Lunner kommune Kommunal planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Forslag pr. juni 2012 Vår ref.: 12/600-17 1
Innholdsfortegnelse 1 Om planlegging...3 1.1 Lovgrunnlaget...3 1.2 Plandokumenter...3 1.3 Politisk organisering...4 1.4 Planprosesser medvirkning...4 2 Sentrale tema...5 2.1 Kommunale tema...5 2.2 Interkommunale tema...6 3 Planutfordringer...7 3.1 Boligpolitikk/ befolkningsutvikling...7 3.2 Tettstedsutvikling...7 3.3 Klima og energi....8 3.4 Folkehelse...8 3.5 Naturressurser...9 3.6 Samfunnsikkerhet og beredskap...9 3.7 Landbruk...9 3.8 Annen næring...10 3.9 Kommuneorganisasjon...10 3.10 Kultur...10 3.11 Oppvekst...11 3.12 Omsorg...12 3.13 Teknisk...12 4 Planbehov...14 4.1 Kommuneplanen...14 4.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel...14 4.1.2 Kommuneplanens arealdel...15 4.2 Kommunedelplanene...15 4.3 Kommunedelplan Samfunnsutvikling...17 4.4 Kommunedelplan kommuneorganisasjon...17 4.5 Kommunedelplan Kultur...18 4.6 Kommunedelplan Oppvekst...18 4.7 Kommunedelplan Omsorg...18 4.8 Kommunedelplan Teknisk...19 5 Prioritering av planoppgaver...20 2
1 Om planlegging Lunner kommune ser det som viktig å planlegge for å sikre en målrettet og helhetlig utvikling av Lunner som lokalsamfunn og som kommune, skapt i prosesser som demokratiserer resultatet. Planleggingen skal imidlertid være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planlegging skal bygge på en realistisk vurdering av forventet utvikling og ressurser til rådighet. Det skal være en god sammenheng i plansystemet, herunder sammenheng til økonomiplan år årsbudsjett. Planstrategien gir kommunen følgende muligheter: Rom for å gjøre strategiske veivalg for en ønsket utvikling Videreutvikle et godt lokaldemokrati Foreta en samlet vurdering av planbehovet i valgperioden 1.1 Lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven 10-1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. 1.2 Plandokumenter Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Alle planer skal ligge oppdatert på kommunens nettsider og være tilgjengelige på politikernes ipader. 3
1.3 Politisk organisering Fra ny valgperiode høsten 2011 er følgende politiske organisering vedtatt knyttet til planansvar: Kommunestyret har selv ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 i plan- og bygningsloven og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet med revisjon av kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel. Formannskapet innstiller samlet til kommunestyret i forhold til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett. Formannskapet er plangruppe for Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Dette innebærer å revidere/rullere denne planen og innstille overfor kommunestyret i den sammenhengen. Trepartsorganet er plangruppe for Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. Dette innebærer å revidere/rullere denne planen og innstille overfor kommunestyret i den sammenhengen. Oppvekst- og kulturkomiteen er plangruppe for Kommunedelplan Oppvekst og Kommunedelplan Kultur. Dette innebærer å revidere/rullere disse planene og innstille overfor kommunestyret i den sammenhengen. Helse- og omsorgskomiteen er plangruppe for Kommunedelplan Omsorg. Dette innebærer å revidere/rullere denne planen og innstille overfor kommunestyret i den sammenhengen. Infrastruktur og eiendomskomiteen er plangruppe for Kommunedelplan Teknisk. Dette innebærer å revidere/rullere denne planen og innstille overfor kommunestyret i den sammenhengen. Næringskomiteen utarbeider/rullerer Næringsplanen. Komiteen innstiller overfor formannskapet, da Næringsplanen er en temaplan knyttet til Kommunedelplan Samfunnsutvikling. 1.4 Planprosesser medvirkning Det er viktig med forankring av all planlegging gjennom klare og gode planprosesser. Planprosessene skal sikre nødvendig offentlighet, innspill og medvirkning i planleggingen. 4
