Effekter av endret fylkestilhørighet for Osen kommune En forstudie av mulige konsekvenser

Effekter av endret fylkestilhørighet for Osen kommune En forstudie av mulige konsekvenser Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2009

Tittel Forfatter : Effekter av endret fylkestilknytning for Osen kommune: en forstudie av mulige konsekvenser : Roald Sand Notat : 2009:10 Prosjektnummer : 2037 ISSN : 0809-9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Layout/redigering Referat Emneord : Effekter av endret fylkestilknytning for Osen kommune: en forstudie av mulige fordeler og ulemper for innbyggere næringsliv og offentlig forvaltning i Osen : Osen kommune : Roald Sand : Roald Sand : Rapporten beskriver Dato : Mai 2009 Antall sider : 30 Pris : 75, Utgiver : Osen, fylkestilhørighet, konsekvenser, kommune, tjenestetilbud, regional utvikling : Trøndelag Forskning og Utvikling Serviceboks 2501 7729 Steinkjer telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD I denne rapporten går vi gjennom resultater fra prosjektet Effekter av endret fylkestilknytning for Osen kommune: en forstudie av mulige fordeler og ulemper for innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning i Osen. Prosjektet er gjennomført ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS våren 2009 og har hatt en ramme på om lag 4 ukeverk. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Osen kommune. I prosjektet har kontaktperson hos oppdragsgiver vært Sigrid Angen. Rapporten er skrevet av Roald Sand. Steinkjer, mai 2009 i Roald Sand prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii v vi SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Formål, problemstillinger og metode 2 1.3 Rapportens innhold 2 2. OSEN KOMMUNE 3 2.1 Geografisk beliggenhet 3 2.2 Administrative forhold 4 2.3 Kommunikasjonsmessige forhold 7 2.4 Folketall og demografiske forhold 8 2.5 Sysselsetting og arbeidspendling 10 2.6 Næringsstruktur 12 3. ENDRING I FYLKESTILHØRIGHET FOR ØLEN KOMMUNE 15 3.1 Geografisk beliggenhet 15 3.2 Bakgrunn for endring i fylkestilhørighet 16 3.3 Antatte konsekvenser 17 3.4 Konsekvenser sett i ettertid 18 4. KONSEKVENSER AV ENDRING I FYLKESTILHØRIGHET FOR OSEN 19 4.1 Innledning 19 4.2 Reisekostnader og kommunal økonomi 19 4.3 Kommunale tjenester 20 4.4 Næringsliv 21 4.5 Videregående skole 22 4.6 Samferdsel 22 4.7 Tannhelse 23 4.8 Virkemidler 23 4.9 Annen offentlig forvaltning og offentlige tjenester 24 4.10 Demokrati 24 4.11 Kommunikasjon og regional utvikling 25 4.12 Konsekvenser for nabokommuner 25 5. DISKUSJON OG KONKLUSJON 27 5.1 Sentrale resultater 27 5.2 Konklusjon og følger for videre arbeid 28

iv REFERANSER 29

v FIGURLISTE Figur side Figur 1.1: Kart over Osen og sentrale deler av Trøndelag (Kilde: Statens kartverk og www.levanger.kommune.no). 1 Figur 2.1: Kart over Trøndelag (Kilde: www.vegvesen.no) 3 Figur 3.1: Kart over Haugalandet. 15

vi TABELLER Tabell side Tabell 1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: www.ssb.no). 8 Tabell 2: Aldersfordeling i aktuelle kommuner og regioner pr 1.1.2008 (Kilde: www.ssb.no) 9 Tabell 3: Folketall i grunnkretsene i Osen kommune (Kilde: www.ssb.no). 10 Tabell 4: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: www.ssb.no). 11 Tabell 5: Pendlingsmønster i aktuelle kommuner, antall personer fra bostedskommuner i venstre kolonne som arbeider i ulike arbeidsstedskommuner (Kilde: www.ssb.no). 11 Tabell 6: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2007 og utvikling fra 2001 (Kilde: www.ssb.no). 12 Tabell 7: Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no). 13 Tabell 8: Sentrale bedrifter innen primærnæring og industri i Osen kommune sortert på bransje og antall ansatte(kilde: ravninfo.com 17.4.2009) 14

SAMMENDRAG Dette er sammendraget av rapporten: Effekter av endret fylkestilknytning for Osen kommune: en forstudie med fokus på fordeler og ulemper for innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning i Osen. Rapporten av skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS på oppdrag fra Osen kommune våren 2009. 1 Bakgrunn Osen kommunes tilknytning til Sør-Trøndelag fylke ble bestemt i ei tid da sjøveien var den dominerende ferdselsåren. Etter at det ble veiforbindelse til nabokommunene i Nord-Trøndelag har befolkningen i Osen i økende grad vendt seg mot Nord-Trøndelag innenfor områder som handel, helsetilbud og ulike andre private og offentlige tjenester. Dette har gitt økt tilhørighet til Nord-Trøndelag og bidratt til å aktualisere spørsmålet om endringer i fylkestilhørighet. Kommunestyret i Osen vedtok derfor på møte 11.2.2009 å sette i gang en prosess for å få avklart spørsmålet om fylkestilhørighet. Blant elementene i en slik prosess er forstudie, folkemøter og folkeavstemming om Osen kommune skal søke endring i fylkestilhørighet i løpet av 2009. Om det blir så Osen kommune søker en slik endring, må dette følges opp i 2010 med en grundig utredning, folkeavstemming og vedtak i kommunestyre før Kommunal- og regionaldepartementet eventuelt kan vedta endring i fylketilhørigheten til Osen kommune. Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med forstudien er å øke kunnskapen om fordeler og ulemper av endret fylkestilknytning for Osen kommune for næringsliv, offentlig forvaltning og innbyggere i kommunen. Forstudien er gjennomført som en dokumentstudie supplert med korte og målrettede intervju. Sentrale resultater Osen kommune ligger pr i dag som en utkant i et Sør-Trøndelag fylke med et sterkt og dominerende sentrum i Trondheim. En reisetid på like i overkant av en time til Namsos og Steinkjer gjør at Osen ligger betydelig mer sentralt til i Nord-Trøndelag. Osen kommune er involvert i et betydelig antall interkommunale samarbeidsordninger og ulike andre offentlige tjenestetilbud i både Nord- og Sør-Trøndelag. Når det gjelder de interkommunale samarbeidsordningene rettet mot Sør-Trøndelag er disse i stor grad lokalisert 1 time og 45 minutters reisetid fra Osen. Et endret fokus mot Nord- Trøndelag vil her kunne gi utvidet samarbeid og større muligheter for at enkelte av funksjonene kan lokaliseres med kontor i Osen. Endring av fylkestilhørighet for Osen vil også kunne styrke det kommunale tjenestetilbudet hvis man får høyere rammetilskudd pga. av det såkalte Namdalstilskuddet i Nord-Trøndelag.

