Forskning tilbake til klasserommet

Like dokumenter
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Budding Science and Literacy

Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

På forskerføtter i naturfag

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Forskerføtter og leserøtter

Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

5E-modellen og utforskende undervisning

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug

Starter med forsøk: Egg i flaske

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Innhold. Forord Innledning... 11

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing og skriving i naturfag!

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

GFU-skolen 12. mars 2015

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Innhold. Forord... 11

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Hvorfor satse på lesing?

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

QUT Digital Repository:

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Muntlighet i opplæringen

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Naturfag barnetrinn 1-2

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Gjenvinn spenningen!

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Transkript:

Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute, Maria Gaare Dahl Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014

Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Noen forskningsresultater fra prosjektet Hvordan skal dette komme klasserommet til gode? Bursdagsgaven!

Begrunnelser for FFLR Kunnskapsløftet: Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter Reviderte læreplaner Forskningsmiljøet sier: Inquiry-based science Utforskende naturfag Teachers are encouraged to use scientific inquiry in their instruction as a means to advance students understanding of scientific concepts and procedures. (Minner, Levy & Century, 2009) Science and literacy Learning the language of science is a major part of science education. (Wellington & Osborne, 2001; Mortimer & Scott, 2003)

Forskerføtter og leserøtter Forsknings- og utviklingsprosjekt: UC Berkeley Lawrence Hall of Science Å lære naturfag vha. grunnleggende ferdigheter Å lære grunnleggende ferdigheter vha. naturfag Videreutdanningskurs? Utvikle en undervisningsmodell på grunnlaget Forskningsbasert utvikling (design research) Lærerne på kurs hjelper oss å utvikle modellen og undervisningsmateriale ved å samarbeide i forskningsprossessen Et metablikk på læreres læring Utvikle meningsfulle kurs

Lærerveiledning på nett

Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: «Læringsforløp over flere uker som gir robust læring» Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å variere læringsaktivitetene Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Se det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Skriv det! Les det!

Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Erfaring Tekst Systematisk veksling Fokus på språk

Ulike måter å bruke tekster på i naturfagundervisningen Gi kontekst: Modellere: Støtte førstehånds utforskning: Støtte andrehånds utforskning: Gi faginnhold: Introdusere elever til et område eller en kontekst Modellere utforskningsprosesser Gi informasjon som tilrettelegger for praktisk utforskning Forsyne elever med data for tolkning Eksempler: Naturvitenskapelig informasjon Invitere elever til å engasjere seg i konteksten Modellere naturvitenskapens vesen Støtter elever i å skape mening av praktisk utforskning Numeriske data Tabeller, grafer, kart, diagram, fotografi, vitenskapelige illustrasjoner Gi informasjon og forklaring på ikkeobserverbare fenomen Forbindelse til verden utenfor klasserommet Modellere litterære prosesser Inspirerer til praktisk utforskning (Fra Seeds og Roots, Goss, 2011)

Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å vise at leseforståelsesstrategier likner utforskingsstrategier

Gjør deg klar til å lese! (enig/ikke-enig) Du kan ikke avgjøre hva et dyr spiser ved å se på hodeskallen dens. Dyr som spiser gress har skarpe tenner Flodhester har flate fortenner Sommerfugler har lange munndeler Dyr som spiser samme type mat kan ha like kjennetegn.* Etter lesing: *Skriv hva du lærte om dette utsagnet av å lese boka.

Ozelot Sammenlign hodeskallene til andre dyr som spiser kjøtt. Kan du se noen av de samme tilpasningene du så på ulvens hodeskalle? Hvordan er hodeskallene like? Hvordan er de forskjellige? Forskjellene er bevis på variasjon. Variasjon betyr den måten alt levende er forskjellig på. Harpy ørn Komodo øgle Puma Skilpadde Coyote Tiger

Det fine med dette opplegget er at det gir støtte til de svake og utfordrer de sterke. Lærer, 4.klasse

Å vise at leseforståelsesstrategier er lik utforskningsstrategier Strategier som elever bruker for å forstå en tekst er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag Må bruke strategisk tenkning på begge områder (AFK, forutsigelser, inferens) When scientists read, they do inquiry. (Phillips & Norris, 2009)

Sagt om lesing: Lesing er tolkning av tekst, hvor leseren skaper mening fra teksten ved å integrere informasjon fra teksten med leserens relevante bakgrunnskunnskap. (Norris & Phillips, 2008) Resiprok leseopplæringsmodell har 4 grunnleggende lesestrategier: foregripe, stille spørsmål, oppklare, oppsummere (Palinscar & Brown, 1984) Forskerspiren: Hva vet vi fra før? Hva vil vi vite? Hvordan finner vi det ut? Hvordan skal vi forstå dette?

Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving visnings- modell: Da vi fokuserte på å lære noen få begreper, ( forskningsbasert utkast) opplevde vi at de minoritetsspråklige deltok mer i elevsamtalene fordi de hadde fått større ordforråd enn vanlig. Lærer, 4.klasse Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

Forskerordene hjalp elevene å komme inn i forskerverdenen. Lærer, 5.klasse Forskerord: observere, bevis/evidens, predikere, hypotese, trekke en slutning Fagord: hodeskalle, egenskaper, habitat, magnetisk, kraft

Hva har vi lært vi i klasserommet? Klasseromsstudier: 6 lærere på 4 skoler + deres elever (1.- 5. klasse) Videoobservasjoner og intervjuer (lærere + elever) Klasseromsoppgaver

Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012

Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Samle data Ulike tolkninger og ideer Muntlig kommunikasjon av resultater Undring Registere data Trekke slutninger Skriftlig kommunikasjon av resultater Formulere forskbare spørsmål Analysere data Diskutere implikasjoner Vurdering Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download2.php?tid=1995769 Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998

Video analysis with INTERACT Interact-bilde

Analyse av utforskende aktiviteter: Data engasjerer i diskusjonen! Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon (også data fra tekster) Aktivisere bakgr.kunnskap Undring Planlegge praktisk aktivitet Samle Organisere Ulike tolkninger Trekke slutninger Implikasjoner Koble teori og praksis Muntlig komm. av resultater Vurdering Si! Si! Gjør det! 1 t Si det! 2 t Begynn å forske Lag systemet på å lage et dere har system for å kommet «Hvilke «Hva fem menes sortere baller fram til. sanser med har «Observer vi?» funksjon?» hjulet på «Hvilken side 4.» form Kan har du si hjulet?» noe Kan om hjul Hvordan Planlegg funksjonen? uten eiker sortere hvordan gule dere Presenter Hva var trille? og blå baller? skal sortere systemet utfordringene? deres og hvordan (egenvurdering) dere tenkte Hvilken funksjon hadde slangen i det systemet dere laget?

Variasjon i utforskende aktiviteter for alle 6 lærere i alle observerte timer 40000 35000 30000 25000 20000 15000 Do Gjør it det Write Skriv itdet Read Les det it Talk Si det it 10000 5000 Mest tid brukes i: forberedelses- og datafasen Minst tid brukes i: diskusjons- og kommunikasjonsfasen 0 Preparation Data Discussion Communication Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon

Oppsummering: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Husk at skriving og lesing er naturlig del av en utforskende prosess Bruk tid på å diskutere elevenes resultater fra datainnsamling

Oppsummering: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Utforskning skaper engasjement som kan utnyttes i lese-, skrive- og muntlige aktiviteter! Husk at skriving og lesing er naturlig del av en Lese-, skrive- og muntlige aktiviteter gir struktur utforskende prosess til utforskningen i naturfag! Bruk tid på å diskutere elevenes sier resultater Marianne fra datainnsamling

Kunnskap tilbake til klasserommet Gaven: Etterutdanning basert på FFLR 2. 4. trinn & 5. 7. trinn 1 semester 3 kursdager Hver kursdag vil inneholde: en faglig del med vekt på emner beskrevet læreplanen en praktisk utforskende del hvor det faglige emnet er i fokus en reflekterende og konsoliderende del med erfaringsdeling Tema (2.-4.trinn): Utforske blandinger knyttet til hovedområdene: Fenomener og stoffer Forskerspiren naturfagsenteret.no Tema (5.-7. trinn): Kjemiske forandringer og Spenning med strøm knyttet til hovedområdene: Fenomener og stoffer Forskerspiren

Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Husk utforskning i alle læringsaktivitetene! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! (Barber, J. et al., 2007, Cervetti et al., 2006)