2 Sentrale tema 2.1 Kommunale tema Kommuneplanen er under revisjon og skal etter framdriftsplanen være ferdig utarbeidet juni 2013. I planprogrammet som ble vedtatt i kommunestyret 10. mars 2011 sak 16/11 er det fastlagt hvilke tema som skal inngå i den pågående revisjonen av kommuneplanen. Disse temaene er overordnet og vil følgelig bli sentrale i det øvrige planarbeidet i kommuneplanperioden. Med utgangspunkt i kommuneplanens valgte tema skal en så se på hva som skal ha fokus inneværende 4-års periode. Dette med utgangspunkt i hvilke utfordringer og muligheter kommunen skal prioritere å sette fokus på. Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Arealdisponeringer o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder 20-66 år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 5
2.2 Interkommunale tema Planprogram for Regional plan for Hadeland ble vedtatt i Fylkesutvalget 24.1.2012. Følgende tema er nedfelt i planprogrammet: Våre fortrinn Bo-perspektivet Tettstedsutvikling Arealbruk Kompetanse Næringsutvikling - arbeidsplasser Kommunikasjon transport Gjennomgående tema: Barn og unge Klima, miljø og energi Universell utforming Folkehelse Regional plan for Hadeland er under utarbeidelse med regionrådet som styringsgruppe. 6
3 Planutfordringer Denne planstrategien fastlegger i kap. 2 at kommunen i denne perioden skal ha særlig fokus på følgende tema: Befolkningsutvikling Folkehelse Næringsutvikling. Dette medfører imidlertid ikke at en kan se bort fra all annen virksomhet. I det følgende beskrives derfor planutfordringer i en større helhet. 3.1 Boligpolitikk/ befolkningsutvikling Kommunestyret har i sitt arbeid med Kommuneplanens samfunnsdel gjort foreløpige vedtak med mål hvor det er sterk vekst i befolkningen i Lunner. Dette ansees som mulig sett i sammenheng med den vekst som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover. Her er det et stort potensial for utbygging av boenheter i gangavstand til kollektivknutepunkt, skoler og næringsarealer. Sosial infrastruktur som barnehager, skoler og helsetjenester må dimensjoneres i forhold til størrelse på veksten. Dette vil sette kommunen under økonomisk press. Det er derfor viktig at en legger gode planer for denne utviklingen, hvor en nøye vurderer hvordan en skal løse behovene. Det er en utfordring å finne områder for boligutbygging i gangavstand til Lunner barneskole. I umiddelbar nærhet til skolen ligger noe av Hadelands mest verdifulle kulturlandskap med spesielle naturtyper med arter av internasjonal interesse. Skal det planlegges større boligutbygging nord i kommunen er det imidlertid viktig at dette lokaliseres i gangavstand til Lunner barneskole. Det skal være varierte tilbud av boliger ved at vedtatte reguleringsplaner skal gi mulighet for etablering av eneboliger, tomannsboliger og leiligheter. Kommunen har tradisjon for utbygging av eneboliger og behovet for leiligheter har derfor funnet sin løsning ved at innbyggere har flyttet til annen kommune. Det bør prioriteres at andelen leiligheter økes. Kommunen skal dessuten være positiv til å bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbygging kan ivaretas og grendemiljøene ønskes opprettholdt. Befolkningsfremskrivninger vil gi indikasjoner på hvilke områder innsatsen bør rettes mot de neste årene. Foreløpige fremskrivninger viser at antall eldre vil øke fra ca år 2020, slik at det bør vurderes hvilket behov det er for arealer til omsorg- og helseinstitusjoner, leiligheter mv. 3.2 Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. Tidligere har fokus vært bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal 7
tjenesteproduksjon lagt til grendene. Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud, kultur- og fritidsaktiviteter. I tillegg til at dette letter hverdagen for folk som både skal arbeide, ta seg av familie og delta i samfunnsaktiviteter, er det en positiv side at en samtidig reduserer behovet for bruk av privat bil. God tettstedsutvikling skal også bidra til at en på best mulig måte kan ivareta jordvernet i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Planbestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel setter rammer for utforming av nye byggetiltak. Det er da et spørsmål om hvordan vi ønsker framtidas bygg, utforming og materialvalg, både sett i forhold til det typisk stedlige og nye behov og muligheter. Dette gjelder både boliger og næringsbygg og tettstedsutvikling som helhet I arbeidet med kommuneplanen er det lagt opp til at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Det skal bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa er administrasjonssentrum hvor det også skal utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. 