2 Osen kan også få lettere tilgang på utviklingsmiljø og utviklingsmidler til næringsliv, samferdsel, kultur og andre satsinger som kan styrke kommunens attraktivitet med en endring i fylkestilhørighet. Nord-Trøndelag fylkeskommune ser ut til å ha mer midler tilgjengelig og sterkere vilje til å prioritere distrikter enn Sør-Trøndelag fylkeskommune. En annen positiv effekt av endring i fylkestilhørighet er reduserte reisekostnader for administrasjon og politikere i kommunal forvaltning og for næringsliv og innbyggere mer generelt. For kommuneforvaltningen kan dette utgjøre besparelser på opp mot kr 400 000 pr år. For innbyggerne vil det bli økt mulighet til å delta i ulike lag og foreninger med aktivitet på fylkesnivå. Dette vil kunne gi innbyggerne i Osen større innflytelse i demokratiske prosesser. Mulige negative konsekvenser av endret fylkestilhørighet er i første rekke omstillingskostnader ved at man på en del områder vil forlate samarbeidspartnere i Sør-Trøndelag for å bygge opp et nytt samarbeid i Nord-Trøndelag. I tillegg kan forholdet til den nærmeste videregående skolen i Åfjord bli utsatt ved en endring i fylkestilhørighet. Dagens samarbeidsmodell mellom trøndelagsfylkene tilsier imidlertid at valg av videregående skole ikke blir berørt av endring i fylkestilhørighet for Osen. Totalt sett vurderer vi de negative effektene av endring i fylkestilhørighet i Osen kommune som relativt små i forhold til de positive effektene vi har identifisert i denne forstudien. Likeledes er negative effekter for nabokommuner i Sør-Trøndelag vurdert som små sett i lys av erfaringene med lignende endringer i fylkestilhørighet andre steder i landet. Det vil også bli relativt små endringer for statlig forvaltning ved en eventuell endring av fylkestilhørigheten til kommune som Osen. Konklusjon og behov for videre arbeid Forstudien viser at endring i fylkestilhørighet kan gi Osen positive gevinster for kommunalt tjenestetilbud, økt mulighet til å delta i politiske prosesser og økt tilgang på utviklingsmidler innenfor en rekke områder. Disse sannsynlige positive effektene vil dominere over kortsiktige omstillingskostnader, mindre politisk innflytelse over nærmeste videregående skole i Åfjord og andre negative effekter vi har identifisert i denne forstudien. I forstudien er det ikke gått inn på bl.a. befolkningens tilhørighet, næringslivets bruk av ulike offentlige kontor og ulike utviklingsmiljø, detaljer om planlagte samferdselsprosjekt, kommuneøkonomi og hvilke faktiske muligheter man har til å danne nye interkommunale samarbeidsløsninger. Dette vil være blant de tema som bør belyses i en eventuell senere utredning.

1. INNLEDNING Dette er en rapport som belyser konsekvenser av en eventuell endring i fylkestilhørighet for Osen kommune. 1 1.1 Bakgrunn Osen kommunes tilknytning til Sør-Trøndelag fylke ble bestemt i ei tid da sjøveien var den dominerende ferdselsåren. Med veiforbindelse over til Namdalseid fra 1960 kom byene Namsos og Steinkjer innenfor en rekkevidde på 70-75 minutter med bil. Med forbedringer i vegstandard og økt bilhold har dette over tid bidratt til å gi innbyggerne i Osen kommune en tilknytning til Nord-Trøndelag. Kartet nedenfor viser Osen kommunes beliggenhet i Trøndelag. Figur 1.1: Kart over Osen og sentrale deler av Trøndelag (Kilde: Statens kartverk og www.levanger.kommune.no). I likhet med mange andre distriktskommuner i Norge har Osen kommune hatt en negativ befolkningsutvikling de senere årene. En rekke tiltak er prøvd for å bedre utviklingen, men så langt har ikke disse vært tilstrekkelige til å kunne snu utviklingen. Det å endre fylkestilknytningen fra Sør- til Nord-Trøndelag er her lansert som et tiltak som kan gi en del fordeler for innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning i Osen kommune. Om fordelene er store nok i forhold til ulempene må det kunne antas at endringer i fylkestilknytning vil kunne slå ut i en mer positiv befolkningsutvikling over tid.

2 Kommunestyret i Osen kommune vedtok den 11.2.2009 å sette i gang en prosess for å få avklart spørsmålet om fylkestilhørighet for Osen kommune. Blant elementene i en slik prosess er forstudie, folkemøter og folkeavstemming om Osen kommune skal søke endring i fylkestilhørighet i løpet av 2009. Om det blir så Osen kommune søker en slik endring, må dette følges opp i 2010 med en grundig utredning, folkeavstemming og vedtak i kommunestyre før Kommunal- og regionaldepartementet eventuelt kan vedta endring i fylketilhørigheten til Osen kommune. Det er nå behov for økt kunnskap om hvilke effekter man kan forvente av endret fylkestilknytning for Osen kommune. I første omgang er det aktuelt å gjennomføre en begrenset forstudie mens man på et senere tidspunkt eventuelt vil sette i gang en større utredning. 1.2 Formål, problemstillinger og metode Formålet med forstudien er å øke kunnskapen om fordeler og ulemper av endret fylkestilknytning for Osen kommune for næringsliv, offentlig forvaltning og innbyggere i kommunen. Resultatene av forstudien skal være av en slik art at dette kan brukes som informasjon til ulike grupper av befolkningen i den videre prosessen med arbeidet med grensejustering. I forstudien er følgende problemstillinger og tema dekket: beskrivelse av status og utvikling i kommunens næringsliv, innbyggertall og kommunikasjonsmessige forhold. beskrivelse av status og utvikling i Ølen kommune etter endret fylkestilknytning der. beskrivelse av næringslivseffekter i Osen kommune effekter for kommunal og offentlig forvaltning og tjenestetilbud effekter for demokrati videre behov for utredning 1.3 Rapportens innhold Kapittel 2 inneholder en nærmere beskrivelse av Osen kommune. Kapittel 3 inneholder en beskrivelse av sentrale forhold knyttet til Ølen kommunes skifte av fylkestilhørighet fra Hordaland til Rogaland i 2001. Kapittel 4 inneholder en beskrivelse og diskusjon av sentrale konsekvenser av en endring i fylkestilhørighet for Osen kommune. Kapittel 5 inneholder oppsummering av sentrale resultater, konklusjon og implikasjoner for videre arbeid.

3 2. OSEN KOMMUNE I dette kapitlet beskrives Osen kommune nærmere. 2.1 Geografisk beliggenhet Osen kommune er 385 km 2 og utgjør Sør-Trøndelag fylkes nordligste kommune. Kartet nedenfor viser sentrale veiforbindelser og Osen kommunes beliggenhet i en større bo-, arbeids- og serviceregion i Trøndelag. I vedlegg vises bosettingsmønsteret i Osen nærmere. Figur 2.1: Kart over Trøndelag (Kilde: www.vegvesen.no) Aktuelle avstander langs sjø er 23 nautiske mil (170 km) mellom Osen og Trondheim, 11,5 nautiske mil mellom Osen og Namsos. Reisetiden langs sjø til Trondheim er om lag 5 timer om man holder 18 knops fart tilsvarende maksimalfarten til hurtigruta. Langs landeveien er det fra kommunesenteret i Osen ca 48 km til Namdalseid, 79 km til Namsos og 85 km til Steinkjer. Videre er det 45 km til kommunesenteret i Roan og 61 km til Åfjord. Fra Osen til Trondheim er det 149 km til Trondheim inkl. en ferje eller 205 km til Trondheim via Steinkjer.

