikk av praksis, som ofte kalles målstyring, enn av målstyring i seg selv som verktøy? 5
Betyr målstyring forskjellige ting for ulike grupper? Formålsrasjonell styring Mål- og resultatstyring Målstyring og selvledelse Samfunnsøkonomer: Formålsrasjonell styring Klare prioriteringer og mål Produktivitet og effektivitet Resultatvurderinger og evalueringer Bedriftsøkonomer: Mål- og resultatstyring (MRS) Målhierarkier Måling og rapportering Belønning og straff Ledelseskonsulenter: Målstyring og selvledelse (MBO, BMS) Målformuleringer Medvirkning Resultatorientering 6
Hva består resultatstyring av? Resultatmålinger ved å framskaffe relevante resultatindikatorer Sammenligninger av dataene ift a) mål, b) tidligere resultater eller c) andres resultater i analyser av produktivitet og effektivitet Rapporteringer av informasjonen i relevante og legitime organisatoriske og politiske sammenhenger hvor informasjonen vil bli diskutert og vurdert, og eventuelt gi grunnlag for tilbakeføring av informasjon for å kunne endre handlinger, målformuleringer og politikkutforming 7
Hvilke oppskrifter for resultatstyring kan vi velge? Modeller Målstyring Overvåking Sammenligninger Oppskrifter Målstyring og selvledelse Balansert målstyring Verdikjedemodellen Blandet søking Beste praksis Dataomhylling Blandingsmodeller Mål- og resultatstyring Sammenlignbare data Målstyring er resultatstyring, men ikke all resultatstyring er målstyring 8
Hva er målstyring og selvledelse? Peter Drucker 1954: Management by Objectives and self-control (MBO) Målstyring er å styre etter mål med fokus på resultater Formålet med målstyring og selvledelse Prioritere oppmerksomhet, oppgaver og ressurser for effektivitet Medvirkning for forankring Måling og rapportering for iverksetting og organisasjonslæring Målstyring består av tre prosesser: Målformuleringer Medvirkning Resultatvurderinger Andre vanlige navn: Strategisk planlegging Resultatorientert planlegging (ROP) Virksomhetsplanlegging (VP) Mål- og resultatorientert styring (MRS) Balansert målstyring (BMS) 9
Hvorfor bruke mål i politikk og styring? I politikk er vi interessert i styrt (påvirket) endring («politikk er å ville») Mål (def.): beskrivelse av en framtidig ønskverdig tilstand Målsetting (def.): beskrivelse av en framtidig ønskverdig tilstand som virkning av et tiltak Hva skal endres? Hvor mye skal det endres? For hvem? Når? Hvordan kan under visse forutsetninger overlates til administrasjonen Mål(styring) brukes fordi det forventes å påvirke atferd, resultater og virkninger Målene må operasjonaliseres, og det er ikke alltid så lett eller fornuftig å gjøre i politikken 10
Hvorfor er «ulne» eller «hårete» mål så vanlige (og gode ting) i politikken? Typisk Komplekse mål Tvetydige mål Vage og tvetydige mål gir handlefrihet for å Unngå eller utsette konflikt (inkonsistens) Lage flertall (vinnende koalisjoner) Skape visjoner og legitimere Ta ære Unngå ansvar Hovedproblemer Motstand mot måling Politikk og beslutninger lite bygd på resultatvurderinger (lite «evidens») Mulige løsninger Frastøting (motstand) Frikopling (rituell styring) Løst koplede systemer (overvåking, sammenligninger, blandingssystemer) Samarbeid og gode hjelpere 11
Hvordan utforme mål- og resultatstyringssystemer? Grantreprinsippet: «Alle nevnt, ingen glemt» Visjon Furutreprinsippet: Utforming etter virksomhetens egenart, vesentlighet og risiko Mål 1 Formål Delmål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 3 1 2 3 5 4 Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 1 2 3 12
Hva er alternativene til mål- og resultatstyring? Politisk styring Dårligere kunnskapsgrunnlag og mer detaljstyring? Regelstyring Uklare styringssignaler, mer byråkrati og mindre fokus på resultater? Fagstyring Mindre åpenhet og mer særinteresser? Markedsstyring Dårligere og dyrere offentlige tjenester? 13
Konklusjoner Resultatstyring er mer enn bare målstyring Mye kalles målstyring, men er politisk styring og/eller tiltaks-, aktivitets- eller detaljstyring Alternativene til målstyring har også svakheter Utforming (og vedlikehold) av mål- og resultatstyringssystemer er viktig for å unngå uønsket atferd og oppnå gode virkninger Måling av verdiskapingsprosesser heller enn enkeltes prestasjoner Forsiktighet med å kople resultatindikatorer til finansielle belønningssystemer, spesielt på individnivå Minske detaljstyring (grantreprinsippet) og øke helhetsstyring (furutreprinsippet) 14