3.3 Klima og energi. I kommuneplanleggingen vil en måtte møte klimautfordringene på flere måter: Planlegge for tilpasning til klimaendringer som alt har skjedd og skjer i økende grad Planlegge for en utvikling av samfunnet som bidrar til reduksjon av klimagassutslippene en særlig utfordring i arealpolitikken på kort og lang sikt Planlegge for økt bruk av bioenergi Kommunedelplan Samfunnsutvikling har en rekke målsettinger i forhold til klima og energi. Det er imidlertid ingen tydelig sammenheng mellom vedtatte mål og faktisk arealbruk i kommunen. Hvis vi i kommunen velger å fortsette som før og ikke gjøre noe med klimagassutslippene i kommunen, vil utslippene i år 2025 ha økt med hele 83 % i forhold til 1991. Lunner kommune har vedtatt å være proaktive i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk. Dette kan skje gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Aktuelle tema er bl.a. utvikling av Gjøvikbanen og relokalisering av Harestua stasjon. 3.4 Folkehelse I planleggingen skal oversikt over folkehelseutfordringene legges til grunn slik at en kan utarbeide tiltak for å møte disse utfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og rusmiddelbruk. Oversikten skal inngå som grunnlag i alle seks kommunedelplanene. 8
3.5 Naturressurser Lunner er en av de rikeste kommunene i Oppland når det gjelder biologisk mangfold. Spesielt må kransalgesjøene i nordre del av kommunen fremheves. Forvaltningsmessig har vi et stort ansvar for å beskytte lokalitetene mot forringelse. Hensynet til biologisk mangfold må sikres slik at viktige områder ikke blir utbygd. Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert en rekke tiltak i forhold i til å redusere forurensningstilførslene fra landbruket, herunder håndtering av gjødsel, endret jordarbeiding og tiltak som skal sikre bedre vannkvalitet. 3.6 Samfunnsikkerhet og beredskap Kommunestyret vedtok i juni 2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland. Denne analysen identifiserer hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og avhjelpende tiltak for å begrense konsekvensene dersom det allikevel skulle skje. I tillegg er Ros-analysen et godt grunnlag for beredskapsplaner. Har en gode beredskapsplaner er dette en hjelp i forhold til å håndtere uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. 3.7 Landbruk Landbruket i Lunner er i endring. Tendensen er her den samme som for resten av landet - det blir færre og større driftsenheter og at det totalt sett blir færre husdyr. Det er en utfordring å opprettholde Lunners relative andel av tradisjonell landbruksproduksjon og sysselsettingen innen landbruket, summen av tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Å opprettholde landbrukets produksjonsarealer er en annen utfordring, herunder redusere nedbyggingen av dyrket mark og produktiv skog. Her er utfordringene stort utbyggingspress på dyrket mark, spesielt rundt Lunner og Roa, stort press som følge av behovet for utbedring av RV4 gjennom bygda og press for utbygging av hytteområder. Det er viktig å opprettholde kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. En følge av mindre beitende dyr er gjengroing og tap av biologisk mangfold. Hensynet til jordressursene må ivaretas slik at viktige områder ikke blir nedbygd. 9