4 2.2 Administrative forhold Historisk har sjøveien vært den dominerende kommunikasjonsveien for kystkommuner og svært mange kommuner innover langs fjordene. I middelalderen hadde Osen derfor tilknytning til andre kystområder i det historiske Nordmørefylket. På 1500-tallet fikk Fosen egen fogd med tilholdssted på Fjellvær ved Hitra. Senere ble Fosen et eget fogderi med kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Hitra, Frøya, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen. Fra 1687 ble Fosen Fogderi lagt under Trondhjems amt. På denne tiden var fogdens tilholdssted på Brekstad i Ørland kommune. I 1804 ble Trondheim amt delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt eller Sør- og Nord-Trøndelag fylke som det ble hetende fra 1919. Grensene fulgte grensene mellom de tidligere fogderiene/lenene. Namsos hadde ingen bystatus eller spesielle regionale funksjoner på denne tiden, slik at kortere avstand over sjø til Namsos ikke talte for grensejusteringer den gangen. 1 Med sjøveien som den dominerende kommunikasjonsveien var det derfor naturlig at Osen fikk tilknytning til regionhovedstaden Trondheim og Sør-Trøndelag fylke. Senere har det ikke vært grensereguleringer mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylker. Formannskapslovene fra 1837 innebar folkevalgt representasjon på kommune og fylkenivå. Siden den spede oppstarten på 1800-tallet har fylkeskommunenes politiske styring og oppgaver forandret seg betydelig. Fra 1976 har det vært direkte valg til fylkestinget og egen administrasjon i fylkeskommunene. Pr i dag betyr tilhørighet til Sør-Trøndelag fylke bl.a. at Osen må forholde seg til Sør-Trøndelag fylkeskommunes som regional utviklingsaktør og som ansvarlig for konkrete tjenester som videregående skole, kollektivtrafikk, fylkesveier og tannhelse. Offentlige etater og ulike lag og foreninger forholder seg i stor grad til fylkesgrensene eller de gamle fogderiene i sin forvaltning og ulike typer arbeidsoppgaver. Det samme gjør de fleste politiske organisasjoner, næringsorganisasjoner og ulike frivillige lag og foreninger. Helse Midt-Norge og Statens vegvesen Region Midt (Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal) opererer begge med fylkesnivået som det laveste administrasjonsnivået. Osen kommune har imidlertid avtale med Helse Nord-Trøndelag om å benytte sykehuset i Namsos som lokalsykehus. Når det gjelder innbyggernes bruk av trafikkstasjon er ikke dette regulert på samme måte som i helsesektoren. Innbyggerne i Osen kan derfor benytte trafikkstasjonene i Namsos og Steinkjer ved for eksempel registrering av kjøretøy, innhenting av kjøretillatelser osv. 1 Byene Namsos og Steinkjer i Nord-Trøndelag ble opprettet på 1800-tallet. Disse byene har over tid vokst betydelig og har nå sterke senterfunksjoner med bl.a. handelsentra, høyere utdanning, fylkesadministrasjon og sykehus.

5 Andre unntak og tilpasninger er først og fremst: idretten hvor det er gjort sammenslåinger og tilpasninger som i stor grad løser problemer pga. fylkesgrensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag heimevernet hvor tidligere fylkesvise distrikt nå er sammenslått til ett distrikt i Trøndelag prostiene under Nidaros bispedømmer (Nord- og Sør-Trøndelag fylke) hvor Fosen Prosti består av Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord samt Leksvik. tingrettene under Frostating lagdømme i fylkene Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag hvor Fosen tingrett består av Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. politidistriktene hvor Nord-Trøndelag politidistrikt består av Osen, Roan, Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke mens Sør-Trøndelag politidistrikt består av øvrige kommuner i Sør- Trøndelag. Når det gjelder interkommunalt samarbeid og bruk av tjenestetilbud i andre kommuner nevnes følgende i et notat fra Osen kommune (2008): Revisjon er lokalisert i Åfjord og Bjugn. Deltakende kommuner er Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kontrollutvalgssekretæriat er lokalisert i Rissa. Deltakende kommuner er Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Fosen regnskap er lokalisert i Bjugn. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Fosen Lønn er lokalisert i Åfjord. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kemneren i Fosen er lokalisert i Leksvik. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Innfordring Fosen er lokalisert i Rissa. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Felles datasystemer og drift av disse er lokalisert i Rissa. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen. Det er forskjellige aktører ut fra hvilket system det dreier seg om. PPT er lokalisert i Åfjord kommune. Deltakende kommuner er Åfjord, Roan og Osen Kulturskole var i samarbeid med Roan og Åfjord men dette samarbeidet opphører nå og Osen driver egen kulturskole fra høsten 2009. Ungt Entreprenørskap er lokalisert i Åfjord. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen

6 Jordmortjenesten er lokalisert ved Namdal sykehus. Osen kjøper tjenestene av Helse Nord-Trøndelag. Regionkonsulent er lokalisert i Åfjord. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Fosen regionråd er lokalisert i Åfjord kommune. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Legevaktsamarbeid Midtre Namdal Regionråd. Deltakende kommuner er Namsos, Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Roan, Overhalla og Osen Legevaktsamarbeid LINA. Tjenesten kjøpes fra Namsos. Fosen Distriktsmedisinske senter er lokalisert i Ørland og alle kommuner i Fosen regionråd er i utgangspunktet med på samarbeidet. Ved senteret er det bl.a. felles legevakt og desentraliserte spesialisthelsefunksjoner. I tillegg skal næringsmiddeltilsyn og Miljøretta helsevern samles i Ørland. Osen er pr i dag kun med på samarbeid om næringsmiddeltilsyn og miljøretta helsevern. Midtre Namdal Avfallselskap er lokalisert i Overhalla. Selskapet er eid av Roan, Osen og 11 namdalskommuner Feiing er lokalisert i Roan. Deltakende kommuner er Roan og Osen Forebyggende brannvern er lokalisert på Ørlandet. Deltakende kommuner er Mosvik, Leksvik, Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Felles brannvesen. Forhandlinger om IKS-løsning pågår Felles alarmsentral brann i Namsos. Tjenesten kjøpes fra Namsos kommune. Felles avløserlag med kommuner i Nord-Trøndelag. Når det gjelder skole har Osen kommune et samarbeid med Flatanger kommune hvor Flatanger kjøper tjenester fra Osen når det gjelder elever fra Flatanger som går ved Seter skole. Videre er det også et fylkesoverskridende samarbeid i Trøndelag når det gjelder videregående skoler. Nord-Trøndelag fylkeskommune ved Røsegg (2009) beskriver dette som at Åfjord vgs. er avtalt å være Osen og Roans nærskole mens elevene kan søke mer fritt i Trøndelag når det gjelder tilbud som idrett, naturbruk, håndverk m.m. som Åfjord ikke tilbyr. Ordningen fungerer slik at elevene får et betydelig antall ekstrapoeng ved å søke tilbudene ved sin nærskole. Dette skal sikre elevene å komme inn på sin nærskole mens det kan være vanskelig å komme inn på tilbud på andre skoler enn sin nærskole når disse yter samme tilbud/studieretninger. I praksis er imidlertid stor kapasitet ved de ulike skolene slik at elevene hittil har kommet inn ved de skolene de har søkt (Sætran 2009). Pr i dag går de fleste av elevene fra Osen ved nærskolen i Åfjord, men det går også elever fra Osen ved videregående skoler i Steinkjer, Namsos og Trondheim. Det må legges til at svært mange av videregående elevene fra Osen bor på hybel, også de som går i Åfjord, fordi skoleskysstilbudet er relativt kronglete med mange bytter og stopp. Et annet område er ulike former for spesielle støttetjenester overfor barn og habilitering og rehabilitering mer generelt. Leder i Pleie og Omsorg i Osen opplyser her at Osen i stor grad benytter tilbud i Nord-Trøndelag på alle disse områdene