3.8 Annen næring Det er under utvikling flere næringsprosjekter i Lunner som for eksempel Hadelandsparken, utvikling av Roa sør og mot Shell, etablering Harestua sentrum (Sagtomta). Det er også planer for hotell på Bislingen og virksomhet på Solobservatoriet. En strategi for utvikling og etablering av næringsaktivitet og sentrumsutvikling er fraværende. Slik strategi bør utarbeides. Det er da viktig at en tar utgangspunkt i det som er Lunners fortrinn, nærhet til naturen og nærhet til byen. Med etablering av hotell på Bislingen, hvor det blir etablert vann- og avløpsanlegg i dette området, aktualiserer dette spørsmålet utbygging av hytter i større målestokk. Her er det behov for å avklare den politiske viljen i forhold til dette. 3.9 Kommuneorganisasjon En moderne, virkningsfull og helhetlig kommuneorganisasjon må ha fokus på å bygge gode relasjoner både mellom folkevalgte/administrasjon, arbeidsgiver/arbeidsmarked, arbeidsgiver/medarbeider, medarbeider/innbygger og medarbeidere imellom. Arbeidsgivers hovedutfordringer i årene som kommer er å sikre kommuneorganisasjonen: 1) Evnen til omstilling, utvikling og nyskaping for å sikre kommunens legitimitet i befolkningen som en forsvarlig forvaltningsmyndighet og god velferdsprodusent. 2) Konkurranseevne for nødvendig ekstern rekruttering og intern forvaltning av arbeidskraft gjennom omdømmebygging og frigjøring av menneskelig energi og skaperevne. Lunner kommune ligger nært til hovedstaden. Kommunen er en attraktiv bo - og etablererkommune i vekst med mange dagpendlere som har sitt arbeid utenfor kommunen. Pendlerne representerer et potensial av arbeidskraft for kommunen. Dette ansees som et mulig konkurransefortrinn i den framtidige kampen om arbeidskraften. 3.10 Kultur Det er i ulike sammenhenger et udekket behov for egnede lokaler. Dette kan dreie seg om alt fra møteplasser og lokaler for kulturskoler til lokaler for utstillinger og større arrangementer. Denne utfordringen bør bl.a. tas hensyn til ved utvikling av Harestua sentrum. De frivillige lag og foreningene er en betydelig ressurs både for barn og voksne. Kommunen kan støtte opp under frivilligheten med økonomisk støtte og tilrettelegging. Framtidens utfordringer innen velferd krever et tettere samarbeid med frivilligheten. Frivilligsentralen vil være en viktig møteplass. 10
Idrett er viktig i et folkehelseperspektiv. Manglende fysisk aktivitet i befolkningen og frafall blant barn og unge er en realitet. Kommunen kan bidra med egnede lokaler, anlegg samt tilrettelegging for friluftsliv og bevisstgjøre folk i forhold til ansvaret for egen helse. Det finnes ingen plan for forvaltning av kulturminner. Dette kan imidlertid realiseres gjennom et felles planarbeid med Gran og Jevnaker kommuner. Bibliotekstrukturen er under utredning. Dette omfatter både struktur i forhold til hovedbibliotek og filialer, samarbeidet med skolebibliotekene, lokalenes utforming og innholdet i tjenesten. Denne utredningen må følges opp med nødvendige tiltak i forhold til lokaler. 3.11 Oppvekst For å skape best mulig oppvekstvilkår for barn og unge og for at disse skal få størst mulig utbytte av de kommunale tjenestene, skal følgende prinsipper ligge til grunn for kommunens tjenesteproduksjon: Tidlig innsats Forebygging skal prioriteres Maksimal effekt av innsats Bedret livskvalitet Større mulighet for ønsket utvikling Helhetlige tilbud Tverrfaglig samarbeid Hensiktsmessige arenaer for formelt samarbeid Velfungerende samarbeidsrutiner Økt folketall utfordrer kommunen med hensyn til dimensjonering og lokalisering av barnehager. Tilsvarende gjelder i forhold til skolekapasitet. Avgjørende for sammensetningen av befolkningsveksten er hva vi legger til rette for, om det er boliger som passer for barnefamilier eller i større grad botilbud som tiltrekker seg eldre mennesker. Lunner er en kommune med stor grad av pendlere. Dette kan gi utfordringer knyttet til åpningstider i barnehager og skolefritidsordninger. Integrering av alle elever i skolen har medført utfordringer i forhold til tiltak for de aller tyngste brukerne. Det bør også vurderes om vi kan oppnå gode tilbud gjennom interkommunale løsninger. Utviklingen innen barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjonstjeneste har gått mot mer kompliserte saker og økt behov for hjelp fra ulike tjenester. En antar at denne utviklingen vil fortsette og det vil sannsynligvis medføre økt behov for ulike former for samarbeid mellom de ulike tjenestene, også interkommunalt, og et økt ressursbehov. Voksenopplæringa har hatt en betydelig økning i minoritetsspråklige elever de siste årene. Utviklingen de nærmeste årene vil være avhengig av den internasjonale situasjonen og nasjonal politikk. Dersom det på nytt blir en økning i antall asylsøkere 11
som kommer til Norge, et økt antall innvandrere med rett og plikt til norskopplæring og en tendens til større familieinnvandring fra EU-land vil dette få betydelige konsekvenser for omfanget av voksenopplæringen. 3.12 Omsorg Det skal legges til rette for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i sitt eget hjem. Det er derfor viktig at det legges til rette botilbud sentralt. Sentrumsfasiliteter i gangavstand er av stor betydning. Videre bør de kommunale tjenestene organiseres slik at det gir det best mulige tilbudet innen gitte økonomiske rammer. Dette gjelder både lokalisering, kompetanse og dimensjonering. Helse og omsorgstjenestene i kommunene vil i de neste årene være i stor forandring. Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1.1.2012 er en stor helsereform. Reformen innebærer at ressurser og oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Videre skal kommunen overta behandlingen av mange pasienter før, etter og istedenfor sykehusinnleggelse. Det vil også bli en stor styrking av fastlegeordningen og satsing på det forebyggende helsearbeidet. En kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter ved sykehusene til kommunene, vil få store konsekvenser for kommunens dimensjonering av helsetilbud og sykehjem. Det må i kommuneplanarbeidet utredes hvordan kommunens helsetjenester skal dimensjoneres for å ivareta de nye oppgavene. Kommunesamarbeid om helsetjenester er under vurdering. 3.13 Teknisk Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert tilkobling til offentlig avløp av bebyggelse i Oppdalen (Svingen- Maurtvedt- Bratlia) på grunn av forurensningssituasjonen i Vigga. Det er generelt utfordringer knyttet til eksisterende ledningsnett, dette både i forhold til utlekking i ledningsnettet for vann og innlekking i ledningsnettet for avløp. I tillegg til at det planlegges systematisk utskifting av ledningsnettet er det viktig at nye utbyggingsområder blir lokalisert slik at de kobles til det offentlige nettet. Det interkommunale vannverket forsyner i dag Gran kommunale vannverk (Gran og Jaren) samt Lunner kommunale vannverk (Grindvoll, Lunner, Roa, Grua og et mindre område ved Harestua). Det er forutsatt at Brandbu vannverk skal nedlegges og at abonnentene skal forsynes fra det interkommunale vannverket. Vannverket produserer pr. i dag om lag 2,0 mill m3 pr. år. Lekkasjer fra ledningsnettet utgjør en stor avdel av vannforbruket. Overslagsmessige beregninger indikerer at lekkasjeandelen er ca 55 % både ved Gran kommunale vannverk og Lunner kommunale vannverk. Utvidelse av forsyningsområdet med Brandbu og etter hvert også Lygna medfører behov for økt vannproduksjon ved det interkommunale vannverket. Lekkasjeandelen er relativt høy og det er viktig å redusere lekkasjene for å begrense det totale vannbehovet mest mulig. Lunner kommune bruker ca. 4 mill. kroner pr. år til skoleskyss. Trafikksikkerhetstiltak vil kunne gi uttelling i forhold til klima og energi, skoleskyss og folkehelse. Framtidig 12
utbygging bør i tillegg lokaliseres slik at elever kan gå til skolen og til fritidsaktiviteter. Boligbygging må også ta hensyn til at en får nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser. Hva vil vi med det offentlige uterom? Dette har i liten grad hatt fokus i Lunner kommune. Det vil aktualiseres i forhold til framtidig sentrumsutvikling. 13
4 Planbehov Lunner kommune har over tid arbeidet systematisk i forhold til vedtatt planstruktur. Det er etablert en god sammenheng mellom kommunedelplaner og økonomiplan/årsbudsjett. Kommuneplanen som er under revidering, legger opp til en god sammenheng til kommunedelplanene. Administrativt er det laget sammenhenger mellom kommunedelplanene og målkartene som brukes i kommunenes tjenestesteder. Kommunen ser det som viktig å videreføre dette planarbeidet. Følgende planstruktur skal gjelde i perioden 2013 2016: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Årsmelding Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4.1 Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel og en arealdel med tilhørende bestemmelser som er juridisk bindende for arealdelen. Planperioden er 12 år. Målsettinger og strategiske valg i kommuneplanen er førende for kommunedelplanene. 4.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel Den består av målsettinger i forhold til følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi 14