7 (Haugen 2009). Dette er vidt spekter av tilbud som for eksempel barnevernsinstitusjoner, barne- og familieetat, rusinstitusjoner, opptreningsinstitusjoner og barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Det fylkeskommunale tannhelsetilbudert er i første rekke for personer med rett på gratis tannpleie mens voksne personer bruker de private tilbudene i Steinkjer og Namsos. Det fylkeskommunale tannhelsetilbudet for Osen er pr i dag lokalisert til Åfjord og Bessaker. Kontoret i Bessaker er om lag 20 min. kjøring fra kommunesenteret i Osen. Et siste område som kan nevnes er transport eller samferdsel. Sør-Trøndelag fylkeskommune har her ansvaret for tilbudet i Osen. Osen kommune er nå i en prosess med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune om kommunen kan bli med på Nord- Trøndelag fylkeskommunes satsing på bedre kollektivtilbud til og fra riksvei 17 mellom Namsos og Steinkjer. 2.3 Kommunikasjonsmessige forhold Fiskerienes betydning og båten som kommunikasjonsmiddel gjorde at før i tiden bodde veldig mange av Osens innbyggere på øyene. Reisetiden langs sjø gjorde nok at det var relativt sjelden innbyggere fra Osen reiste til Trondheim. Fortidens seilbåter måtte nok ha gunstige vindforhold for å kunne seile distansen på 10 timer. Selv dagens hurtigruter bruker om lag 5 timer fra de passerer Osen til de er i Trondheim. Utover 1900-tallet ble vegene utbygd, i første omgang innad i kommunen og mot øst eller Nord-Trøndelag i 1960. Når Osen fikk denne veiforbindelsen over til Namdalseid kom Namsos og Steinkjer innenfor en rekkevidde på 70-75 minutter med bil fra kommunesenteret i Osen. Med forbedringer i vegstandard og økt bilhold har dette over tid bidratt til å gi innbyggerne i Osen kommune en tilknytning til Nord-Trøndelag. Nærmeste tettsted sørover er Årnes med ca 1200 innbyggere i Åfjord kommune. Dette stedet har enkelte regionale funksjoner innenfor handel, service og videregående skole. Vegen sørover til Åfjord gjennom Roan kommune ble åpnet i 1979. Normal kjøretid mellom kommunesenteret i Osen og Åfjord er 50-55 minutter på den 6 mil lange distansen. Videre kan tettsteder som Botngård (10 mil) og Brekstad (11 mil) nås på hhv. 1 timer og 40 minutter og 1 timer og 50 minutters kjøretid. Brekstad har om lag 1800 innbyggere og er sete for bl.a. en militær flyplass, tingrett og vegstasjon. Vegforbindelse østover og sørover gjør at denne veien er blitt en del av riksvei 715 som går fra Namdalseid til Trondheim over Fosenhalvøya. Vegstandarden er høyst variabel og Statens vegvesen har utredet en rekke utbedringstiltak som det er opptil fylkeskommunene å prioritere. For denne type riksveger tildeles Statens vegvesen budsjettmidler fylkesvis. Prioriteringen av disse fylkesvise investeringsmidlene har imidlertid fylkeskommunene betydelig innflytelse på. Når det gjelder riksvei 715 er det foreløpig prosjekter i sørdelen av riksvei 715 som har blitt prioritert av Sør-

8 Trøndelag fylkeskommune. I Nord-Trøndelag har riksvei 715 vært langt fra å nå opp i konkurransen om investeringsmidlene. Når man skal kjøre mellom Osen og Trondheim er reisetiden om lag den samme om man kjører over Fosen eller om man kjører via Steinkjer og E6. Om man er godt koordinert med ferja kan man kjøre fra Osen til Trondheim på 2 timer og 50 minutter. Samme reisetid er det også om man velger å kjøre bil via Steinkjer og E6 til Trondheim. I perioder med mye trafikk eller på vinterføre tar det over tre timer å kjøre bil mellom Osen og Trondheim. Når innbyggere fra Osen skal reise med fly benyttes hovedsakelig Trondheim lufthavn Værnes. Fra Osen tar det om lag 2,5 time å kjøre til Værnes. Reisen går da gjennom Innherred i Nord-Trøndelag. Øysamfunnene og den nordligste delen av Osen, Seter eller Sætervika, har båtforbindelse til kommunesenteret fire ganger pr dag på mandag, onsdag og fredag mens det på tirsdag og torsdag er tre avganger pr dag. På lørdag og søndag er det kun en avgang pr dag. Osen kommune har etterspurt bedre båtforbindelse innad i kommunen de senere år men har hittil ikke nådd gjennom med dette kravet i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Seter fikk veiforbindelse først i 1997 og da forbi Jøssund i Flatanger kommune slik kartet viser. En veiforbindelse mellom Strand i Osen og Jøssund i Flatanger er utredet, se for eksempel Nordtug og Sand (2003) men denne veien har hittil ikke blitt prioritert av de to berørte fylkeskommunene eller Statens vegvesen. 2.4 Folketall og demografiske forhold Folketellingene til SSB (se www.ssb.no) viser at Osen kommune økte folketallet fra under 400 på 1700-tallet til nesten 1700 personer først på 1900-tallet. Deretter var folketallet rimelig stabilt mellom 1600 og 1700 fram til 1960. Siden 1960 har folketallet krympet med om lag 37 % eller med om lag 0,6 % pr år i gjennomsnitt. De siste årene har folketallet blitt redusert med mer enn 1 % pr år i gjennomsnitt. Tabell 1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: www.ssb.no). Folketall Vekst Årlig vekst 1.1.2009 2008-2009 2003-2009 Landet 4 799 252 1,3 % 0,9 % Trøndelag 417 437 1,1 % 0,9 % Sør-Trøndelag 286 729 1,3 % 1,1 % Nord-Tr.lag 130 708 0,7 % 0,4 % Osen 1 028-1,2 % -1,1 % Roan 1 010 0,3 % -1,2 % Åfjord 3 237 0,2 % -0,5 % Namdalseid 1 720 0,2 % -0,7 % Flatanger 1 134-0,4 % -1,5 %