Folkehelse Næringsutvikling Videre inneholder planen strategiske valg for å nå disse målsettingene. De er utarbeidet for de seks kommunedelplanene. 4.1.2 Kommuneplanens arealdel Den viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. 4.2 Kommunedelplanene All kommunal utvikling og tjenesteyting skal finne sin plass innenfor de seks kommunedelplanene. Kommunedelplanene har en del temaplaner, utredninger og reglementer som vedlegg. Hvilke utredninger som følger planene vil variere over tid, avhengig av hva en ser behov for å gå mer i dybden på. Endringer i sentrale bestemmelser/føringer kan også skape behov for utredninger og temaplaner. Kommunedelplanene rulleres årlig som en del av plan- og budsjettprosessen. Rullering av kommunedelplanene innebærer følgende: Kap. 1 Innledning Oppdateres i henhold til årets prosess Kap. 2 Sammendrag Endres dersom rullering av planen er av en slik art at dette er naturlig Kap. 3 Dette har andre bestemt Oppdateres i forholdt til endringer i lover, forskrifter eller andre sentrale føringer Kap. 4 Dette har vi bestemt Oppdateres i forhold til relevante vedtak som er fattet gjennom det siste året Kap. 5 Slik har vi det Oppdateres i forhold til status. Dette henger nøye sammen med årsmelding. Kap. 6 Hva forteller tall og statistikk Oppdateres med ny statistikk. Dette henger nøye sammen med årsmelding. Kap. 7 Utfordringer og muligheter Oppdateres kun dersom det er endringer av stor betydning Kap. 8 Slik kan vi gjøre det Oppdateres kun dersom det er endringer av stor betydning Kap. 9 Dette vil vi få til Målsettinger og strategiske valg ligger fast. Det kan bli lagt til nye strategiske valg ved behov. Kap. 10 Tiltaksplaner Dette er 4-årige tiltaksplaner både på investering og drift. Disse framskrives med ett år. Kap. 9 og 10 i alle kommunedelplanene utgjør det årlige og 4-årige handlingsprogrammet. Kap. 10 tas inn i årsbudsjett og økonomiplan. Det rapporteres på dette i årsmeldingen. Det er viktig at årsmeldingen brukes aktivt i forhold til evaluering og som grunnlag for videre planlegging. Ved revisjon av kommuendelplanene kan det være at en beslutter å endre noe på strukturen i planene. Ovennevnte beskrivelse må da justeres tilsvarende. 15
Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Plan- og budsjettprosessen kan illustreres som følger: Rullering Kommunedel -planer Mai og Sept. Komiteer Oppdatering Kommunedel planer Mai-August Administrasjonen HP/Ø Budsjett Vedtatt K-styre Strategi og plandag September Kommunestyre Formann skapet innstiller Handlingsprogram vedtak K-styre Høring Statsbud. Rammevilkår Årets saldering ramme Formannskapets innstilling Høring Forslag til HP/Ø Budsjett Formannskap Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Kommunedel plan Organisasjon Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel plan plan plan plan plan Samfunn Teknisk Kultur Omsorg Oppvekst Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Beredskap VAR Temaer bla. Omsorg i Skole Næring Trafikk Idrett og institusjon og Barnehage Landbruk Vei fysisk bolig, sosialtj, Barnevern Biologisk Vedlikehold aktivitet og Integrering mangfold Kultur Psykisk Helsestasjon Geodata helsevern Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Handlingplan Avløp Oppdatere Handlingsprogram Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Handlingplan Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan Handlingsprogram /økonomplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 16