9 Tabellen viser at Osen har hatt en jevnt svak utvikling i folketall også de senere årene. Det kan vises at utviklingen var spesielt negativ i 2003 og 2004 med en befolkningsreduksjon på nesten 10 % til sammen disse to årene. En god del av dette kan trolig relateres til nedleggelsen av lakseslakteriet på våren 2002 med nesten 40 arbeidsplasser og betydelige lokale ringvirkninger, se for eksempel Sand og Carlsson (2002). Vi ser også at nabokommunene har hatt en betydelig nedgang de siste seks årene men at utviklingen her er noe mer positiv i 2008. En negativ befolkningsøkning vil normalt gi følger for aldersfordelingen fordi det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir værende ved en negativ utvikling. Over tid vil derfor en negativ befolkningsutvikling kunne øke gjennomsnittsalderen bl.a. I tabellen nedenfor ser vi nærmere på denne aldersfordelingen i Osen og andre aktuelle kommuner og regioner. Tabell 2: Aldersfordeling i aktuelle kommuner og regioner pr 1.1.2008 (Kilde: www.ssb.no) 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år + Landet 7,4 % 13,1 % 66,6 % 13,0 % Trøndelag 7,3 % 13,3 % 66,4 % 13,0 % Nord-Trøndelag 7,1 % 14,0 % 64,5 % 14,4 % Sør-Trøndelag 7,4 % 12,9 % 67,3 % 12,4 % Osen 6,3 % 11,5 % 61,7 % 20,5 % Roan 4,6 % 13,5 % 61,0 % 21,0 % Åfjord 5,7 % 14,1 % 61,7 % 18,5 % Namdalseid 5,8 % 13,1 % 62,5 % 18,6 % Flatanger 4,9 % 16,2 % 61,2 % 17,8 % Osen har en relativt brukbar andel barn under 5 år men svært liten andel barn i gruppen 6-15 år. Videre ser vi at eldreandelen er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, slik at den yrkesaktive delen av befolkningen blir betydelig underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Dette gir en ekstra utfordring i kampen for å øke innbyggertallet i kommunene. Om den senere tids utvikling fortsetter kan det fra SSBs befolkningsprognoser (se www.ssb.no) vises at folketallet kan gå ned med ytterligere 10 % aldersfordelingen bli enda skjevere i Osen fram mot 2025. Blant annet kan det bli en eldre andel på 27 %, dvs. 11 % høyere eldreandel enn landet og Trøndelag for øvrig i 2025.

10 Tabell 3: Folketall i grunnkretsene i Osen kommune (Kilde: www.ssb.no). Folketall pr 1.1. Utvikling 1.1.2003-1.1.2009 2003 2007 2008 2009 Endring i antall Endring i % Årlig endring Åsegg 88 88 81 80-8 -9,1 % -1,6 % Stein 110 104 98 93-17 -15,5 % -2,8 % Mo 285 261 266 283-2 -0,7 % -0,1 % Strand 384 382 378 369-15 -3,9 % -0,7 % Brattjer 26 25 25 32 6 23,1 % 3,5 % Skjærvøy 45 29 27 26-19 -42,2 % -8,7 % Hepsøy/Ramsøy 13 9 9 8-5 -38,5 % -7,8 % Sæter 83 85 87 81-2 -2,4 % -0,4 % Bjørsvik 61 58 55 56-5 -8,2 % -1,4 % Uoppgitt 2 10 15 0 0 0,0 % 0,0 % Osen kommune 1097 1051 1041 1028-69 -6,3 % -1,1 % I denne tabellen ser vi på folketallet i grunnkretsene i Osen kommune. Vi ser at det har vært sterkest nedgang i øysamfunnene Skjærvøy og Hepsøy/Ramsøy som ligger lengst fra kommunesentrene i i regionen. De to mest sentralt plasserte grunnkretsene har hatt relativt stabilt folketall de senere årene, trolig fordi tilgangen på arbeidsplasser i akseptabel avstand fra bostedet er størst i disse grunnkretsene. 2.5 Sysselsetting og arbeidspendling Tabell 4 viser utviklingen i sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner. I Osen kommune er det i SSBs offisielle statistikk en økning i sysselsettingen fra 2001 til 2007 (0,9 % år i gjennomsnitt) og en enda større økning fra 2006 til 2007. Når vi går gjennom statistikken ser vi imidlertid at Marine Harvest sin aktivitet i området er registrert på Frøya. I tabellene har vi derfor korrigert for sysselsetting i lakseslakteriet i Osen i 2001 og antatte lokale arbeidsplasser ved fiskeoppdrettsanleggene i senere år. Her har vi antatt 22 arbeidsplasser i Flatanger, 8 i Namdalseid og 25 arbeidsplasser i Roan og Osen som dermed er blitt overført fra arbeidsplass på Frøya til Nord-Fosen. Dette har videre medført endring i pendlingen mellom disse kommunene. Fra tabellen ser vi videre at Osen har et relativt høyt antall innbyggere i forhold til antall arbeidsplasser eller sysselsatte slik en rekke mindre kommuner ofte har. Dette kan delvis forklares med ulikheter i pendlingsmønster, jf. siste kolonne i tabellen hvor vi har korrigert for pendling. Gjenstående forskjeller i forholdstallet mellom folketall og antall bosatte arbeidstakere kan videre forklares med ulike eldreandeler og andeler av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet.

11 Tabell 4: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: www.ssb.no). Sysselsatte og årlig vekst Folke- Folke- 4.kvartal 2007 Vekst 2006-2007 Vekst 2001-2007 tall/ sysselsatte tall/ arbeidstakere Landet 2 484 000 4,0 % 1,4 % 1,9 2,0 Trøndelag 212 930 4,0 % 1,9 % 1,9 2,0 Sør-Trøndelag 152 069 3,8 % 2,1 % 1,9 1,9 Nord-Tr.lag 60 861 4,6 % 1,5 % 2,1 2,0 Osen 464 1,5 % -0,8 % 2,2 1,9 Roan 427-2,3 % -0,6 % 2,4 2,1 Åfjord 1 564 2,8 % 0,5 % 2,1 2,0 Namdalseid 630-6,5 % -2,8 % 2,7 2,0 Flatanger 488 6,3 % -0,1 % 2,3 2,0 Tabell 5 nedenfor viser pendlingsmønsteret i området med bostedskommune i venstre kolonne og aktuelle arbeidsstedskommuner i kolonnene bortover til høyre. I tabellen vises antall arbeidstakere med ulike kombinasjoner av bosteds- og arbeidsstedskommune. I tillegg vises hvordan det samlede antall arbeidstakere med bosted i en kommune fordeler seg i relative andeler på ulike arbeidsstedskommuner. Blant annet ser vi at 22 % av arbeidstakerne som bor i Osen pendler ut av kommunen mens tilsvarende andeler for nabokommunene er 20 % for Åfjord, 26 % for Roan, 24 % for Flatanger og 44 % for Namdalseid. Nærheten til arbeidsplassene i Namsos og Steinkjer gjør at utpendlingen fra Namdalseid er høyere enn fra de andre kommunene. Tabell 5: Åfjord Roan Osen Namdalseid Flatanger Trond- Heim Pendlingsmønster i aktuelle kommuner, antall personer fra bostedskommuner i venstre kolonne som arbeider i ulike arbeidsstedskommuner, 4. Kvartal 2007 (Kilde: www.ssb.no). Hitra/- Frøya Rissa/- Bjugn Åfjord Roan Osen Namdalseid Flatanger Namsos Stein- Kjer øvrig Norge 116 2 73 1318 17 3 0 1 3 1 107 0,07 0,00 0,04 0,80 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,07 38 2 8 25 364 18 1 0 3 1 40 0,08 0,00 0,02 0,05 0,74 0,04 0,00 0,00 0,01 0,00 0,08 28 3 0 21 14 417 3 2 16 7 31 0,05 0,01 0,00 0,04 0,03 0,78 0,01 0,00 0,03 0,01 0,06 28 1 0 4 1 2 486 17 173 60 97 0,03 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,56 0,02 0,20 0,07 0,11 8 6 0 0 0 4 19 440 57 7 60 0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,01 0,03 0,76 0,10 0,01 0,10 Pendling til øvrig Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen til arbeidsgivere med poststed utenfor regionen, ukependlere, studenter og andre som ikke melder flytting. Det samme gjelder det aller meste av det som kan

12 framstå som pendling fra Nord-Fosen og til Trondheim, jf. Resultater i Nordtug et al. (2004). Tabell 6 viser hvordan pendlingsforholdene har utviklet seg over tid. I perioden 2001-2007 har antall bosatte arbeidstakere (personer i arbeidsstyrken med bosted i de aktuelle kommunene) økt i Åfjord og Flatanger men gått klart tilbake i Roan og Osen.. Dette kan videre forklares med utviklingen i antall arbeidsplasser i egen bostedskommune og endring i pendlingsforhold. I Osen er det først og fremst det lokale arbeidsmarkedet som ikke har klart å gi nok arbeidsplasser. Pendlingen har økt noe men med de store avstandene som gjelder er dette sjelden et reelt alternativ. I Namdalseid ser vi at fallet i arbeidsplasser har vært enda større men at her har arbeidstakerne tilpasset seg ved å pendle ut av kommunen. Tabell 6: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2007 og utvikling fra 2001 (Kilde: www.ssb.no). Bosatte arbeidstakere Innpendlere Utpendlere Arbeidsplasser antall vekst antall vekst antall vekst Antall vekst Åfjord 1641 1,9 % 246 33,7 % 323 14,9 % 1564 3,4 % Roan 491-4,5 % 57 11,8 % 126 3,3 % 422-4,7 % Osen 535-3,8 % 46 0,0 % 117 0,9 % 464-4,5 % Namdalseid 869-0,3 % 144-5,9 % 383 36,8 % 630-15,4 % Flatanger 579 1,0 % 48 45,5 % 139 20,9 % 488-0,6 % 2.6 Næringsstruktur I tabellen nedenfor ser vi nærmere næringsstrukturen i Osen sammenlignet med Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Vi ser at primærnæringer står for om lag 20 % av arbeidsplassene i Osen. Andre sterke bransjer i Osen er sjøtransport og forretningsmessig tjenesteyting.

13 Tabell 7: Jord- og Skogbruk Fiske og Fangst Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: www.ssb.no). Antall Osen St fylke NT fylke Landet Årlig Årlig Årlig Årlig An- end- An- end- An- end- An- enddel ring del ring del ring del ring 42 9,1 % -5,0 % 3,1 % -1,3 % 7,9 % -1,1 % 2,5 % -1,0 % 49 10,6 % -5,6 % 0,6 % 2,3 % 0,8 % 1,1 % 0,6 % -2,1 % Næringsmid- Delindustri Skipsbyg./reparasjon og transportmiddel Utvinning, bergverk og annen industri Kraft- Forsyning Bygg og Anlegg Vare- Handel Hotell og Restaurant Land- Transport Sjø- Transport Post, tele og finans Annen forretningsmessig tjenesteyting Offentlig adm, forsvar og sosialforsikring Under- Visning Helse- og Sosialtjenester Andre Tjenester Sum alle Sysselsatte - 0,0 % -100,0 % 2,8 % -1,8 % 2,5 % 1,2 % 2,0 % -1,8 % - 0,0 % 0,0 % 0,7 % 2,1 % 2,1 % 5,8 % 1,7 % 1,2 % 28 6,0 % -1,7 % 6,5 % 0,0 % 8,7 % 2,5 % 9,0 % -0,6 % 13 2,8 % 1,3 % 0,7 % 0,2 % 1,0 % 0,2 % 0,6 % -2,2 % 22 4,7 % 2,4 % 7,7 % 3,3 % 8,3 % 5,7 % 7,3 % 2,9 % 21 4,5 % 2,6 % 11,5 % 1,3 % 10,5 % 4,6 % 12,7 % 1,9 % 8 1,7 % 17,7 % 3,6 % 1,5 % 2,9 % 2,4 % 3,3 % 1,2 % 12 2,6 % 3,0 % 2,7 % 0,0 % 2,5 % 0,5 % 2,5 % 0,1 % 26 5,6 % 5,3 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % 2,0 % 1,0 % 1,2 % - 0,0 % -100,0 % 3,5 % 0,5 % 2,3 % 4,1 % 3,5 % -0,3 % 38 8,2 % 27,1 % 12,9 % 4,9 % 6,8 % 9,7 % 11,4 % 3,2 % 36 7,8 % 1,9 % 5,9 % -0,5 % 6,4 % -0,1 % 6,3 % -1,1 % 46 9,9 % -2,1 % 10,4 % 2,2 % 8,5 % 1,7 % 7,6 % 1,2 % 96 20,7 % 2,8 % 19,5 % 4,3 % 20,5 % 3,2 % 19,1 % 3,1 % 27 5,8 % 3,4 % 7,3 % 1,4 % 7,5 % 3,1 % 8,7 % 1,6 % 464 100,0 % -0,8 % 100,0 % 2,1 % 100 % 2,9 % 100 % 1,4 % I tabellene nedenfor er det en oversikt over sentrale bedrifter i Osen, dvs. private bedrifter med tre eller flere ansatte. Regnskapstall for omsetning er oppgitt der dette er tilgjengelig (ikke tilgjengelig for underavdelinger).

14 Tabell 8: Bedriftsnavn Sentrale bedrifter innen primærnæring og industri i Osen kommune sortert på bransje og antall ansatte(kilde: ravninfo.com 17.4.2009) Bransje Omset- Ning i tusen kr i 2007 Antall Ansatte pr 31.12.08 Auto N AS Vedlikehold/drivstoff motorvogner 11 706 8 Bjørnør Lensmannskontor Politi- og påtalemyndighet 3 Chess Communication AS Telefonvakttjenester 22 Coop Steinkjer BA Butikkhandel 5 Drageid Leirskole AS Annen undervisning 4 504 8 Follasmolt AS Produksjon av yngel og settefisk 6 H Strand Transport AS Godstransport på vei 1 853 3 Hepsø Notservice AS Reparasjon av annet utstyr 5 657 4 Hopen Frakt AS Innenriks sjøfart med gods 6 678 7 Marine Harvest Norge AS Osen Fiskeopprett 9 Moen Og Stein Shipping AS Innenriks sjøfart med gods 7 305 12 Nord Fosen Pukkverk AS Utvinning fra grus- og sandtak 35 494 13 Nts Ambulanse AS Ambulansetjenester 4 Oros Bjørnør Økonomi AS Regnskap og bokføring 2 885 8 Osen Bygg AS Oppføring av bygninger 9 298 8 Hepsø Peter Rederi AS Hav- og kystfiske 54 298 24 Profilteknikk AS Oppføring av bygninger 17 495 6 Sandviksberget Handel AS Butikkhandel 5 257 8 Tine Kristin AS Hav- og kystfiske 13 490 7 Trønderenergi Nett AS Distribusjon av elektrisitet 5 Åsegg Sag AS Produksjon av treemballasje 12 906 5 I tabellen beskrives omsetning og antall ansatte i de største bedriftene i Osen. For rederiet Hepsø Peter er det kun angitt 4 ansatte i offentlig registre. Her viser det seg at det er om lag 24 ansatte inkl. 20 fiskere. Selv om det i lange perioder fiskes langt fra Osen er 70-80 % av de ansatte fra Osen og Roan (Hepsø, A. 2009). Tabellen viser at Chess Communications og innenriks sjøfart er de øvrige enkeltbedriftene som sysselsetter flest i Osen. I tilegg er det et betydelig antall arbeidsplasser i mindre bedrifter i primærnæringene. Avdelingen til Chess i Osen er vedtatt nedlagt. Dette berører i første rekke 20 ansatte. Idar Vollvik har imidlertid etablert kundesenteret til bedriften Ludo i Osen. I første omgang er det fire ansatte men over tid er det forhåpninger om at dette kan gi vel så mange arbeidsplasser som Chess hadde i Osen.