Ved en revisjon av kommunedelplanene, som gjennomføres ved behov, er det en gjennomgang av planen i sin helhet. Det vil være behov for revisjon av kommunedelplanene etter at revidert kommuneplan er vedtatt i 2013. I det videre følger en oversikt over hvilke tema og hvilke vedlegg som følger den enkelte kommunedelplan. Temaplaner som utarbeides i samarbeid med andre kommuner er merket med *. 4.3 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Den består av følgende områder: Bosettingsmønster Arealforvaltning Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Klima og energi Geodata Samfunnssikkerhet og beredskap Landbruk Annen næring Kommunale eiendommer Planen skal bl.a. ha følgende temaplaner (vedlegg): Landbruksplan for Hadeland 2012 2015 * Handlingsplan for biologisk mangfold 2007 2010 * Forvaltningsplan vanndirektivet (Vest-Viken og Glomma) * Plan for kommunal kriseledelse Helsekatastrofeplan Smittevernplan Plan for mental førstehjelp Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland * Evakueringsplan Plan for befolkningsvarsling Beredskapsplan ved streik Beredskapsplan vannforsyning Beredskapsplan Grua tunnelen og Røste tunnelen Næringsplan 4.4 Kommunedelplan kommuneorganisasjon Den består av følgende områder: Kommunen som demokratiarena Arbeidsgiverpolitikk Strukturelle forhold, relasjoner og ressurser Livsfasetilpasset personalpolitikk Lunner kommunes omdømme Planen skal bl.a. ha følgende temaplaner (vedlegg): 17
IKT -strategi Lunner kommune 2010-2014. Vedtatt 14.01.10. Beredskapsplan ved streik Strategisk kompetansestyringsplan Lønnspolitisk plattform Plan for folkevalgopplæring i valgperioden 4.5 Kommunedelplan Kultur Den består av følgende områder: Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett og frluftsliv Andre kulturaktiviteter Planen skal bl.a. ha følgende vedlegg: Regional bibliotekplan for Hadeland 2008 2012 * Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 4.6 Kommunedelplan Oppvekst Den består av følgende områder: Helsestasjonstjeneste Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Barnehage Skole Voksenopplæring Flyktningtjeneste Planen skal bl.a. ha følgende temaplaner (vedlegg): Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring i Lunner kommune. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan 4.7 Kommunedelplan Omsorg Den består av følgende områder: Omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Omsorg i bolig Psykisk helse Differensierte dagtilbud 18
Sosialtjeneste Rusarbeid Legetjeneste Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Kompetanse Planen skal bl.a. ha følgende vedlegg: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske retningslinjer Boligsosial handlingsplan Hovedrapport samhandlingsreformen * 4.8 Kommunedelplan Teknisk Den består av følgende områder: Vann Avløp Vannmiljø Renovasjon Veg Trafikksikkerhet Park/idrett Brann/redning Bygningsmessig vedlikehold Planen skal bl.a. ha følgende vedlegg: Vedlikeholdsplan for Lunner kommune Skyssreglement 19
5 Prioritering av planoppgaver Nedenstående tabell angir når vi skal ha vedtak knyttet til etablering, revisjon og rullering av planer i perioden. 2013 2014 2015 2016 Revisjon av Kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel, 2013 2024 Revisjon av følgende kommunedelplaner Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Revisjon/utarbeidelse av temaplaner: Plan for kommunal kriseledelse Beredskapsplan for streik Skyssreglement (ved behov) Vedlikeholdsplan Rullering av følgende kommunedelplaner: Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Revisjon/utarbeidelse av temaplaner: Plan for kommunal kriseledelse Beredskapsplan for streik Boligsosial handlingsplan Skyssreglement (ved behov) Vedlikeholdsplan (årlig rullering) Rullering av følgende kommunedelplaner: Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Revisjon/utarbeidelse av temaplaner: Plan for kommunal kriseledelse Beredskapsplan for streik Skyssreglement (ved behov) Vedlikeholdsplan (årlig rullering) Planstrategi Planprogram dersom en tar sikte på revisjon av Kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel, 2018 2029 Rullering av følgende kommunedelplaner: Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Revisjon/utarbeidelse av temaplaner: Plan for kommunal kriseledelse Beredskapsplan for streik Skyssreglement (ved behov) Vedlikeholdsplan (årlig rullering) 20
Vår ref.: 12/600-17 21
22