3. ENDRING I FYLKESTILHØRIGHET FOR ØLEN KOMMUNE I nyere tid er det kun Ølen kommune som har skiftet fylkestilhørighet i Norge. I dette kapitlet går vi kort gjennom sentrale forhold knyttet til endring i fylkestilhørighet for Ølen kommune. 15 3.1 Geografisk beliggenhet 1. januar 2002 ble Ølen kommune overført fra Hordaland til Rogaland. Fra 1. januar 2006 gikk Ølen sammen med tidligere Vindafjord kommune og dannet nye Vindafjord kommune. Det har vært gjennomført egne folkeavstemminger i kommunen om både fylkesskifte og kommunesammenslutning. Figur 3.1: Kart over Haugalandet. Ølen kommune var 184 km² og omkranset av fjorder på vest-, nord- og østsiden. 23 km av den landfaste grensa i sør gikk mot Rogaland og nabokommunen Vindafjord mens 8 km gikk mot nabokommunen Etne i Hordaland. Ølen kommune hadde fire bygder, med Ølen eller Ølensjøen som det sentrale tettstedet med ca. 1 600 innbyggere. Dette tettstedet er også et sentralt regionsenter i indre deler av regionen Haugalandet. De andre tettstedene i gamle Ølen kommune er bygdene Ølensvåg (800 innbyggere), Bjoa (500 innbyggere) og Vikebygd (550 innbyggere). Ølen (Ølensjøen) er nå kommunesenter i nye Vindafjord kommune etter sammenslåingen i 2006.

16 3.2 Bakgrunn for endring i fylkestilhørighet Ølen kommunes begrunnelser for å søke endring i fylkestilhørighet er godt beskrevet i en utredning fra Fylkesmannen i Rogaland (1999: s. 10): Endra kommunikasjonsmønster i regionen er den viktigaste årsaka til at denne problemstillinga stadig oftare dukkar opp. Tidlegare var fjorden den viktigaste samferdselsåra i regionen. Ølen kommune grensar til fjord i vest, nord og aust. Frå kommunen kan ein innaskjers nå Stord og Bergen med båt. Skal ein nytte båt til Haugesund, må ein krysse det opne havområdet Sletta, mellom Haugesund og Bømlo. Då båt var det viktigaste kommunikasjonsmiddelet, var det derfor lett for innbyggjarane å velje kven ein skulle handle med, og ha anna samkvem med. Etter kvart har kommunikasjon over land blitt viktigaste reisemåte for regionen, og dermed er Haugesund blitt det naturlege regionsenteret for både Hordaland- og Rogalandskommunane i Haugalandregionen. I neste omgang har regionen også blitt påverka av at Haugesund tilhøyrer Rogaland. I fleire tiår har utviklinga i Haugalandregionen gått i denne retninga, med stadig betre vegnett, heilårsveg over Haukelid, flyplass på Karmøy og kortare reisetid til Stavanger via Rennfast. Utbygginga innover i regionen har i stor grad følgd med utbygginga av E 134. Også denne vegen deler Haugalandregionen i to delar, på same måte som fylkesgrensa. I fleire tilfelle ser ein derfor at fylkesgrensa deler eit samanhengande område, med stor aktivitet og utvikling, i to. Dette problemet ser ein særleg godt i Ølen kommune. Utbygginga av Trekantsambandet mellom Sveio, Bømlo og Stord vil føre til at ferjesambandet mellom Utbjoa i Ølen kommune og Stord fell bort. Dette vil vere nok eit steg som aukar Haugesund si rolle som regionsenter for innbyggjarane i Ølen kommune. I utredningsrapporten går Fylkesmannen i Rogaland (1999) gjennom følgende tema eller områder: Presentasjon av Haugalandsregionen Kultur og organisasjonsliv (Idrett, kirke, lag og foreninger) Næringsstruktur, interkommunalt samarbeid og kommunikasjonsutvikling Kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud og organisering (helse, kollektivtransport, skole, friluftsråd, familierådgivning og kultur) Lokaldemokratiet Økonomiske konsekvenser Organisering av statsforvaltning i regionen Mål forvaltninga har for virksomhet overfor innbyggerne Hvordan nåværende grense hemmer måloppnåelsen

17 Er endring av fylkesgrensa løsningen? (avtaler som alternativ, konsekvenser nabokommuner, konsekvenser interkommunalt samarbeid osv) Fylkesmannen i Rogaland (1999) peker videre på på tre sentrale årsaker til at Ølen kommune over tid har fått en sterkere relasjon til Rogaland enn til Hordaland influensområdet til Haugesund som by er kraftig utvidet de 10-20 åra. Med bedre veger og økt bilhold har den personlige mobiliteten økt mye. Dette har økt størrelsen på bo, arbeids- og serviceregionen i rundt Haugesund helt uavhengig av kommune- eller fylkesgrenser. De fleste innbyggerne i Ølen kan nå reise med bil til Haugesund på 45 minutter, dvs. en avstand som i økende grad er akseptabel som daglige jobbreiser for arbeidstakere. kommunikasjonsmønsteret er endret. Overgangen fra sjøverts til landverts transport har gitt nye forutsetninger for kontakt. De største barrierene for kontakt er nå ikke fjell og innland men fjorder. Dette kan vises bl.a. gjennom at 16 personer pendlet fra Ølen til nærmeste regionsenterkommune i Hordaland (Stord) i 2001 mens 116 pendlet til Haugesund, se www.ssb.no konsekvensene av Trekantsambandet. De store investeringene i kryssing av fjordene er blitt gjort lenger ute mot kysten. Kyststamvegen knytter sammen de største sentra på Vestlandet.; Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Skal innbyggere i Ølen nå disse byene må man kjøre sør- og vestover gjennom Rogaland. Dette antas å knytte Ølen sterkere til Haugesund og Stavanger. 3.3 Antatte konsekvenser I utredningen for Ølen konkluderes det med at en endring i fylkestilhørighet for Ølen vil kunne styrke Ølens orientering mot Rogaland og øke mulighetene for samarbeid og demokratisk innflytelse over ulike tjenestetilbud som kommunens innbyggere benytter i Rogaland (Fylkesmannen i Rogaland 1999). Blant annet pekes det på at kommunene på Haugalandet ikke ble prioritert i for eksempel vegsaker i Hordaland. Dette forventet man ble bedre i Rogaland bl.a fordi hele Haugalandet er en del av et stort oppland for Haugesund. I utredningen legges det generelt stor vekt på at Ølen er en del av den funksjonelle regionen Haugalandet. Av andre områder man forventet klare forbedringer ved skifte av fylke var ulike former for habilitering og rehabilitering. Den tidligere ordningen var her slik at lokalsykehus i Haugesund kunne benyttes mens man ble pålagt å benytte habiliteringog rehabiliteringstilbudene i Hordaland. Med Ølens beliggenhet helt sør i Hordaland førte det til betydelig reisevirksomhet for å benytte slike tilbud. Når det gjelder interkommunale samarbeid og forholdet til nabokommunene i Hordaland (Etne og Sveio), antok man at skadevirkningene her ville være små siden vanlig interkommunalt samarbeid ikke hindres av fylkesgrensene (Fylkesmannen i Rogaland 1999).

18 Når det gjelder økonomiske konsekvenser hevder Fylkesmannen i Rogaland (1999) dette vil ha liten betydning for en kommune som Ølen. Budsjettpostene til en del offentlige etater vil bli endret i tråd med endret innbyggertall i de to fylkeskommunene. Dette vil være uproblematisk. På kort sikt vil det bli en del omstillingskostnader i berørte offentlige etater mens det også vil bli betydelige innsparinger pga. redusert reisevirksomhet når fylkeshovedstad og regionsenter kommer betydelig nærmere enn situasjonen i Hordaland. Mindre tid og kostnader til reiser gjelder offentlig virksomhet, næringsliv og innbyggere (Fylkesmannen i Rogaland 1999). For Ølen ville det vært en fordel om Sveio og Etne også ville vurdere endring i fylkestilhørighet. Sveio og Etne vurderte det imidlertid slik at tilknytningen til Hordaland burde fortsette da man hadde gode avtaler for samarbeid med Rogalandskommuner og offentlige foretak i Rogaland (Fylkesmannen i Rogaland 1999). Etne kommune anførte at man så spesielt det videre samarbeidet og tilbudet innen videregående skole, ambulanse og samferdsel som truet av endringer som følge av at Ølen skifter fylkestilhørighet. Alle disse tre tilbudene var lagt til Ølen. Laudal og Steineke (2000) så videre på dette i en tilleggsutredning og konkluderte med at det var spesielt tilbudet innen videregående skole som kunne bli dårligere for innbyggerne i Etne. Elever fra Etne benyttet i stor grad tilbud ved Ølen videregående skole og det også var en mindre avdeling av Ølen videregående skole i Etne. 3.4 Konsekvenser sett i ettertid Ølen kommune fikk med endringen i fylkestilhørighet et betydelig sterkere samarbeid med andre offentlige organer i Rogaland. Den påfølgende sammenslåingen med Vindafjord kommune må sees som et direkte resultat av endringen i fylkestilhørighet. Dette har gitt Ølen betydelig sterkere innflytelse over tjenestetilbud og regionale satsinger på Haugalandet. Når det gjelder videregående skole vedtok politikerne i Hordaland å styrke tilbudet i Etne samtidig som de opprettholdt ordningen med kjøp av plasser ved Ølen videregående skole. Resultatet av dette er økt tilbud og økt konkurransesituasjon i regionen. Etne kommune anførte også en usikkerhet om ambulansetjenesten i og med at denne var administrert av fylkeskommunene på det tidspunktet (se for eksempel Laudal og Steineke 2000). I ettertid har imidlertid denne tjenesten blitt overført staten og de nye helseregionene slik at endring i fylkestilhørighet for Ølen ikke skulle gi særlige konsekvenser for ambulansetjenesten i regionen. Ølen kommune var i forkant av prosessen misfornøyd med hvordan Haugalandskommunene ble behandlet i Hordaland fylkesting. I ettertid ser vi at det har blitt økt fokus på de gjenværende to Haugalandskommunene (Sveio og Etne), bl.a. har det fra 2004 blitt uformet egne fylkesdelplaner for Haugaland i samarbeid mellom de to berørte fylkeskommunene (se www.irogaland.no).

19 4. KONSEKVENSER AV ENDRING I FYLKESTILHØRIGHET FOR OSEN 4.1 Innledning Flere innspill fra ulike hold tyder på at Osen kommune føler seg svært perifer i Sør- Trøndelag. Dette hevdes å føre til at det går med betydelig tid og kostnader i forbindelse med nødvendig reisevirksomhet til/fra møter i fylkeshovedstaden, Røros, Værnes og andre steder hvor normalt møtene på fylkesnivå legges. I tillegg får det utslag i at man ikke når opp i kampen om ekstra midler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til ulike satsinger man mener det er behov for i kommunen. I tillegg er det en generell oppfatning om styrking av kommuneøkonomi, interkommunalt samarbeid og midler til satsinger gjennom fylkeskommunen ved en endring i fylkestilhørighet. Dette går vi nærmere inn på nedenfor. 4.2 Reisekostnader og virkninger kommunal økonomi Endring i fylkestilhørighet vil kunne redusere reisekostnadene for innbyggere, næringsliv og offentlige etater i Osen kommune. Etter en intern gjennomgang stipulerer Angen (2009) antall berørte lengre reiser i kommunal regi til ca 315. Dette gjelder reiser over ti mil til Ørland, Bjugn, Trondheim, Værnes, Oppdal og Røros. Om vi antar at halvparten av disse reisene går til Trondheim, 30 % til Brekstad/Botngård, 10 % til Værnes, 5 % til Oppdal og 5 % til Røros, blir gjennomsnittsreisen om lag 186 km en veg slik det er i dag. Når det gjelder gjennomsnittsreisen ved tilhørighet i Nord-Trøndelag kan også den beregnes på samme måte. Her antar vi at 40 % av reisene går til Steinkjer, 15 % til Namsos, 15 % til Levanger, 15 % til Værnes, 10 % til Trondheim og 5 % til Grong eller tilsvarende. Med slike forutsetninger blir gjennomsnittsreisen om lag 117 km en veg. Det kan videre bety at det spares om lag 7 mil på en enkeltreise i gjennomsnitt. Med 315 reiser og tur/retur kan dette utgjøre om lag kr 150 000 i kjøre- og utgiftsgodtgjørelser. Ekstra tidsbruk bare for selve kjøringen kan stipuleres til 460 timer elle kr 160 000 ved kr 250 pr time. I tillegg krever en god del av de lengre reisene i Sør-Trøndelag overnatting. Om vi antar at forskjellen blir 40 overnattinger kan dette utgjøre om lag kr 110 00 ved overnattingspris på kr 1000 pr natt og et ekstra timeforbruk på 7 timer pr reise og 250 kr pr time. Totalt snakker vi derfor om en lettelse av reisekostnader og tilhørende tidsbruk med anslått verdi på kr 420 000 ved endring av fylkestilhørighet for Osen kommune. I motsatt retning kommer mindre rammetilskudd pga. mindre avstand til fylkeshovedstaden. Dette kan veie opp for deler av besparelsene i reisekostnader for Osen kommune, jf. diskusjon i notat av Storhaug (2009).